Ingen vet om CCS blir lønnsomt

[Redaksjonen.]

Ingen vet om CCS blir lønnsomt

[NERVI]

CCS KAN ikke bli lønnsomt om man regner ressursbruk, men håpet er at det skal kunne bli bedriftsøkonomisk lønnsomt, forutsatt en CCS-avgift betalt av samfunnet. Disse ressursene gjør dobbel nytte ved å vinne tempo, om de brukes på alternativene som fjerner utslippskilder. 

Endret 12. november 2020 av NERVI

[oophus]

Spørs jo en god del på CO2 kostnader det og dens takt oppover. 

Dette kan jo sammenlignes med miljøkredittene innenfor personbilene. Om firma tjener penger på å sende CO2 opp til lagring, fremfor å betale bøter for utslipp, så er det jo litt opp til oss å sette ned formelen for hvordan man kan få det lønnsomt på. 

Endret 12. november 2020 av oophus

[The Avatar]

Dumt spørsmål, men skulle det være lønnsomt?

Poenget med CCS er vell at det er ein måte man kan oppnå negativt CO2 reknskap på. Det er mykje vi kan gjere på å effektivisere og redusere utslepp på andre frontar, men CCS er nok det einaste tiltaket som ikkje berre er ein reduksjon av utslepp.

 

Det har vært enkelte som tenker at vi kan bruke norsk off-shore teknologi på å tilby CCS for andre nasjonar mot betaling, men hovedgrunnen til at ein ser på muligheitene for CCS er vel at det er ei løysing på problematikken, ikkje at det er billig og lønsomt å skulle rydde etter gamle synder.

[P. Tuvnes]

CCS har null målbar virkning på global temperatur, og dermed heller ikke på klima.

Dersom Norge hadde bygget fullskalarenseanlegget på Mongstad, ville det kunne fanget rundt 1 million tonn CO2 i året. Fører vi denne gassmengden inn i en standard klimamodell som IPCC bruker, for eksempel MAGICC, og tenker oss at vi fra år 2016 til 2100 reduserer utslippene med nettopp dette kvantum, innebærer det en redusert temperaturstigning med 0,0000264 °C.

[aanundo]

Savner en debatt hvor fangst av CO2 og metanolproduksjon ble analysert adskilt fra lagringsdebatten.

Stena Line bestiller flere skip som skal bruke metanol, og de har hatt Stena Germanica i drift over lang tid mellom Gøteborg-Kiel. Metanol kan brukes på samme måte som diesel, men energimengden er bare halvparten, som betyr dobbelt så store drivstofftanker. Egentlig ikke det store problemet, og metanol vil redusere dagens CO2-utslipp med 50%, når metanol erstatter diesel på veiene

På skip kan CO2 gjenvinnes, og gjenbruk av CO2 kan redusere CO2-utslippene opp mot 80%. Når CO2 blir en ettertraktet vare blir denne måten å redusere CO2-utslippene på mer realistisk enn lagring i Nordsjøen hvor entusiasmen begrenser seg til Norge.

Vi er motivert fordi vi håper å forlenge oljeaktiviteten ved å lagre CO2 og gjøre gass til en 0-løsning.

[PV-fan]

P. Tuvnes skrev (1 time siden):

CCS har null målbar virkning på global temperatur, og dermed heller ikke på klima.

Dersom Norge hadde bygget fullskalarenseanlegget på Mongstad, ville det kunne fanget rundt 1 million tonn CO2 i året. Fører vi denne gassmengden inn i en standard klimamodell som IPCC bruker, for eksempel MAGICC, og tenker oss at vi fra år 2016 til 2100 reduserer utslippene med nettopp dette kvantum, innebærer det en redusert temperaturstigning med 0,0000264 °C.

Det samme kan du si om alle tiltak for å redusere klimagassutslipp. Det er ingen enkeltstående tiltak som er store nok til å gi store utslag på temperatur. Men det har da absolutt ingen påstått. Det er summen av tiltak som betyr noe. Din kommentar bare bare vrøvl og føyer seg inn i det meste fra Klimarealistene.

[RJohannesen]

Problemet med CCS er at det er veldig dyrt og energikrevende. V ser nå at både solceller og vindkraft er mer lønnsomt enn kull og en del steder er det allerede blitt billigere å bygge nye solcelleanlegg enn å fortsette å drifte eksisterende kull og gasskraftverk. Og skal man bygge CCS på kull og gasskraft så blir jo regnestykket håpløst, det blir dyrere å drifte og man leverer mindre energi pga CCS anlegger bruker mye energi.

