Norsk gass bør være en sentral del av det grønne skiftet. Men da må det letes mer

[Redaksjonen.]

Norsk gass bør være en sentral del av det grønne skiftet. Men da må det letes mer

[Sturle S]

Naturgass er fossilt. Det er ikkje ein del av det grøne skiftet. Det grøne skiftet vil seie å gå vekk frå bruk av naturgass.

 

At gass skal erstatte kol til kraftproduksjon er pisspreik.  I staden er det fornybar energi som erstattar gass.  Nesten all kolkraftproduksjon i EU skjer i Polen.  Polen produserer meir kolkraft enn alle andre EU-land utanom Tyskland til saman.  Polen skal ikkje byggje gasskraftverk og gjere seg meir avhengige av Russland for gassleveransar.  Polen vil byggje vind- og kjernekraftverk i staden.  I Tyskland vert kolkraft erstatta av fornybar kraft i eit slikt tempo at det må smerte ein fossil-entusiast som prøver å grønvaske naturgass.

 

Gass vil kanskje erstatte kjernekraft i Tyskland i nokre få år frå 2022.  Med den utbyggingstakta dei har for havvind er det slett ikkje sikkert, men truleg vil det vere naudsynt på kort sikt pga flaskehalsar i kraftnettet.  Utifrå denne grafen vil 12-14 år med reservar vere meir enn nok, for produksjonen må avta etter kvart som den delen av kaka som vert att til ikkje-fornybar energi krympar.

 

Endret 20. november 2020 av Sturle S

[Hanhijnn]

Redaksjonen. skrev (26 minutter siden):

Norsk gass bør være en sentral del av det grønne skiftet. Men da må det letes mer

Enda en som "gråter for sin syke mor". Syns det BØR komme klarere fram i artikkelen hvilken rolle skribenten har. Her er det ren egeninteresse som står i sentrum.

Sitat

Jonny Hesthammer, PhD, er tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen, nå CEO i M Vest Energy.

https://mvestenergy.no/

Sitat

M Vest Energy AS ble etablert i 2015. I mars 2016 kjøpte ledelsen i selskapet sammen med investorene Trond Mohn og Lars Moldestad innholdet i Atlantic Petroleum Norge AS.

I desember 2016 ble M Vest Energy kvalifisert av Olje- og Energidepartementet som rettighetshaver på norsk sokkel. På sikt er selskapets mål å være et fullverdig energiselskap som har inntekter fra produksjon, som kanaliseres inn mot videre leting og utvikling.

 

[aanundo]

"En reduksjon av fossilt energiforbruk krever derfor at alternativer er på plass, noe de ikke er per nå."

Nå er det gass vi må satse på og i en tidligere artikkel var det atomkraft som var redningen.

Trolig finnes det mange "bidragsytere" med motsatt konklusjon av den Jonny Hetammer kommer frem til.

Skal en fremstå med meninger som har en viss tyngde må en være en så kalt "ekspert", men jeg tror vi er mange som kommer til motsatt konklusjon, ut fra de fakta som finnes.

Skal verden hindre skadelig oppvarming må vi raskest mulig over på fornybar energi, men pengene og derigjennom makten er i sterk grad knyttet til olje og gass.

Norge er et godt eksempel på problemet, ved at vi prioriterer olje og gass fremfor fornybar energi. Så lenge MDG ikke har tilgang til pengesekken bygger vi ikke ut den fornybare energien vi har i Norsk Økonomisk Sone.

"Follow the money" forklarer hvorfor det er slik.

Dersom MDG få makt og realiserer programmet om 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030, må pengene flyttes fra leting etter olje og gass til bygging av anlegg for å høste energien i vinden og bølgene.

Dagens politikere i regjeringskontorene har fokus på inntektene fra olje og gass, som kan falle dersom vi lager en brysom konkurrent som metanol.

Stena Line er et svensk selskap og har ikke oljehensyn å ta, så de bygger for tiden en flåte med skip som skal gå på metanol.

Metanol er et drivstoff som på en enkel måte kan erstatte diesel, og dersom kapitalen stiller opp kan vi fort få et stort metanolmarked.

Hadde metanolmarkedet eksistert i større omfang enn tilfellet er kunne Statkraft tjent mange milliarder dette året ved å bruke elektrolyserør for å ta unna den billige strømmen.

