Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Psykose i relasjon til orden


carenevo

Anbefalte innlegg

Hvis du spør meg så er psykose et like universelt begrep som plante, og jeg kan forestille meg at det finnes like mange typer psykose som det finnes atomer i universet. Kanskje dette er vel for mange. Det er nok mer atomer i universet enn det er de som er psykotiske ? Fysikere har enda til gode å diagnostisere et atom med denne betegnelse ? Atomet, tenker jeg, er hva fysikeren ser i speilet etter å ha slipt og pusset linsene. Akkurat etter denne setningen, så er det på sin plass å skrive, at for å forstå hva psykose er, så må en ha et slags helhetlig bilde av hva bevissthet er, for psykose er grunnleggende hva angår bevisstheten.

 

1872219920_HimmelHelvete.thumb.png.99739cc353719d78a800bf16c0c75105.png

 

Hvis jeg sier at jeg har universet rundt meg, så vil de fleste være enig ? Hvis jeg sier videre at universet er et energinivå rundt meg hvor skyen representerer tingenes muligheter. Så vil mange fremdeles være enig, men færre vil være enig i dette enn at jeg har universet rundt meg. Hvis jeg sier at jeg er menneske, så vil mange være enig.

 

899191967_universetlivetmenneske.thumb.png.fb8dc63fea00629cc30edba36f9d6147.png

 

Psykose kan forståes i mange forskjellige modeller. La oss kalle denne første for “enigheten”.

Så langt er det stor enighet om forestillingen.

"enigheten" er kun en av formene for psykose.

En av årsaken til en form for psykose tror jeg, er at en orbital i bevisstheten fylles opp med KRAFT, sånn at bevisstheten gjør sprang. I ondartet form gjøres spranget utover og i godartet form , så kommer fokus inn igjen i mer stabile baner ? Mulig at en gang i evolusjonens historie, instinktene ble fulle av libido (Freud), og språket ble på denne måten mulig. Språket ble satt opp rundt individet og forbandt grupper med hverandre som en elektronsky. Menneskene begynte etter hvert å danne abstrakte begreper for erfaringer som tidligere var gjemt i dypet av bevisstheten. Noen av disse begreper er blitt til brilleglass for menneskene og det er uklart hvordan naturlovene er når glassene ikke er der, eller om de ville være der i det hele tatt ? Se Ludwig Wittgenstein. Han mener at menneskeheten er låst fast i språkets sirkler.

 

265594419_Erjeg3553.png.ec8936ba528c0c9c8164730147faf7b6.png

 

Kanskje Wittgenstein tok av seg sine sko og inntok følgende perspektiv:

Universet er en ting. Ting kommer oss i møte som en anelse. Denne anelsen kan betegnes som en sirkel. En sirkel sin essens er å ha et sentrum. For hver ting er det n trinn til dette sentrum. Sentrum er tilstanden hvor tingen er løst.


I sirklene så finnes her nøkler som kan brukes til å kommunisere med andre arter. Vi har tilgang til ørn og bjørn. Vi har tilgang til slange og lam. Vi deler de mest grunnleggende sirkler med andre skapninger. På disse sirkler finnes nøklene. En av disse nøkler har fått betegnelsen "jeg". Disse nøklene kaller jeg elementer. Hvis jeg tar på meg filosofens sko, så kan jeg låne øyne og ører fra evigheten og se alt dette hinsides menneske, livet og universet. For dette øyet ser det ut til at universet selv er et element i en høyere orden. En som er fortrolig med data vil kunne åpne universet og se universets felt. I dette felt er universets elementer. Livet er ett av disse. Hvis vi åpner livet, så oppstår felt her hvor planter og dyr er de ytterste 2 elementer på/i livets sirkel/felt. Åpner vi sirkelen/kjernen/elementet hvor vi tenker at "vi" befinner oss, så oppstår dette feltet/sirkelen osv. osv. Dette er beskrevet av blant andre Carl von Linné. Aristoteles er vel den som først nedtegnet den logiske orden for ettertiden.

"Hva sier du Aristoteles ?"

Aristoteles: Det har ikke du noe med !!!

 

 

Noen typer psykose tror jeg, har samme årsak som mange somatiske tilstander og er ubalanse. I avsnittet over er det blant annet spor av ubalanse mellom fornuften og erfaringen. For erfaringen, så er jo livet mye mer enn et element ! Når ladning i fornuften er sterk i forhold til kjernen oppstår ubalanse. Denne ubalansen er det flere tenkere som har advart om farene ved. Friedrich Nietzsche er vel den tydeligste representant for disse advarslene.

Når det først er snakk om logisk orden, så kan jeg med erfaring si at psykose også har noe med dette å gjøre.

