Null renter til evig tid

[aomt]

Taurean skrev (4 timer siden):

Nå er jo alt sinnssykt dyrt også. Det høres mye ut med 20 000 etter skatt, men jaggu forsvinner det fort hvis man skal følge med i tida og ikke spise bønner og loff og drikke springvann hver dag. Gjør alt gratis. La alle spise hva de vil når de vil .. gjøre hva de vil når de vil. Fjerne fundamentale bekymringer. Da blir det motiverende å jobbe. Da blir det liksom verdt det. Det er ikke verdt det når noen kan spille, blogge eller finne på noe annet tull og tjene titalls millioner, og andre må jobbe i kulda hver dag og ikke sitte igjen med noenting.

Studenter greier seg fint med under 10.000kr/månad. Om "20k forsvinner fort" så må ein god i seg selv og se kor ein sløser med penger. Det heter økonomisk intelligens. Ikkje alle har det. På lik linje med akademisk, det er noe ein er født med og kan/børe trene seg opp på.
Om ein ønskjer å leve luksus (japansk biff, spise ute, kjøpe unødvendig dyre ting), så får ein skaffe seg jobb med bedre betaling. Utdannelse er gratis i Noreg.

"...drikke springvann hver dag..."
Ja, hva er BEHOVET ved å drikke? jo, få nok H2O for å ikkje daua. Springvann i Noreg er bedre enn det du får kjøpt i butikker i de fleste andre land. Der må ein fort betale 50kr for stor flaske med VOSS-vann. Så sitter du å klager på springvann her? Seriøst? Kjøp 5 typer saft når du ser noe på tilbud. Holder sikkert i 1 år. Du er så fjærn frå virkeligheit som det går ann, altså.

[iblazeqt]

Shifu77 skrev (På 28.11.2020 den 6.57):

Joda slik systemet fungerer nå i dag så er jo det en av "forklaringene" men ved å fjerne rentene så er det jo heller ingen inflasjon.

Dette er er utdatert system dette, usikker på hvor mange årtusener gammelt, basert på utdaterte data, vrangforestillinger og menneskehandel som fremdeles er selve "økonomien". Og fremdeles så er det andre som stikker av med kaka, og rentene er en av de mest sentrale tingene for å få dette til.

Og ikke minst, hvis alle skal jobbe og alle skal betale, hvem er det da som skal ha alle disse pengene og hvorfor skal de ha penger for all jobben alle andre gjør?? Som nå i Corona tiden, eller Korona tiden – hvem er det som skal ha penger for dette – og hvorfor er det en god ide å gi noen andre mennesker alle disse pengene helt uten at de gjør noe som helst??

Dette økonomiske systemet skulle jo i allefall hatt minst like mange oppdateringer som f.eks. Windows, IOS, android mfl. - men neida, det har det ikke fått selv på vesetnlig lengre tid i drift..

I tillegg, økonomi eksisterer jo ikke i naturen og alt vi er avhengige av er jo fra naturen, så hvorfor må vi ha ett konsept som økonomi i det heletatt??

Hvis vi ser på de tilgjengelige naturresursene som vi har, så lever vi i en overflod uten sidestykke, og hvis alt dette i utgangspunktet er gratis og utømmelig, hva skal vi med økonomi og renter??

Hvilke ressurser det vi har som er utømmelig? Inflasjon kommer ikke bare ifra renter. Det henger også sammen med arbeidsledighet. Har man lav arbeidsledighet vil dette føre til høyere press på lønninger, som igjen bidrar til høyere priser på varer. Videre så henger renta sammen med valutakursen. Lav/nullrente = lav valutakurs, som igjen gjør importnæringen vår dyr, og eksportnæringen vår billig. Man vil heller ikke ha noe insentiv til å spare. Ved å ikke ha noe insentiv til høyere lønn - hvorfor skal man gidde å utdanne seg å drive forskning/teknologi framover, når jeg likevel kan tjene det samme? Bare fordi det er interessant og gøy? 

[Henrik.H]

Jeg tør påstå at de fleste som ønsker borgerlønn eller andre lignende kommunistiske tiltak er personer som sitter i en økonomisk kinkig situasjon, enten selvforskyldt eller grunnet sykdom/annet, og at dette gjelder en svært liten prosentandel av landets borgere.

Samtidig vil jeg tørre å påstå at de fleste av disse som har havnet i «uføre», igjen, har det veldig godt sammenlignet med folk i samme situasjon i andre land.

Jeg mener ikke at man IKkE skal strekke seg etter å ha det enda bedre, men å klage over lave lønninger, lav trygd, høye priser etc, blir litt for dumt når man bor i et verdens beste velferdsland, og hvor man som trygdet kan leve relativt godt.

Man kan ikke forvente at en person som uheldigvis må motta trygd (evt borgerlønn) omtrent skal ha samme økonomi som en overlege. For mange er yrkesvalg en kombinasjon av interresante arbeidsoppgaver og lønn.

[Taurean]

Baranladion skrev (6 timer siden):

Penger er alltid ett tema, og det å tro at mennesket skal finne glede i å gjøre en jobb for alles felles beste er utrolig naivt. Ja, det finnes noen mennesker med disse verdiene, men i det store og det hele, så fungerer ikke verden eller samfunn slik. 
Hvor skal du få tak i penger til å finansiere en borgerlønn? Det er ca 4,8 millioner mennesker over 18 år i Norge, med en borgerlønn på latterlige 250.000 kr til hver ( langt fra nok til å leve bra), så vil dette koste samfunnet; 1 200 000 000 000 kr i året..... I tillegg så jobber halvparten av landet i staten, og skal få, tja 300.000 derfra også. Hvordan skal dette finansieres? Skal vi la de superrike betale? Hva når de så er blakke etter noen måneder? Begynne å trykke penger selv? gå over til byttesamfunn? 

