Norges lengste fergesamband skal drives på hydrogen: – Et viktig startskudd

[Ketill Jacobsen]

Snowleopard skrev (14 timer siden):

Vel, nå var det du som kom med påstanden at det ikke brukes pakninger, på min kommentar. Så hvorfor skal jeg begrense meg til å svare ut fra dine innskrenkninger som du påpeker i ettertid? Jeg snakket om den totale løsningen, og svarer selvsagt etter det.

Men ja, det brukes stortsett tanker i komposittmateriale, og i koblingene  må det brukes pakninger for å hindre lekkasje ved koblingene. Nøyaktig hvilket materiale disse er i, aner jeg ikke.

Bremserør og bensinrør klarer seg stortsett med fiberarmerte gummislanger og slangeklemmer eller metallrør med litt silikon eller fett i koblingene for å bli tett nok, både fordi molekylene er større og langt mindre flyktige, og trykket er ikke i nærheten så stort som det er med hydrogen.

Kanskje kan du biler langt bedre enn meg, men at du ikke skjønner helt hvilket trykk man opererer med eller hvor flyktig hydrogengassen er, er tydelig. 

For det første så påpekte jeg ikke innskrenkninger etterpå!

Jeg stilte et oppriktig spørsmål til deg om det var vanlig med pakninger i hydrogensammenheng. Deretter påpekte jeg at pakninger ikke brukes i rør for bremser og bensin m.m. for biler.

Det med silikon eller fett i koblingene i bremserør og bensinrør har jeg aldri hørt om før! Det synes av det du skriver at du tror koplinger er mellom to plane flater. Dette er det lite av i bilsammenheng. I bensin og bremserør er koplingene kon mot kon (gjerne litt forskjellige konvinkler for å minimere kontaktflaten). Konene presses sammen med en gjengeforbindelse (ene delen løs mutter med hull som røret går gjennom).

Hvis en ser på dieselmotorer med felleskammer (common rail) så har dieselen et trykk på opp til 2000 bar og kon til kon forbindelse både til dyse og kammer og mellom pumpe og kammer. Kikket også litt på Toyota Mirai og det ser ut til å være samme systemet for hydrogenet via rør til brenselscellen (altså kon til kon forbindelser uten noe annet (som simmering, pakning av ethvert slag etc)).

For meg er tydelig at du er en smule arrogant i påpekning av at jeg mangler kunnskaper!

For å få hele bildet komplett. Det finnes et utall pakninger av ulike slag og materialer, noen kan gjerne smøres med fett og mange med silikon for å være på den sikre siden. Om en ser på rørforbindelsene så brukes gjerne kon til kon forbindelser da de er kompakte, enkle og sikre. Inn til en forgasser kan en bruke en banjokobling med pakninger på begge sider. Og en kan også bruke gummislanger og klemmer mellom rør og forgasser (moderate trykk). En vannpumpe er som oftest gjort tett mot blokken med pakning.

I kjølesystemene brukes gjerne i dag simmeringer på koniske flater med enkel låseanordning (bøyle løsnes og en kan dra forbindelsen løs). Det samme gjelder AC-systemer.

I bremsesystemene er det bare kon mot kon forbindelser (også der armerte gummislanger brukes). Inne i pumper og hjulsylindre/kalipere er sirkulære gummitetninger der trykket bidrar til ytterligere tetning.

I en Mirai sitter det nok en reduksjonsventil nær tanken som reduserer ned til arbeidstrykket på en brenselscelle. Dette arbeidstrykket er typisk i området 1 til 3 bar (det høye trykket i tanken er der bare for å kunne inneholde maks vekt av hydrogen (700 bar)).

[Simen1]

oophus skrev (4 minutter siden):

Alle RE produsenter har sine min-nivåer før de starter å tape penger, så det spørs jo på hvilken produsent man kikker på. Dette vil jo være min-prisen hvor all energi går til hydrogen-produksjonen på dette nivået, mens maks-nivået bestemmes av segmentet man skal konkurrere imot. Altså starter man å produsere i en fallende trend fra maks-nivå til min-nivået. Hvordan min nivået ser ut vet jeg ikke, men maks-nivået bestemmes jo av f.eks diesel-prisen og er fra området hvor det er mulig å finne etterspørsel og salg for hydrogenet. 