En psykotisk vil "se" ting i verden, som deduksjonen tar med seg inn i dypet. Denne deduksjon er strengt logisk nødvendig og dette kan føre til skremmende opplevelser.  Fare kan oppstå fordi den psykotiske ikke kan skille mellom overflaten og dypet. For deduksjonen er nødvendig og samsvarer med virkeligheten. Virkeligheten er mye, mye mer enn overflaten. Mulighetene også er en vesentlig del av virkeligheten. Virkeligheten er alt som er i min orden. Det mulige er forskjellige tilstander som ti ng kan være i. Hvilken mulighet som er den mest vesentlige for den enkelte er det ingen av oss som er i kompetanse til å uttale seg om. Individer er forskjellige fra hverandre og det er fordi den enkelte er, så unik.

Min bror, som er utelukkende i sin erfaring sier at det er kun 1, 1neste 1, som er unik.

 

David Hume sin kritikk av årsak & virkning relasjonen er også relevant i denne sammenheng. Noen psykoser er overdreven ladet logikk i forhold til erfaring.

Blant annet tror jeg noen typer psykose og somatiske sykdommer starter som inntrykk som har dannet tyngdefelter i bevisstheten som oppmerksomhet og fokus trekkes mot. (se psykoanalysen og Sigmund Freud)

Dette er kjerner som ikke er selvet men utenfor selvet. Disse "falske kjerner" trekker på oppmerksomhet og inntrykk. Identifikasjon med kjerner og strømmer i disse "systemene" er ikke alltid i livets interesse. ( Se Eckhart Tolle ) Inntrykk legger seg rundt disse og lager større ubalanse. Disse kjerner som er utenfor det ekte selvet, trekker på livskrefter og kognitiv funksjon. Dette kan illustreres som tegningen over. I disse "falske kjerner" i bevisstheten oppstår det trykk som sender "bølger" ut til overflaten i form av symptomer som hodepine, tankeforstyrrelser, verk i kroppen eller vrangforestillinger. Når det er mange sånne "falske kjerner" i bevisstheten så er psykosen så komplisert at det er tidsbesparende og mindre kostbart å betegne det med f. eks. schizofreni. Denne betegnelsen er fruktbar hvis målet er å spare penger, men den fører til lidelse for den enkelte. Det er bare den enkelte som er den enkelte. Men enkelte ganger er det enkelte som tenker å gjøre ting enkelt. Løsningen er ofte enkel, men stegene fram til løsningen kan være ganske kompleks.

Hvert vesen er spesielt. Dette er den mest allmenne sannhet som er et paradoks.

Schizofreni er et slikt paradoks. Hvis menneske møtes som det det er og blir tatt på alvor, så kan helbredelse lettere finne sted.

 

265594419_Erjeg3553.png.ec8936ba528c0c9c8164730147faf7b6.png

 

Disse bølgene kan oppdages som tråder i opplevelsen, men før de oppdages er de utenfor den våknes rekkevidde. Jeg oppdaget dem første gang fordi de forsvant under innflytelse av opium. Heldigvis så fortsatte jeg ikke med opium og er glad for dette, for under innflytelse av opiater, så blir det vanskelig å få bevisst adgang på disse tuneller som går ut og inn av kjerner. Når jeg først snakker om narkotiske stoffer, så vil jeg understreke at virkningen er høyst individuell hva angår å gjøre tilstand annerledes. Men jeg tenker, at har først menneskene startet med å skulle være livets beskyttelse på planeten og når de er slått seg sammen i stater og samfunn, så må de erverve seg innsikt også i de ulike tilstander og muligheter som narkotika kan lette eller hemme tilgangen til. I fremtiden, så vil det være et eget departement som får oppgaven å være ansvarlig for tema som avhengighet og stoffer som endrer opplevelsen ? Dette skriver man ikke om hvis en ønsker å komme på trykk eller stige i akademiske og kulturelle sirkler. I middelalderen var det forbud mot å dissekere lik også. Noe som ble hemmende for medisinen som vitenskap. Det er rart å tenke på at selv høyt skolerte folk er under så sterk innflytelse av fordommer og holdninger ervervet i oppvekst og modningsprosess. Disse fordommer ligger som tykke lag utenpå det kollektive sinn og skygger for erkjennelsen av mye av virkeligheten. Det er mer behagelig for en fagperson som er styrt av lystprinsippet, å gjøre og mene det som gjøres og menes av de fleste kollegaer. Men de av dere som styres av sannhet, skal ikke la dere trekke ned, men dere skal få kunnskap om at noen har før måttet lide for sannhetens skyld og det er bare sannhet som er verdig deres svette og tårer. Dere er i godt selskap. Det beste selskap er deres selskap for hos oss er det bare sannheten som er verdig ære.