Alt er ikke sinnsykt dyrt, og uansett hvor dyrt ting er, så løses det ikke ved å kaste penger på det. Har man lite penger, så må man lære seg å behandle penger. Har man mye penger, så er det ofte fordi man forstår hvordan man skal behandle penger. 
 

Kan du neven en yrkesgruppe som jobber i kulda hver dag uten å sitte igjen med noenting? 

Har du noen gang tatt deg tid til å tenke over -hvorfor- det ikke er slik? Det er fordi mennesket har blitt tynet fra dag 1. Vi har faktisk aldri -prøvd- et slikt system. Og da i et åpent og demokratisk samfunn, ikke i en politistat eller diktatur. Jo mer tillit man gir, jo mer tillit får man. Folk -vil- fundamentalt bidra. Jeg mener bare at vår bidragsvilje stagges og hindres av antipati og ja, for stor forskjellsbehandling. Et annet prinsipp jeg mener spiller inn er at mobbere og tyranner får like gode og ofte bedre vilkår enn folk med empati. Det er ikke bare min mening, det er noe jeg har hørt mange si. Dette hadde naturligvis blitt bedre om pengenes maktfunksjon hadde blitt nedgradert. Da hadde de ikke fått muligheten til å misbruke makt i en like stor grad. Det er klart at de verdiene jeg tidligere nevnte, også er gjenstand for korrupsjon og misbruk, men da er et annet poeng også at dette med psykologi, antropologi, filosofi og det her må inn som fag i skolen.

Angående at ting er dyrt, skal jeg svare på i et annet svar her.

Ja, nå var poenget mitt relativitetsbasert. Det er ingen tvil om at noen som tjener 20 millioner på blogging i løpet av noen år har det mye, MYE bedre og lettere enn enhver yrkesfaglig jobb.

 

Henrik.H skrev (5 timer siden):

Det vil ALDRi være sånn i et samfunn at alle er fornøyde. Aldri.

Men det er nå en gang sånn at i Norge så kan man, som tidligere nevnt her ha en jobb som ikke krever noen form for utdannelse, og allikevel få utbetalt lønn som gjør at man kan leve veldig behagelig.

Det er dyrt i Norge, men det står i stil med lønnsnivået for øvrig.

Er de aller aller fleste i Norge fornøyd med hvordan det er i dag? Ja.

Ville majoriteten stemt for en så stor forandring som å innføre borgerlønn? Nei, fordi det ikke er et behov 

Og jeg gjentar: Men det vil uansett aldri være sånn at alle er fornøyde

 

Jeg er ikke helt uenig i det du eller andre skriver da. Mange i norge -har- det jo bra. Men jeg liker alltid å empatisere med de som har det verst. Et ordtak jeg husker en filosof skrev i en avisartikkel: Et samfunns sanne verdi måles ikke i brutto nasjonalprodukt, men i hvordan de svakeste ivaretas. Og min egen filosofi: En kjede eller lenke er aldri sterkere enn det svakeste leddet. En annen filosofi: Hvem -trenger- 20 millioner kroner? Hvem -trenger- en diamantring på fingeren? Hvorfor skulle man kjøpe en? Det er greit å unne seg luksus, men bare når alle andre har det omtrent like bra som en selv.

Det er klart at det er vanskelig å få til 100% rettferdighet når vi ikke lærer om livet i skolen. Og det er også en stor del av problemet. Vi lærer ingenting om hvordan verden fungerer, i skolen. Vi lærer bare noen visse og vage prinsipper .. ikke hvordan det -egentlig- fungerer.

 

Revie skrev (5 timer siden):

Noe som menneskets natur heller neppe kan oppnå. Ikke bare fordi det å gjøre alle fornøyde er umulig på en så stor og kompleks skala, men fordi det paradoksalt nok ville gjort en høy andel misfornøyde med tiden (complacency). Misnøye, eller da et ønske om noe annet eller bedre, er jo nettopp grunnen til teknologisk fremgang. Og er individene som drar utviklingen fremover, ikke massene. Massene tjener på dette, men det må også individet. 

Taurean beskriver forresten en utopisk og i mitt hode ikke oppnåelig verden. Det finnes neppe mer enn en håndfull mennesker som kan anses som fullstendig altruistiske. Som altså ville gjort en jobb kun for andre, uten å på et tidspunkt forvente å få noe tilbake. Det blir ingen motivasjon til å skape noe, dersom man ikke får det man anser som tilstrekkelig økonomiske muligheter igjen for det. 

Tar man eksempelvis de utopiske/dyspotiske spådommene om automati- og robotisering, hvor vi alle skal kunne motta en slags borgerlønn i form av robotskatt er jeg redd "arbeidsledigheten" fører til langt høyere andel rus og kriminalitet. Ingen har fasit på dette og jeg skal ikke tillegge andre meninger; dette er hva jeg tror vil/ville skje. 

Jeg er sånn som liker å tenke at, så lenge alle er enige og jobber mot et felles mål, så kan alt gå an. Det gjelder bare å få alle til å se samme visjon. Utopi og utopi .. er ikke de prinsippene vi diskuterer her noe som alle egentlig jobber for? Vi har bare forskjellig idé om hvordan det skal gjøres. Jeg mener større grad av planøkonomi er en bedre løsning, for det samler i større grad folket i én retning. Fritt marked er basert på å sette folk opp mot hverandre.

