Hvor feirer man jul når man er ferske samboere?

[plankeby]

Benbjo skrev (17 minutter siden):

Ja, null problem for min del. Litt kjedelig, men lever fint med det. Kjedeligste blir å feire julen uten familie. Men ofrer heller 1 jul enn å potensielt drepe mine foreldre og besteforeldre 

Jeg tenkte mer på at normal jul er forskjellig for folk. For mange er det 4-8 stk som samles julaften, for andre er det storpartyfaktor med titalls personer. De som år vant til full storparty kan i år se at en liten samling viktige personer er like bra.

Endret 21. november 2020 av plankeby

[Taurean]

Gjest 0f89d...d41 skrev (5 timer siden):

TS her.

Glemte å nevne at kjæresten min ønsker at jeg skal feire hos hennes familie, siden jeg ikke har vært på besøk der like ofte som hun har vært hos min familie. Hun ønsker at jeg og foreldrene hennes skal få en bedre connection..
Det er forresten ikke aktuelt at begge familiene samles, da de bor 7 timers kjøring unna og ikke kjenner hverandre i det hele tatt utenom hva de heter. Hennes familie bruker å være rundt 8 stk på julaften. Jeg blir den 9'ende personen isåfall om jeg skal feire hos dem. For å være ærlig liker jeg ikke å ha mange mennesker rundt meg, da det blir mye støy. Jeg er en tilbaketrukken fyr og hennes familie er svært utadvendt med mye latter og prating, noe som blir veldig slitsomt for meg da jeg ikke klarer å være oppe på deres nivå. Og de liker heller ikke å ha TVen på, noe som er litt leit siden jeg liker å ha noe i bakrunnen å se/høre på når man kanskje ikke har noe å si. Derfor har jeg ikke sååå lyst å feire hos dem. Hos min familie er det mer rolig, der vi bare ser på juleserier og filmer, og koser oss i sofaen uten en masse prating, ville historier og latter.

Trenger egentlig en bekreftelse om at det er flere som faktisk feirer jula hos hver sin familie, for det er det jeg egentlig har lyst til. Men føler ikke at hun vil det.. Vet at om jeg stjeler dattra til svigers på julaften og tar henne med til min familie, så blir ikke forholdet til svigers noe bedre. Vi har jo vært desidert mest hos min familie, så tror svigers forventer at jeg i det minste kommer å feirer jul/nyttår hos dem, siden jeg nesten ikke har besøkt dem i hele år..

Anonymous poster hash: 0f89d...d41

Har hatt og har det en god del som du har det. På litt forskjellige måter. Men forstår godt. Det jeg skrev om å samle alle var litt dumt med tanke på virussituasjonen da. Og ser nå at du skriver det ikke hadde gått så bra uansett.

Har tenkt på det her i mange mange år selv, hvordan å løse familiesituasjoner ved høytider. Personlig begynner jeg å komme dithen at jeg begynner å bestemme selv. For det er ingen andre som prøver å se villighet til å samarbeide, samles og øke velvilligheten, over et tiår, da beygnner jeg å bli litt egoistisk også.

Og jeg forstår hva du mener med at din familie er mindre, og at din mor blir sittende litt alene. Empatiserer med det.

Jeg foreslår at dere snakker om det her. Ta det opp med din mor. Og be din partner ta det opp med sin familie. Dere er voksne og må sette presedens. Med dét, mener jeg at kanskje det kan finnes en løsning for fremtidige høytider.

Altså: I år, så gjør dere det som er best for dere. Enten du hos din familie, din partner hos sin, eller begge dere hos din familie.

Men! Da prøver dere frem mot julen nå, å avgjøre og bestemme hva som skal gjøres, for eksempel de neste 10-20 julene fremover. Annenhver jul her og der, kanskje? Det er en del som gjør det sånn; Rotasjonsmønster.

Å fremme alternativet om å prøve å bli litt mer kjent med hverandres familier kan være en idé. Ikke i år, ikke for neste jul, men kanskje neste der igjen? Begynne en kultur om å bli mer inkluderende. Dét er noe jeg har prøvd i min familie.

Utover dette, er det vanskelig å finne psykologisk bærekraftige løsninger.

Da er det å bli mer egoistisk som gjenstår. Jeg personlig (igjen), har gått helt til kjernen, og begynt å spørre hvem som faktisk bestemmer at det må være jul? Hvem bestemmer at alle MÅ samles? Det er ingen andre enn en selv som bestemmer. Det er kun stigmatisering og vaner fra gamle dager. Og nå lever vi i en tid hvor det er vanlig å finne løsninger på ting, hvor man bryter litt med gamle tradisjoner og finner ut av ting selv.

Noe jeg synes er bra. I noen situasjoner kan det løses ved å "tvinge" folk sammen litt. Men i like mange situasjoner gjør det vondt verre. For mange voksne folk er ikke intelligente nok til å forandre seg. Da mener jeg de som har vanskelige personligheter, som ikke klarer å oppføre seg nøytralt og bare engang ha 10% omtenksomhet eller respekt.

Da er en bare nødt til å sette grenser. Ellers vil man lide hver eneste dag i livet sitt.

[Raspeball]

Vi feiret jul med hver vår familie det første året vi flyttet sammen. Deretter har vi feiret med hennes/min familie annethvert år. Det er en løsning som funker fint for oss, enn så lenge. Vi har ikke barn, så jula er ikke så "stort", egentlig. Det er veldig hyggelig å være med familie og bare kose seg, men som flere i tråden antyder, så er familie også en god del (velmenende) "mas", og det er knyttet en masse forventninger til jula spesielt. Det er noe som jeg personlig blir veldig sliten av, men i all hovedsak går det jo fint.

Hadde vi bodd nærmere begge familiene, så hadde vi nok fordelt det litt mer, men pr. nå bor vi langt fra alt, så vi er liksom "stuck" når vi først reiser.