Se løsninger innen logistikk - Yrkestittel?

[Taurean]

Ble litt inspirert av denne tråden: https://www.diskusjon.no/topic/1887890-studere-logistikk-jobbutsikt/?tab=comments#comment-25644908

Visste ikke hvor jeg skulle poste, så jeg poster den i off topic.

Skal prøve å holde det kort. Dette er -ikke- ment som skryt eller selvforherligelse på noen måte. Det er kun noe jeg lurer på. Hopp til bunnen for hovedspørsmålet.

 

Så jeg fikk meg jobb på lager for ca 10 år siden. Jeg hadde jobba litt på lager før med å kjøre truck, tømme containere og generelle lageroppgaver. Jeg likte det ganske bra.

Da jeg kom til denne ene jobben, var det lager kombinert med koordinering av gods til sjåfører, ergo logistikk. Dét var en del av min jobb. Jeg hadde ikke jobba med koordinering av gods før, kun truck og logistikk. Det var snakk om å lære seg 15-20 kjøreruter .. bli kjent med alle sjåførene, alle godstypene, tyde fraktbrev og alt det der. Det tok meg ca 1-1.5 år å virkelig bli kjent der.

Poenget mitt her er: På den arbeidsplassen da jeg kom dit, var det temmelig kaotisk. Sjåførene surra rundt mye og det var lite til ingen system. Mye av problemet var at 1) Det var for liten plass, og plassen ble ikke utnyttet skikkelig, 2) Godstypene var veldig variert i fasong og vekt, 3) Godsmengden kunne variere veldig, alt fra 50-100 artikler på det laveste til over 1000 til nærmere 1300 på det meste, per dag.

Jeg følte at jeg klarte meg ganske bra, men følte meg også dratt mellom både to, tre og fire avdelinger. Det åpnet to nye avdelinger med nye godstyper etter ca 0.5-1 år siden da jeg begynte, som krevde ekstra jobb, noe jeg ble satt til. Så jeg ble altfor overarbeidet og dratt mellom avdelinger.

Likevel. Etter 1.5 år, så hadde jeg ganske godt taket på den logistikkdelen med sjåførene. De satt pris på at jeg klarte å holde et visst system, 50-70% av godstrafikken der var det nå system på, siden jeg brukte tid på å sette gods i system og i rekkefølge. Jeg rakk ikke å gjøre mer. Men her viste det seg at bare ved min éne arbeidsplass, så sparte den jobben alle de 15-20 sjåførene for kanskje 1 time jobb hver dag. Det er ganske mye, når man tenker over det. De kunne kjøre tidligere om morgenen, dra tidligere hjem om kvelden, og de ble ikke så stresset fysisk og særlig psykisk.

Så, etter 1.5 år, begynte jeg å bli sliten. Både av det fysiske stresset, men også det psykiske. Jeg følte ikke jeg fikk hverken tillit eller respekt av de på lagerdelen (hørte baksnakking blant annet), eller fra kontordelen eller adm.dir. Jeg måtte slåss meg til fast jobb, hvorav en annen vikar som begynte omtrent samtidig som meg, fikk fast jobb helt uten å spørre. Selv om jeg jobbet dobbelt så hardt.

Midt i alt dette, så øynet jeg én siste mulighet. Det var å spørre adm.dir. om å jobbe kveld i tillegg. Altså å vise både h*n og alle andre hvor mye min jobb kunne endre hverdagen til sjåførene enda mer enn det gjorde. Så jeg fikk lov til det, selv om det betød mye overtidbetaling.

Holdt på sånn i ca 3-4 måneder. I denne perioden, sa jeg til alle sjåførene at de måtte sette godset i en haug, og bare reise hjem, så skulle jeg koordinére alt godset til neste dag. Noen ganger var jeg hjemme 9 om kvelden, andre ganger 11-12. Dette viste seg å hjelpe veldig. De fleste sjåførene kunne bare laste på 90% av godset og reise innen 1-2 timer, noe som var en ekstrem forbedring fra de vanlige 2-4 timene. Noen dro ikke før i 11-tiden på morgenen da jeg begynte, etter nesten halve arbeidsdagen. Ikke bare besparelse i tid, men også psykisk og fysisk stress, noe de fleste satt veldig pris på. Jeg fikk mye tillit av sjåførene. Det er også noe som jeg reflekterte over: Sjåførene fikk av og til refs for å være uroganiserte og "late". Men jeg så veldig tidlig at de var absolutt ikke late, de fleste løp beina av seg, og jeg synes ikke det var de som var uorganiserte. Det må jo være noen som koordinerer trafikken! Sjåførenes jobb er å laste på og av gods, og kjøre vare-og lastebiler. Ikke å koordinere godstrafikk på kjørelageret i tillegg.

Så når ledelsen viste så liten vilje og evne til å fatte dette problemet, så innså jeg ganske tidlig at det er jo -ledelsen- som er lat her, som ikke tar tak i den delen av jobben sin. Og helst bare satt på kontoret og spøkte og lo hele dagen, prata med damene og latet som de gjorde noe viktig. Så jeg skjønte vel ubevisst også at det kom til å bli en enorm og omtrent umulig oppgave å prøve å få dem til å forstå det.