Da vil alle oppegående heller satse på fornybart og kutte ut kull og gass. Og det går raskere å bygge ut fornybar energi enn å bygge CCS på eksisterende fossile kraftverk, for ikke å snakke om å etablere transport og lagring for CO2en.

 

Da står man igjen med sementproduksjon, søppelforbrenning og lignende som kan ha CCS. Men da blir også kostnadene ennå høyere siden vi da stort sett har sluttet å bruke gass, olje og kull, og sementfabrikkene må da bære hele kostnaden med CCS, transport og lagring på et da nedstengt olje eller gassfelt. Jeg kan ikke se at det er noe fremtid i dette.

 

Skal man lagre karbon virker det mye mer fornuftig å lage biokull av tre og planterester og bruke som jordforbedring. Da får man energi i prosessen istedet for å bruke energi...

[Ketill Jacobsen]

Om det riktig det som står i artikkelen, altså koster mer enn tolv ganger dagens kvotepris for CO2 så blir det skremmende dyrt med CCS. Om en antar at dagens kvotepris er kr 300 per tonn CO2, så vil det til sammenligning være en CO2 pris på kr 9,72 per liter diesel! Fyll opp tanken hurtigst mulig for nå er vel CO2-avgiften for 1 liter diesel ca kr 1,50!

Som RJohannesen skriver så er de aller fleste alternativene for CO2-reduksjon mye bedre! For å si det kort, om verden skulle gå bare for CCS med dagens priser, så vil verden få et økonomisk kollaps!

Om fly skulle få tilsvarende CO2-avgift for sitt drivstoff, ville drivstoffutgiftene tredobles (og da ville det bli fart på el- og hydrogenflyutviklingen)!

Endret 12. november 2020 av Ketill Jacobsen

[Kahuna]

Såvidt jeg kan huske var reaksjonen min da den såkalte månelandingen på Mognstad ble vedtatt at CCS bare var en (dyr)unnskyldning for å fortsette med fossil energi.

Kan ikke se at noe har skjedd siden da som endrer på det.

[Lab Roy]

Det er dyrt både å fange, transportere og lagre CO2 vhja CCS.

Kostnadene varierer imidlertid fra bransje til bransje.

CCS er feks dyrere ved avfallsforbrenning enn ved sementproduksjon.

.

Produksjon av blå hydrogen har store utslipp av CO2 og vil kreve både fangst og lagring av CO2. Men det finnes imidlertid ulike varianter av blå hydrogen.

.

Zeg Power skal nå bygge en fabrikk for produksjon av blå hydrogen ved Kollsnes i nærheten av der hvor CO2 skal lagres. Teknologien til Zeg er imidlertid slik at utskilling og fangst av CO2 skjer som en integrert del av selve prosessen med å produsere hydrogen. Zeg slipper dermed ekstra utgifter til fangst av CO2 og også til transport av CO2. Men lagring av CO2 vil uansett bli kostbart. Prosessen til Zeg skal visstnok være veldig effektiv og kan dermed være billigere enn det som er vanlig ved fremstilling av blå hydrogen.

https://www.zegpower.no/ccb-og-zeg-power-far-tildelt-77-millioner-i-enova-stotte-til-utslippsfri-hydrogenproduksjon-og-karbonfangst-pa-ccb-energy-park-stor-betydning-for-fremtidig-arbeidsplasser/

.

Verdens største fabrikk for produksjon av turkis hydrogen er nå under oppstart i USA hvor det utifra naturgass skal produseres hydrogen og fast karbon (istedenfor CO2) ved en prosess som kan omtales som "plasma metan pyrolyse". Det skal være en prosess med relativt lavt strømforbruker (trolig 1/4 eller 1/5 av strømforbruket ved elektrolyse ved framstilling av grønn hydrogen). Men det vil bli sluppet ut en liten mengde CO2 (mulig at dette er CO2 gass som er blandet sammen med naturgassen fra naturens side). Det kan dermed bli behov for lagring av noe CO2 (men i mindre mengder enn ved blå hydrogen). Kostnadene for lagring av CO2 blir dermed relativt mindre.

https://monolithmaterials.com/

 

[Proton1]