Glem produsenten, det er ikke snakk om øydrift Legg nordpool-priser til grunn. Hvilken kraftpris mener du er det økonomiske vippepunktet der overskuddskraft-hydrogen elektrolyseverk slår av/på sin produksjon? Kan jeg anta 10 øre hvis du ikke kommer fram til noe annet?

[oophus]

Simen1 skrev (13 minutter siden):

Glem produsenten, det er ikke snakk om øydrift Legg nordpool-priser til grunn. Hvilken kraftpris mener du er det økonomiske vippepunktet der overskuddskraft-hydrogen elektrolyseverk slår av/på sin produksjon? Kan jeg anta 10 øre hvis du ikke kommer fram til noe annet?

Meløy Energi er deleier av Glomfjord Hydrogen, så du kan nok banne på at de øker sin kapasitet for energiproduksjon der man kan, nettopp for å få tilfeller der elektrolyseanlegget starter tidligere med kjappere fallende priser lokalt. Da designer man jo energisituasjonen i nærområdet for dette formålet, der man faktisk kjappere får merverdier for å øke kapasiteten ved eksisterende kraftverk vell vitende om man nå får muligheten i å justere egne kraftpriser gjennom å øke forbruket selv ut mot eksport og salg av hydrogen til disse fergene uten at den økte kapasiteten på eksisterende kraftverk kjører prisene ned i minus slik man normalt ville sett. Jo billigere de produserer hydrogenet, jo kjappere vil industrien i nærområde se muligheter og hoppe på et skifte selv. Dermed kan de investere seg inn i mer energiproduksjon selv om lokalbefolkningen ikke nødvendigvis øker sitt forbruk. 

Ergo syns jeg ikke det er særlig givende å se på hva som må til idag før man når priser som er konkurransedyktig mot naturgassen som allerede brukes. Man må se på hvilke effekter dette vil ha over tid for nærmiljøet der oppe, angående muligheter for å øke næringslivet med flere arbeidsplasser og muligheter for å selge betydelig mer strøm/energi fra samme areal av energiproduksjon. 

Dette kan treffe opprinnelsesgarantier og "potten" man har for å selge disse videre i tillegg. 
Men poenget er jo at denne situasjonen med "overskuddskraft" gjerne blir designet til å forekomme oftere, når man har hydrogen som sluttprodukt, uten den samme risikoen i å havne i priser som gjør at man taper penger på energiproduksjonen. 
 

Endret 2. november 2020 av oophus

[Simen1]

Et ikke-svar altså. Da antar jeg du er enig i at vippepunktet er 10 øre/kWh.

[oophus]

Simen1 skrev (2 minutter siden):

Et ikke-svar altså. Da antar jeg du er enig i at vippepunktet er 10 øre/kWh.

Jeg sier jo 50øre/kWh som maksprisen om formålet er å konkurrere mot Diesel? Altså er det mulig å starte allerede da, så lenge man finner etterspørsel fra den prisen. Jeg forstår liksom ikke hvordan jeg skal klare å forklare dette på en enklere metode? 

Endret 2. november 2020 av oophus

[Simen1]

oophus skrev (8 minutter siden):

Jeg sier jo 50øre/kWh som maksprisen om formålet er å konkurrere mot Diesel? Altså er det mulig å starte allerede da, så lenge man finner etterspørsel fra den prisen. Jeg forstår liksom ikke hvordan jeg skal klare å forklare dette på en enklere metode? 

Greit, 50 øre/kWh. Flott å få et svar.

Tenker ikke at hydrogenet skal konkurrere mot noe annet enn annet hydrogen på markedet. Dette er ikke en konkurranse om å finne et det mest ugunstige produktet å sammenligne med så hydrogen kan fremstå som bedre enn noe annet.

Målet var bare å bruke tallet til å finne ut hvor mange driftstimer det blir per år, så man vet hva investeringskostanden skal deles på. Videre så vil jeg beregne gjennomsnittspris (altså alt fra -2 til +50 øre/kWh) så vi kan finne ut driftskostnadene til strøm.

Synes du ikke det hadde vært interessant å beregnet noen lønnsomhets-estimater på den forretningsidéen?

[oophus]

Simen1 skrev (2 minutter siden):

enker ikke at hydrogenet skal konkurrere mot noe annet enn annet hydrogen på markedet. Dette er ikke en konkurranse om å finne et det mest ugunstige produktet å sammenligne med så hydrogen kan fremstå som bedre enn noe annet.

