Britisk kuldebatteri skal lagre 250 MWh

[Redaksjonen.]

Britisk kuldebatteri skal lagre 250 MWh

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Redaksjonen. skrev (50 minutter siden):

Britisk kuldebatteri skal lagre 250 MWh

Tar dei ikke vare på spillvarmen man får ved komprimering til oppvarming, og varmebehovet luften treng ved ekspansjon til kjølelager vil dette være et stort teknologisk tilbakeskritt. 

Dette må så absolutt nedskaleres til å kunne plaseres lokalt (under kjøkkenbenken)

Endret 15. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

@Halvor Sølvberg- the MOV De tar vare på både varmen og kulden. Det er derfor de oppnår så høy virkningsgrad. Men systemet skalerer økonomisk best i store størrelser så det passer bedre som lagringsenhet i kraftnettet enn til en husholdning. Flytdiagram:

Her er en kjapp oversikt over hvordan det fungerer:

 

Endret 15. november 2020 av Simen1

[Simen1]

Ellers så er det trist TU misforstår teknologien ved å sammenligne det med tradisjonelle batterier. I tradisjonelle batterier er det selve "energitanken", battericellene, som driver kostnadene. Mens i cryo-batteriet er "energitanken" en liten del av kostnaden. Derfor er det veldig billig og økonomisk å skalere tank-kapasiteten (MWh) høyt opp i forhold til effekten inn og ut (MW). Altså en økonomisk stor likhet med hydrogen elektrolyse + brenselcelle og stor ulikhet med tradisjonelle batterier. For å komme til poenget så er altså cryo-batterier sin store konkurrent hydrogen elektrolyse + brenselceller og ikke tradisjonelle batterier. Forskjellen mellom et cryobatteri og et hydrogenanlegg koker i praksis ned til virkningsgrad og eksplosjonssikkerhet/brannsikkerhet. Flytende luft er lite brennbart, krever ikke høye trykk og heller ikke så lave temperaturer som flytende hydrogen gjør. Lekkasjer er både teknisk sett enklere å forhindre og konsekvensene av en eventuell lekkasje er langt mindre. På toppen av det er elektrisk virkningsgrad langt bedre enn for hydrogen og man trenger heller ikke lete seg gal etter bruksområder for vanvittige mengder varmetap.

Her er et 25 minutter langt intervju om selskapet og cryobatteriet, som jeg vil anbefale:

 

Endret 15. november 2020 av Simen1

[Trestein]

Kuldelager er forøvrig ikke helt nytt.

I mange år var et av bergens største kjøttlager sprengt inn i fjellet. 
 

Etter en lang stund var fjellet rundt nedkjølt såpass mye at ved strømbrudd og lignende kunne varene være fryst i lang tid uten å fjerne varme. Hvor mange kwh som var lagret vet jeg ikke . 
 

Konrnlageret på Svalbard er vel ikke helt det samme. 

Endret 15. november 2020 av Trestein

[Simen1]

Jeg har hørt om lignende tilfeller fra energibrønner, borehull som man bruker som kald side på varmepumper. Hvis man henter ut mye mer varme enn man dytter inn der så vil det etter hvert danne seg en klump med permafrost rundt borehullet og virkningsgraden til varmepumpa vil lide.

Sånne borehull må "lades opp" med varme på sommeren for at det skal være energi å hente ut derfra om vinteren.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (2 timer siden):

@Halvor Sølvberg- the MOV De tar vare på både varmen og kulden. Det er derfor de oppnår så høy virkningsgrad. Men systemet skalerer økonomisk best i store størrelser så det passer bedre som lagringsenhet i kraftnettet enn til en husholdning. Flytdiagram:

 

 

Det er ikke for å være streten, eg får det ikke til å henge i hop, og at det ikke ville vært OK «under - kjøkkenbenken» tross storskala fordeler. Og ja det er jo bare kjent teknikk, kompressorer, av-fukting, varmeveksling, lagring og turbiner. 

Det koster 120 000 000 (gitt at UK fullfinansierer) og gir buffer på 250 000 kWt (og bruker 417 kWt på jobben) => 480,- kroner / kWt bufferkapasitet kWt brukt for å lagre denne mengd.