Statkraft kan få opp strømprisen på denne måten, ved å produsere metanol når strømprisen faller under 20 øre/kWh i stedet for å nærmest gi bort strømmen til 2 øre/kWh som nå.

Hadde vi gått massivt over til metanol hadde CO2 også fått et marked. CO2-utslippene vil bli redusert med mellom 50-80% fordi CO2 kan brukes mange ganger.

Det finnes med andre ord alternativer til gass, som er en god del bedre for kloden.

Endret 20. november 2020 av aanundo

[The Avatar]

Heilt enig i det som er påpeikt at fossil gass ikkje er ein del av det grøne skiftet.

Eg kjøper argumentet med at norsk gass i enkelte tilfeller kan være eit midlertidig steg for å gjere kraftproduksjonen meir miljøvenleg. Men det er på ingen måte ein del av det grøne skiftet. Det er i beste fall eit nødvendig onde for å raskare kunne kutte kolkraftverk og benytte fossil gass i ei kort periode medan dei meir miljøvenlege kraftverka blir bygd.

Å kalle ein overgang frå fossil kol til fossil gass eit grønt skifte, er som å drikk øl i stadan for vin og kalle det edruelegheit. Edru blir du fyrst når du byttar ølet ut med alkoholfri drikke.

[Jonny Hesthammer]

Mitt svar er flyttet til den relevante tråden.

Endret 21. november 2020 av Jonny Hesthammer
Kommentaren er flyttet.

[Jonny Hesthammer]

Med referanse til kommentar om at jeg jobber i "oljebransjen" (og "gråter for min syke mor"): Det går greit fram i beskrivelsen av meg at jeg er geolog/geofysiker og jobber i M Vest Energy. Men det at jeg jobber i "oljebransjen" diskvalifiserer meg vel ikke fra å skrive om gass mer enn at en som jobber i "fornybarbransjen" skriver om fornybart? Det viktigste er at innholdet er faktabasert (og kan ettersjekkes). Dessverre har ikke TU lagt inn linkene som hørte med til innlegget. Jeg har bedt dem om å gjøre det, slik at leserne selv kan sjekke kildematerialet jeg har benyttet.

Endret 21. november 2020 av Jonny Hesthammer
Klargjøring

[NERVI]

Det store spørsmålet er hva kunden vil ha, og om man vil være konkuransedyktig når prisene presses ned.

[Sturle S]

1 hour ago, Jonny Hesthammer said:

Pisspreik eller ikke, så antar jeg at ditt utgangspunktet er at det jeg skriver IKKE er korrekt. Altså at jeg tar feil. Da kan du kanskje forklare følgende:

1) Hvorfor viser denne rapporten det motsatte? https://www.iea.org/reports/the-role-of-gas-in-todays-energy-transitions

IEA har konsekvent teke feil om utviklinga av fornybar energi i alle åra dei har prøvd:

https://www.tu.no/artikler/iea-undervurderer-veksten-i-sol-og-vindkraft-resultatet-er-overinvestering-i-fossil-energi-br/477837?key=jPaW4qiR

 

Rapporten viser òg til 2019-tal utan å ta omsyn til det grøne skiftet – skiftet frå fossil til fornybar kraftproduksjon.

Quote

2) Hvorfor viser denne analysen det motsatte? https://www.carbonbrief.org/analysis-why-the-uks-co2-emissions-have-fallen-38-since-1990

Du blandar fortid og framtid.  Storbritannia har fasa ut all kolkraft, so der er det ingenting att å hente.  Eit vidare skifte frå kol til gass er umogeleg og difor pisspreik.  Det einaste som kan skje i Storbritannia er at gassforbruket går ned fordi produksjonen av fornybar energi går opp.  Gassforbruket til kraftproduksjon i Storbritannia er allereie på veg ned.  Det var mykje høgare for ti år sidan, og då hadde dei framleis mykje kolkraft.

 

Dei einaste landa som er att i EU med ein vesentleg del av kraftproduksjonen frå kol er Polen og Tyskland.  Spesielt Polen.  Polen har som sagt ingen planar om å skifte til gass.  Polen skiftar til kjernekraft og vindkraft.  Tyskland skiftar til fornybar energi.  Kven er det som skal skifte til gass?  Neppe fleire enn dei som skiftar frå gass til fornybart.

