Britisk kuldebatteri skal lagre 250 MWh

[Ketill Jacobsen]

Espen Hugaas Andersen skrev (13 minutter siden):

Du bommer veldig. 25x25x5m vann er altså 3125 tonn. Det tar 9,8J å løfte 1kg 1meter opp.

Altså dammen din kan lagre 306,25 MJ. Det er 3,6 MJ per kWh, så dammen din kan altså lagre 85 kWh. Du trenger 2900 slike dammer for å tilsvare kuldebatteriet. Det er med 100% virkningsgrad.

Morsomt (og ikke overaskende) at vi samtidig kommer til samme svar. Du med litt mer moderne enheter! 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Ketill Jacobsen skrev (17 minutter siden):

Morsomt (og ikke overaskende) at vi samtidig kommer til samme svar. Du med litt mer moderne enheter! 

Tja, hvor ligger en dam, ligger den på samme plass som et vatn ?

Eg reknet på botnen og et gjennomsnitleg fallhøgde på 12,5 meter.

Endret 15. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sturle S]

3 hours ago, Simen1 said:

Nei. Det er en bagatell mot omtrent samtlige norske vannkraftmagasiner som ikke kategoriseres som småkraft eller mikrokraft.

Kraftverk på over 10 MW er ikkje små, dei må betale grunnrenteskatt, konsesjonskraft osb.  Berre ca 150 av 1700 vasskraftverk i databasen til NVE er på over 50 MW og mange av dei har ikkje magasin i det heile.  Borregaard kraftverk er til dømes på 51 MW, men har ikkje noko magasin det kan regulere.

 

Generelt vil norske kraftverk på 50 MW som ikkje er elvekraftverk ha større magasin, men dette er Storbritannia.  Førebels er det liten til ingen etterspurnad etter lagringskapasitet på meir enn eit par timar.  250 MWh er plenty for eit kraftverk på 50 MW.  Etter kvart som dei byggjer ut meir fornybar kraftproduksjon vil nok etterspurnaden vekse, men då er det billig å utvide lageret.  Dette er fyrste gong dei prøver konseptet i stor skala.  Når det er utprøvd og forbetra kjem det nok større batteri både i effekt og lagringskapasitet.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (1 time siden):

Kraftverk på over 10 MW er ikkje små, dei må betale grunnrenteskatt, konsesjonskraft osb.  Berre ca 150 av 1700 vasskraftverk i databasen til NVE er på over 50 MW og mange av dei har ikkje magasin i det heile.  Borregaard kraftverk er til dømes på 51 MW, men har ikkje noko magasin det kan regulere.

 

Generelt vil norske kraftverk på 50 MW som ikkje er elvekraftverk ha større magasin, men dette er Storbritannia.  Førebels er det liten til ingen etterspurnad etter lagringskapasitet på meir enn eit par timar.  250 MWh er plenty for eit kraftverk på 50 MW.  Etter kvart som dei byggjer ut meir fornybar kraftproduksjon vil nok etterspurnaden vekse, men då er det billig å utvide lageret.  Dette er fyrste gong dei prøver konseptet i stor skala.  Når det er utprøvd og forbetra kjem det nok større batteri både i effekt og lagringskapasitet.

Nei, det var nå veldig så til synd det da, at berre 2/3 av totalproduksjonen i norge er dekket av magasin - størrelsen.

Ref: https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft_i_Norge

Dette gir at våre vann - magasin kan inneholde ca 1,8 kW i kontinuerlig forbruk til alle våre innebyggere. Til sammenligning vil det engelske lageret ved 1 fylling holde til ca 16 personer (ved samme forbruk som nevnt i forige setning), eller til et årsforbruk til 1 / 3 503 257 del av innebyggerne i England.

 

Plenty, nei eg vil ikke si det, billig å utvide nei eg vil ikke si det heller. Kan fylles på når det er tomt, joda og det kan vi også.

 

Eg skjønar ikkje heilt hvor du vil med argumenteringa, er det at det er mer en hva 4 000 batteribiler kunne inneholde Du mener ?

Men blir det no naudsynt, kan jo så ymist henda. Batteribil til straum - nett (V2G), og så kan man jo gå til straumen kjem att, eller surre hengaren på slåmaskina.

