Hvor er den grønne, norske eksporten?

[Redaksjonen.]

Hvor er den grønne, norske eksporten?

[oophus]

Hovedproblemet våres er at de store som når 5milliarder i omsetning i året straks flagger ut eller blir kjøpt opp. Vi er flinke til R&D og å gjøre den vanskeligste jobben med å få teknologi opp og gå, men vi suger til å skalere opp som artikkelen er inne på, når vi først er der at vi ser at teknologien fungerer. Da kommer utenlandske folk og kjøper det opp. 

Jeg ønsker at regjeringen lager et nytt ESG fond. Formålet her vil være eierskap hos de som man har mest trua på, og det å kaste dem på børs. Rett og slett få hjelp utenlands for kapital med norsk del-eierskap i majoritet. Det vil hjelpe de små å vokse ut over voksekrampene man sliter med her hjemme, og man gjør stort sett dette i revers med at vi blir store nok for egne bedrifter først for eierskap, slik at flere kan tjene på at utlandet vil inn i teknologien her hjemme. 

Fondet kan bygges litt som CO2 fondet EU kikker på. Når man innfører CO2 skatt per tonn/km for frakt for å tvinge ICEV over til nullutslipp, så kan dette kastes inn i et fond som skal kjøpe seg inn i norsk teknologi, samt hjelpe norsk teknologi ut på børs for å hente penger tidligere. Fondet kan brukes både for å bygge nullutslipp infrastruktur, men også for å fremme norsk fremtidig eksportinntekter i kampen vi må ha der vi vil miste eksportinntekter fra O&G til ESG segmentet. Vær tidlig ute med å gjøre oss til ledere innenfor ESG segmentet og ikke gjør samme tabbe vi gjorde med solceller - for ja, vi var verdensledende der også uten at vi klarte å holde godt nok på teknologien. 

Med statlig eierskap over teknologi som fungerer, så tiltrekker man kjapt utenlandske aktører, og firmaene får kjappere tilgang til det utenlandske markedet gjennom større fokus og omtale - om det blir gjort riktig. Fondets bevegelser må også være flinkere til å skape blest og PR, og man burde ha kvartalsrapporter som er mer synlige med dypdykk i nettopp spennende teknologi man kjøper seg opp i her hjemme. Formålet er selvfølgelig for å få "lurt" kapital fra utlandet inn hit for å bygge opp oss selv kjappere gjennom å bruke sosiale medier og den nye PR maskinen man nå idag ser derifra.  

Endret 25. november 2020 av oophus

[Lab Roy]

Det er ikke helt enkelt å skulle drive med eksport fra Norge uansett fagre.

Norge er det land i Europa som feks har størst oljeeksport. Da skulle man kanskje forvente at Norge også hadde hatt en stor eksport av drivstoff (bensin/diesel/flybensin), men slik er det ikke. Drivstoff er et bearbeidet produkt fra olje, og det kunne ha vært naturlig at drivstoff hadde blitt produsert i store volumer i Norge bla for eksport.

.

Iflg BP sin statistikk fra 2020 angir tall for 2019:

Norges oljeutvinning i 2019 lå på 1.731 tusen fat olje pr dag.

Norges eget oljeforbruk i 2019 lå på 207 tusen fat olje pr dag.

.

Refinery throughput for noen land i Europa:

Norge refinery throughput i 2019: 281 tusen fat olje pr dag (maks kapasitet 342)

Sverige refinery throughput i 2019: 337 tusen fat olje pr dag

Tyskland refinery throughput i 2019: 1.761 tusen fat olje pr dag

.

Sverige har større produksjon av drivstoff på sine oljeraffinerier enn det Norge har, og det er altså Norge som er det store oljelandet i Europa mens Sverige derimot ikke har olje.

Dette viser bare hvor vanskelig det er å drive med eksport av bearbeidete produkter selv om Norge sitter på store mengder av viktige naturressurser.

(Norge eksporterer drivstoff, men Norge importerer også drivstoff, det er netto-eksporten som er det viktige, og den er ikke særlig imponerende).

.

Hvis strømprisen og nettleien i Norge nå blir enda høyere, så kan Norge miste sitt viktigste konkurransefortrinn. Og da blir det enda vanskeligere å få til norsk eksport. Når utenlandske batterifabrikker nå etablerer seg i Norge så er det bla fordi Norge har billig, ren og stabil strømforsyning. Men hvor lenge vil det vare?