Quote

3) Hvorfor viser denne analysen det motsatte? https://www.carbonbrief.org/analysis-why-us-carbon-emissions-have-fallen-14-since-2005

USA vert neppe nokon marknad for norsk gass.  Det løner seg ikkje.  Gassprisen i USA er langt under europeisk nivå. 

 

Ingen av desse rapportane kallar overgang frå kol til gass for eit "grønt skifte".

Quote

4) Hvorfor mener Klimapanelet at det er usannsynlig (og dobbelt så dyrt om man mot formodning likevel skulle klare det) å nå nullutslippsmålet uten fossilt med karbonlagring - når du mener det løses greit kun med fornybart?

Det får du spørje klimapanelet om.  EU har i alle fall som mål å fase ut fossil gass innan 2050, og der er det veldig lite snakk om karbonlagring.

Quote

Husk også på at globalt utgjør strømproduksjon kun 17% av energikonsumet (i Norge utgjør det 40%). Sol- og vindkraft utgjorde i fjor 1,4% av verdens totale energikonsum (iflg Our World In Data). En elektrifisering av verdens energikonsum krever en voldsom oppskalering av dagens elektrisitetsproduksjon. Der kan fornybart bidra, slik det har gjort det i Storbritannia og USA.

Hugs òg at med elektrifisering går energiforbruket ned, fordi straum er ein meir effektiv energiberar.  Skifte frå kol til gass er heller ikkje spesielt aktuelt utanom kraftproduksjon.  Metallindustri som brukar kol som reduksjonsmiddel kan ikkje enkelt skifte til naturgass.  Gjødselindustrien kan i teorien skifte frå kol til gass for hydrogenproduksjon, men i Europa har det allereie skjedd.

Endret 20. november 2020 av Sturle S

[Lab Roy]

Hvorfor skal Storbritannia nå bygge Europas største gasskraftverk?

"Gasskraftverket er det største av sitt slag i Europa og kan, når det kommer i drift, utgjøre 75 prosent av Storbritannias utslipp fra kraftsektoren".

Skjer dette fordi Storbritannia trenger backupkraft/reservekraft til sine vindkraftverk og solceller?

https://e24.no/olje-og-energi/i/2GQ6Aa/her-kommer-europas-stoerste-gasskraftverk

.

Det sies her: "I Europa er det påvist olje- og gassreserver for henholdsvis 12 og 14 år med dagens produksjon".

Etter den tid må tilnærmet all olje og gass importeres fra land utenfor Europa (EU/EØS).

Det er kanskje ikke så rart at EU-kommisjonen heller vil satse på grønn hydrogen (laget fra elektrolyse med strøm bla fra Norge) fremfor på blå hydrogen laget fra naturgass. Men hvordan går det med feks europeisk petrokjemisk industri og produksjon av asfalt i Europa om 14 år? Alt dette må da baseres på import av gass og olje.

[Xaphoon]

Før letingen resulterer i produksjon og salg så er kundene allerede borte. Blir ikke god butikk av det.

[Proton1]

Sturle S:

Du blandar fortid og framtid. Storbritannia har fasa ut all kolkraft, so der er det ingenting att å hente. Eit vidare skifte frå kol til gass er umogeleg og difor pisspreik. Det einaste som kan skje i Storbritannia er at gassforbruket går ned fordi produksjonen av fornybar energi går opp. Gassforbruket til kraftproduksjon i Storbritannia er allereie på veg ned. Det var mykje høgare for ti år sidan, og då hadde dei framleis mykje kolkraft.

Proton svarer:

At vindkraft erstatter gammel kullkraft i UK er riktig. At vind også erstatter gasskraft er marginalt riktig. I 2016 genererte gasskraft 127 TWh, i 2017 119, 2018 115 og i 2019 114 TWh, så nedgang i gasskraft er langt mer beskjeden enn du gir uttrykk for. Det som er mye viktigere er at UK de siste 20 år har bygd mer enn 30 gasskraftverk, og det største av dem alle, Drax på 3,6 GW (som er 14 % av samlet norsk vannkraft), er nettopp godkjent. Dette gjør de selvsagt fordi de trenger balansekraft når vinden løyer. I 2019 utgjorde gasskraft 40 %, mens vindkrafts bidrag var 20 % av UKs total elkraftproduksjon. Et typisk UK hushold bruker 3500 KWh elektrisitet og 16500 KWh gass til oppvaring og koking. Å erstatte all bruk av gass med vindkraft i UK vil kreve enorme investeringer i produksjon, i nettet og utskifting av kostbart utstyr i private hjem som vil ta mange ti-år og vil neppe være gjennomført før det siste gassfelt på NKS er tømt.