Endret 16. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Snowleopard]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (3 timer siden):

Nei, det var nå veldig så til synd det da, at berre 2/3 av totalproduksjonen i norge er dekket av magasin - størrelsen.

Ref: https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft_i_Norge

Dette gir at våre vann - magasin kan inneholde ca 1,8 kW i kontinuerlig forbruk til alle våre innebyggere. Til sammenligning vil det engelske lageret ved 1 fylling holde til ca 16 personer (ved samme forbruk som nevnt i forige setning), eller til et årsforbruk til 1 / 3 503 257 del av innebyggerne i England.

 

Plenty, nei eg vil ikke si det, billig å utvide nei eg vil ikke si det heller. Kan fylles på når det er tomt, joda og det kan vi også.

 

Eg skjønar ikkje heilt hvor du vil med argumenteringa, er det at det er mer en hva 4 000 batteribiler kunne inneholde Du mener ?

Men blir det no naudsynt, kan jo så ymist henda. Batteribil til straum - nett (V2G), og så kan man jo gå til straumen kjem att, eller surre hengaren på slåmaskina.

Du sammenligner vår totale årlige vannkraftproduksjon med ETT enkeltanlegg som skal ta for seg av overskuddskraften?

Har du helt glemt at hovedmengden av strøm går rett i forbruk, og dette skal bare være et støttesystem som forsøkes nå med ett enkeltanlegg.

Men om dette virker tilnærmet så bra som de tror, så vil det over tid poppe opp hundrevis, kanskje tusenvis av slike anlegg rundt om kring i Storbritannia? Og som det sies, det er billig å skalere opp til større kapasitet.

[tow]

Sturle S skrev (5 timer siden):

Kraftverk på over 10 MW er ikkje små, dei må betale grunnrenteskatt, konsesjonskraft osb.  Berre ca 150 av 1700 vasskraftverk i databasen til NVE er på over 50 MW og mange av dei har ikkje magasin i det heile.  Borregaard kraftverk er til dømes på 51 MW, men har ikkje noko magasin det kan regulere.

 

Generelt vil norske kraftverk på 50 MW som ikkje er elvekraftverk ha større magasin, men dette er Storbritannia.  Førebels er det liten til ingen etterspurnad etter lagringskapasitet på meir enn eit par timar.  250 MWh er plenty for eit kraftverk på 50 MW.  Etter kvart som dei byggjer ut meir fornybar kraftproduksjon vil nok etterspurnaden vekse, men då er det billig å utvide lageret.  Dette er fyrste gong dei prøver konseptet i stor skala.  Når det er utprøvd og forbetra kjem det nok større batteri både i effekt og lagringskapasitet.

Om vi skal holde oss til Storbritannia, så må vel Dinorwig nevnes. 1320 MW, og 5 timer driftstid, altså rundt 25 slike cryobatterier. 

Dinorwig kostet i sin tid (ferdig 1984) £425 mill. Med byggekostnadskalkulatoren til SSB ville den i dag kostet i nærheten av £1,6 mrd.

Jeg kan ikke tenke meg at den britiske stat fullfinansierer cryobatteriet. Antatt at de dekker halvparten kan vi si £1 mill pr MWh, eller 4 ganger kostnaden pr MWh sammenlignet med Dinorwig. (med forbehold om regnefeil)

Ulempen med Dinorwig er selvsagt at det ikke er så mange flere fjell på de britiske øyer som kan brukes på den måten. 

[Sturle S]

3 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Nei, det var nå veldig så til synd det da, at berre 2/3 av totalproduksjonen i norge er dekket av magasin - størrelsen.

Vi har nokre få kraftverk med veldig store magasin, somme regulert med 100 meter mellom HRV og LRV.  Vi har òg ganske mange lett regulerbare der produksjonen gjennom døgeret er regulert av vassføringa i ei elv, men produksjonen time for time kan regulerast ein god del med eit lite magasin.

3 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Ref: https://no.wikipedia.org/wiki/Vannkraft_i_Norge

Dette gir at våre vann - magasin kan inneholde ca 1,8 kW i kontinuerlig forbruk til alle våre innebyggere. Til sammenligning vil det engelske lageret ved 1 fylling holde til ca 16 personer (ved samme forbruk som nevnt i forige setning), eller til et årsforbruk til 1 / 3 503 257 del av innebyggerne i England.