Ja, da fører du altså en tankefeil der. Greit nok. Det er ingen som kommer til å starte i dag med å lage et prosjekt til ferger, der man setter seg fast til å være avhengig av naturgassprisen og hydrogen derifra i majoritet. Da må en isåfall se på prisen for blå hydrogen, og inkludere CCS. Enig? For formålet er å prøve å nå nullutslipp. 

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Målet var bare å bruke tallet til å finne ut hvor mange driftstimer det blir per år, så man vet hva investeringskostanden skal deles på. Videre så vil jeg beregne gjennomsnittspris (altså alt fra -2 til +50 øre/kWh) så vi kan finne ut driftskostnadene til strøm.

Synes du ikke det hadde vært interessant å beregnet noen lønnsomhets-estimater på den forretningsidéen?

Helt i orden det, men ta med stigende CO2 kostnader, samt merverdier i å bygge opp ny nullutslipps-teknologi som kan eksporteres ut av landet mens du er i gang. Prøv samtidig å se på merverdier lokalt som kommer av økt høyteknologiske arbeidsplasser grunnet dette prosjektet. 

[Simen1]

oophus skrev (24 minutter siden):

Ja, da fører du altså en tankefeil der. Greit nok. Det er ingen som kommer til å starte i dag med å lage et prosjekt til ferger, der man setter seg fast til å være avhengig av naturgassprisen og hydrogen derifra i majoritet. Da må en isåfall se på prisen for blå hydrogen, og inkludere CCS. Enig? For formålet er å prøve å nå nullutslipp. 

Tenker ikke på noe spesifikt formål ut over det å produsere hydrogen til markedspris. Tenker heller ikke på spesielle krav til metoder. Kun konkurransedyktighet.

oophus skrev (25 minutter siden):

Helt i orden det, men ta med stigende CO2 kostnader, samt merverdier i å bygge opp ny nullutslipps-teknologi som kan eksporteres ut av landet mens du er i gang. Prøv samtidig å se på merverdier lokalt som kommer av økt høyteknologiske arbeidsplasser grunnet dette prosjektet. 

CO2-kostnader for hva? Er det ikke snakk om elektrolyse?

Nei, jeg er ikke interessert i å dra inn usikre anslag på "merverdier" eller "merkostnader". Ønsker i første omgang kun å beregne lønnsomheten av å produsere hydrogen i alle de timene i året der kraftprisen er inntil 50 øre/kWh. Der hydrogenet selges til markedspris.

[oophus]

Simen1 skrev (28 minutter siden):

Tenker ikke på noe spesifikt formål ut over det å produsere hydrogen til markedspris. Tenker heller ikke på spesielle krav til metoder. Kun konkurransedyktighet.

Men konkurransedyktigheten skiftes naturlig sammen med IMO krav? Dette omhandler internasjonal shipping, men Norge stiller oss under disse igjen med enda strengere krav til nullutslipp. Så det å se på konkurransedyktighet idag gir ikke så mye verdi. Da har du jo ikke forstått hva som menes med "startskuddet" og det som nevens i artikkelen? 

De vet jo at dette prosjektet vil være dyrere enn å bruke naturgass eller diesel, eller biogass for den sakens skyld? Men du må da forstå på dette tidspunktet etter 2 år med diskusjoner hva poenget er, og hva formålet er med å utnytte prosjektet for å utvikle nullutslippsteknologi og hvilke muligheter og verdier det potensielt gir mot fremtiden der resten av kloden trenger den teknologien sammen med IMO kravene? 

Simen1 skrev (28 minutter siden):

CO2-kostnader for hva? Er det ikke snakk om elektrolyse?

GHG strategien til IMO vil sørge for at fossil fuel blir dyrere og dyrere, mens oppskalering av hydrogenproduksjon sammen med billigere og billigere RE vil sørge for billigere og billigere grønt hydrogen. 

Det krysningspunktet for når det vil være bedre å utnytte hydrogen til slike prosjekter vil altså tvinges å komme, men spørsmålet ved dette tidspunktet er hvem som har teknologien klar for å gi kloden løsninger for å følge IMO strategien. Norge ønsker altså å være en forløper for å kunne bygge eksport-muligheter for teknologi innenfor nullutslipp, og da må en løpe litt i forkant, selv om det krever subsidier i en periode før det kryssningspunktet er her. Det å kunne gi teknologi ut til eksport som gjør at vi tilbyr det kryssningspunktet tidligere enn andre gir jo store verdier til eksportfortjeneste inn i landet senere. Altså fokuserer du litt galt om du fjerner dette fra diskusjonen i hvorfor man vil ønske å gjøre dette. 