Jeg er også enig i at ingen har noen fasit. Vi må få dette inn som lærdom i skolen, sånn at vi alle føler at vi lager fasiten sammen. Når alle føler eierskap til fellesskapet, så blir det plutselig mye mer motiverende å bidra. Når man føler at andre konstant får fordeler og noen slipper billig unna, sniker og lurer seg unna, så blir det plutselig veldig demotiverende å bidra.

  

aomt skrev (4 timer siden):

Studenter greier seg fint med under 10.000kr/månad. Om "20k forsvinner fort" så må ein god i seg selv og se kor ein sløser med penger. Det heter økonomisk intelligens. Ikkje alle har det. På lik linje med akademisk, det er noe ein er født med og kan/børe trene seg opp på.
Om ein ønskjer å leve luksus (japansk biff, spise ute, kjøpe unødvendig dyre ting), så får ein skaffe seg jobb med bedre betaling. Utdannelse er gratis i Noreg.

"...drikke springvann hver dag..."
Ja, hva er BEHOVET ved å drikke? jo, få nok H2O for å ikkje daua. Springvann i Noreg er bedre enn det du får kjøpt i butikker i de fleste andre land. Der må ein fort betale 50kr for stor flaske med VOSS-vann. Så sitter du å klager på springvann her? Seriøst? Kjøp 5 typer saft når du ser noe på tilbud. Holder sikkert i 1 år. Du er så fjærn frå virkeligheit som det går ann, altså.

Ja. Men nå skrev jeg tydelig: "Hvis man skal følge med i tiden." Da mener jeg hvis man skal:

- Gå på date.
- Spise variert, sunn og noenlunde ålreit kvalitets mat.
- Kanskje ha bil, eller annen form for transport. Bil er ikke noe man nødvendigvis -må- ha, men det er også en stor nødvendighet for veldig mange. Og alt av reparasjoner, avgifter og vedlikehold som da følger med.
- Klær og fornyelse av og til.
- Leie eller eie bolig, og de samme utgiftene som bilhold. I tillegg til interiør, møbler.
- Sparing.
- Ferie.
- Aktiviteter, hobbyer, interesser, lidenskap.
- Alkohol, for de som drikker det.
Sikkert mye jeg har glemt også.

Mener selvfølgelig ikke at man skal kjøpe flaskevann til 50 kr.

Kanskje det ikke er jeg som er virkelighetsfjern, men du som ikke har vært igjennom mølla så mye i livet enda? Jeg har også levd på veldig lite penger.. og det er ikke noe jeg unner noen. Det er ikke noen verdighet i det, annet enn at man lærer seg å overleve og får litt perspektiv i livet. En måned hadde jeg 200 kr, da bakte jeg brød hjemme (gjær, mel, grovt mel, salt og vann), med bringebærsyltetøy fra first price, og drakk springvann. Det er jo ingenting å leve av og livet i vårt samfunn (eller noe samfunn) er ikke ment til å leves på den måten.

 

  

Henrik.H skrev (3 timer siden):

Jeg tør påstå at de fleste som ønsker borgerlønn eller andre lignende kommunistiske tiltak er personer som sitter i en økonomisk kinkig situasjon, enten selvforskyldt eller grunnet sykdom/annet, og at dette gjelder en svært liten prosentandel av landets borgere.

Samtidig vil jeg tørre å påstå at de fleste av disse som har havnet i «uføre», igjen, har det veldig godt sammenlignet med folk i samme situasjon i andre land.

Jeg mener ikke at man IKkE skal strekke seg etter å ha det enda bedre, men å klage over lave lønninger, lav trygd, høye priser etc, blir litt for dumt når man bor i et verdens beste velferdsland, og hvor man som trygdet kan leve relativt godt.

Man kan ikke forvente at en person som uheldigvis må motta trygd (evt borgerlønn) omtrent skal ha samme økonomi som en overlege. For mange er yrkesvalg en kombinasjon av interresante arbeidsoppgaver og lønn.

Det mest intelligente man kan gjøre når man har klart å stable et noenlunde velfungerende samfunn på beina, er å ta det ett steg videre. Hvordan kan vi gjøre det enda mer intelligent, og sørge for stabilitet og velstand for flest mulig, i lengst mulig tid fremover? Livet er hardt, men når vi har lært å mestre det, er vel det mest intelligent å prøve å stadfeste det i best mulig grad?

Endret 4. desember 2020 av Taurean

[aomt]

Henrik.H skrev (3 timer siden):

Jeg tør påstå at de fleste som ønsker borgerlønn eller andre lignende kommunistiske tiltak er personer som sitter i en økonomisk kinkig situasjon, enten selvforskyldt eller grunnet sykdom/annet, og at dette gjelder en svært liten prosentandel av landets borgere.

Samtidig vil jeg tørre å påstå at de fleste av disse som har havnet i «uføre», igjen, har det veldig godt sammenlignet med folk i samme situasjon i andre land.

Jeg mener ikke at man IKkE skal strekke seg etter å ha det enda bedre, men å klage over lave lønninger, lav trygd, høye priser etc, blir litt for dumt når man bor i et verdens beste velferdsland, og hvor man som trygdet kan leve relativt godt.

Man kan ikke forvente at en person som uheldigvis må motta trygd (evt borgerlønn) omtrent skal ha samme økonomi som en overlege. For mange er yrkesvalg en kombinasjon av interresante arbeidsoppgaver og lønn.