ÅH JEG KAN BLI SÅ INNIHEALVETE FORBANNA , (Slik den ærlige føler nå etter å ha lest så langt, kan det føles å være psykotisk. Fortvil ikke, himmelriket er deres. )

La de som styres av mengden gjøre det de må gjøre. Til syvende og sist, går den enkelte til sin gud og det er ingen annen enn den enkeltes gud som har noe med hvilke veier du har gått. Jeg går min vei og du går din vei. Rundt oss er universet, så vi deler mye. Det er bare noen få som styres av sannhet og rettferd, og vi er blant dem som er ansvarlige. Samtidig er det klokt å ta hensyn til den offentlige mening, men det er ikke klokt å fortsette i blinde på den måten som har vært vanlig i kulturen. Avhengighet er en grunnleggende del av naturen. På samme måte som narkotiske stoffer er viktig å stoppe ved for undersøkelse, så er viljen til makt svært viktig å være klar over kan være en alvorlig fare for et godt samfunn. Se Nietzsche sine refleksjoner om dette. Ikke glem at Nietzsche er en slik kjerne i bevisstheten som faktisk er et vesen med et vesen sine krefter til å øve innflytelse på ditt og mitt liv. Noe av det han skriver kan være hemmende for et godt samfunn. Men noe er også til det beste for samfunnet og det gode liv.

Noen ganger så trenger man å sette i gang bevegelse av de små sirklene for at en skal bli klar over disse tråder som kan være veiviser til hvor årsaken er. Stanislav Grof, tenker jeg er inne på riktige tanker om dette. Noen av kjernene i dypet av bevisstheten strekker seg langt utover livets grenser og den personlige livshistorie. Ved noen typer psykoser er årsaken ikke å finne innenfor dette livets ramme. Det går tråder ut og inn av tingene. Disse trådene er for erfaringen tuneller. Tunellene kan skjematisk settes opp som sirkler rundt et punkt, som illustrasjonen over. Det går som regel mer enn en tråd inn og ut av en ting.

 

899191967_universetlivetmenneske.thumb.png.fb8dc63fea00629cc30edba36f9d6147.png

 

Universet er en ting. Livet er en ting. Menneske er en ting. Mellom menneske og sentrum i universet, er det område som man vanligvis forbinder med bevissthetens prosesser, som språk, følelser, drømmer og ellers ubevisste ting som for en stor del er beskrevet i litteraturen

Fornuften er hvor hovedvekten av fokus er rettet mot i den kulturelle oppdragelsessituasjon. Fornuften, tenker jeg, består av orbitaler der hvor en eller flere av disse består av begreper. Begreper kan i beste fall beskrive overflaten av "ting", men mye kan tyde på at bevisstheten er dypere enn overflaten. Bare tenk på området fra og med menneske, til og med sentrum i universet. Dette området er psykologene mest kjent for å ha kjennskap til, og jeg er til en viss grad enig i dette. All vitenskap er vel opptatt av det allmenne ? Psykologi som vitenskap samler vel sammen den enkeltes erfaring og systematiserer disse ? Noe ved bevissthet er sant, kun så lenge det ikke er på litteratur. Noen ganger kan fenomenet opphøre når det blir beskrevet. Jeg tror Freud gjorde denne observasjonen.

Den enkeltes erfaring er det bare det erkjennende vesen som kjenner. Jeg står mye på Stanislav Grof sine skuldre og sier at mange av de mest innflytelsesrike psykologer i litteraturen, beskriver områder av psyken, og når disse tenkere sin beskrivelse kommer i konflikt med hverandre skyldes dette at de beskriver forskjellige lag av psyken og at en helhetlig modell av bevisstheten vil vise dette.

Vi er akkurat nå nylig gått inn i bevissthetens årtusen og vi vet sannsynligvis veldig lite. Stanislav Grof sine observasjoner kan tyde på at et menneske har vært i flere liv tidligere og at det er flere liv etter dette. Jeg tenker meg at undersøkelsene og arbeidet til Carl Gustav Jung også er nærværende for leseren.

 

899191967_universetlivetmenneske.thumb.png.fb8dc63fea00629cc30edba36f9d6147.png

Grof snakker også om transcendentale tilstander der den personlige del av bevisstheten overskrider det personlige og kan omfatte også hele menneskeheten, alt liv og hele universet. Dette kan jeg selv vitne om, og en må spørre på en åpen måte hva som egentlig foregår i en psykose og i endrede tilstander. Det er arrogant å utelukke kilder for hallusinasjoner som er andre enn hjernen. Vi er jo alle enige om at universet virkelig er til og at det er rundt den enkelte ? Illustrasjonen under kan vise hvordan en transcendering i endrede tilstander kan være.

