Et avansert ordforråd

[123språk]

Heisann, 

Jeg er del av en gruppe studenter som utvikler et konsept til studentbedrift. Vi ønsker å komme i kontakt med mennesker som brenner for avanserte ord og som kunne tenke seg å hjelpe oss til å løftet ordforrådet til det norske folk. Om du ikke er like interessert i å snakke direkte med oss hadde det vært veldig spennende å se hvilke ord du mener det norske folk burde eksponeres mer for. 

[0laf]

Jeg brenner for at det norske folk eksponeres mer for "rettskrivning"

[aswfg]

Hvem er egentlig målgruppen deres? De som kunne hatt godt av et større ordforråd evner ikke eller interesserer seg ikke for språk, det begrenser seg til wordfeud.

Dere kommer ikke til eksponere noen for noe som helst med dette konseptet, beklager.

Endret 5. november 2020 av Nwader

[123språk]

Nwader skrev (11 timer siden):

Hvem er egentlig målgruppen deres? De som kunne hatt godt av et større ordforråd evner ikke eller interesserer seg ikke for språk, det begrenser seg til wordfeud.

Dere kommer ikke til eksponere noen for noe som helst med dette konseptet, beklager.

Målgruppen kommer til å være mennesker innen for akademia som interesserer seg for et godt og velutviklet språk. Vi har naturligvis ingen forventninger om og eksponere hele Norge mot litt mer avanserte ord, men ønsket er å gjøre en liten del av befolkningen litt flinkere med ord. 

 

[aswfg]

123språk skrev (7 minutter siden):

Målgruppen kommer til å være mennesker innen for akademia som interesserer seg for et godt og velutviklet språk. Vi har naturligvis ingen forventninger om og eksponere hele Norge mot litt mer avanserte ord, men ønsket er å gjøre en liten del av befolkningen litt flinkere med ord. 

 

Og de mener dere kommer til å betale for noe de kan tilegne seg gratis andre steder? Er dere gratis selv har dere ikke mye til bedrift.

Antallet svar i denne tråden burde gi dere en grei pekepinn på hvor dette konseptet er påvei.

Dere løfter ikke ordforrådet til det norske folk når dere sikter på et snevert utvalg mennesker innen akademia. Fullstendig skivebom på deres egen beskrivelse av bedriften.

Endret 6. november 2020 av Nwader

[Taurean]

Vet ikke nødvendigvis om alle trenger å lære så fine avanserte og fjonge ord. Jeg etterlyser mer intelligens og respekt. Men også at de som ofte er stille tør å ta ordet. For det er mange med briljante hjerner som ikke tør å åpne opp, fordi bøller med bøllete holdninger stenger dem nede. Hvis dere vil ha mitt råd, bør dere heller fokusere på det: Å hjelpe folk med å tørre å ta ordet. Ofte trenger man ikke så veldig avansert ordforråd - bare å tørre å si fra. De fleste kan en del ord de ikke bruker så ofte - da er google et fint verktøy å bruke. Å oversette ord fra norsk til engelsk kan være nyttig, engelsk har ofte flere ord, så kan man oversette noen av de ordene tilbake til norsk igjen.

[Gaea]

Jeg har selv bakgrunn i helse, og kan derfor mange faguttrykk og fremmedord, både på norsk, engelsk og latin. I tillegg har jeg også bakgrunn i akademia og forskning, og noe av det viktigste vi lærer der, er formidling på en slik måte at også de uten den samme kunnskapen som meg, skal forstå og kunne anvende kunnskapen jeg sitter på. Kunnskapstranslasjon ("overføring av kunnskap" ) er i vinden i forskningsverden; hvordan formidle forskning til klinikere og allmennheten på en best mulig måte og minske gapet mellom forskning og praksis. 

Akademisk språk handler lite om komplisert språk. Det handler derimot om å skrive kort, konsist og presist. Tydeliggjøre poengene, forklare alle ord man bruker, bruke begreper konsekvent, unngå akronymer (forkortelser) og skrive ordene ut.  Det som hjelper meg aller mest for å skrive godt, er å rådføre meg med/få innspill fra mennesker med dysleksi, barn og mennesker med litt lavere kunnskapsnivå enn meg selv. For når også de forstår jeg formidler, da kan jeg uttrykke meg godt! LIKS (lesbarhetsindeks) er annet godt verktøy. En morsom historie er at jeg klarte å prestere å si til et barn i det siste forskningsprosjekt jeg jobbet for at jeg fokuserte på  luftstrømsobstruksjon i mitt prosjekt, når han lurte på dette. Naturligvis så barnet forvirret på meg. Før jeg rettet meg selv og sa: "eh, pustehindring! Når halsen din tetter seg når du løper!" (gutt med astma)

Fagbegreper brukes mellom ulike faggrupper, i brev og i for eksempel epikriser (dokument som sammenfatter hva som er gjort av behandling og hva planen videre bør være) . Men vi prøver å gå bort ifra dette her også. Fordi det er uting med stammespråk i skriftlig og muntlig kommunikasjon med pasienter og pårørende.  

For meg virker det som at dere har fått dårlig veiledning av skolen, hvis faglærer syntes at dette var et bra konsept å starte en studentbedrift for. Det kan jeg si med en gang at det var en dårlig idé, og dere bør endre prosjektet deres om dere fortsatt har mulighet. 

Prøving og feiling er viktig del av læringen deres, men jeg skulle da tro at dere først burde sjekket om det i det hele tatt var et behov for dette før dere satte i gang?