[Xaphoon]

Det går ikke an å regne dagens energikonsum om til morgendagens energikonsum. Alle kjøretøy/fartøy som har elektrisk motor krever kun en brøkdel av energien som en tilsvarende forbrenningsmotor.

På grunn av elendig virkningsgrad er ca 70% av energien som tilføres en forbrenningsmotor bortkastet.

Mengden påkrevd energi går NED, ikke OPP.

[bruker-540634]

Helt klart at vi må øke utvinninga av både gass og olje for å kompensere for den lave prisen og utkonkurrere elektrifiseringa av samfunnet.

[Sturle S]

12 hours ago, Lab Roy said:

Hvorfor skal Storbritannia nå bygge Europas største gasskraftverk?

Dei byggjer eit nytt supereffektivt kraftverk for å erstatte mange små ineffektive kraftverk.  Dermed kan dei produsere meir kraft med mindre gass og redusere gasforbruket meir.

[Sturle S]

11 hours ago, Proton1 said:

At vindkraft erstatter gammel kullkraft i UK er riktig. At vind også erstatter gasskraft er marginalt riktig. I 2016 genererte gasskraft 127 TWh, i 2017 119, 2018 115 og i 2019 114 TWh, så nedgang i gasskraft er langt mer beskjeden enn du gir uttrykk for.

Du òg blandar fortid og framtid.  Dei erstatta kolkraft fyrst og kom i mål med det i år.  I 2016 genererte Storbritannia framleis 31 TWh kolkraft.  No er gasskraft den einaste fossile kraftkjelda vindkrafta kan erstatte.  Forstår du den logiske konsekvensen av det?  I tillegg aukar utbygginga av både vindkraft og solenergi.

Quote

Det som er mye viktigere er at UK de siste 20 år har bygd mer enn 30 gasskraftverk, og det største av dem alle, Drax på 3,6 GW (som er 14 % av samlet norsk vannkraft), er nettopp godkjent. Dette gjør de selvsagt fordi de trenger balansekraft når vinden løyer.

Og ikkje minst fordi dei nye kombineretsyklus gasskraftverka (CCGT) er mykje meir effektive enn dei gamle.  Det er effektiviseringa, ikkje vindkraft, som har stått for størstedelen av reduksjonen av gassforbruk til kraftgenerering dei siste ti åra.

 

Storbritannia har òg bygd mange kablar til utlandet dei siste åra.  Desse har fyrst og framst vorte brukt til import, til dømes fransk kjernekraft om natta, men no vert dei i aukande grad brukt til eksport av vindkraft òg.  Dermed fører kraftutbygginga i Storbritannia til lågare gassforbruk i resten av Europa òg.

Quote

I 2019 utgjorde gasskraft 40 %, mens vindkrafts bidrag var 20 % av UKs total elkraftproduksjon. Et typisk UK hushold bruker 3500 KWh elektrisitet og 16500 KWh gass til oppvaring og koking. Å erstatte all bruk av gass med vindkraft i UK vil kreve enorme investeringer i produksjon, i nettet og utskifting av kostbart utstyr i private hjem som vil ta mange ti-år og vil neppe være gjennomført før det siste gassfelt på NKS er tømt.

Og no tyr du til det siste desperate trekket – vi kan ikkje erstatte all kraftproduksjon med vindkraft innan i morgon føremiddag.  Det er heilt rett, men det endrar ikkje på det faktum at gassforbruket går ned, fordi gass ikkje lenger kan erstatte kol.  Kronargumentet til Hesthammer er at gass skal erstatte kol.  Det er forresten mange andre grunnar til at gassforbruket går ned òg.  Til dømes vert stadig færre nybygg og rehabiliteringar knytt til gassnettet.  Før vart dei aller fleste knytt til gassnettet, men no er det mindre vanleg pga det grøne skiftet og eksplosjonsfaren.

Endret 21. november 2020 av Sturle S

[Jonny Hesthammer]

aanundo skrev (22 timer siden):

"En reduksjon av fossilt energiforbruk krever derfor at alternativer er på plass, noe de ikke er per nå."