T.o.m med dagens ordning er forskjeller ikkje så store på ein lege og ufør. Om vi tar for oss ung ufør som ble det som 18 åring (300.000kr/året). Og lege som måtte studere frem til ca 30 år - stor gjeld til lånekassa, får h* begynner med laveste lønn (450.000kr/året), må legen jobbe i ca 20 år (da rekner eg med lønnstillegg etter kvart) før de går opp i null. 

Å klage på ein slik ordning er skam. Folk som klager på det burde miste all støtte og bli sendt til Afrika.

[Taurean]

aomt skrev (10 minutter siden):

T.o.m med dagens ordning er forskjeller ikkje så store på ein lege og ufør. Om vi tar for oss ung ufør som ble det som 18 åring (300.000kr/året). Og lege som måtte studere frem til ca 30 år - stor gjeld til lånekassa, får h* begynner med laveste lønn (450.000kr/året), må legen jobbe i ca 20 år (da rekner eg med lønnstillegg etter kvart) før de går opp i null. 

Å klage på ein slik ordning er skam. Folk som klager på det burde miste all støtte og bli sendt til Afrika.

Nå er min ideologi slik at jeg prøver å løse opp i grunnene til -hvorfor- folk blir ufør. Sånn at vi slipper at folk blir ufør, og unngår lediggang. Ikke fordi jeg mener at folk skal piskes i gang, men fordi jeg vil at flest mulig skal oppleve mest mulig mestring og arbeidsglede i livet. For dét er jo hva jobb egentlig dreier seg om. Å føle at man gjør noe nyttig for fellesskapet, som gir ære, respekt og livsglede. Dét mener jeg er medisin mot depresjon. Penger har egentlig veldig lite å gjøre med alt mulig. Det er kun et byttemiddel.

Jeg synes jo det er veldig inspirerende når mennesker med sterk autisme og utviklingshemmelse faktisk får til å jobbe. Det krever naturligvis mye tilrettelegging, men det viser bare at alt er mulig.

Endret 4. desember 2020 av Taurean

[aomt]

Taurean skrev (1 minutt siden):

- Gå på date.
- Spise variert, sunn og noenlunde ålreit kvalitets mat.
- Kanskje ha bil, eller annen form for transport. Bil er ikke noe man nødvendigvis -må- ha, men det er også en stor nødvendighet for veldig mange. Og alt av reparasjoner, avgifter og vedlikehold som da følger med.
- Klær og fornyelse av og til.
- Leie eller eie bolig, og de samme utgiftene som bilhold. I tillegg til interiør, møbler.
- Sparing.
- Ferie.
- Aktiviteter, hobbyer, interesser, lidenskap.
- Alkohol, for de som drikker det.
Sikkert mye jeg har glemt også.

Mener selvfølgelig ikke at man skal kjøpe flaskevann til 50 kr.

Kanskje det ikke er jeg som er virkelighetsfjern, men du som ikke har vært igjennom mølla så mye i livet enda? Jeg har også levd på veldig lite penger.. og det er ikke noe jeg unner noen. Det er ikke noen verdighet i det, annet enn at man lærer seg å overleve og får litt perspektiv i livet. En måned hadde jeg 200 kr, da bakte jeg brød hjemme (gjær, mel, grovt mel, salt og vann), med bringebærsyltetøy fra first price, og drakk springvann. Det er jo ingenting å leve av og livet i vårt samfunn (eller noe samfunn) er ikke ment til å leves på den måten.

Det er mulig å bake brød og kjøpe litt billigere mat selv om ein har meir penger til overs? Lage pesto og peanøttsmør selv? Det er billigere og sunnere, når du snakker om "sunt" mat. Egne merker (first price) kan ofte være av bedre kvalitet, selv om de koster 1/2 av prisen til merkevare. 

- Gå på date - gratis. 
- Spise sunt og variert - billig. Frosne grønnsaker, tuna, ris, pasta, kylling, poteter + grønnsaker som er på tilbud (mattilbud appen hjelper å finne noe)
- Klær trenger ikkje å koste mye. Veldig mye fint på HM, Cubus, evt finn.no. Og det er ikkje noe ein kjøper massevis kvart månad.
- Leie bolig - du får mye for pengene til 8000kr de fleste byer i Noreg. Om ein "må" bo i Oslo sentrum, får ein ta konsekvensen av det. 
- Ferie - ein får ekstremt mye for pengene siste uka i august/første uka i september. Ein betaler 3000kr for same som koster 15000 i juni.
- bil, som du sier er ikkje noe "must" for de absolutt fleste. Og i alle fall om ein har minstelønn. Bil ER luksus.
- Hobby - ein får tilpasse og prioritere
- Alko - OK flaske vin koster 100-120kr. 2 flasker i månad får de fleste råa til.

Det meste du ramser opp er overforbruk. Det er ikkje noe ein har BEHOV for, men ønskjer. Om ein må ha alt på ein gong, får ein utdanne seg til godt betalt jobb. Evt jobbe mye overtid. 

[aomt]

Taurean skrev (2 minutter siden):

Nå er min ideologi slik at jeg prøver å løse opp i grunnene til -hvorfor- folk blir ufør. Sånn at vi slipper at folk blir ufør, og unngår lediggang. Ikke fordi jeg mener at folk skal piskes i gang, men fordi jeg vil at flest mulig skal oppleve mest mulig mestring og arbeidsglede i livet. For dét er jo hva jobb egentlig dreier seg om. Å føle at man gjør noe nyttig for fellesskapet, som gir ære, respekt og livsglede. Dét mener jeg er medisin mot depresjon. Penger har egentlig veldig lite å gjøre med alt mulig. Det er kun et byttemiddel.