Det er litt meiningslaust å samanlikne eitt magasin med summen av hundrevis, er det ikkje?

3 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Plenty, nei eg vil ikke si det, billig å utvide nei eg vil ikke si det heller. Kan fylles på når det er tomt, joda og det kan vi også.

Eg står ved at det er plenty for eit magasinkraftverk med 50 MW effekt i England.  Kor mange timar på rad pleier England å ha unormalt høge eller unormalt låge kraftprisar?  Nesten aldri fem timar på rad.

3 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Eg skjønar ikkje heilt hvor du vil med argumenteringa, er det at det er mer en hva 4 000 batteribiler kunne inneholde Du mener ?

Dette er ikkje eit sesongmagasin.  Storbritannia har ikkje bruk for sesongmagasin enno.  Kanskje om nokre år, men då kan lageret utvidast.  Det hender av og til at Storbritannia dekkjer heile forbruket sitt med tilfeldig fornybar energi og eksporterer litt.  På den korte tida overskotet varer akkumulerer dei ikkje mykje.  Resten må dei dekkje med gass eller lagra biomasse.  Den dagen dei får overskot meir enn fem timar i strekk, vil det vere lurt å utvide både lageret og maks effekt inn, men det er fyrst om mange år at dei kan få stort nok overskot over lang nok tid til at det vert relevant å snakke om å lagre energien frå vinterstormane til våren.

[Espen Hugaas Andersen]

En ting dette kuldebatteriet burde vurdere er muligheten til å selge flytende oksygen. Det virker som lavthengende frukt. Om de kjøler til -183C, så blir oksygen flytende, og dette kan de da tappe av for salg. Så kan de egentlig bare fortsette å kjøle det resterende av luften (mest nitrogen og argon) ned til -196C.

Så klart, det er ikke sikkert det er særlig behov for flytende oksygen i området der batteriet bygges, men det behovet som er der bør kunne utkonkurreres, når oksygenet egentlig bare er et biprodukt.

(Og bare så det er sagt, det er nok veldig lurt å få flere alternativer på plass enn batterier. Jeg hører f.eks Tesla Megapack er utsolgt til uti 2023. De har flere prosjekter på gang i GWh-klassen. Virkningsgraden til kuldebatteriet er ikke helt supert, men lavere investeringskostnad kan veie opp for det til en viss grad.)

Endret 16. november 2020 av Espen Hugaas Andersen

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Snowleopard skrev (2 timer siden):

Du sammenligner vår totale årlige vannkraftproduksjon med ETT enkeltanlegg som skal ta for seg av overskuddskraften?

Har du helt glemt at hovedmengden av strøm går rett i forbruk, og dette skal bare være et støttesystem som forsøkes nå med ett enkeltanlegg.

Men om dette virker tilnærmet så bra som de tror, så vil det over tid poppe opp hundrevis, kanskje tusenvis av slike anlegg rundt om kring i Storbritannia? Og som det sies, det er billig å skalere opp til større kapasitet.

Tja, tror det går and. Kull er jo byttet mot gass nu, og skal gass byttes mot sol og vind vil UK trenge lagerkapasitet (eller kjernekraft).

 

Ville bare anskueliggjøre at i UK trengst det nok noe mer og at det ikke blir billig. Joda, eg veit dei klarer seg i UK, men måtte protestere på Sturle S sine argumenter (som eg uthevet).

Vi har 3 503 257 ganger så mykje buffer som UK sett i forhold til folketalet om vi ser på dette anlegget => skal UK holde en dag (samenligner med norge) vil dei ca trenge 10 000 slike anlegg. Selvsagt når dei er komt bort fra gass osv en gang i etter 2050, bla, bla bla .....  mer og ikke direkte billig.

 

Og går strømmen i mer en 24 timer ved - ti grader kan det vere greit med en hybrid bil i nabolaget til dømes....

Joda eg tykte ikke komentaren til Sturle S var allverden.

Her derimot: https://www.nrk.no/video/--norge-er-som-et-potetfolk_551da657-994f-4637-b81a-7b6f43d0d274

Endret 16. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[WiiBoy]

48 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

En ting dette kuldebatteriet burde vurdere er muligheten til å selge flytende oksygen. Det virker som lavthengende frukt. Om de kjøler til -183C, så blir oksygen flytende, og dette kan de da tappe av for salg. Så kan de egentlig bare fortsette å kjøle det resterende av luften (mest nitrogen og argon) ned til -196C.

Så klart, det er ikke sikkert det er særlig behov for flytende oksygen i området der batteriet bygges, men det behovet som er der bør kunne utkonkurreres, når oksygenet egentlig bare er et biprodukt.

Biprodukt?
Er ikke poenget å "fylle" energi i luften ved kompresjon og "tappe" energi fra luften ved dekompresjon? Selger man den komprimerte luften, så selger man jo også energien som er lagret og sitter kun igjen med overskuddsvarme. 

[Espen Hugaas Andersen]

5 minutes ago, WiiBoy said:

Biprodukt?
Er ikke poenget å "fylle" energi i luften ved kompresjon og "tappe" energi fra luften ved dekompresjon? Selger man den komprimerte luften, så selger man jo også energien som er lagret og sitter kun igjen med overskuddsvarme. 

Man vil så klart kunne gjennvinne mindre energi om man selger oksygenet. Men man må jo nesten anta at man vil ha større inntekter på å selge oksygenet enn å gjenvinne energien. Annen produksjon av flytende oksygen må jo gjøre akkurat det samme. Bare at man kanskje gjør det i mindre skala, og fordeler investeringskostnaden på produksjonen av oksygen, i stedet for på lagring av energi. Kanskje man har dårligere energigjennvinningssystemer også.

Endret 16. november 2020 av Espen Hugaas Andersen

[aanundo]

Ketill Jacobsen skrev (9 timer siden):

Morsomt (og ikke overaskende) at vi samtidig kommer til samme svar. Du med litt mer moderne enheter! 

Ja, jeg rotet meg bort ved å ta utgangspunkt i formelen P=Qxgxh

Med andre ord må vi ha et vann som er ca 300x300x10m og ligger 100m oppe i fjellet for å få et pumpekraftverk av samme størrelse.

Håper dette er rett.

Vannmagasinene våre er en god måte å sammenligne på, for å få et begrep om størrelsen.

En kabel til Storbritania og bruk av norske vannmagasiner ville kanskje vært et godt alternativ.

[Espen Hugaas Andersen]

3 minutes ago, aanundo said:

Ja, jeg rotet meg bort ved å ta utgangspunkt i formelen P=Qxgxh

Med andre ord må vi ha et vann som er ca 300x300x10m og ligger 100m oppe i fjellet for å få et pumpekraftverk av samme størrelse.

Håper dette er rett.

Ja, mye riktigere.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

aanundo skrev (3 timer siden):

Ja, jeg rotet meg bort ved å ta utgangspunkt i formelen P=Qxgxh

Med andre ord må vi ha et vann som er ca 300x300x10m og ligger 100m oppe i fjellet for å få et pumpekraftverk av samme størrelse.

Håper dette er rett.

Vannmagasinene våre er en god måte å sammenligne på, for å få et begrep om størrelsen.

En kabel til Storbritania og bruk av norske vannmagasiner ville kanskje vært et godt alternativ.

Vi mennesker gjør ofte feiler på 10, 100, og 1 000 gangeren,  dei kan sågard være / føles; fatale. Men det må ikke vere tvil om at man kan bestrebe seg på å ha vertfall 51% rett hva angår taller.

Eg tror eneste måten er å sammenligne eller skal vi si gjøre et «rått» anslag opp mot andre systemer man kjenner til, alltid. I motsatt fall må man ha korekturleser, og det er sjelden både privat og faller også noe dyrt for medieselskap å holde seg med. Spesialister som kommer innom med Gratis stoff gir jo flere klikk pr krone brukt, som rimlig og sansynlig er.

 

Og rekning er jo litt moro, lærerikt og anskueliggjørende , spesielt når man tar feil, for alle parter vil eg tro.

Selv tror eg sansynlighet for at vi er «greier» i en slags «datasuppe» (jfr. filmen matrikx), for så dumme og rigide som vi er, er lite sansynlig om vi skal kalle oss inteligente. Men joda, vi har vår virklighet å agere etter, befestet av doktriner og lystfølelse..

 

Ping Pong.

Endret 16. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sturle S]

1 hour ago, aanundo said:

Med andre ord må vi ha et vann som er ca 300x300x10m og ligger 100m oppe i fjellet for å få et pumpekraftverk av samme størrelse.