Nå er det gass vi må satse på og i en tidligere artikkel var det atomkraft som var redningen.

Trolig finnes det mange "bidragsytere" med motsatt konklusjon av den Jonny Hetammer kommer frem til.

Skal en fremstå med meninger som har en viss tyngde må en være en så kalt "ekspert", men jeg tror vi er mange som kommer til motsatt konklusjon, ut fra de fakta som finnes.

Skal verden hindre skadelig oppvarming må vi raskest mulig over på fornybar energi, men pengene og derigjennom makten er i sterk grad knyttet til olje og gass.

Norge er et godt eksempel på problemet, ved at vi prioriterer olje og gass fremfor fornybar energi. Så lenge MDG ikke har tilgang til pengesekken bygger vi ikke ut den fornybare energien vi har i Norsk Økonomisk Sone.

"Follow the money" forklarer hvorfor det er slik.

Dersom MDG få makt og realiserer programmet om 100 TWh fornybar energi fra havet innen 2030, må pengene flyttes fra leting etter olje og gass til bygging av anlegg for å høste energien i vinden og bølgene.

Dagens politikere i regjeringskontorene har fokus på inntektene fra olje og gass, som kan falle dersom vi lager en brysom konkurrent som metanol.

Stena Line er et svensk selskap og har ikke oljehensyn å ta, så de bygger for tiden en flåte med skip som skal gå på metanol.

Metanol er et drivstoff som på en enkel måte kan erstatte diesel, og dersom kapitalen stiller opp kan vi fort få et stort metanolmarked.

Hadde metanolmarkedet eksistert i større omfang enn tilfellet er kunne Statkraft tjent mange milliarder dette året ved å bruke elektrolyserør for å ta unna den billige strømmen.

Statkraft kan få opp strømprisen på denne måten, ved å produsere metanol når strømprisen faller under 20 øre/kWh i stedet for å nærmest gi bort strømmen til 2 øre/kWh som nå.

Hadde vi gått massivt over til metanol hadde CO2 også fått et marked. CO2-utslippene vil bli redusert med mellom 50-80% fordi CO2 kan brukes mange ganger.

Det finnes med andre ord alternativer til gass, som er en god del bedre for kloden.

Det finnes mange som har andre meninger enn meg, noe som naturligvis er helt greit. Verdens energikonsum var i 2019 på 158.000 TWh. Av dette utgjorde sol- og vindkraft 2.154 TWh. Jeg mener det enorme energikonsumet gjør at det er urealistisk at fornybart alene skal klare å ta hånd om hele verdens energikonsum i 2050. Selv om elektrifisering reduserer energibehovet, vil økt befolkningsvekst og bedre levevilkår for fattige mennesker motvirke dette. Derfor tror jeg både kjernekraft og gasskraft (på sikt med karbonlagring) vil måtte være sentrale bidragsytere i fremtidens energimiks, sammen med fornybart.

[Jonny Hesthammer]

Sturle S skrev (18 timer siden):

IEA har konsekvent teke feil om utviklinga av fornybar energi i alle åra dei har prøvd:

https://www.tu.no/artikler/iea-undervurderer-veksten-i-sol-og-vindkraft-resultatet-er-overinvestering-i-fossil-energi-br/477837?key=jPaW4qiR

 

Rapporten viser òg til 2019-tal utan å ta omsyn til det grøne skiftet – skiftet frå fossil til fornybar kraftproduksjon.

Du blandar fortid og framtid.  Storbritannia har fasa ut all kolkraft, so der er det ingenting att å hente.  Eit vidare skifte frå kol til gass er umogeleg og difor pisspreik.  Det einaste som kan skje i Storbritannia er at gassforbruket går ned fordi produksjonen av fornybar energi går opp.  Gassforbruket til kraftproduksjon i Storbritannia er allereie på veg ned.  Det var mykje høgare for ti år sidan, og då hadde dei framleis mykje kolkraft.

 

Dei einaste landa som er att i EU med ein vesentleg del av kraftproduksjonen frå kol er Polen og Tyskland.  Spesielt Polen.  Polen har som sagt ingen planar om å skifte til gass.  Polen skiftar til kjernekraft og vindkraft.  Tyskland skiftar til fornybar energi.  Kven er det som skal skifte til gass?  Neppe fleire enn dei som skiftar frå gass til fornybart.