De færreste opplever rein "glede" av jobben. Eg har fantastisk jobb, mange drømmer om det. MEN når eg må stå opp kl 3 på morgenen, for så komme hjem kl 5 på kvelden og gjøre det 5 dager på rad, så er det lite glede i det. 
Same gjelder leger, advokater, ingeniører som må ofte jobbe dag og natt for å rekke fristene. Politiet kan være givende jobb. Helt frem til noen begynner å skyte på deg. Jobb er jobb. Det er noe ein gjør for å tjene penger. 

Dess meir ein må ofre (utdanningstid/gjeld, arbeidstimer, risiko for å daue på jobb, helsefare ++++), dess høyre er lønna. Det er veldig rettferdig.

[Taurean]

aomt skrev (9 minutter siden):

Det er mulig å bake brød og kjøpe litt billigere mat selv om ein har meir penger til overs? Lage pesto og peanøttsmør selv? Det er billigere og sunnere, når du snakker om "sunt" mat. Egne merker (first price) kan ofte være av bedre kvalitet, selv om de koster 1/2 av prisen til merkevare. 

- Gå på date - gratis. 
- Spise sunt og variert - billig. Frosne grønnsaker, tuna, ris, pasta, kylling, poteter + grønnsaker som er på tilbud (mattilbud appen hjelper å finne noe)
- Klær trenger ikkje å koste mye. Veldig mye fint på HM, Cubus, evt finn.no. Og det er ikkje noe ein kjøper massevis kvart månad.
- Leie bolig - du får mye for pengene til 8000kr de fleste byer i Noreg. Om ein "må" bo i Oslo sentrum, får ein ta konsekvensen av det. 
- Ferie - ein får ekstremt mye for pengene siste uka i august/første uka i september. Ein betaler 3000kr for same som koster 15000 i juni.
- bil, som du sier er ikkje noe "must" for de absolutt fleste. Og i alle fall om ein har minstelønn. Bil ER luksus.
- Hobby - ein får tilpasse og prioritere
- Alko - OK flaske vin koster 100-120kr. 2 flasker i månad får de fleste råa til.

Det meste du ramser opp er overforbruk. Det er ikkje noe ein har BEHOV for, men ønskjer. Om ein må ha alt på ein gong, får ein utdanne seg til godt betalt jobb. Evt jobbe mye overtid. 

Gode poeng du kommer med, men jeg føler nok du ikke helt vet hva livet liksom har å by på. Man kan tilpasse seg alt mulig. Og man -kan- leve på 20 000 i måneden. Men over lang tid, mener jeg det blir skralt. Man må liksom spare og spinke hele tiden, knipe på alt mulig, kjøpe det billigste av alt mulig. Å gå ut og "gjøre som alle andre", kanskje kjøpe et par øl en fredags kveld, blir en luksus og nærmest en umulighet. 100 kr for en halvliter er total galskap. Og gå på date gratis? Det er jo greit nok, men det blir vel litt rart i lengden?

Flere ting man -bør- ha for å "følge med i tiden":
- Internett.
- Mobilabbonnement, mobiltelefon som virker.
- Hvitevarer og elektronikk som går i stykker. 2000 her og 3000 der.

Tusenlappene flyr liksom uansett hva man skal gjøre i dag. Å kjøpe brukt er en mulighet, men det er gambling også. Så risikerer man å fly rundt og skifte ut ting hele tiden og betale dobbelt.

Vi diskuterer sosiale normer og økonomisk rammer. Og det er nettopp poenget mitt: Det skal ikke være sånn at folk med yrkesfaglige jobber skal ha det noe verre eller vanskeligere enn noen som sitter og blogger på internett og tjener millioner av kroner. Da mener jeg det er noe feil med samfunnet vårt.

 

aomt skrev (4 minutter siden):

De færreste opplever rein "glede" av jobben. Eg har fantastisk jobb, mange drømmer om det. MEN når eg må stå opp kl 3 på morgenen, for så komme hjem kl 5 på kvelden og gjøre det 5 dager på rad, så er det lite glede i det. 
Same gjelder leger, advokater, ingeniører som må ofte jobbe dag og natt for å rekke fristene. Politiet kan være givende jobb. Helt frem til noen begynner å skyte på deg. Jobb er jobb. Det er noe ein gjør for å tjene penger. 

Dess meir ein må ofre (utdanningstid/gjeld, arbeidstimer, risiko for å daue på jobb, helsefare ++++), dess høyre er lønna. Det er veldig rettferdig.

Det spørs på perspektiv. Har også vært i situasjon som du er. Men 1) Jeg valgte det delvis selv, og 2) Samfunnet kan legge opp til at det ikke behøver å være sånn. For eksempel kunne 2 personer tatt den jobben, så vi fordelte presset litt.

Som politi ville jeg hatt den innstillingen om at hvis jeg ble drept på jobb, så hadde jeg i hvert fall levd i samfunnets tjeneste og vært innbefattet med at dette kan skje hver eneste dag. Det er en risiko jeg ville akseptert. Men terskelen for å akseptere den risikoen blir mye lavere når jeg vet at alle andre også har den innstillingen, og den blir mye høyere når jeg ser at andre sniker seg unna og tjener millioner på bullshit på grunn av et korrupt system og uintelligent lederskap.