Uansett, etter nesten 2 år var jeg så utslitt at jeg ble utbrent, og klarte ikke møte opp. Så fikk jeg sparken, noe jeg egentlig var ok med. Jeg har bare slått meg til ro med at jeg hadde ikke erfaring nok til å takle den jobben og dét den krevde. Det var min skyld at jeg ikke takla det.

Hvis jeg skal ta selvkritikk på ett eller annet område, så er det at jeg nok burde ha vært litt mer omgjengelig og pratsom. Jeg var ikke god nok til å skape tillitsbånd til alle de ansatte, selv om jeg prøvde hardt på det. Var aldri frekk eller slem .. bare mer arbeidssom og fokusert. Kanskje noen tok det som arroganse og over-alvorlighet. Lagersjefen hadde også en litt sånn personlighet, så det var nok derfor h*n ansatte meg fra vikarbyrået, h*n så hvor hardt jeg kunne stå på. Men h*n hadde vært der i veldig mange år og kunne alt, og kjente alle. Så der ble det også vanskelig for meg å jobbe opp tillitsbånd til lagerdelen. I tillegg til å lære meg alt. H*n var også en sånn "quick-learner", lærte fort. Jeg lærer ikke så fort, men er mer grundig over tid, og prøver å skape mer effektive systemer. H*n var mer en sånn type som tok alt på skulderene sine .. h*n var ekstremt dyktig, men var ikke særlig flink til å organisere og delegére jobb. Dette er også noe jeg la merke til .. det var folk med større organiseringsevner der som burde vært lagersjef (en eldre person der som var litt tregere, men dyktig på mye, og psykisk superstødig) og andre som kanskje passet til å være arbeider. Dette er bare naturlig rollefordéling.

 

Når den arbeidsstillingen jeg hadde kunne spare 15-20 sjåfører for 2-3 timers jobb hver eneste dag.. dette må jo bety et veldig stort potensiale for besparelser og andre faktorer? Jeg vet ikke helt hvordan, utover fysisk og psykisk stress. De fleste sjåførene, såvidt jeg fikk med meg, fikk betalt enten for 8 timers jobb, eller for antall leveringer, eller en kombinasjon.

Men her er det jo et potensiale som jeg burde vært flinkere til å presentere for ledelsen. Så det var også min skyld. Jeg hadde bare ikke erfaring med det, igjen. Og det var også rom for enda større forbedringer, jeg så jo flere ting som kunne vært endret med små kostnader som kunne gitt større effekt.

Så selv om det ble noen friksjoner på den arbeidsplassen, så er jeg litt happy for at jeg klarte å skape et system i kaoset, uten å ha jobba med det før. Jeg lurer på om det er et talent jeg har som jeg ikke har tenkt over før. Å få ting til å bli mer effektivt, uten å være hensynsløs og bøllete. Bare en naturlig måte å få bedre system på.

 

Så etter alt dette gnålet og klaginga, så lurer jeg på en ting:

Hva kalles en sånn yrkestittel? Altså noen som kommer inn til en bedrift med ineffektivitet og miljøfriksjoner, og som over tid jobber med det, og får ting til å gå lettere? Det finnes sikkert utdannelse til de som jobber med sånt - hvilken utdannelse tar man da?

Jeg tror nok det er mange som kan ha sånne evner, men som ikke får utvikla dem.

Har også alltid tenkt på det at, hvis jeg hadde hatt 100 millioner å leke meg med, så skulle jeg ha skapt mange gode arbeidsplasser og miljøer, for jeg er god på å se hva om kan fungere bedre over tid, og hvilke folk som passer til hva. Skulle bare ønske jeg visste dette om meg selv for 25 år siden. Men det er jo ikke så lett for noen som helst.

[Pliscin]

Det må kanskje være logistikk-koordinator? Var den noen logistikkansvarlig i den bedriften? Var det en stor bedrift? 

Det er jo ledelsen sin oppgave å organisere bedriften. Det er jo inngående logistikk, enten produksjon eller innkjøp, lagervirksomhet, og utgående logistikk, som er transport. Avhengig av hvor stor del av verdikjeden som dekkes, kan det være behov for en supply chain manager også. At ledelsen ikke har tilstrekkelig oppfølging av de avdelignene som de har ansvar for, er jo deres feil. Arbeidstakerne har jo også et ansvar for å rapportere til ledelsen om en del ting, og du burde jo helt klart gjort det. Om det ikke blir tatt seriøst går det at å formidle det til styret f.eks gjennom en epost. Et slikt kaos minner om en liten bedrift der det er knapphet på ressurser, og en ledelse som fjerner ledd/kutter stillinger for å spare penger, som i dette tilfellet gjør at det går ut over enkeltpersoner som må jobbe overtid + ta på seg arbeidsoppgaver utover sin stilling for å få det til å gå opp. Lukter kanskje arbeidstilsynet om det er ille nok.

Har en utdannelse på feltet, og anbefaler det om man har interesse for slikt.🙂