NTB - digi Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 EU vil ha 25 ganger så mye havvindkraft Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 (endret) "Med dagens kurs tilsvarer det nærmere 8.600 milliarder kroner." Det er med andre ord EU som presser på i det grønne skiftet. Det sier litt at en annen artikkel i dagens TU viser til 125 nye leteblokker på Norsk Sokkel. Dette viser med all tydelighet hva som prioriteres i Norge og EU, og det er omleggingen til en fornybar fremtid valget til neste år bør dreie seg om. Det går etter hvert opp for folk at faren for havstigning er reell, og det er dramatisk for de som kommer etter oss dersom forskerne får rett og havet står 1 m høyere i 2100. Etter min mening er det en helt uansvarlig poltikk som føres i Norge for tiden. Hvorfor leter etter mer olje og gass når det vi finner ikke kan pumpes opp likevel? Endret 19. november 2020 av aanundo 1 Lenke til kommentar
Toro22 Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 Men, hva vil de betale for denne strømmen? For problemet er ikke å lage strømmen, men å lage den til en pris som er salgbar. Lenke til kommentar
The Very End Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 (endret) Tror man omsider er kommet frem til at økonomi != alt. Heller betalte litt mer for strømmen enn å rævkjøre seg selv og fremtiden. Er vi heldige så blir det ikke så stor endring, men realistisk sett må det nok koste mer for strøm i fremtiden, noe som også er fornuftig. Endret 19. november 2020 av The Very End Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 Strøm er en vare vi er villige til å betale kr 10,-/kWh for dersom det er knapphet, noe høsten 2009 viste. Den gang ble prisen høy fordi atomkraftverkene i Sverige var til overhaling, og linjen fra Norge til Sverige over Oslofjorden var skadet. De som ivrer for atomkraft er villige til å betale 60 øre/kWh, som er minsteprisen denne kraften kan leveres til Nord Pool for. Alt under 60 øre/kWh er derfor billig strøm, men så er det problemet Statkraft har hatt dette året, hvor de ikke blir kvitt strømmen uten nærmest å gi den bort. Statkraft har valget mellom å sende vannet ubrukt i havet eller selge til 2 øre/kWh. Med andre ord har vi strømkunder hatt flaks dette året, men dersom vi ikke bygger ut mer og det blir knapphet betaler vi kr 10,-/kWh for i det hele tatt å få strøm. Slik er markedet, og jeg kan gjerne betale 5 øre/kWh i subsidier(el-sertifikatene) for at det bygges ut mer, som er den beste garantien for lave strømpriser i fremtiden. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 aanundo skrev (31 minutter siden): Strøm er en vare vi er villige til å betale kr 10,-/kWh for dersom det er knapphet, noe høsten 2009 viste. Den gang ble prisen høy fordi atomkraftverkene i Sverige var til overhaling, og linjen fra Norge til Sverige over Oslofjorden var skadet. De som ivrer for atomkraft er villige til å betale 60 øre/kWh, som er minsteprisen denne kraften kan leveres til Nord Pool for. Alt under 60 øre/kWh er derfor billig strøm, men så er det problemet Statkraft har hatt dette året, hvor de ikke blir kvitt strømmen uten nærmest å gi den bort. Statkraft har valget mellom å sende vannet ubrukt i havet eller selge til 2 øre/kWh. Med andre ord har vi strømkunder hatt flaks dette året, men dersom vi ikke bygger ut mer og det blir knapphet betaler vi kr 10,-/kWh for i det hele tatt å få strøm. Slik er markedet, og jeg kan gjerne betale 5 øre/kWh i subsidier(el-sertifikatene) for at det bygges ut mer, som er den beste garantien for lave strømpriser i fremtiden. Her må jeg være enig med aanundo. Det er skremmende hvordan et ikke særlig stort overskudd av strøm presser prisene ned til latterlige nivåer i Norge. Neste gang kan det omvendte skje med ekstremt høye priser. Ingen er egentlig tjent med situasjonen vi har i dag, verken strømleverandører eller vi strømbrukere (på lengre sikt). Alt tyder på på langsiktige lave strømpriser (som 40 øre per kWh på Nord Pool). Dette forutsetter en jevn utbygging av ny fornybar kraft og at tilbudet hele tiden er litt høyere enn etterspørselen på EU-nivå. Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 8 hours ago, Toro22 said: Men, hva vil de betale for denne strømmen? For problemet er ikke å lage strømmen, men å lage den til en pris som er salgbar. Vindkraft er billigare enn det meste. Polen, landet med mest kolkraft i Europa, har hatt den høgaste straumprisen i Europa i 7 månadar på rad no. (Spotpris utan avgifter.) 2 Lenke til kommentar
leifeinar Skrevet 19. november 2020 Del Skrevet 19. november 2020 Norge har store muligheter til å bygge parker i havet sørpå og knytte de på kabler til Europa. å kan man kjøre strøm hvilken vei man vil etter behov 1 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 20. november 2020 Del Skrevet 20. november 2020 Prinsippielt er det ikke noen stor forskjell på om havvindparkene i Nordsjøen og Skagerak er tilkoblet Norge eller Danmark/England. Strømmen brukes jo ikke nøyaktig der den føres i land uansett. Den må distribueres. Spørsmålet er bare hvilke land som gir høyest pris for vindkrafta. Lenke til kommentar