De ytterste sirkler er hvor man bør starte å nøste opp en psykose hvor årsaken er et inntrykk ?

Det første en terapeut ser etter, er om det er et menneske eller om det er en annen art som kommer i møte med det. Så ser hen muligens hvilket kjønn det er. Så, kanskje det undersøker hvilket språk det snakker. Og ut i fra dette, så blir det klart at allmenne sirkler er ytterst, og spesielle sirkler er innenfor disse ? En psykolog har tradisjonelt vært opptatt av å avdekke lag for lag innover mot kjerner og mønstre av kjerner helt til konflikten eller spenningen er kommet i naturlig balanse. Når de allmenne sirkler ytterst løser seg opp, så kommer en inn til de mer personlige og spesielle sirkler hvor språket ikke lenger kan betegne ? Her kan andre former for terapi være virksomme enn samtale.

"Det man ikke kan tale om, må man tie om" Ludvig Wittgenstein

Kjære Ludvig, det er sant, men du kan bli misforstått. Det er viktig å tilføye at man trenger ikke språke om alt man vil si ?

På reisene oppleves trådene som tuneller som reiser foregår i. Dette kan illustreres som sirkler og hvis jeg nevner mer om tuneller, så blir jeg straffet av gudene for her stopper forståelsen til maskiner. I denne verden blir det en maskin ikke kan forstå, regnet som, ikke saklig. Snakk fra gater av diamanter blir regnet som intet.

Jeg kunne ha sakt noe om tuneller som er lys og går inn i navlen, men da risikerer jeg å bli stemplet som heks, så det beste er at det høres ut som galskap, så slipper jeg kanskje flammene. Noen ganger lurer jeg på hva som er verst. Jeg håper jeg ikke nevnte noe om magene.

 

474473298_Erjeg3553.png.2bb8c5de1224c5deaea65818aefbb044.png

 

I en psykose, så kan det være vanlig å stå fast i noen "ting". Disse "ting" finnes der ofte paralleller til i personlig eller kollektiv bevissthet. Noen av dem i "psykose" kan grunnlegge hele disipliner i vitenskapen. I illustrasjonen over, har jeg stoppet ved 3 og 5, og 5 og 3.

Dette er bare 2 av de "ting" det går an å stoppe ved (5 & 3) & (3 & 5)

Hvis en tenker seg at illustrasjonen er modell av bevisstheten, så tenker jeg at den + teksten kan skape inntrykk av hva  en psykose kan være som fenomen.

Årsak er mangfoldig som vesener i universet.

Spranget ut er ledsaget av intensitet og kamp, mens spranget inn er ledsaget av forløsning og avspenning. Sprangene oppleves av den levende som reiser i tuneller.

899191967_universetlivetmenneske.thumb.png.fb8dc63fea00629cc30edba36f9d6147.png

De av dere som liker analyse kan jo forsøke å sette disse setninger inn i tabeller. Det er en form for rasjonell psykose. De fleste er rasjonelle som de med magene. Har noen av dere hørt latter fra magen og latt lyset skinne inn i den ? En trenger ikke nødvendigvis å være Lucifer, så det er ikke grunn til skam og vanære av den grunn.

Hvis jeg bytter ut begrepet tyngdekraften, med værekraften, så vil det bli stor protest, men fremdeles, så vil det være enkelte som er enig.

Begrepet værekraften er et begrep som tyngdekraften, men begrepet værekraften fører til mer behagelige drømmer ...

I modellen “enigheten”, så er det graden av enighet som bestemmer graden av psykose. Jo mer enighet, jo mindre psykose er en grunnsetning innenfor denne modellen.

Modellen "inntrykket" også bør legges vekt på i forbindelse med psykoser.

Vi må skille mellom psykoser som er kollektive og psykoser som er individuelle, men vi må innrømme at vi ikke, verken jeg eller noen andre er i kompetanse til å avgjøre hva som er kollektivt og hva som er individuelt ? I møte med den enkelte kan det være klokt å være åpen og ydmyk. En kan ikke vite om det er alle man møter i et vesen ? Og uten den enkelte, så hadde ikke menneskene eller andre dyr hvert her.

Her ser vi hvordan en psykose kan oppstå. Dette som er skrevet over er virkeligheten for mange. I eksempelet ovenfor, så startet psykosen i språket ved et begrep og et perspektiv som ikke mange er fortrolig med. Historien er noen ganger historien om den ene som var sinnsyk og som nå er helt normal. Vi er jo ganske normale alle sammen.

Det er det enighet om ?

Jeg kan anbefale den interesserte YouTube kanalen Hvite Ørn

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...