Gamle handelsveier i Norge

[TheodorBjork]

Jeg prøver å finne noe info om gamle handelsveier i Norge, spesielt handelsveier som går fra Oslo og nordover. Det jeg hadde håpet på å finne var kart over disse handelsveiene fra 1600-tallet men jeg vet ikke hvor mye av dette som eksisterer. Så vidt jeg har forstått er de meste av disse rutene borte i dag men noe av det eksisterer som turstier i Nordmarka osv.

Noen som har noe tips hvor jeg kan begynne? Google er overraskende lite hjelpsom, men kanskje jeg bruker feil bregrep.

[The Avatar]

Det er nok ikkje alt av dette som er digitalisert og søkbart. Det kan godt være at du må i fysiske arkiv. 

Litt er likevel digitalisert, har du prøvd kartverket? 

https://kartverket.no/om-kartverket/historie/historiske-kart

 

[Mr.Duklain]

Handel fra 1600-tallet og utover gikk stort sett sjøvegen. Handel fra Oslo opp til Trondheim ville vært for slitsomt, (landeveien) og spesielt etter at Hamar forsvant som by rundt 1600. Man må huske at man må krysse Dovrefjell noe som ikke er en lek. Dette er også litt av grunnen til at Norge i mange hundre år var delt i Nordafjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og Søndrefjells (Sørlandet og Østlandet), Det vil ikke si at det ikke fantes veier til og fra vest til øst. Den Bergenske kongeveien som gikk fra Bergen til Valdres er et eksempel på dette. Norge var også et eksportland så varer ble transportert ut med skip, og lokalhandel foregikk på lokale markeder.  Norge hadde ikke handelsveier i rett forstand, da de første veiene primært var for postleveranse og ikke for at folk skulle på sightseeing i Norge.  Den første veien i Norge som man kunne bruke til hest og vogn var fra Kongsberg til Hokksund denne ble anlagt i 1624.

Du kan lese mer her:

 https://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/veier/veihistorie

Håper dette var litt til hjelp

 

Endret 24. november 2020 av Mr.Duklain

[TheodorBjork]

Mr.Duklain skrev (8 timer siden):

Handel fra 1600-tallet og utover gikk stort sett sjøvegen. Handel fra Oslo opp til Trondheim ville vært for slitsomt, (landeveien) og spesielt etter at Hamar forsvant som by rundt 1600. Man må huske at man må krysse Dovrefjell noe som ikke er en lek. Dette er også litt av grunnen til at Norge i mange hundre år var delt i Nordafjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og Søndrefjells (Sørlandet og Østlandet), Det vil ikke si at det ikke fantes veier til og fra vest til øst. Den Bergenske kongeveien som gikk fra Bergen til Valdres er et eksempel på dette. Norge var også et eksportland så varer ble transportert ut med skip, og lokalhandel foregikk på lokale markeder.  Norge hadde ikke handelsveier i rett forstand, da de første veiene primært var for postleveranse og ikke for at folk skulle på sightseeing i Norge.  Den første veien i Norge som man kunne bruke til hest og vogn var fra Kongsberg til Hokksund denne ble anlagt i 1624.

Du kan lese mer her:

 https://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/veier/veihistorie

Håper dette var litt til hjelp

 

Takk. Synes å huske å ha lest for en stund siden om en handelsvei fra Oslo til Ringerike, men trodde det fantes lengre veier også. Hva med kongeveier og postveier? Finnes det ingen gamle veier som gikk, om ikke nødvendigvis gjennom hele norge så hvertfall over større distanser? Eller var det så sjelden at det ble reist at det ikke fantes noen faste ruter?

[Mr.Duklain]

TheodorBjork skrev (På 25.11.2020 den 8.24):

Takk. Synes å huske å ha lest for en stund siden om en handelsvei fra Oslo til Ringerike, men trodde det fantes lengre veier også. Hva med kongeveier og postveier? Finnes det ingen gamle veier som gikk, om ikke nødvendigvis gjennom hele norge så hvertfall over større distanser? Eller var det så sjelden at det ble reist at det ikke fantes noen faste ruter?

Reise foregikk primært sjøvegen (litt derfor de fleste byer i Norge ligger ved sjøen). Ja Kongeveien(e) var frem til c.a 1700-tallet bare en sti. Disse var faste akuratt som pilgrimsrutene, men som sagt små stier.  Det er også vært å merke seg at det var ikke full reisefrihet under eneveldet. Man måtte ha pass som måtte vises i hvert kirkesogn man reiste igjennom og til. Reisen du foretok måtte først godkjennes av en embetsmann, og dette godkjenningsbrevet var passet. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Veier_i_Norge 

Endret 27. november 2020 av Mr.Duklain

[TheodorBjork]

Mr.Duklain skrev (19 timer siden):

Reise foregikk primært sjøvegen (litt derfor de fleste byer i Norge ligger ved sjøen). Ja Kongeveien(e) var frem til c.a 1700-tallet bare en sti. Disse var faste akuratt som pilgrimsrutene, men som sagt små stier.  Det er også vært å merke seg at det var ikke full reisefrihet under eneveldet. Man måtte ha pass som måtte vises i hvert kirkesogn man reiste igjennom og til. Reisen du foretok måtte først godkjennes av en embetsmann, og dette godkjenningsbrevet var passet. 