 

[Sturle S]

1 hour ago, Lab Roy said:

Norge er det land i Europa som feks har størst oljeeksport. Da skulle man kanskje forvente at Norge også hadde hatt en stor eksport av drivstoff (bensin/diesel/flybensin), men slik er det ikke. Drivstoff er et bearbeidet produkt fra olje, og det kunne ha vært naturlig at drivstoff hadde blitt produsert i store volumer i Norge bla for eksport.

Raffinering er ein bransje med svært små marginar.  Det er billigare å sende ein supertankar med råolje, eller råolje i røyr, enn fleire skip med ulike drivstoffkvalitetar.  Difor er det nok billigast å raffinere nær forbruket.  Store petrokjemiske fabrikkar i Europa har som regel eigne raffineri som får råolje i røyr.  Det er billigare enn å få 20-40 ulike råstoff utvunne frå oljen levert med tankbilar frå eit raffineri i utlandet.

[aanundo]

Svar til oophus:

"Formålet er selvfølgelig for å få "lurt" kapital fra utlandet inn hit for å bygge opp oss selv"

Enig i det meste, men hvorfor må vi til utlandet for å finne kapital når vi har et fond på 10 000 mrd. selv?

Etter min mening er det ideologien til dagens regjering som er et problem, som viser seg ved at vindturbinene som bygges i norsk natur i stor grad har utenlandske eiere.

Hvorfor fortsetter vi ikke å politikken som gjorde at vi bygget vannkraftverkene i sin tid?

Statkraft er det nærmeste vi kommer en pengemaskin, og nå når investeringene er nedbetalt tjener Statkraft penger selv om strømprisen er under 10 øre/kWh.

Hvorfor bruker ikke Statkraft pengene sine for å lage pengemaskinen større her hjemme?

Vi har et enormt havområde i Norsk Økonomisk Sone, hvor Statkraft burde investert i stedet for å ta pengen med seg til utlandet og lage arbeidsplasser i Spania, Albania, Portugal, Brasil og Irland for å nevne noen land.

Kan hende ender det opp med Statkraft som med Equinor, hvor pengene tjenes i Norge og tapes i utlandet, som tilfellet er med skiferolje i USA hvor 200 mrd. forsvant.

 

Endret 26. november 2020 av aanundo

[oophus]

aanundo skrev (1 time siden):

Enig i det meste, men hvorfor må vi til utlandet for å finne kapital når vi har et fond på 10 000 mrd. selv?

Jeg tenkte at man bygde opp et nytt ett og lot oljefondet holde på som de har gjort i årevis. Det vokser jo med god hjelp fra investeringer i utlandet, så det kan fortsette slik syns jeg. 

Det å sette CO2 avgifter inn i et eget fond for ESG segmentet syns jeg vi burde få til, og dette fondet ville i større grad blitt brukt til å bygge opp egen industri her hjemme. Så har man to ulike fond med ulike formål. Det å hente penger fra utlandet hjelper aksjeprisen, siden mer volum som oftest betyr stigende pris. Det er ekstermt hjelpsomt for nyoppstartede bedrifter som henter kapitale fra markedet. 

Om vi kan bli flinkere til å skryte opp oss selv, for å tilttrekke oss utenlandsk kapitale så bygger vi i teorien opp norsk industri uten at det er 100% selvfinansiert. Det viktigste er uansett at staten holder eierandelene slik at man ikke mister det ut. Mens Oljefondet går inn i firma som er lønnsomme, så skal ESG fondet bygge industri og være der mye tidligere før det er lønnsomt. 

aanundo skrev (1 time siden):

Etter min mening er det ideologien til dagens regjering som er et problem, som viser seg ved at vindturbinene som bygges i norsk natur i stor grad har utenlandske eiere.

Det er fordi ingen ønsker å bygge ut RE i et land med 10øre/kWh i pris. Det lønner seg ikke, mens for Tyskerne så kjøper dem langvarige kontrakter med strøm produsert her mot konkurranse hjemme rundt 2-3kr/kWh. Altså betydelig enklere og mye mer lønnsomt. 

Dette vil nok forskyves når man innfører hydrogen-produksjon, siden man får stoppet prisfallet og får opp lønnsomheten for sol og vind igjen for lokale energi produsenter her hjemme, så da kan vi forhåpentligvis slippe utenlandsk eie for å utnytte vår natur og vær. 

 

[Lab Roy]

Fabrikken til ELKO i Norge skal nå legges ned og produksjonen skal flyttes til Tyskland og Sverige. Bedriften produserer elektrisk materiell, den bruker industriroboter og er veldig lønnsom med et stort overskudd. Og dette er i høyeste grad en grønn bedrift. Men nå skal altså denne produksjonen flyttes ut av Norge. I det minste bør vi kunne klare å opprettholde den (grønne) produksjon vi har i Norge i dag.

.

Norsk gassutvinning (iflg BP) var på 114 milliarder kubikkmeter i 2019, mens det norske forbruket av naturgass i 2019 lå på kun 4,5 milliarder kubikkmeter.

Man skulle kanskje tro at Norge burde hatt en større petrokjemisk industri med et større forbruk av naturgass enn bare dette?

Med dagens utvinningstempo kan Norge imidlertid risikere å gå tom for naturgass om bare 13 år (iflg BP). Men trolig vil man gjøre nye gassfunn fremover, slik at det kanskje heller vil gå 20 år før det er tomt

.

Det er mulig å lage hydrogen utifra naturgass (blå hydrogen). Kanskje dette kan være en overgangsordning for Norge?

CCS prosjektet til regjeringen (Langskip) er svinedyrt og vil nok bli betalt/subsidiert i stor grad av skattebetalerne. Men det kan åpne opp for muligheten til å etablere nye bedrifter av ulike typer (bla hydrogen fabrikker) ved Kollsnes hvor CO2 skal deponeres/lagres. Beliggenhet ved Kollsnes betyr lavere kostnader for transport av CO2. Dette kan tiltrekke seg bedrifter fra utlandet. Equinor planlegger en hydrogen fabrikk ved Kollsnes og Zeg Power skal også bygge en hydrogen fabrikk ved Kollsnes. Zeg Power benytter en helt ny teknologi for blå hydrogen hvor fangst av CO2 er en integrert del av selve prosessen (og denne CO2 kan evt også selges). Dermed blir det billigere for Zeg å lagre CO2 (men lagringen av CO2 vil nok likevel bli dyrt).

Og hva gjør Aker? Kanskje satser de heller på turkis hydrogen slik det nå skjer i USA?

https://monolithmaterials.com/

.

Om noen år kan kanskje den teknologiske utvikling ha gjort elektrolyse og grønn hydrogen mye billigere. Men i mellomtiden kan Norge ha klart å etablere en industri-klynge ved Kollsnes bla for produksjon av hydrogen (og av ammoniakk og kunstgjødsel som bruker hydrogen).

Men det vil nok kreve at CO2-fangst og lagring subsidieres av det offentlige. Etter det jeg forstår er dette en subsidiering som EØS/EU godtar (og i mangel av muligheter for tollbeskyttelse kan Norge isteden bruke subsidiering).

[aanundo]

oophus skrev (3 timer siden):

Jeg tenkte at man bygde opp et nytt ett og lot oljefondet holde på som de har gjort i årevis. Det vokser jo med god hjelp fra investeringer i utlandet, så det kan fortsette slik syns jeg. 

Det å sette CO2 avgifter inn i et eget fond for ESG segmentet syns jeg vi burde få til, og dette fondet ville i større grad blitt brukt til å bygge opp egen industri her hjemme. Så har man to ulike fond med ulike formål. Det å hente penger fra utlandet hjelper aksjeprisen, siden mer volum som oftest betyr stigende pris. Det er ekstermt hjelpsomt for nyoppstartede bedrifter som henter kapitale fra markedet. 

Om vi kan bli flinkere til å skryte opp oss selv, for å tilttrekke oss utenlandsk kapitale så bygger vi i teorien opp norsk industri uten at det er 100% selvfinansiert. Det viktigste er uansett at staten holder eierandelene slik at man ikke mister det ut. Mens Oljefondet går inn i firma som er lønnsomme, så skal ESG fondet bygge industri og være der mye tidligere før det er lønnsomt. 

Det er fordi ingen ønsker å bygge ut RE i et land med 10øre/kWh i pris. Det lønner seg ikke, mens for Tyskerne så kjøper dem langvarige kontrakter med strøm produsert her mot konkurranse hjemme rundt 2-3kr/kWh. Altså betydelig enklere og mye mer lønnsomt. 

Dette vil nok forskyves når man innfører hydrogen-produksjon, siden man får stoppet prisfallet og får opp lønnsomheten for sol og vind igjen for lokale energi produsenter her hjemme, så da kan vi forhåpentligvis slippe utenlandsk eie for å utnytte vår natur og vær. 

 

Pengebingen er etter min mening stor nok når vi har passert 10 000 mrd. Vi må selvsagt passe oss for inflasjon dersom vi bruker mer av pengene for å skape arbeidsplasser i eksportnæringene her hjemme, men uten eksportinntekter er det ikke sikkert en stor pengebing redder velferdsstaten. Hvor sikre er pengene egentlig? Tåler vi et børskrakk?

