Årsaker til at man går fra hverandre?

[Silly D.]

Min kone og jeg har vært i lag i 21 år og de siste 9 årene har følelsene mine for henne gradvis blitt borte. Av hensyn til barna, som nå begge går på VGS, så har jeg valgt å bli.

Jeg er en person som tenker og har lyst på sex titt og ofte - og jeg har lyster som strekker seg langt lengre enn hennes. De siste årene har vi nesten ikke hatt sex - noe som har resultert i at jeg sover på gjesterommet. Der får jeg på en måte dekket mitt sexbehov i form av å dyrke interessen med porno innenfor de temaene jeg tenner på: filming, cuckolding, MMF og gangbang. Jeg har ved mange anledninger gitt utrykk for at jeg kunne tenkte meg å eksperimentere innenfor disse sjangerne sammen med henne, men der sier hun tvert nei! Jeg har via diverse forum kommet i kontakt med andre damer som jeg har en åpen invitasjon til å møte for å teste ut flere av mine seksuelle i interesser, men enn så lenge så har jeg holdt igjen. 
 

Jeg har prøvd å bryte ut flere ganger, men da blir det bare et helvete hvor hun gråter og maler en mørk situasjon for henne og barna. Jeg fatter ikke at hun ønsker å bli i dette forholdet når hun vet at jeg er seksuelt misfornøyd og ofte er sur og gretten på grunn av dette.

Nå er jeg i midten av 40-årene og når man vet at man bare har et liv så må jeg snart gjøre noe. Greia er at jeg føler at det å skylde på mangel på sex er en for simpel grunn til å gå fra henne. Derfor lurer jeg på hva årsaken til at andre der ute har gått fra hverandre? 

[Buffelo]

Silly D. skrev (13 timer siden):

Min kone og jeg har vært i lag i 21 år og de siste 9 årene har følelsene mine for henne gradvis blitt borte. Av hensyn til barna, som nå begge går på VGS, så har jeg valgt å bli.

Jeg er en person som tenker og har lyst på sex titt og ofte - og jeg har lyster som strekker seg langt lengre enn hennes. De siste årene har vi nesten ikke hatt sex - noe som har resultert i at jeg sover på gjesterommet. Der får jeg på en måte dekket mitt sexbehov i form av å dyrke interessen med porno innenfor de temaene jeg tenner på: filming, cuckolding, MMF og gangbang. Jeg har ved mange anledninger gitt utrykk for at jeg kunne tenkte meg å eksperimentere innenfor disse sjangerne sammen med henne, men der sier hun tvert nei! Jeg har via diverse forum kommet i kontakt med andre damer som jeg har en åpen invitasjon til å møte for å teste ut flere av mine seksuelle i interesser, men enn så lenge så har jeg holdt igjen. 
 

Jeg har prøvd å bryte ut flere ganger, men da blir det bare et helvete hvor hun gråter og maler en mørk situasjon for henne og barna. Jeg fatter ikke at hun ønsker å bli i dette forholdet når hun vet at jeg er seksuelt misfornøyd og ofte er sur og gretten på grunn av dette.

Nå er jeg i midten av 40-årene og når man vet at man bare har et liv så må jeg snart gjøre noe. Greia er at jeg føler at det å skylde på mangel på sex er en for simpel grunn til å gå fra henne. Derfor lurer jeg på hva årsaken til at andre der ute har gått fra hverandre? 

Din beskrivelse av kvardagen synes å vera nokså identisk med slik eg har hatt det i mange år, men forskjellen er  bare at vi har vert gift like lenge som du er blitt gammel.    Dama er snill og grei, men  kommunikasjon ligger død, og det gjør også følelsene.   Vi deler fortsatt ekteseng, men sexen, og det intime er forlengst fraverende.    Du har valgt å ligge på gjesteromet, og det vitner om at dere har glidd ifra hverande følelsesmessig, og ansvaret ligger ikkje bare hos deg, men også hos henne, og det må hun forstå.      

Etter at våre barn 5 forlot barneromet og kom over i voksenalderen så trudde eg at vi skulle få mer tid saman både til sex , og andre ting , men slik blei det ikkje.      Hun har aldri tatt noe initiativ til sex, og intimitet og tar det som eit signal på at eg har sett på meg selv mer som ein omsorgsperson.     Har mange ganger vert på vei ut gangdøra, og bare avsluttet forholdet , men da har begynt å ta synd i seg sjølv.     Legger seg sengen, og kan ligge der  timevis uten å sei ei kløyva ord, og tidvis gråter.    