Her presenteres et CCS prosjekt, Northern Lights, mens vår statsminister nylig presenterte et tilsvarende prosjekt, Langskip. Noen elementer syntes å være felles, mens bl.a. deltakerne er forskjellig. Hva er sammenhengen mellom disse to prosjektene? I begge prosjektene satses det store penger, og med oljeselskap med skattefordeler som medspillere, vil det aller meste av regningen havne i vår felles statskasse. Teknologien er kostbar og energikrevende, så det er overveiende sannsynlig at dette ikke blir en farbar vei i stor skala, men det kan være riktig å kjøre et pilotprosjekt for å klarlegge teknologien. Derfor er det meningsløst at det tilsynelatende kjøres, i hvert fall delvis, to parallelle løp. Fra Norcem skal det fjernes 400,000 tonn CO2 pr år. Det tilsvarer en CO2-kvotepris på 7000 nok/tonn. Om Northern Lights øker dette med 1,5 mill tonn/år, blir kvoteprisen 1500 nok/tonn regnet over 10 år. Forventet EU kvotepris i 2021 er 300 nok/tonn. Nå må våre ansvarlige politikere roe seg ned og ikke bli overstyrt av MDG som åpenbart ikke kan regne. Vi trenger ikke en ny "Månelanding".

[Jan K Andersen]

Et moment her som ikke er mye belyst, er at  CO2 deponier vil utgjøre en fare for våre etterkommere. Ukontrollert CO2 lekkasje kan være livsfarlig. 
 

Et eksempel på hva CO2 utslipp kan føre til så man ved Lake Lyos katastrofen. https://en.wikipedia.org/wiki/Lake_Nyos_disaster

[Bjørn Kårvatn]

Hvordan kan noen i det heletatt innbille seg at ccs blir noe annet enn et gigantisk pengesluk. En drenering av fellesskapets midler på bekostning av helsevesenet politi rettsvesen og pensjonister. Svært få om ingen andre nasjoner ønsker å kaste bort så mye penger som overhodet ikke har noen innvirkning på co2 nivået i atmosfæren.

Det hodeløse vanvidd er jo åpenbart når norske politikere og media inkludert TU omtaler co2 som søppel slik Minister Tina Bru presterte i dagsnytt 18, sjekket opp mot selveste "klimaavtalen" fra desember 2018, der de store nasjonene skal øke sine utslipp.

Australia: Øke med 4-7 prosent

Argentina: Øke med 80 prosent

Mexico: Øke med 72 prosent

Chile: Øke med 151 prosent

Brasil: Øke med 76 prosent (løfte gitt før de begynte å brenne ned regnskog)

Tyrkia: Øke med 356 prosent

Indonesia: Øke med 535 prosent

Kenya: Øke med 201 prosent

Etiopia: Øke med 250 prosent

Filippinene: Øke med 0-13 prosent

Sør-Korea: Øke med 78 prosent

Japan: Kutte med 15 prosent

Canada: Kutte med 7-17 prosent

Vietnam: Øke med 1164 prosent

Marokko: Øke med 347 prosent

Saudi Arabia: Øke med opp til 562 prosent

New Zealand: Øke med 72 prosent

Peru: Øke med 143 prosent

Emiratene: Øke med 396 prosent

Kina: Øke med 450 prosent

India: Øke med 495 prosent

EU: Kutte med 40 prosent

USA: Kutte med 10-17 prosent (har trukket seg ut av avtalen)

Så Norge med sine 0,12% av totalen skal altså betale skjorta for å oppnå ingen ting.

Trist trist

 

[Simen1]

Jeg lurer på hvor sikkert CO2-en som lagres ligger? Kan det sprekke opp og lekke ut noen millioner tonn CO2 f.eks etter noen titalls eller hundretalls år? Hvilken plutselig klimaoverraskelse får vi da? Eller ligger det så trygt at selv jordskjelv og undersjøiske ras ikke truer tettheten til lagret?

[Pc Lynet]

Simen1 skrev (11 minutter siden):

Jeg lurer på hvor sikkert CO2-en som lagres ligger? Kan det sprekke opp og lekke ut noen millioner tonn CO2 f.eks etter noen titalls eller hundretalls år? Hvilken plutselig klimaoverraskelse får vi da? Eller ligger det så trygt at selv jordskjelv og undersjøiske ras ikke truer tettheten til lagret?

Sitat

Storing billions of tonnes of CO2 underground would be a “safe and effective” way to help limit the effects of climate change, a new study says.

The research suggests that large amounts of CO2 could be stored under the ground or sea with only a small risk of surface leakage in the following 10,000 years. However, if CO2 storage is poorly managed, higher amounts of leakage can be expected.

The findings help dispel common “misconceptions” about the dangers associated with CO2 storage, a scientist not involved in the study tells Carbon Brief.

https://www.carbonbrief.org/world-can-safely-store-billions-tonnes-co2-underground