Det dei sjølvsagt burde gjere er å leggje anlegget for kondensering av luft høgt oppe i fjellet, og la den flytande lufta renne gjennom ein turbin på veg til generatoren for ekstra effekt!

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (9 minutter siden):

Det dei sjølvsagt burde gjere er å leggje anlegget for kondensering av luft høgt oppe i fjellet, og la den flytande lufta renne gjennom ein turbin på veg til generatoren for ekstra effekt!

Er ikke kondensering av «luft» i dagligtalen at den avgir vatn ?

Vis så er tilfelle skjer det alle reie, og gir varmere luft.

Endret 16. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Sturle S]

2 minutes ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Er ikke kondensering av luft at den avgir vatn ?

Nei, då er det vatnet du kondenserer.  Kondensering tyder å få noko til å gå over i flytande eller fast form, eller eigentleg å fortette eit stoff.  CO2, som det òg er i lufta, går rett over i fast form ved atmosfærisk trykk, men eg reknar med tørrisen løyser seg i resten av den flytande lufta.  (Utan å ha slått det opp.)

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Sturle S skrev (27 minutter siden):

Nei, då er det vatnet du kondenserer.  Kondensering tyder å få noko til å gå over i flytande eller fast form, eller eigentleg å fortette eit stoff.  CO2, som det òg er i lufta, går rett over i fast form ved atmosfærisk trykk, men eg reknar med tørrisen løyser seg i resten av den flytande lufta.  (Utan å ha slått det opp.)

Tja, fysikk og kjemi er nok 100% effektiv 😑

Dog ikke bøker / oppslagsverk, selv ikke med bilder.

Noe «kvantefysikk» oppdagelsen har forhindret.

Huuh, den rene tro er blitt substitutt for alla yalla^(9+1)

Endret 16. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[EremittPåTur]

14 hours ago, Sturle S said:

Energien vil jo komme frå mange ulike kjelder.  Mest sol-, vind- og uregulert vasskraft. 

 

Vil det det? Vasskrafta på de britiske øyene er vel kun 2.5% ish av totalen, og er allerede distribuert ut, så det er vel ikke så mye det kan bidra med. Og med nedbygging av atomkraft og kull er det få andre kjelder tilgjengelig enn evt. flere vindturbiner og muligens noe sol. Poenget er at vindkrafta proklameres med , tja hva skal vi kalle det, det statistiske behovet for kraft og ikke det mye høyere reelle behovet + utviklingskost og bygging av lagringsstrukturer og komplekse regulerings teknikker for å kompensere for ustabil kraft. Og sef. Alle bestikkelsene som skal til for å få folk til å være posetive til turbinene... I tillegg til de kostbare subsidier fra staten, som er meg og deg. 

Det var en gang i gammal tid jeg syntes vindturbiner kunne være spennende, men så stakk jeg fingeren i stikkontakten og kjente på strømmen de genererte og for Norges del, så hykleriet til utbyggere og NVE, og skjønte at dette var bare tull og vås. Om en bonde setter oppe en 20-30m turbin og holder seg til det på egen gård og grunn, så skal jeg ikke legge meg opp i det men å ødelegge natur og egen forsyningssikkerhet med vindturbiner generelt er provoserende. Spes, når det hverken er naturvern eller forsyningssikkerhet som  norske (utenlandske) utbygger har i mente men salg av strøm til kontinentet på bekostning av vår fauna.

Ingen kraftkilde er feilfri, men der atomkraft går veien mot mindre avfall +++, så bidrar vindturbinene kun med ødeleggelse og ustabilitet. Bare se hvordan NVE kjører bestillings-rapporter for å få go for utbygging i verneverdige områder i beste dieselgate stil.

 

 

 

[Sturle S]

1 minute ago, EremittPåTur said:

Vil det det? Vasskrafta på de britiske øyene er vel kun 2.5% ish av totalen, og er allerede distribuert ut, så det er vel ikke så mye det kan bidra med. Og med nedbygging av atomkraft og kull er det få andre kjelder tilgjengelig enn evt. flere vindturbiner og muligens noe sol.

Har du ei kjelde på at Storbritannia byggjer ned kjernekraft?  Sovidt eg veit skal Hinkley Point C framleis byggjast, til den nette sum av 2 kr/kWh.  Solenergi er allereie større enn kolkraft i Storbritannia.