USA vert neppe nokon marknad for norsk gass.  Det løner seg ikkje.  Gassprisen i USA er langt under europeisk nivå. 

 

Ingen av desse rapportane kallar overgang frå kol til gass for eit "grønt skifte".

Det får du spørje klimapanelet om.  EU har i alle fall som mål å fase ut fossil gass innan 2050, og der er det veldig lite snakk om karbonlagring.

Hugs òg at med elektrifisering går energiforbruket ned, fordi straum er ein meir effektiv energiberar.  Skifte frå kol til gass er heller ikkje spesielt aktuelt utanom kraftproduksjon.  Metallindustri som brukar kol som reduksjonsmiddel kan ikkje enkelt skifte til naturgass.  Gjødselindustrien kan i teorien skifte frå kol til gass for hydrogenproduksjon, men i Europa har det allereie skjedd.

Det er riktig at IEA bommer når de har spådd om framtiden, noe de ikke er alene om. Men rapporten jeg viser til forholder seg til empiriske data, ikke spådommer om framtiden. Den viser med konkrete tall hvor mye CO2-utslipp "coal-to-gas switching" har spart utvalgte regioner (Kina, USA Europa), og så bruker det dette til å si noe om potensiale.

Når det gjelder Storbritannia, så la du kanskje merke til at jeg skrev "slik det allerede HAR gjort i Storbritannia". Poenget er at de har lykkes med å (nesten) fase ut kull ved bruk av gass. Nå er det lite kullkraft igjen, og da vil fornybart (som erstatter gass) være en viktig driver, sammen med flere andre tiltak, for å få utslippene ytterligere ned. Deres suksess viser at det er mulig å redusere utslippene ved å la gass erstatte kull, og IEA mener Europa og USA har det største framtidige potensialet.

Jeg mener absolutt ikke at norsk gass skal brukes til å få ned utslippene i USA. Det vil være helt urealistisk. Jeg refererte til USA for å vise et annet sted hvor kull har blitt erstattet av gass, med den konsekvens at utslippene går ned. Der har endringen vært drevet av prisen, hvor gass i flere år har vært billigere enn kull.

Et grønt skifte handler om bærekraftig utvikling i mer klima- og miljøvennlig retning, innenfor naturens tålegrense. Bærekraftig utvikling er ifølge FN en utvikling hvor dagens generasjon får tilfredsstilt sine behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners mulighet til å få tilfredsstilt sine behov. Derfor krever et bærekraftig grønt skifte at vi, i tillegg til klima, forholder oss til helse, økonomi, natur og miljø. Og da er det ikke sikkert at fornybart alene er løsningen.

Når det gjelder Klimapanelet, så trenger jeg ikke spørre dem. Deres rapporter er nokså gode på å forklare grunnlaget for deres konklusjoner. Et viktig aspekt er at når de fikk i oppdrag å vurdere mulige veier til målet om å holde temperaturstigningen under 1,5 grader, så måtte de også forholde seg til menneskerettighetene og bærekraftsmålene. De vurderte 100% fornybart, men fant at det var for usikkert (uten at de utelukket det). Ingen av de 89% "pathways" viser 100% fornybart i 2050.

Det er også riktig at elektrifisering innebærer energieffektivisering. Men fordi verdens befolkning øker og fordi vi skal utrydde fattigdom og gi alle mennesker tilgang på moderne og pålitelig energi til overkommelig pris, så er det vanskelig å se for seg at energikonsumet vil bli vesentlig redusert. De fleste tror vel helst at energikonsumet vil øke.

Målet må være å bli karbonnøytrale. Det bør ikke være et mål i seg selv å fase ut fossilt. I kronikken forklarer jeg hvorfor.

[Jonny Hesthammer]

Sturle S skrev (På 20.11.2020 den 14.14):

Naturgass er fossilt. Det er ikkje ein del av det grøne skiftet. Det grøne skiftet vil seie å gå vekk frå bruk av naturgass.