Tror nok det er større behov for å lære og skrive enklere slik at man unngår misforståelser og forvirring. Vi trenger ikke avansert ordforråd, vi trenger å forstå hverandre bedre. 

[Vaniman]

GiaMahan skrev (12 minutter siden):

Jeg har selv bakgrunn i helse, og kan derfor mange faguttrykk og fremmedord, både på norsk, engelsk og latin. I tillegg har jeg også bakgrunn i akademia og forskning, og noe av det viktigste vi lærer der, er formidling på en slik måte at også de uten den samme kunnskapen som meg, skal forstå og kunne anvende kunnskapen jeg sitter på. Kunnskapstranslasjon ("overføring av kunnskap" ) er i vinden i forskningsverden; hvordan formidle forskning til klinikere og allmennheten på en best mulig måte og minske gapet mellom forskning og praksis. 

Akademisk språk handler lite om komplisert språk. Det handler derimot om å skrive kort, konsist og presist. Tydeliggjøre poengene, forklare alle ord man bruker, bruke begreper konsekvent, unngå akronymer (forkortelser) og skrive ordene ut.  Det som hjelper meg aller mest for å skrive godt, er å rådføre meg med/få innspill fra mennesker med dysleksi, barn og mennesker med litt lavere kunnskapsnivå enn meg selv. For når også de forstår jeg formidler, da kan jeg uttrykke meg godt! LIKS (lesbarhetsindeks) er annet godt verktøy. En morsom historie er at jeg klarte å prestere å si til et barn i det siste forskningsprosjekt jeg jobbet for at jeg fokuserte på  luftstrømsobstruksjon i mitt prosjekt, når han lurte på dette. Naturligvis så barnet forvirret på meg. Før jeg rettet meg selv og sa: "eh, pustehindring! Når halsen din tetter seg når du løper!" (gutt med astma)

Fagbegreper brukes mellom ulike faggrupper, i brev og i for eksempel epikriser (dokument som sammenfatter hva som er gjort av behandling og hva planen videre bør være) . Men vi prøver å gå bort ifra dette her også. Fordi det er uting med stammespråk i skriftlig og muntlig kommunikasjon med pasienter og pårørende.  

For meg virker det som at dere har fått dårlig veiledning av skolen, hvis faglærer syntes at dette var et bra konsept å starte en studentbedrift for. Det kan jeg si med en gang at det var en dårlig idé, og dere bør endre prosjektet deres om dere fortsatt har mulighet. 

Prøving og feiling er viktig del av læringen deres, men jeg skulle da tro at dere først burde sjekket om det i det hele tatt var et behov for dette før dere satte i gang?

Tror nok det er større behov for å lære og skrive enklere slik at man unngår misforståelser og forvirring. Vi trenger ikke avansert ordforråd, vi trenger å forstå hverandre bedre. 

Du har et godt språk, GiaMahan. Ellers er jeg enig i mye av det du skriver. Akademia trenger et enkelt og naturlig språk, uten for mange fremmedord. Språket i lærebøker er stort sett bra, etter min erfaring. Men jeg synes språket i tidsskrifter og vitenskaplige artikler til tider er unødvendig tungt og vanskelig, med lange, snirklete setninger og for mange fremmedord. Det skriftlige språket bør ikke fjerne seg for mye fra det muntlige, etter min mening. Det er viktig å skrive med tanke på mottaker. 

 

[Gaea]

Helt enig. Jeg var med som medforfatter da forskningsgruppen vår publiserte i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift tidligere i år, og noe av kravene til å nettopp kunne få publisert og noe fagfellevurderingen der fokuserer på, er hvordan man formidler. Dette er det i alle fall blitt et økt fokus på, men det kan absolutt bli bedre. En del tidsskrift fokuserer nok litt for mye enda dog på å formidle til sine egne (andre forskere og til klinikere) og ikke til allmennheten. Men det er så viktig at allmennheten forstår.

Veldig lett å havne i fella med å snakke stammespråk som fagperson. Jeg gjør det fortsatt, men da er det så flott at jeg får tilbakemeldinger om at "dette ble helt gresk for meg". Det minner meg på at jeg glemte å fokusere på mottaker.

 Merker jo i for eksempel crewet vårt her på diskusjon, siden en del har høy IT kompetanse der, at de også tenderer til å bruke sitt eget stammespråk. Da spør jeg som ikke er like erfaren som dem med IT, ofte hva ord og uttrykk betyr. 

[Line Madsen]

Hei. Viss du skal laga noko, så har eg eit ønske. Etter Trump-æraen vil eg gjerne få vekk så mykje 'veldig' som mulig, og få eit bedre og meir nøyaktig ordforråd. Ein app der ein kan skrive fx veldig sint, veldig stor eller liknande, og så få eksempler på ord som bedre dekker det eg prøver å sei, er høgt saknelig.

[RavRev]

On 11/5/2020 at 10:09 PM, 0laf said:

Jeg brenner for at det norske folk eksponeres mer for "rettskrivning"

👏👏👏

[RRhoads]

GiaMahan skrev (På 12.12.2020 den 3.22):

 

Akademisk språk handler lite om komplisert språk. Det handler derimot om å skrive kort, konsist og presist.

Minner meg om Mark Twain som skrev, "I did not have time to write you a short letter, so I wrote you a long one".

[Mr D]

123språk skrev (På 6.11.2020 den 10.28):

Vi har naturligvis ingen forventninger om og eksponere hele Norge mot litt mer avanserte ord, men ønsket er å gjøre en liten del av befolkningen litt flinkere med ord.

Bør vel begynne med å bruke og og å riktig før man begynner med mer avanserte ord... 😉