 

Endret 2. november 2020 av oophus

[bshagen]

Burde det ikke handle om CO2-fotavtrykket fremfor lønnsomhet? Vi står ovenfor en global krise mtp global oppvarming, og det er ingen (hittil) som overbeviser når det kommer til hydrogen og det globale CO2-utslippet 

[oophus]

bshagen skrev (49 minutter siden):

Burde det ikke handle om CO2-fotavtrykket fremfor lønnsomhet? Vi står ovenfor en global krise mtp global oppvarming, og det er ingen (hittil) som overbeviser når det kommer til hydrogen og det globale CO2-utslippet 

Grønn hydrogen gir muligheter for å overskalere fornybar energiproduksjon. Hvordan mener du CO2 fotavtrykket er dårlig den veien? 

[bshagen]

oophus skrev (5 minutter siden):

Grønn hydrogen gir muligheter for å overskalere fornybar energiproduksjon. Hvordan mener du CO2 fotavtrykket er dårlig den veien? 

Men ingenting er gratis. Du mener jo hydrogen kan erstatte drivstoff i alle segmenter, fra personbiler til fly. Hvordan skal hydrogen gjøre dette grønt, la oss si - innen 2030? Finnes det en måte man kan gjøre dette, uten at prisen på strøm blir 10-doblet? 

EDIT: Jeg syns også det interessant at du er den eneste, som jeg vet om i alle fall, som har troa på hydrogen og som faktisk tror på menneskeskapt global oppvarming. Nei, oophus - dette er ikke personangrep eller en noe, men jeg syns det er interessant. Om man ser på støtten på hydrogen her til lands, så kommer det stortsett fra høyrefløyen, og aller helst FrP 

Endret 2. november 2020 av bshagen

[hekomo]

oophus skrev (8 timer siden):

Hydrogen-teknologien har ei mindre tur mot større fall i kostnader enn batteriene som allerede har vært igjennom store fall allerede.

Ja, hvis du ser bort ifra at hydrogen har vært pushet av store og rike selskaper og andre i mange år uten at de har kommet noen vei, så... men jada, plutselig blir alt sikkert så bra så. Alt bare faller på plass til tross for at det har feilet totalt hittil.

[Ketill Jacobsen]

bshagen skrev (1 time siden):

EDIT: Jeg syns også det interessant at du er den eneste, som jeg vet om i alle fall, som har troa på hydrogen og som faktisk tror på menneskeskapt global oppvarming. Nei, oophus - dette er ikke personangrep eller en noe, men jeg syns det er interessant. Om man ser på støtten på hydrogen her til lands, så kommer det stortsett fra høyrefløyen, og aller helst FrP 

Det er da mange på disse kommentarfeltene som har stor tro på en hydrogenfremtid (men ikke særlig mange som tror personbiler her er inkludert). Støtten til hydrogensatsing er definitivt stor blant politikerne og da tenker jeg på grønn hydrogen. At Frp er interessert i hydrogen er derimot nytt for meg. Hvorfor skulle dette partiet gå inn for grønt hydrogen som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? Det spesielle for Norge i forhold til EU, er at politikerne her også er interessert i blått hydrogen (hydrogen fra naturgass og CO2-fangst og lagring).

Jeg ble sittende å gape da jeg så det du skrev her!

Jeg skjønner ikke hvorfor du og mange andre gidder å diskutere med oophus om tulletemaet hydrogen personbiler. Er det for å slippe å forholde dere til fornuftig bruk av hydrogen?

[oophus]

bshagen skrev (2 timer siden):

Men ingenting er gratis. Du mener jo hydrogen kan erstatte drivstoff i alle segmenter, fra personbiler til fly. Hvordan skal hydrogen gjøre dette grønt, la oss si - innen 2030? Finnes det en måte man kan gjøre dette, uten at prisen på strøm blir 10-doblet? 
 

Jeg forstår ikke helt den første kommentaren der med at hydrogen skal være gratis? Det har jeg da aldri sagt eller foreslått? 
Samt ja, jeg mener at hydrogen kan fylle hull i stort sett alle segmenter ettersom alle segmenter inneholder ekstrembehov ved sine ytterkanter. Alt fra droner helt opp til fly og skip så finner man dem, og der i mellom så finner man alt annet i ulikt skala. 