Du er enda ung, og mitt råd til deg er å ta en allvorsprat med din ektefelle om korleis du har det.     Sex og intimitet er eit svar på hvordan ein står følelsesmessig, og trist når ein bare føler seg som en  omsorgsperson.     

 

  

Endret 16. november 2020 av Flipper

[Taurean]

Det behøver ikke å være en for enkel grunn. Uten at jeg skal være fordømmende, så er vi mennesker forskjellige. Noen er drevet av andre belønninger enn andre. Sex er jo bekreftelse på forholdet. Jeg ville ikke forventet det som et krav i forholdet, men jeg ville nok blitt litt frustrert om det ikke var der. Men dette med å kreve å dra andre inn i sexlivet mener jeg er å kreve for mye.  Det er dog bare mine meninger. Du hadde dog kanskje ikke følt det sånn om det var et sexliv der generelt.

Hva er det ho vil ha ut av forholdet? Har du prøvd å spørre hva som ho føler mangler? Jeg mistenker at du har prøvd å snakke flere ganger, men aldri fått noe klart svar? Kommunikasjon er nøkkelen. Kanskje ho føler seg overflødig, at ho ikke strekker til for deg, kanskje ho er lei seg på grunn av det. Men det kan jo være mange andre grunner også. Dette må man kommunisere om. Og da med åpne sinn, ikke lukkede, med pekefingre. Det må være naturlig.

[Buffelo]

God kommunikasjon er kjærnen til det å  forbygge, og skape gode og trygge forhold.    Det er igjennom kommunikasjonen ein  har muligheter  å sette seg inn i andre sine tanker, og følelser ..     Har de senere årene innsett at god kommunikasjon mellom foreldrene er no som også smitter over på barna, og knytter bånd mellom barna , og barn foreldre.

Innfallsporten til mange konflikter oppstår gjerne nå folk slutter å snakke saman, og det bygges skott mellom  mellom menneskene.   Nå folk ikkje lenge  kan snakke saman så er det ofte kilden til at ting begynner å bygge seg opp,   og før eller sidan sprekker boblen å da kan det allerde vera forseint.  

     

[Skandinav]

Bla bla etikk, bla bla moral, bla bla årsak, bla bla parterapi.

Folk går fra hverandre fordi livslang monogami er en religiøs oppfinnelse som ikke passer minst halvparten.

Ta et tilsnakk med hu du deler boligutgiftene med, om at dere i hvert fall holder sammen frem til yngste barn flytter ut, så ny evaluering av situasjonen på det tidspunktet.
For å holde ut tilværelsen frem til da, blir dere enige om å leve hver sitt liv, i deres nye åpne forhold. Bli enige om "kjernetid" for familiesamvær, fordeling av husholdningsoppgaver, feriefordeling, økonomi, etc. Litt som to single som bor sammen med felles barn.
Så kjører du på med ditt, hu kan drive på med sitt.
På så måte blir dere å etablere hver deres "nye liv", der skilsmissen blir lettere å håndtere, både emosjonelt og praktisk. 

[Buffelo]

Skandinav skrev (På 17.11.2020 den 7.52):

Bla bla etikk, bla bla moral, bla bla årsak, bla bla parterapi.

Folk går fra hverandre fordi livslang monogami er en religiøs oppfinnelse som ikke passer minst halvparten.

Ta et tilsnakk med hu du deler boligutgiftene med, om at dere i hvert fall holder sammen frem til yngste barn flytter ut, så ny evaluering av situasjonen på det tidspunktet.
For å holde ut tilværelsen frem til da, blir dere enige om å leve hver sitt liv, i deres nye åpne forhold. Bli enige om "kjernetid" for familiesamvær, fordeling av husholdningsoppgaver, feriefordeling, økonomi, etc. Litt som to single som bor sammen med felles barn.
Så kjører du på med ditt, hu kan drive på med sitt.
På så måte blir dere å etablere hver deres "nye liv", der skilsmissen blir lettere å håndtere, både emosjonelt og praktisk. 

Eing i mye av det du skriver her !.   Har ein mindreårige  saman så bør desse   prioriteres  først og fremst, og  så får heller foreldrene prøve å organisere livet sitt på ein slik måte at barna ikkje blir skadelidende.   Såfremt ein ikkje er "bitre fiender" så bør det vera muleg å leve saman som venner, og innordne livet sitt der etter.