Gå til innhold

I dag er vi avhengig av kunstgjødsel – som slipper ut 300 ganger sterkere klimagass enn CO2: Med ny teknologi kan dette være histor…


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
molna skrev (2 timer siden):

Flott. Neste bør bli å forby pakking av rundballer for å spare ca 14.000 TONN plast/år og heller få bøndene til å bruke siloer slik som før.

Enig. Dette er grunnen til at jeg er enig:

Plast fra rundballer står for 70 prosent av plast­forurensingen i norske elver

Det er for ille at det skal være sånn. Vet ikke helt hvordan det løses best, men jeg tenker at forurenser betaler-prinsippet er et godt prinsipp. Spørsmålet er bare hva som er riktig pris for å få bukt med problemet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (6 minutter siden):

Enig. Dette er grunnen til at jeg er enig:

Plast fra rundballer står for 70 prosent av plast­forurensingen i norske elver

Det er for ille at det skal være sånn. Vet ikke helt hvordan det løses best, men jeg tenker at forurenser betaler-prinsippet er et godt prinsipp. Spørsmålet er bare hva som er riktig pris for å få bukt med problemet.

Er jo bare forbrukerne og vi skattebetalere som ikke er bønder som straffes av en slik løsning uansett,  ikke bøndene selv...

Lenke til kommentar

Det er økte kostnader for bøndene hvis høyet må lagres og transporteres mindre effektivt, dette må nødvendigvis skyves over på neste ledd. Det er jo en grunn til at man gikk over til plastemballering i første omgang.

Nå var jeg riktignok ikke klar over at høy ble lagret i silo, i barndommen min lagret vi korn i tempererte, sirkulerende siloer mens høyet enten ble tettpakket i rektangulære former og deretter stroppet, eller bare ble lagt upakket løst i et stort låverom.

Lenke til kommentar

Fiskeriindustrien står også for over halvparten av plasten og søpla i havet, det er også noe som må reguleres sterkere. Bunntråling må forbys internasjonalt. Og disse kinesiske fiskeflåtene som reiser rundt i stillehavet i flere hundretalls og bunnskraper andre lands fiskeriressurser og til og med bunntråler Galapagos osv. må stanses.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Saftis skrev (12 minutter siden):

Det er økte kostnader for bøndene hvis høyet må lagres og transporteres mindre effektivt, dette må nødvendigvis skyves over på neste ledd. Det er jo en grunn til at man gikk over til plastemballering i første omgang.

Nå var jeg riktignok ikke klar over at høy ble lagret i silo, i barndommen min lagret vi korn i tempererte, sirkulerende siloer mens høyet enten ble tettpakket i rektangulære former og deretter stroppet, eller bare ble lagt upakket løst i et stort låverom.

Jeg tenker at vi bare trenger å følge prinsippet om at den som forurenser betaler. Det finnes ikke noe prinsipp som heter den som forurenser skal kompenseres for sine ugjerninger med subsidier.

Følger man prinsippet om at den som forurenser betaler, så tenker jeg at to ting vil skje: 1. Bøndene rydder opp etter rundballebruken i stedet for å la vinden ta seg av problemet. "ute av syne ute av sinn osv". 2. Gårder som ikke orker oppryddingsjobben velger kanskje å komprimere det og sende det til en silo i nærheten. Det blir nok en avveining mellom fraktmuligheter, fraktavstand, priser, om man har dyr på gården osv. Tenker det er omtrent like arbeidskrevende å komprimere og bunte høy som det er å tvinne baller.

Her i Nord-Norge er det tilnærmet null kornproduksjon, men likevel er det mange siloer her. Som regel tomme, med rundballer liggende utenfor. Kornsiloer er gjerne veldig høye og laget i betong eller stål, mens høysiloer er gjerne sånne små som står på hver enkelt gård og har mye dårligere standard enn kornsiloene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det finnes heller ikke noe prinsipp som sier "den som forurenser, men fordyrer produksjonen på å forbedre det, skal ikke ta økte priser for produktet sitt". Selvfølgelig kan man i noen tilfeller gjøre endringer som minsker utslipp/forurensing uten at det er kostnadsfordyrende, men det er utopisk å tro at en kommersiell forurensende bransje ikke legger ev. kostnader av forbedringer over på kjøperen av produktet, dersom det ikke subsideres via andre kanaler. Det er ikke akkurat slik at et allerede sterkt subsidiert norsk landbruk har stor profittmargin å spise av for å gjøre slike endringer. Grossistene derimot...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...