Pirkko Rygh Skrevet 3. desember 2020 Del Skrevet 3. desember 2020 Det som jeg lurer på er hva de mener med "kapasitet". "De siste ti årene har kapasiteten økt fra 3 til 12 gigawatt (GW). Når dette tiåret er omme, skal den være på minst 60 GW, skriver EU-kommisjonen i sin strategi for fornybar kraft til havs. – Europa er verdensledende innen fornybar energi til havs og kan bli et kraftsenter for global utvikling av dette. Vi må øke innsatsen for å utnytte potensialet for havvindkraft og fremme andre teknologier, sier energikommissær Kadri Simson. Flere kilder Strategien ble presentert torsdag og er en del av innsatsen for å nå målet om et klimanøytralt EU innen 2050. Da skal havvind kunne levere hele 300 GW, 25 ganger mer enn i dag. Til sammenligning hadde Norges samlede kraftproduksjon – vann, vind og andre kilder – en kapasitet på snaut 34 GW i 2018, ifølge Olje- og energidepartementet. I tillegg vindkraft vil EU bygge opp produksjonskapasitet på 40 GW fra andre havbaserte løsninger. Simson nevner blant annet bølge- og tidevannskraft og flytende solcelleanlegg. I strategien omtales også dyrking av alger til bruk i biodrivstoff, noe som fortsatt er på et tidlig utviklingsstadium." -Om de mener "Installert effekt" som her hos Zephyr, på Haram, "Antall turbiner 8 stk. Installert effekt 34 MW Årlig produksjon 113 GWh" Så er Installert effekt det som turbinene kunne produsere om vinden blåste passe hele tiden dag og natt hele året. Men vinden gjør jo ikke det, det normale er ca en tredjedel av installert effekt, her 113 GWh. Da kan vi se på EU-tallene slik. "kapasiteten økt fra 3 til 12 gigawatt (GW)", produksjonen økt fra 1 til 4 gigawatt. "på minst 60 GW" betyr i praksis 20 GW. Osv, ta 30 % av det de nevner som kapasitet, og du har produksjonstallene. Finnes det noen som vet? For det ville ikke være særlig imponerende. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 3. desember 2020 Del Skrevet 3. desember 2020 Pirkko Rygh skrev (7 timer siden): Det som jeg lurer på er hva de mener med "kapasitet". "De siste ti årene har kapasiteten økt fra 3 til 12 gigawatt (GW). Når dette tiåret er omme, skal den være på minst 60 GW, skriver EU-kommisjonen i sin strategi for fornybar kraft til havs. – Europa er verdensledende innen fornybar energi til havs og kan bli et kraftsenter for global utvikling av dette. Vi må øke innsatsen for å utnytte potensialet for havvindkraft og fremme andre teknologier, sier energikommissær Kadri Simson. Flere kilder Strategien ble presentert torsdag og er en del av innsatsen for å nå målet om et klimanøytralt EU innen 2050. Da skal havvind kunne levere hele 300 GW, 25 ganger mer enn i dag. Til sammenligning hadde Norges samlede kraftproduksjon – vann, vind og andre kilder – en kapasitet på snaut 34 GW i 2018, ifølge Olje- og energidepartementet. I tillegg vindkraft vil EU bygge opp produksjonskapasitet på 40 GW fra andre havbaserte løsninger. Simson nevner blant annet bølge- og tidevannskraft og flytende solcelleanlegg. I strategien omtales også dyrking av alger til bruk i biodrivstoff, noe som fortsatt er på et tidlig utviklingsstadium." -Om de mener "Installert effekt" som her hos Zephyr, på Haram, "Antall turbiner 8 stk. Installert effekt 34 MW Årlig produksjon 113 GWh" Så er Installert effekt det som turbinene kunne produsere om vinden blåste passe hele tiden dag og natt hele året. Men vinden gjør jo ikke det, det normale er ca en tredjedel av installert effekt, her 113 GWh. Da kan vi se på EU-tallene slik. "kapasiteten økt fra 3 til 12 gigawatt (GW)", produksjonen økt fra 1 til 4 gigawatt. "på minst 60 GW" betyr i praksis 20 GW. Osv, ta 30 % av det de nevner som kapasitet, og du har produksjonstallene. Finnes det noen som vet? For det ville ikke være særlig imponerende. Det går jo ikke an å si at 60 GW er 20 GW! 60 GW er merkeeffekt, altså det turbinen kan produsere for fullt og det er sjelden den produserer mer. Mye vind kan gi mer enn merkeeffekt, men da slå automatikk inn og begrenser produksjonen eller nullstiller bladene (for å hindre overbelastning/ødeleggelse av turbinen). Den andre siden av merkeeffekten er den faktiske produksjonen fra turbinen der den står, dette måles i GWh (for eksempel). Om vindturbinen går for fullt blir produksjonen (merkeeffekt 10 MW): 10 MW x 24 (timer per døgn) x 365 døgn per år = 87.600 MWh eller 87,6 GWh (eller 0,0876 TWh). Den faktiske produksjon delt på merkeeffekt x årets timer kalles kapasitetsfaktor (kf) og måles i prosent. For Hywind Scotland er den 55% målt over siste tre år (et fantastisk resultat for en helt ny teknologi, flytende vind). GE (General Electric) regner en kf på 63% for sin nye Helliadeturbin på 12 MW når den er plassert i Nordsjøen. For de nyeste vindparker i Norge kan en regne med en kf i området 40 til 45% (tror jeg). Kf har vært stigende i alle år grunnet større og mer effektive vindturbiner og mer stabil drift (færre driftsuhell, mer moden teknologi og bedre drift). Generelt synes jeg det er uheldig om bare effekt oppgis. Om det gjelder en ny vindpark (eller eksisterende) bør også forventet produksjon oppgis. En ting er vindkraft, noe annet verre i denne anledning er solcelleenergi der en har en kf fra for eksempel 10 til 15%. For solceller er det også praktiske å regne hvor mye 1 kW merkeeffekt (maks effekt midt på dagen med sol og panelet rett mot sola) gir. Per år får en typisk fra 800 kWh (Norge) til 1.600 kWh (California) for hver kW solcelle. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå