Hvordan tenne livsgnisten igjen?

[Borealis]

Hei, har vanket litt på forumet her i noen dager og det virker som det er veldig mange flotte mennesker her som har gått gjennom litt av hvert og som har mye god livserfaring å dele.

Jeg er i begynnelsen av 20-årene og har mer eller mindre isolert meg fullstendig siden videregående som jeg droppet ut av på andreåret da jeg ikke holdt ut lenger. Jeg har heldigvis for meg hatt bra støtte fra familien og fått hjelp til å fullføre VGS med et habilt vitnemål. Da jeg trakk meg vekk fra samfunnet hadde jeg vært inn og ut av behandling på BUP/DPS over mange år. Men problemene mine startet før det. Livsomstendigheter har gjort at jeg har lagt lokk på egne følelser hele barndommen og gjort det som ble forventet av meg og sjelden/aldri det jeg ville selv. De siste årene slet jeg også enormt sosialt, noe jeg fortsatt gjør i dag. Kan best beskrives som et ubehag som suger all livslyst ut av meg. Har derfor null nettverk utenfor familien og trives heller ikke i noen sosiale sammenhenger annet enn med mine foreldre. Vil egentlig beskrive mitt sosiale liv fra starten av ungdomsskolen til jeg sluttet på videregående som et eneste langt traume.

Dette har gjort at jeg har blitt følelsesmessig avflatet og mangler helt mål og mening i livet. Jeg har også lagt lokk på/mistet evnen til å bry meg/knytte bånd til andre grunnet mange traumatiske opplevelser. Jeg interesserer meg ikke for nye ting og må ‘tvinge’ meg til positiv handling. Jeg har også mange kroniske antagelser om meg selv som begrenser meg selv veldig i en veldig konkurransepreget verden. Tanken på å få ansvar skremmer vettet av meg og jeg har også veldig lav tillit til egne kognitive evner. Jeg har også et veldig anstrengt forhold til å lære nye ting da jeg i barndommen var svært opptatt av å være ufeilbarlig og dermed unngikk alle muligheter til å lære noe nytt. I det hele tatt en herlig cocktail av egenskaper som ikke akkurat gjør en velegnet for voksenlivet. Av det lille jeg har av erfaring i arbeidslivet har jeg delvis fått dette bekreftet, men usikker på om dette skyldes psykiske årsaker eller kognitive utfordringer.

Noen som har noen råd for hvordan jeg kan komme i bedre kontakt med meg selv igjen og snu om på livet. Etterhvert som jeg har blitt litt mer moden innser jeg hvor sant det er at gammel vane er vond å vende. Man skjønner at man lever i destruktive mønstre, men det kan føles tryggere enn å velge annerledes. Selvdisiplinen var tidlig i livet en av mine styrker, men etter flere år hvor jeg har gitt totalt f er det av mine svakere sider.

Råd tas i mot med takk!

 

Endret 15. november 2020 av Borealis

[Milhouse85]

Det virker som du har god selvinnsikt. Mange i din situasjon er opptatt å fortelle "hvor jævlig" de har det - og fokuserer mest på det emosjonelle rundt. Men du er ganske nøytral og objektiv, selv om det absolutt ikke er så positivt det du skriver. Men du er flink til å skrive. Dette er noe du kan bruke tenker jeg. Skriv noen brev til deg selv, få ned tanker og følelser. Lag noen små delmål og skriv like mye om de positive tingene i livet ditt.

Du har allerede vært/er i BUP/DPS. Du er også ganske ung. Alle kommuner (meg bekjent) har en helsestasjon for ungdom du kan gå til uten henvisning fra lege. Det skal være et lavterskeltilbud der du kan lufte litt og få litt hjelp på veien videre. En psykolog kan også være aktuelt, men det bør du drøfte med en psykolog. 

Jeg foreslår også at du spør venner og familie "hva tror dere kan hjelpe for meg?". Det er tross alt disse menneskene rundt deg som kjenner deg best. Det er utrolig vanskelig for en forumbruker som meg å treffe blink og gi passende råd. 

Mange syns det er vanskelig å snakke med familie om slike ting. Du skriver bra. Så kanskje du kan skrive et brev til dine nærmeste om det du måtte syntes er utfordrende i hverdagen. Men snakk om det på forhånd, lag noen gode avtaler om det. Slike ulike verktøy som brevskrivning er bare et av mange ting du kan forsøke. En psykolog, helsesøster, psykiatrisk sykepleier eller lignende kan i samråd med deg finne noe som hjelper. Her må man bare bruke "prøv og feil" -metoden. 

Men et universalt godt råd som hjelper for alle i en utfordrende situasjon er gode rutiner. Lag deg noen rutiner i hverdagen som holder deg flytende. Personlig går jeg rundt et lite vann i mitt nabolag hver dag - uansett vær. Det er ikke langt, ca 2 km. Jeg bruker 25 minutter på runden. Så går jeg hjem og lager meg en kopp kaffe og dagen er i gang. 

Lykke til.

[Borealis]

Takk for svar!

Har en psykolog som jeg går til, men dessverre er mitt store problem at mine sosiale vansker gjør det veldig vanskelig å samarbeide. Så føler jeg heller ikke det kommer alt for mye ut av det. Det blir bare mest at jeg må selv finne ut av hva jeg vil, men problemet er jo at den indre drivkraften min er like livløs som en fisk på land.

Jeg har forsøkt å studere, men det er bare noe med det å kjempe seg gjennom et system som gjør en flink på et kjempesmalt felt uten noen garantier for at man får jobb etterpå. Det føles bare så uendelig grått og trist når jeg går i gang med slikt. Å bli en økonomisk slave med tunge studielån og en utdanning som ikke ble rett er heller ikke veldig tiltalende.

Jeg er egentlig ganske sikker på at det å jobbe med mennesker og klima og miljø er noe av det mest meningsfulle man kan gjøre her i verden. Forsøke å gjøre verden til et litt bedre sted hvor mennesker betyr mer enn ting. Men da må jeg tåle mennesker og like dem som jeg gjorde da jeg var barn. Nå går hjernen i fistel hver gang jeg prøver og det er veldig utmattende.

Prøver å etablere noen enkle vaner som jeg forholder meg til. Høres egentlig ganske fint ut med disse vandreturene dine. Å gå i skikkelig drittvær kan være ganske livgivende.

Endret 15. november 2020 av Borealis

[Taurean]

Du må begynne med selvledelse, selvmotivasjon, selvdisiplin. Dessverre er det sånn at hvis man er født inn i et miljø med lukket sinn, at alt bare går på automatikken og det er ingen lidenskap, og man aldri får gehør for ranker og drømmer, så er man nødt til å ta tak i det selv. Det tar lenger tid, men du kan være glad du tar tak i dette nå som du er 22, og ikke når du er 42.

Skriv ned ambisjoner og drømmer, få tankene ned på papir. Konstant still deg selv spørsmålet hva du ville gjort om du plutselig tilegnet deg en veldig stor sum penger. De mulighetene er ofte gjerne der selv om du ikke har pengene enda.

Dette er ting vi burde lære i skolen, men nettopp fordi vi ikke gjør det, så har du havnet i situasjonen du har gjort. Så da er du nødt til å begynne å lede ditt eget liv. Bli din egen leder. -Du- bestemmer alle valg .. ingen andre. Du er fri til å bestemme uten andres innblanding. Enten er andre med deg, eller nøytrale.

Du må vite når du gjør en bra jobb og kreve belønning for det, for det er liten sannsynlighet for at noen kommer til å fortelle deg det.

Kartlegg jobbmarkedet og prøv å finne jobber som ikke krever all verden av utdannelse. Vurdér å flytte til større byer, ofte flere muligheter. Mellomstore byer er ofte best.

[Borealis]

Takk for svar! Har du noen gode anbefalinger på gode bøker om selvdisiplin etc.

Har fått en slags idé om at jeg skal begynne og lese mer, utvide perspektivet litt. Jeg har forsøkt å kartlegge jobbmarkedet, men jeg er ofte redd for å søke i frykt for å ikke strekke til/miste motivasjonen. Sliter som sagt veldig med å trives ute blant folk og dette gjør vanlige arbeidshverdager veldig utfordrende. Har ikke så mye i mot jobber «på gulvet» i seg selv. De er viktige som alle andre jobber og det står stor respekt av å ta slike tatt status i samfunnet i betraktning.

Jeg så rådet ditt om en stor pengesum i en annen tråd her om dagen og papiret var helt tomt når jeg prøvde. Så det skal jeg så absolutt prøve og fortsette å gjøre. Brukbart forbedringspotensiale.
 

Bor hjemme og i by og har ikke penger til å flytte. Ikke skjønner jeg hvorfor jeg skulle gjøre det heller. Blir jo bare en diger ekstrautgift i måneden om jeg skulle skaffe fast inntekt.

Endret 16. november 2020 av Borealis