Endret 4. desember 2020 av Taurean

[Baranladion]

Taurean skrev (46 minutter siden):

Har du noen gang tatt deg tid til å tenke over -hvorfor- det ikke er slik? Det er fordi mennesket har blitt tynet fra dag 1. Vi har faktisk aldri -prøvd- et slikt system. Og da i et åpent og demokratisk samfunn, ikke i en politistat eller diktatur. Jo mer tillit man gir, jo mer tillit får man. Folk -vil- fundamentalt bidra. Jeg mener bare at vår bidragsvilje stagges og hindres av antipati og ja, for stor forskjellsbehandling. Et annet prinsipp jeg mener spiller inn er at mobbere og tyranner får like gode og ofte bedre vilkår enn folk med empati. Det er ikke bare min mening, det er noe jeg har hørt mange si. Dette hadde naturligvis blitt bedre om pengenes maktfunksjon hadde blitt nedgradert. Da hadde de ikke fått muligheten til å misbruke makt i en like stor grad. Det er klart at de verdiene jeg tidligere nevnte, også er gjenstand for korrupsjon og misbruk, men da er et annet poeng også at dette med psykologi, antropologi, filosofi og det her må inn som fag i skolen.

Angående at ting er dyrt, skal jeg svare på i et annet svar her.

Ja, nå var poenget mitt relativitetsbasert. Det er ingen tvil om at noen som tjener 20 millioner på blogging i løpet av noen år har det mye, MYE bedre og lettere enn enhver yrkesfaglig jobb.

 

Du svarer egentlig ikke på noe av det jeg spør om... hvordan skal du finansiere borgerlønn, og hvor mye skal borgerlønnen være? Dersom alle skal ha det bra, så antar jeg at den bør være langt over minstepensjon eller uføretrygd? 

Hvordan kan du være så sikker på at en blogger har det så mye bedre enn en snekker? Og hvorfor skal ikke en blogger, en artist eller en filmstjerne kunne tjene masse penger på å levere en tjeneste som veldig, veldig mange setter pris på? 

Erfaringsmessig, så har aldri penger gitt meg lykke, tvert imot var det nesten morsommere når det var trangt økonomisk, da ble det en ekstra glede å kunne kjøpe seg noe ekstra. 

Virker som du mener penger er roten til alt vondt, samtidig er penger altså løsningen på all verdens problemer? 

Endret 4. desember 2020 av Baranladion

[motmangt]

Shifu77 skrev (På 1.11.2020 den 16.56):

 

"Så hva med å sørge for forbud av renter til evig tid?"

Hei, ny her.

Jeg følger litt med på økonomi, aksjer, indekser. Det ser ut til at lav rente kan bli normen framover:

Så da kommer jeg ikke til å spare i bank. Setter pengene heller i aksjer utenlands, i det jeg anser som gode bet.

Jeg kommer ikke til å kjøpe nyere bil som stuper i verdi og er dyr å eie. Vil heller beholde min gamle og reparere den, på trass. Med lav rente ser det ut til mange kjøper, kaster og bytter inn bil.   

Jeg anser bolig boblen som et dårlig bet, med lav rente over lang tid har mange slått seg opp på bolig med noen malingsstrøk og en fjong megler.

På arbeid ser jeg det ikke lønner seg å yte ekstra, å ta leder ansvar for mitt fag i bygge prosjekter. Du står igjen med lite søvn, mye overtidstimer (07 til 20-22) , mye skatt, mye telefoner, mye støv og støy på prosjektene, sliten kropp, sliten i hode og f.eks utbetalt femti tusen ekstra på tre måneder med stress. I det store og hele ser jeg ikke verdien i å jobbe / hjelpe statlige institusjoner, kommune, næring, skoler, sykehus, helseforetak. Det som driver meg er ikke lønnen heldigvis.. Men får jeg muligheten økonomisk, gir jeg meg. 

Pensjonen der jeg jobber regnes som god og høy. Likevel er jeg ikke overbevist om at de pengene er særlig verdt den dagen de betales ut, siden mange land har drevet med 'pengetrykking', gjeld i stor skala, 'velferd', lav rente. Dette tror jeg vil påvirke Norsk krone kraftig og vår pensjon. 

End of rant.

 

[aomt]

Taurean skrev (8 timer siden):

Nå er min ideologi slik at jeg prøver å løse opp i grunnene til -hvorfor- folk blir ufør. 

Jeg synes jo det er veldig inspirerende når mennesker med sterk autisme og utviklingshemmelse faktisk får til å jobbe. Det krever naturligvis mye tilrettelegging, men det viser bare at alt er mulig.

I Noreg blir mange ufør fordi det er alt for lukrativt. Ofte vil ein få meir som ufør enn ved å jobbe i "enkle" jobber. 
Når ein ufør greier å gå på byen, trene fleire ganger i uka, reise på ferie, drive med hobby - så greier h* å jobbe også. Eg syns ufør ordningen bør være mye, mye strengere. De som blir tatt for å utnytte systemet bør fengsles og betale dobbelt så mye tilbake.
Til gjengjeld, kan vi gi meir til de som VIRKELIG trenger hjelp. 

Det er nettopp poenget mitt. Eg veit om autister som greier å jobbe. Ikkje noe avansert, men de gjør ein grei jobb. Då er det merkelig at noen kan trene, spille fotball, bowle, drikke ut på byen - men greier ikkje å jobbe? Bullshit!