Selv om det er tyske interesser som eier vindturbinene må de selge strømmen til 10 øre/kWh de også. De ville nok svært gjerne eksportere sin egen produksjon til Tyskland, men det er Statnett som bestemmer over utenlandskablene, og så lege vi er utenfor EU blir det nok slik i fremtiden også. 10 øre/kWh er strømprisen dette året, men i 2009 var den kr 10,-/kWh. Med andre ord kan det fort bli store inntekter for de som eier vindturbiner, og spesielt etter at bankene har fått sine penger og vindkrafteierne kanskje slipper å demontere.

 

[oophus]

aanundo skrev (1 time siden):

Pengebingen er etter min mening stor nok når vi har passert 10 000 mrd. Vi må selvsagt passe oss for inflasjon dersom vi bruker mer av pengene for å skape arbeidsplasser i eksportnæringene her hjemme, men uten eksportinntekter er det ikke sikkert en stor pengebing redder velferdsstaten. Hvor sikre er pengene egentlig? Tåler vi et børskrakk?

Selv om det er tyske interesser som eier vindturbinene må de selge strømmen til 10 øre/kWh de også. De ville nok svært gjerne eksportere sin egen produksjon til Tyskland, men det er Statnett som bestemmer over utenlandskablene, og så lege vi er utenfor EU blir det nok slik i fremtiden også. 10 øre/kWh er strømprisen dette året, men i 2009 var den kr 10,-/kWh. Med andre ord kan det fort bli store inntekter for de som eier vindturbiner, og spesielt etter at bankene har fått sine penger og vindkrafteierne kanskje slipper å demontere.

Ikke gjør forandringer på noe som fungerer. Oljefondet burde forbli og utnyttes slik det er blitt i årevis. Det fungerer. Når vi da kan lage et fond til, så burde det skilles ut. Vi kan godt gi et lite drahjelp til fondet gjennom å bruke oljefondet, men måten det fondet fungerer mener jeg burde være noe annet enn hvordan oljefondet styres. 

Vi har nå en ypperlig mulighet i å innføre CO2 skatter gradvis for å fjerne fossil kraft i ulike segmenter. Disse pengene burde jo brukes for å bygge opp det motsatte? Det å kunne bruke penger inn fra CO2 skattene og avgiftene for å senere gi merverdier med ny industri hjemme, som kan bygge opp et nytt fond må da være en ypperlig mulighet? Oljefondet vil nok over tid skiftes over til et navn som passer bedre, og har tilgang til å investere seg inn i og ha eierskap i alle bedrifter på kloden, men det å ha et stort statlig fond med eneste formål i å bygge opp lokal industri hjemme ville satt større fokus for nettopp dette. 

Jeg snakket om langvarige energiavtaler som føres før produksjonen er igang som ofte kan løpe i 10-20 år. Det inkluderer opprinnelsesgarantier som energiprodusenten får til gode gjennom analysene per lokasjon for energien de kan produsere. Industrien kan ofte kjøpe energiavtaler som løper lenge, og da fastsettes prisen i lang tid, der den som oftest er gunstig fra datidens energipriser, siden det gir energiprodusenten garantier for produksjonen i lang tid. Om man i 2010 satte slike avtaler på plass, så risikerte man nok at man fremdeles idag betaler 40øre/kWh, siden den lå rett ved 50øre/kWh, eller lignende. 

[Sturle S]

On 11/26/2020 at 1:17 PM, Lab Roy said:

Med dagens utvinningstempo kan Norge imidlertid risikere å gå tom for naturgass om bare 13 år (iflg BP). Men trolig vil man gjøre nye gassfunn fremover, slik at det kanskje heller vil gå 20 år før det er tomt

Produksjonen kjem til å verte redusert gradvis etter kvart som trykket i reservoara går ned.  No er gassen so billig at det ikkje løner seg å byggje ut nye funn.  Stig gassprisen får vi automatisk større reservar, sidan BP berre tel reservar som er økonomisk lønsamme å utvinne.  Problemet er at EU, der vi sel den norske gassen, kjem til å redusere gassforbruket framover.  Då går prisen neppe opp.

On 11/26/2020 at 1:17 PM, Lab Roy said:

Det er mulig å lage hydrogen utifra naturgass (blå hydrogen). Kanskje dette kan være en overgangsordning for Norge?

Det er nok ein draum som vert forkasta i fyrste møte med ein kalkulator.