Takk.
Grunnen til at jeg spør er at jeg ønsket å finne stier/veier som en gang hadde en kulturell/sosial verdi fra 1600-tallet (eller i det minste før den industrielle revolusjonen) men som ikke lenger eksiterer. Håpet var å gjenskape disse stiene i landskapet i dag. Som sagt leste jeg et sted at det fantes handelsveier e.l. fra Oslo til Ringerike som i dag ikke fantes utenom deler som var blitt til turstier. Men håpet var det fantes lengre strekninger med slike utviskete veier i Norge...
 

[Mr.Duklain]

TheodorBjork skrev (På 26.11.2020 den 7.25):

Takk.
Grunnen til at jeg spør er at jeg ønsket å finne stier/veier som en gang hadde en kulturell/sosial verdi fra 1600-tallet (eller i det minste før den industrielle revolusjonen) men som ikke lenger eksiterer. Håpet var å gjenskape disse stiene i landskapet i dag. Som sagt leste jeg et sted at det fantes handelsveier e.l. fra Oslo til Ringerike som i dag ikke fantes utenom deler som var blitt til turstier. Men håpet var det fantes lengre strekninger med slike utviskete veier i Norge...
 

Hvor mye som er bevart er jeg usikker på. Men på wikipedia er det en oversikt over kongeveier. https://no.wikipedia.org/wiki/Veier_i_Norge. Hvis du søker litt rundt om dem så er det mulig at det kan finnes spor etter dem. Noe er det nok, men mye er nok overgrodd å vanskelig å se i naturen. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Kongevei

Endret 27. november 2020 av Mr.Duklain

[Budeia]

TheodorBjork skrev (På 25.11.2020 den 8.24):

Eller var det så sjelden at det ble reist at det ikke fantes noen faste ruter?

Har du/dere lest om at vikingene dro over Lomseggen?

https://www.nrk.no/innlandet/glemt-fjellpass-fra-vikingtid-oppdaget-av-arkeologer-i-breheimen-skaper-stor-internasjonal-interesse-1.14985371

Det har vært noe persontrafikk på fastlandet, som de offentlige størrelsene som fikk hjelp av skyss-skaffere, https://naob.no/ordbok/skyss-skaffer. Men trolig ikke omfattende varetransport. (Bok: "Det gamle skysstellet" https://www.nb.no/nbsok/nb/4eb902a82dfb67d340dbdf7c1aa46c3a)

Pilegrimer som skulle til og fra Trondheim (pilegrimsled) https://no.wikipedia.org/wiki/Pilegrimsleden 

Soldater

Omreisende selgere (enkeltpersoner som gikk rundt med sin koffert), gjøglere, sigøynere eller "fanter". Fanter var et etablert begrep på 1800-tallet, i både språk og litteratur. De var tydeligvis noe "godtfolk" var opptatt av. Kanskje de var mest i Sør-Norge, og var opphavet til ord som "fantestrek" og "fantefølge", som idag oppfattes mer som krenkende begreper. 

https://www.idunn.no/edda/2020/04/fogden_kvinnen_og_taterungen_omstreifermotivet_i_ibsens_b

Folk som var på flyttefot

 

 

[TheodorBjork]

Viser seg at det finnes en del ferdselsveier som går til Hadeland fra Maridalen i det minste. Men ser ikke ut som det eksisterer noe kart av det.

 

Sitat

Gamle Hadelandsvei var viktigste ferdselsvei gjennom Lillomarka til slutten av 1700-tallet. Denne eldste veien mellom Oslo og Hadeland gikk mellom Grefsenåsen og Årvollåsen, vest for Alnsjøen, over Lilloseter til Kjulstjern og Nordskogtjern, videre over Sinober og Boråsen til Laskerud, og kom trolig ned til Harestuvannet. Bergenske kongevei avløste Hadelandsveien. Ved Grorud tok den av fra Trondheimsveien, gikk vest og nord av Røverkollen til plassen Skytta i Nittedal.

 

Sitat

I gammel tid var plassene i Nordmarka bundet sammen av et nett av ferdselsveier. Hadeland og Ringerike hadde sine egne ferdselsveier inn til Kristiania. Greveveien fra Hakadal til Hammeren ble bygd tidlig på 1800-tallet. Bergensveien over Bjøråsen/Steinbruvann til Nittedal ble bygd ferdig i tiden 1794–1799. Lenge før disse veiene ble anlagt, fulgte farende folk Hadelandsveien fra Grefsen over Badstubråten, Lilloseter og Burås til Laskerud og Harestua.