[Taurean]

aomt skrev (4 timer siden):

I Noreg blir mange ufør fordi det er alt for lukrativt. Ofte vil ein få meir som ufør enn ved å jobbe i "enkle" jobber. 
Når ein ufør greier å gå på byen, trene fleire ganger i uka, reise på ferie, drive med hobby - så greier h* å jobbe også. Eg syns ufør ordningen bør være mye, mye strengere. De som blir tatt for å utnytte systemet bør fengsles og betale dobbelt så mye tilbake.
Til gjengjeld, kan vi gi meir til de som VIRKELIG trenger hjelp. 

Det er nettopp poenget mitt. Eg veit om autister som greier å jobbe. Ikkje noe avansert, men de gjør ein grei jobb. Då er det merkelig at noen kan trene, spille fotball, bowle, drikke ut på byen - men greier ikkje å jobbe? Bullshit!

Nei, det har ingenting med at det er lukrativt å gjøre. Det har med alle de grunnene jeg tidligere har nevnt å gjøre. Folk gir opp på grunn av at vi ikke lærer om psykologi, økonomi, livsmestring, livsplanlegging, personlige styrker og alle disse tingene som er så viktig å lære om. Det er svært få jobber man virkelig trenger å bruke algebra aktivt.

Det er ikke bullshit, det er depresjon. Det er grunner til at folk gir opp. Det må du klare å forstå. Enkel psykologi.

[Taurean]

Baranladion skrev (12 timer siden):

Du svarer egentlig ikke på noe av det jeg spør om... hvordan skal du finansiere borgerlønn, og hvor mye skal borgerlønnen være? Dersom alle skal ha det bra, så antar jeg at den bør være langt over minstepensjon eller uføretrygd? 

Hvordan kan du være så sikker på at en blogger har det så mye bedre enn en snekker? Og hvorfor skal ikke en blogger, en artist eller en filmstjerne kunne tjene masse penger på å levere en tjeneste som veldig, veldig mange setter pris på? 

Erfaringsmessig, så har aldri penger gitt meg lykke, tvert imot var det nesten morsommere når det var trangt økonomisk, da ble det en ekstra glede å kunne kjøpe seg noe ekstra. 

Virker som du mener penger er roten til alt vondt, samtidig er penger altså løsningen på all verdens problemer? 

Du vet, pengene som kommer inn, brukes jo på varer og tjenester. De forsvinner ikke i svarte hull og blir borte. Det er jo ikke noe annerledes i et fritt marked-samfunn. Alt drives av gjeld.

Sier seg selv at noen som tjener millioner bare ved å poste noe tull hver dag, har det mye, mye lettere enn noen som må bruke 80% av døgnet på å mestre et fag. Med svært høy personlig risiko, og risiko for andre mennesker. Én liten feil kan bety døden for andre. Det finnes ingen risiko i blogging, spilling, sjakk, eller sport (bittelitt risiko der da, men de har lag av terapeuter og psykologer).

Det er et greit nok poeng. Men jeg personlig skulle heller ønske at jobb dreide seg mer om samarbeid, jobbe best mulig sammen, gjøre ting best mulig, så vi slipper å gjøre ting repetitivt og meningsløst. For meg, er å få et system til å fungere best mulig den ultimate utfordringen. Ikke å gå på jobb og gjøre den samme aktiviteten igjen og igjen hele livet. Det er jo definisjonen på galskap.

Ja men det er jo sånn det er - det kan gjøre mye bra, og kan gjøre mye dårlig. Spørs på mennesket som forvalter pengene. Og igjen, derfor må lærdom om penger og psykologi inn som fag helt fra barneskolen av. Vi lærer jo ingenting.. så de fleste av oss er som sauer som sendes ut i skogen til ulvene, når vi skal "tre inn i de voksnes rekker". Vi har ingen peiling.

[aomt]

Taurean skrev (1 time siden):

Nei, det har ingenting med at det er lukrativt å gjøre. Det har med alle de grunnene jeg tidligere har nevnt å gjøre. Folk gir opp på grunn av at vi ikke lærer om psykologi, økonomi, livsmestring, livsplanlegging, personlige styrker og alle disse tingene som er så viktig å lære om. Det er svært få jobber man virkelig trenger å bruke algebra aktivt.

Det er ikke bullshit, det er depresjon. Det er grunner til at folk gir opp. Det må du klare å forstå. Enkel psykologi.

Dess mer generøs sosiale ordninger eit land har, dess fleire sliter med depresjon. Er ikkje det interessant sammenheng? 

Det meste du nevner er noe ein lærer av foreldre og mens ein studerer. Det finst haug med bøker på biblioteket. Ein fleire video på nett. Ingen hindrer deg frå å lære på egen hånd.

[Baranladion]

Taurean skrev (3 timer siden):

Du vet, pengene som kommer inn, brukes jo på varer og tjenester. De forsvinner ikke i svarte hull og blir borte. Det er jo ikke noe annerledes i et fritt marked-samfunn. Alt drives av gjeld.

Sier seg selv at noen som tjener millioner bare ved å poste noe tull hver dag, har det mye, mye lettere enn noen som må bruke 80% av døgnet på å mestre et fag. Med svært høy personlig risiko, og risiko for andre mennesker. Én liten feil kan bety døden for andre. Det finnes ingen risiko i blogging, spilling, sjakk, eller sport (bittelitt risiko der da, men de har lag av terapeuter og psykologer).

Det er et greit nok poeng. Men jeg personlig skulle heller ønske at jobb dreide seg mer om samarbeid, jobbe best mulig sammen, gjøre ting best mulig, så vi slipper å gjøre ting repetitivt og meningsløst. For meg, er å få et system til å fungere best mulig den ultimate utfordringen. Ikke å gå på jobb og gjøre den samme aktiviteten igjen og igjen hele livet. Det er jo definisjonen på galskap.

