Fortsette å date, eller gå videre?

[Gjest 60abe...b62]

Har datet ei jente i to måneder nå. Hun er 22 og student i byen her, jeg er 27 og i jobb (nylig flyttet hit) men har vokst opp i nærheten av byen vi bor i. Jeg liker henne godt. Hun er familiekjær, liker dyr og friluftsliv, og er både empatisk og pen. Vi har det stort sett fint når vi er sammen, og jeg har følelser for henne. Jeg vet at hun har lyst til å bli sammen med meg, men jeg er i tvil, fordi det er en del skjær i sjøen. Jeg har et lite nettverk her i byen ettersom jeg nylig flyttet hit, så søker derfor hjelp her på forumet.

Først og fremst lurer jeg på om hun er for umoden. Hun har aldri vært i et forhold før, og hun har lite erfaring med dating. Dette fører til at jeg er den eneste som spør hvordan dagen har vært, gir komplimenter eller viser annen form for affekt, enten gjennom fysisk berøring eller ord. Dette gjør jeg fordi jeg vil at hun skal ha det bra, og at hun skal være trygg på meg. Dessverre har det begynt å plage meg at hun aldri forsøker å strekke seg eller ta initiativ for å sørge for at jeg har det fint, eller vise at hun er glad i meg. Jeg liker aller best de stundene med henne hvor vi viser litt affekt for hverandre, og snakker sammen rolig, men de stundene er det få av.

Hun har ikke ro i kroppen. Hele tiden går hun rundt og nynner eller synger på en eller annen sang, sender snaps til de ørten gruppene hun er med i, blar rundt på Instagram eller chatter på Messenger. Dette gjør hun selv om vi er i lag og egentlig holder på med en eller annen form for kvalitetstid, enten det er matlaging, en god film eller brettspill. Jeg syns det ødelegger øyeblikkene våre (men vet at jeg også er en særing siden jeg ikke har instagram eller snapchat) og jeg foretrekker å heller være til stede i øyeblikkene istedetfor å spre oppmerksomheten min over flere aktiviteter. Jeg merker at jeg liker henne mye mye bedre de øyeblikkene hvor telefonen er utenfor rekkevidde, hun roer seg litt ned og faktisk vier meg sin fulle oppmerksomhet og bryr seg om meg.

I tillegg er det noen ting som gjør meg veldig usikker, som at hun har hatt mye fyllesex men aldri edru sex før hun møtte meg (ifølge henne), at hun iblant er veldig krass og sier ting som "etter studiene flytter jeg hjem, med eller uten deg" (hun fremstår veldig lite empatisk når hun sier slikt, men jeg vet jo at hun har veldig lyst å flytte hjem, til andre siden av landet...) og at hun generelt virker veldig "basic" i den forstand at hun bruker ekstremt mye tid på TV-program med norske kjendiser eller på generiske jenteserier (og fremstår da som at hun har veldig lite indre drivkraft til å utrette noe utover det hun må gjennom studiet).

Jeg vet ikke. Jeg fremstiller henne sikkert verre enn hun er. Jeg syns ofte hun er veldig skjønn. Jeg var med henne tidligere i dag, og vi er begge enige om at vi har følelser for hverandre, men jeg føler meg så ekstremt utrygg rundt henne. Vurderer om jeg skal sende en lengre melding og si takk og farvel, om jeg skal fortsette som før og håpe at det blir bedre eller begynne å gi henne mindre oppmerksomhet så hun kanskje skjønner hva hun har. Aller mest ønsker jeg kanskje å bli behandlet som om jeg er noe mer enn en venn som hun legger seg meg om kvelden/har sex med en gang iblant.

Jeg har lyst å få dette til å fungere, men er usikker på om det er lurt. Hva tenker dere? Bør jeg forsøke mer? Gå videre? Håpe at hun kan vokse av seg det jeg oppfatter som umodenhet, eller innse at slaget er tapt? Setter stor pris på alle svar.

Anonymous poster hash: 60abe...b62

[Theo343]

Jeg tenker at en viktig ting ved å "lære seg selv å kjenne" er å innse hva man faktisk ønsker i livet sitt. Veldig mange forsøker å endre på en person de vil ha fremfor å bruke tid på å finne den man vil passe bedre med.

[:utakt]

Jeg leser det som at det er mye ved henne som du egentlig kunne tenkt deg å endre på. Du skulle ønske hun gjorde litt mer sånn og litt mindre sånn, om du skjønner? Folk må nesten få være som de er. Det kan jo hende hun vokser nærmere deg og din væremåte, men det er ikke sikkert. Så jeg hadde nok avsluttet det.

[unicorndeath]

Hun høres ikke moden nok til å være i ett forhold, jeg ville anbefalt deg å gå videre, høres ut som hun er mer interessert i vennene sine enn deg all den tid hun bruker på telefonen sin, og det at hun sier "etter studiene flytter jeg hjem, med eller uten deg" tyder jo på at du egentlig ikke inngår i planene hennes, det er ikke uvanlig at man skifter fokus fort i den alderen der.

Endret 21. november 2020 av unicorndeath

[Taurean]

Du virker veldig reflektert og har mest sannsynlig analysert situasjonen like godt som enhver psykolog kunne gjort.

Ja det er egentlig bare to måter .. prøve å jobbe det ut, eller gi det opp.

Skal du prøve å jobbe det ut, så er det kun én eneste måte å gjøre det på: Å være ærlig. Hvis du prøver å "fake it till you make it", å late som at du tåler de personlige trekkene hennes som du ikke passer med, til ho blir mer moden, så løper du en stor risiko for å måtte tåle det i mange, mange år. Og dét vil virkelig slite på følelsene og psyken din.

Du vil sikkert ikke ende opp alene, men å være sammen med noen som irriterer deg og som ikke viser det samme empatiske eller emosjonelle båndet som du føler at du har til den personen, så blir det sånn at du gir og gir, og du føler at ho tar og tar. Og til slutt så blir du emosjonelt utbrent. Dét er verre enn å være aleine og emosjonelt stabil.

 

Ta praten og spør ho om ho kan være villig til å legge bort mobil, pc og skjerm når dere har tid sammen. Det kan være at ho bare trenger å høre det, det kan være så enkelt.