Forutsetning: Systemet er helt lukket og skal vi si 60% virkningsgrad (uten bruk av varme utenfor anlegget).

 

Utredning:

167 kWt tapes i hvær lade syklus, dette er blir selvfølgelig varme (fra mekanikk eller avkast luft)

Ved komprimering skapes det varme => Skal trykkluften avkjøles og lagres ved lavt trykk vil den avgi varme (vi kan spare noe av kompressor energien ved å ikke ta ut max varme, men det forutsettes at vi vil ha max varme) => Vi får varmelager som er varmt => Luften har nu lavere trykk (den er fortsatt litt varm) => Før den overføres til turbin varmes den opp for å få høgre trykk (energi varmeveksles) fra den magasinerte varme => Turbin avleverer effekt til generator => Luft som slippes ut må ha minst like høgt trykk som omgjevnader (noe av tapet går der).

Spm: «High Grade Kold Store» kan ikke være så kaldt som uteluften for Vi må da bli kvitt 167 kWt, og har dete samme funksjon som en motstrøms konvektor, bare det at vi bruker to varmelager for å redusere mottrykk under komprimering og kunne nytte dette litt kaldere til start forvarming til luft før turbin.

 

Som sagt husholdningsvannbuffer og VV - varmepumpe, og gjerne et rør til kjøleskap. 120 000 000 er jo 5 000 varmepumper inkl 5 m^3 varmtanstank til ja 5 000 husstander ferdig montert (standerutgave). Gir jo værtfall 250 kWt i mulig buffermenge til hvær og ikke bare 5 kWt til 50 000.

 

Så kan kraftverk gå på gass som er mer effektivt en å brenne gassen på småagregat.

Som dei seier, dette er lett skalerbart. Javist pokker, det var jo grøfta inn til stortingskjelleren og opraen også det, jfr. NNC eller hva det nå var, CNN var det ikke. Rart US ikke protesterer, rettsak er jo bigg - biss der borte. Ref: https://www.tu.no/artikler/ny-smell-for-polestar-logoen-forbys-i-frankrike/502669

 

 

Endret 15. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Jeg har hørt om lignende tilfeller fra energibrønner, borehull som man bruker som kald side på varmepumper. Hvis man henter ut mye mer varme enn man dytter inn der så vil det etter hvert danne seg en klump med permafrost rundt borehullet og virkningsgraden til varmepumpa vil lide.

Sånne borehull må "lades opp" med varme på sommeren for at det skal være energi å hente ut derfra om vinteren.

Det vanlige er at man ønsker at der er bra med vatn sirkulasjon forbi hullet etter slik eg forstår. Men joda, på sommer er det nok en grei/ effektiv måte å bli kvitt overskudsvarme på, men hva med bade / dusj vatn i hagen ?

 

Radison Blue (SAS hotellet at med hjernbanen i oslo) lager is på vinteren (henter varme) og legg i dunger, og har billig kjøling på sommer.

Prøv selv om Du har tilgang på spillvannet fra 1 etasje i i kjelleren. Bare dette i link under og litt sikafleks trenges.

https://www.elkjop.no/product/hvitevarer/kjoleskap-og-fryser/fryseboks/M200CFW18E/matsui-fryseboks-m200cfw18e 

Endret 15. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[EremittPåTur]

Så nok en gang, skal denne energien som skal til for å fylle dette lageret komme fra vindturbiner må langt flere turbiner bygges enn de som skal gi strøm til din husstand. Mer søppel og mer kompleksitet. 

 

 

 

[Simen1]

EremittPåTur skrev (Akkurat nå):

Så nok en gang, skal denne energien som skal til for å fylle dette lageret komme fra vindturbiner må langt flere turbiner bygges enn de som skal gi strøm til din husstand. Mer søppel og mer kompleksitet. 

Det stemmer. Hele konseptet grid-lagring avhenger jo av at det finnes et marked for det som er villig til å betale vesentlig mer enn 1/virkningsgraden for energien.

[Sturle S]

3 minutes ago, EremittPåTur said:

Så nok en gang, skal denne energien som skal til for å fylle dette lageret komme fra vindturbiner må langt flere turbiner bygges enn de som skal gi strøm til din husstand. Mer søppel og mer kompleksitet.

Energien vil jo komme frå mange ulike kjelder.  Mest sol-, vind- og uregulert vasskraft.  Her i landet har vi bygd enorme vassmagasin i fjella for å kunne regulere bruken av alt smeltevatnet til kraftproduksjon etter forbruket.

[aanundo]

"Dette betyr at det vil være et av de største energilagringsanleggene i Europa."

Stemmer dette?

Regnet litt på det, og kom til at 250 MWh tilsvarer en dam på 25x25m, 5m dyp som ligger 10m over der turbinen står.

Med 85% virkningsgrad skulle vi få den energien det er snakk om i et pumpekraftverk. Ikke store greiene med andre ord, og mye enklere og billigere. 

[Kahuna]

Bestill.en.av.disse.fort.som.fy!!

 

Svalbard.

Kullkraftverket der leverer 40GWh med strøm og 70GWh med fjernvarme i året. Det gir snittverdi over året på 4,5MW strøm og 8MW varme.

Dette demoanlegget har et 50MW aggregat og 250MWh lager. For Svalbard sin del kan vi altså halvere størrelsen på aggregatet men øke tankene med en faktor 4. I tillegg trenger vi en kraftleverandør, si 30MW med vindmøller og noen MW med solceller, gjerne delt på 3 parker på fjelltoppene rundt Longyearbyen. Kanskje vi også kan fylle de gamle gruvegangene med vann og bruke dem som energibuffer for fjernvarme. Dessuten kan antagelig bygningsmassen isoleres bedre, billig fjernvarme inviterer til sløseri..

 

I tillegg til myndighetens bidrag på £10M ser det ut som Sumitomo Heavy Industries bidrar med £35M, selv om ikke alt går til dette prosjektet. 

Her går man gjennom alternativene for Svalbard:
https://www.tu.no/artikler/vil-erstatte-kullkraftverk-med-gasskraft-pa-svalbard-jeg-blir-helt-matt/442848

'Fornybar og batteri' havner midt på treet kostnadsmessig men om vi bytter Litium med flytende luft har vi kanskje en ny vinner?

[Halvor Sølvberg- the MOV]

aanundo skrev (1 time siden):

"Dette betyr at det vil være et av de største energilagringsanleggene i Europa."

Stemmer dette?

Regnet litt på det, og kom til at 250 MWh tilsvarer en dam på 25x25m, 5m dyp som ligger 10m over der turbinen står.

Med 85% virkningsgrad skulle vi få den energien det er snakk om i et pumpekraftverk. Ikke store greiene med andre ord, og mye enklere og billigere. 

Nei !  250 MWh = 250 000 kWt

Ta om Du hadde 1 000 tankbiler med 250 kW motor og 25 tonn nyttelast, ville det vere råd å kjøre 1/8  lass på hvær om Du hadde 1 time på deg.

25 x 25 x 5 dybde x 12,5 gjenomsnitlig fallhøgde / 25 tonn lasstørrelse = 1 562 arbeid benevnt ved høgdemeter om alt var i eit lass `25 tonn.

Eller skal vi si, ville en lastebil greid 1,56 høgdemeter på 1 time med fult lass ? Ja så absolutt.

Man ville vel nesten klare 1 560 høgdemeter med 25 tonn lass bare med 1 lastebil med 250 kW motor. Men joda, bil ville fort vege 10 tonn, og drivverk og dekk friksjon er nok over 10 %.

Endret 15. november 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

aanundo skrev (12 minutter siden):

"Dette betyr at det vil være et av de største energilagringsanleggene i Europa."

Stemmer dette?

Nei. Det er en bagatell mot omtrent samtlige norske vannkraftmagasiner som ikke kategoriseres som småkraft eller mikrokraft.

Til sammenligning:

Trafford park cryobatteri: 250 MWh

Blåsjø: 7 800 000 MWh

Blåsjø = 31 200 stk Trafford park cryobatteri

[Snowleopard]

Ja, da får vi se hva hydrogen-gjengen sier til dette. Her virker det jo som man har langt større effektivitetmed langt lavere energitap enn å produsere hydrogengass, og til en langt lavere kost i tillegg.

Endret 15. november 2020 av Snowleopard
korrigert for å unngå mere "flisespikking"

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Snowleopard skrev (5 minutter siden):

Ja, da får vi se hva hydrogen-gjengen sier til dette. Her virker det jo som man har langt større effektivitetmed langt lavere energitap enn å lage hydrogen, og til en langt lavere kost i tillegg.

Hydrogen lager man ikke det er et grunnstoff som kan utvinnes, og så kan man lage til dømes vatten etterpå.

 

Ta CO2 varmepumpene som no er komt og gir vertfall høgre temperaturløf en gårdsdagens, hva om man kunne bruke hydrogen i en varmepumpe, kva løft ville man få da ?

Og hva kunne det få å bety. Ikke for det, gammeldagse pumper har jo COP 5 (gir 5 gangeren av det Du putter inn) batteri-bil er ikke i nærheten engang. Det er et både og og nu binder vist Japsen Hydrogen til olje uten trykk og ved vanlig temperatur.

 

Dei har større energi problem en vi og gjør større innsats. Og kategorisk kan man jo ikke avvise fremtiden eller alt som ikke er Litium.

Ref.: https://www.chemengonline.com/chiyoda-and-mitsubishi-join-consortium-for-singapores-hydrogen-economy/

[Snowleopard]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (Akkurat nå):

Hydrogen lager man ikke det er et grunnstoff som kan utvinnes, og så kan man lage til dømes vatten etterpå.

 

Ta CO2 varmepumpene som no er komt og gir vertfall høgre temperaturløf en gårdsdagens, hva om man kunne bruke hydrogen i en varmepumpe, kva løft ville man få da ?

Og hva kunne det få å bety. Ikke for det, gammeldagse pumper har jo COP 5 (gir 5 gangeren av det Du putter inn) batteri-bil er ikke i nærheten engang. Det er et både og og nu binder vist Japsen Hydrogen til olje uten trykk og ved vanlig temperatur.

 

Dei har større energi problem en vi og gjør større innsats. Og kategorisk kan man jo ikke avvise fremtiden eller alt som ikke er Litium.

Ref.: https://www.chemengonline.com/chiyoda-and-mitsubishi-join-consortium-for-singapores-hydrogen-economy/

Flisespikkeri! Du skjønte jeg mente å lage hydrogengass, som i grønn hydrogen basert på elektrolyse, som liksom skal være den hellige gral for å utnytte overskuddskraft.

Dette virker ihvertfall på meg som langt bedre måte å ta vare på slik overskuddskraft, eller lagring for perioder der produksjonen blir lavere enn behovet..

[Espen Hugaas Andersen]

1 hour ago, aanundo said:

"Dette betyr at det vil være et av de største energilagringsanleggene i Europa."

Stemmer dette?

Regnet litt på det, og kom til at 250 MWh tilsvarer en dam på 25x25m, 5m dyp som ligger 10m over der turbinen står.

Med 85% virkningsgrad skulle vi få den energien det er snakk om i et pumpekraftverk. Ikke store greiene med andre ord, og mye enklere og billigere. 

Du bommer veldig. 25x25x5m vann er altså 3125 tonn. Det tar 9,8J å løfte 1kg 1meter opp.

Altså dammen din kan lagre 306,25 MJ. Det er 3,6 MJ per kWh, så dammen din kan altså lagre 85 kWh. Du trenger 2900 slike dammer for å tilsvare kuldebatteriet. Det er med 100% virkningsgrad.

[Ketill Jacobsen]

aanundo skrev (1 time siden):

"Dette betyr at det vil være et av de største energilagringsanleggene i Europa."

Stemmer dette?

Regnet litt på det, og kom til at 250 MWh tilsvarer en dam på 25x25m, 5m dyp som ligger 10m over der turbinen står.

Med 85% virkningsgrad skulle vi få den energien det er snakk om i et pumpekraftverk. Ikke store greiene med andre ord, og mye enklere og billigere. 

Her må du nok regne en gang til! Din dam vil kunne gi ca 85 kWh gitt 100% virkningsgrad. Altså må det 2941 dammer til for å lagre 250 MWh! En kW som står og maler en time vil gi 367.000 kpm (energi/arbeid). Din damm gir 25 x 25 x 5 x 1000 x 10 = 31,25 mill. kpm. Energien som dammen vil kunne produsere er alts 31.250.000/367.000 = 85 kWh.