Ja men det er jo sånn det er - det kan gjøre mye bra, og kan gjøre mye dårlig. Spørs på mennesket som forvalter pengene. Og igjen, derfor må lærdom om penger og psykologi inn som fag helt fra barneskolen av. Vi lærer jo ingenting.. så de fleste av oss er som sauer som sendes ut i skogen til ulvene, når vi skal "tre inn i de voksnes rekker". Vi har ingen peiling.

Du kan godt se på det som at noen bare poster noe tull hver dag, men det er langt mer jobb enn det. Man må redigere og man må faktisk lage noe som faktisk selger ( ellers kunne vi alle bare vært bloggere).De må også være ganske hardhudet og må høre mye drit av folk som deg, som sier de er verdiløse, mange tar også livet sitt. 

Du kan spørre Magnus Carlsen, eller Fabiano Caruana hvor mye tid av døgnet, og hvor mye av livet sitt de har brukt på å bli så gode som de er.... Du kan også spørre de hundrevis av millioner av sjakkfans hvor mye disse gutta betyr for dem. Sjakkspillere er faktisk ganske viktig, samfunnsmessig sett, på lik linje med underholdere, nyhetsopplesere, idrettsutøvere, artister osv.   Men dette er ikke så farlg? Underholdning er kanskje ikke viktig, og må vekk, selvom det er noe som har betydd mye for alle mennesker, i alle år. 

Og hvorfor skal risikoen i jobben bestemme hvor viktig du er? Skal fallskjermhoppere, eller fritidsdykkere være en godt betalt jobb? 

Jobb, og samfunnet ellers dreier seg faktisk om samarbeid, gjør man noe totalt unyttig, så har det faktisk ingen verdi... hvis man liker å ligge å se på hva skyer kan se ut som, så er det for meg merkelig at dette skal gi deg rett til lønn. da vil jeg heller at noen bruker tida si på å bli skikkelig god i fotball, så jeg og 20.000 andre kan dra å heie på de, når de spille rmot andre lag. 

det siste er jeg enig i, psykologi er spennende, og kan læres bort i tidlig alder, det samme med økonomi. Man må lære seg å forvalte penger, hvis man skal klare å opparbeide seg verdier her i livet. 

 

 

 

[motmangt]

Ser ifra mitt ståsted at det ikke er lukrativt å sammarbeide i byggeprosjekter. Hvis man heller er egoist og presser seg fram vil de andre firmaene muligens bruke tid på å rydde etter meg, tilpasse seg min tolkning av arbeidsmiljøloven, flytte seg og gjøre plass for meg om jeg er drittsekk. Ikke alle steder det går, men et bra bet. Laveste pris er ofte det foreteukne, så da vil dyrere ryddige entreprenører ikke få jobben. Dette pågår den dag i dag i stat og kommune, og næringsbygg. Hvis noen blir skader tar vel Nav regningen? Evt noe advokatmat etter prosjektet er “ferdig”.  ..

Mye mener jeg skyldes lav verdi (lav rente) på penger og tid (bruk og kast, ikke reparer) .

Om staten må ta om igjen et byggeprosjekt så kan man hente nødvendige kroner hos sentralbanken, bompengeringen, moms, skatter.

 

Endret 5. desember 2020 av motmangt

[Shifu77]

On 12/4/2020 at 12:27 PM, iblazeqt said:

Hvilke ressurser det vi har som er utømmelig? 

Ja strålende, det spørsmålet har jeg ventet på!!!

ALLE...

Er dette virkelig en nyhet?? Dette var sist jeg sjekket pensum på barneskolen dette, men som både du og de fleste andre der ute bekrefter stort sett hver eneste dag, dette forstår dere jo ingenting av.

Det eksisterer ikke noe forbruk i naturen, så da er det ingenting man trenger å ta høyde for av utgifter osv. F.eks. alt du spiser skal ut igjen, enten bakifra eller via pusten, eller svette etc, som igjen skal i jorden, og alt som lever skal dø og tilbake i jorden, som eksempel.

Og med unntak av det som er laget av trevirke, så er stort sett alt i vårt samfunn i dag, laget av stein. Ja stein.

Jern er stein, stål er stein, glass er stein, elektrisitet er stein, aluminium nikkel kadmium titan osv osv er stein, så mener du at det nå er overhengende fare for at vi på jorden skal slippe opp for stein?

Hva matvarer angår, i norske butikker, så er dette ikke engang en promille av det totale der ute, det er jo så ille at vi vet ikke engang nå i dag hvor mye mat det er som er der ute, jo mere man leter jo mere finner man, så hvordan kunne dette nå være et problem?

Over en 20års periode, husker ikke akkurat når, så klarte man i allefall å spore ca 1/4mrd helt nye ukjente dyrearter på jorden, og hvor mange av disse dyra totalt sett er i butikken? 4Stk? Kanskje 5, og bare kjøttet, ikke noe av det andre..

On 12/4/2020 at 12:27 PM, iblazeqt said:

Ved å ikke ha noe insentiv til høyere lønn - hvorfor skal man gidde å utdanne seg å drive forskning/teknologi framover, når jeg likevel kan tjene det samme? Bare fordi det er interessant og gøy? 

 

Ja og hvorfor skal man gidde å ta utdannelse hvis alt er gratis? Tja, kanskje du lærer noe, frivillig, uten å måtte betale for det og bite i det sure eplet fordi Bill Gates skal ha pengene dine?? Mulig. Mulig.