 

Men vindkraft er jo bra det!  Mykje betre enn til dømes gasskraft og veldig mykje billigare enn kjernekraft.

 

1 minute ago, EremittPåTur said:

Det var en gang i gammal tid jeg syntes vindturbiner kunne være spennende, men så stakk jeg fingeren i stikkontakten og kjente på strømmen de genererte og for Norges del, så hykleriet til utbyggere og NVE, og skjønte at dette var bare tull og vås. Om en bonde setter oppe en 20-30m turbin og holder seg til det på egen gård og grunn, så skal jeg ikke legge meg opp i det men å ødelegge natur og egen forsyningssikkerhet med vindturbiner generelt er provoserende.

Du høyrer for mykje på konspirasjonsteoriar.

 

For det fyrste påverkar vindturbinar naturen mykje mindre enn vasskraft gjer.  Det er eit faktum.  Vasskraftverk med store reguleringsmagasin øydelegg hundrevis av km² med natur.

 

For det andre har Noreg dårleg forsyningstryggleik i Europeisk målestokk, fordi vi baserer oss 96% på nedbør.  Det gjer kraftforsyninga svært sårbar, spesielt for nedbørsfattige vintrar med sein snøsmelting.  Vi er nøydde til å skalere opp kraftforsyninga veldig for å ha buffer til nedbørsfattige år.  Med vindkraft i tillegg får vi fleire bein å stå på.

1 minute ago, EremittPåTur said:

Spes, når det hverken er naturvern eller forsyningssikkerhet som  norske (utenlandske) utbygger har i mente men salg av strøm til kontinentet på bekostning av vår fauna.

Og dette må vere den aller mest håplause konspirasjonsteorien!  Ein må vere rimeleg djupt nede i konspirasjonslalalalnd for å gå på noko slikt, berre av den enkle grunn at straumprisen på kontinentet er lågare enn i Noreg når vinterstormane herjar og vi har god produksjon av vindkrafta.  Vi eksporterer sjølvsagt ikkje straum med tap!

 

Noreg treng mykje meir kraft til elektrifisering av alt som no går på fossile drivstoff.  Å auke produksjonen gjennom heile året med utbygging av vasskraft vil krevje svært store naturinngrep.  No har vi stort overskot om sommaren pga snøsmelting, men om vinteren har vi ikkje meir magasinkapasitet enn vi treng og meir elvekraft er urealistisk fordi nedbøren kjem i fast form i fjellet om vinteren.  Han kjem ikkje ned i elvene før om sommaren.  Vindkraft er perfekt, fordi vinden er sterkast om vinteren.  Vindkraft reduserer presset på magasina, slik at vi kan auke produksjonen til eige forbruk både om sommaren og om vinteren.  Om sommaren har vi allereie stort overskot, men industrien får ikkje brukt det fordi dei treng straum heile året.  Industrien kan ikkje basere drifta på billig straum i fellesferien.  Med vindkraft får vi meir straum heile året, og det kan industrien basere seg på.

 

For faunaen vår er vindkraft klårt betre enn nye gigantiske vassmagasin i fjella.

1 minute ago, EremittPåTur said:

Ingen kraftkilde er feilfri, men der atomkraft går veien mot mindre avfall +++, så bidrar vindturbinene kun med ødeleggelse og ustabilitet. Bare se hvordan NVE kjører bestillings-rapporter for å få go for utbygging i verneverdige områder i beste dieselgate stil.

Kjernekraft er grisedyrt.  Eg har ikkje sett slike bestillings-rapportar du påstår eksisterer.  Skal vi heller byggje ut verna vassdrag, tykkjer du?

 

Rabiate vindkraft-motstandarar er jo mot vindkraft uansett om noko er verneverdig eller ikkje.  Sjølv i Stølsheimen, der det er vanskeleg å finne ledige tomter til vindturbinane mellom alle hyttene og kraftmagasina.  Eit fullstendig nedbygd område, der vegnettet er so tett at det heller ikkje trengst utbygging av vegar for å få opp vindturbinane, men likevel meiner vindkraftmotstandarane at dette er "øydelegging" av natur.  Dyr er redde for menneske, ikkje for vindturbinar.