 

At gass skal erstatte kol til kraftproduksjon er pisspreik.  I staden er det fornybar energi som erstattar gass.  Nesten all kolkraftproduksjon i EU skjer i Polen.  Polen produserer meir kolkraft enn alle andre EU-land utanom Tyskland til saman.  Polen skal ikkje byggje gasskraftverk og gjere seg meir avhengige av Russland for gassleveransar.  Polen vil byggje vind- og kjernekraftverk i staden.  I Tyskland vert kolkraft erstatta av fornybar kraft i eit slikt tempo at det må smerte ein fossil-entusiast som prøver å grønvaske naturgass.

 

Gass vil kanskje erstatte kjernekraft i Tyskland i nokre få år frå 2022.  Med den utbyggingstakta dei har for havvind er det slett ikkje sikkert, men truleg vil det vere naudsynt på kort sikt pga flaskehalsar i kraftnettet.  Utifrå denne grafen vil 12-14 år med reservar vere meir enn nok, for produksjonen må avta etter kvart som den delen av kaka som vert att til ikkje-fornybar energi krympar.

 

(Kommentaren er flyttet fra der jeg først skrev den)

Pisspreik eller ikke, så antar jeg at ditt utgangspunktet er at det jeg skriver IKKE er korrekt. Altså at jeg tar feil. Da kan du kanskje forklare følgende:

1) Hvorfor viser denne rapporten det motsatte? https://www.iea.org/reports/the-role-of-gas-in-todays-energy-transitions

2) Hvorfor viser denne analysen det motsatte? https://www.carbonbrief.org/analysis-why-the-uks-co2-emissions-have-fallen-38-since-1990

3) Hvorfor viser denne analysen det motsatte? https://www.carbonbrief.org/analysis-why-us-carbon-emissions-have-fallen-14-since-2005

4) Hvorfor mener Klimapanelet at det er usannsynlig (og dobbelt så dyrt om man mot formodning likevel skulle klare det) å nå nullutslippsmålet uten fossilt med karbonlagring - når du mener det løses greit kun med fornybart?

Husk også på at globalt utgjør strømproduksjon kun 17% av energikonsumet (i Norge utgjør det 40%). Sol- og vindkraft utgjorde i fjor 1,4% av verdens totale energikonsum (iflg Our World In Data). En elektrifisering av verdens energikonsum krever en voldsom oppskalering av dagens elektrisitetsproduksjon. Der kan fornybart bidra, slik det har gjort det i Storbritannia og USA.

[Sturle S]

1 hour ago, Jonny Hesthammer said:

Det finnes mange som har andre meninger enn meg, noe som naturligvis er helt greit. Verdens energikonsum var i 2019 på 158.000 TWh. Av dette utgjorde sol- og vindkraft 2.154 TWh. Jeg mener det enorme energikonsumet gjør at det er urealistisk at fornybart alene skal klare å ta hånd om hele verdens energikonsum i 2050.

Kve meiner du er marknaden for norsk gass?  Er det Europa eller heile verda?  P.t. går røyrleidningane til Europa.  Tenkjer du å leggje nye røyr til andre verdsdelar?  Då må du kanskje ta med deg at gassprisen i det meste av verda er mykje lågare enn i Europa.  Vil det då løne seg å utvinne gass i Noreg?  Gass er dyrt å frakte over lange avstandar.

1 hour ago, Jonny Hesthammer said:

Selv om elektrifisering reduserer energibehovet, vil økt befolkningsvekst og bedre levevilkår for fattige mennesker motvirke dette.

Kva er eigentleg folketalsveksten i Europa i dag?  Sovidt eg veit går folketalet nedover i nesten alle europeiske land.

 

Vi kan ta nokre tal frå Europa:

Frå 2008-2018 gjekk energiforbruket ned med 1% i året.  Forbruket av fornybar energi utanom vasskraft steig med 10,8% i året.  Gassforbruket gjekk ned med 1,3% i året.  Kolforbruket gjekk ned med 2,3% i året, og med 12,1% frå 2018 til 2019.  Oljeforbruket gjekk ned med 0,7% i året.  Vasskraft steig med 0,2% i året.  Fornybart frå sol og vind vert større enn kjernekraft i år.  Før var den årlege veksten på 10,8% frå eit lågt nivå.  No held veksten fram med ca 10% året frå eit stadig høgare nivå.  Då går det veldig fort.  Derav den kraftige nedgangen i kolkraftforbruk i fjor.  Den vert berre større i år.  Som sagt er det snart ikkje kolkraft att å erstatte med gasskraft, for fornybart tek heile kaka og et av gasskrafta i tillegg.