Angående prisen på strøm, så kan du lese Statnett sin analyse på dette. De antar at mens energiprodusentene finner merverdier i å øke muligheten for å produsere energi, med egen mulighet i å bremse pris-fallet slik at de aldri opplever negative strømpriser igjen, så betyr jo dette naturlig nok at snittprisen for strøm øker litt i en mellomperiode. Dog når man når "sluttproduktet" med energimodelleringen av fremtidens energisystem, så faller prisen igjen og går under dagens nivåer. 

Det betyr at etter at man har fylt og erstattet all fossil etterspørsel for energi med PtX, så vil denne vekstperioden opphøre, og man vil justere seg etter videre elektrifisering og effektivisering fortløpende. Dog veien dit er enorm! Vi snakker om ca 80% energiforbruk idag som kommer fra fossile brensler som må skiftes ut på den kjappeste metoden. 

 

Sitat

EDIT: Jeg syns også det interessant at du er den eneste, som jeg vet om i alle fall, som har troa på hydrogen og som faktisk tror på menneskeskapt global oppvarming. Nei, oophus - dette er ikke personangrep eller en noe, men jeg syns det er interessant. Om man ser på støtten på hydrogen her til lands, så kommer det stortsett fra høyrefløyen, og aller helst FrP 

Det er menneskeskapt global oppvarming som fikk meg til å havne på hydrogen som den eneste løsningen for å kunne til slutt havne på en så nær 100% fornybar og sirkulær energi modellering av fremtidens systemer for energi som det er mulig å komme. Det som står igjen av problemer er materialbruk vi må hente fra bakken. 

FrP er da ikke eneste som peker mot hydrogen her? 
Et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon. Visjonen er 400.000 tonn i året innen 2030.
https://e24.no/olje-og-energi/i/EWOaX5/opposisjonspartier-hydrogen-kan-bli-game-changer-for-norge

Altså Ap, Sp, SV og MDG er jo de som har satt press mot FrP, H og gjengen fordi de har vært for tafatte med sin hydrogen strategi, så du har dette litt omvendt og på hode. 

[oophus]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor du og mange andre gidder å diskutere med oophus om tulletemaet hydrogen personbiler. Er det for å slippe å forholde dere til fornuftig bruk av hydrogen?

Hehe, jeg trur folk glemmer argumentet jeg har hatt for dette i årevis. For norge angående hydrogen til personbiler, så har jeg skrevet tidligere at jeg trur markedsandelen er på knappe 1-10% totalt sett i en situasjon der vi kun snakker BEV og FCEV med ICEV utradert. Bare 1-10% markedsandeler for FCEV innenfor personbilismen utgjør enorme hopp i kostnadskutt, og det er hoved grunnen til at jeg har forsvart hydrogen til personbiler. I utgangspuntket kan man se på dagens ICEV/PHEV mareksandeler og anta at BEV fremdeles vil ta deler av dette og da i utgangspunktet alle biler som utnytter bensin. FCEV tar for seg noe av diesel-forbruket. PHEV/Diesel andelene er på 25,3% idag, og jeg trur det er rom innenfor dette tallet for FCEV. 

Innenfor Taxinæringen så vil dem ønske å ha både og. Det er billigst med en BEV+FCEV flåte som kan ta alle oppdrag der majoriteten av oppdragene er lokale innenfor 1 by. Dog de oppdragene man tjener mest på er de som foregår mellom byene. BEV er gjerne bilen folk kjøper privat (privateid taxi), mens FCEV er bilen taxi-firmaet leverer ut til folk som deler på bilen, og mellom personer uten lademuligheter hjemme. For hver taxiselskap så må en altså måle antall faste anbud for transport de har. Om de kun har 2% slike oppdrag, så gir jo det en pekepinn på hvor mange FCEV's de ønsker å ha. 

NorgesTaxi har jo allerede bekreftet at det eksisterer en markedsandel å ta tak i her allerede. 

For andre hull, så har man typiske folk som jobber innenfor anleggsarbeid og vedlikehold av infrastruktur. Veier, bruer og den slags der man kun er ved lokasjon i 1-2 dager av gangen. Da koster det litt for mye å sørge for at man får ladet bilene mens man er på jobb som et eksempel, samt så har man de som er først ute i ukesvis for nye industriområder f.eks. De jobber ofte ved lokasjon før strømmen er ført inn til plassen. Samt skoghogst osv osv. Det finnes hull her og der som hydrogen-rekkeviddeforlenger kan være kjekt å ha, fremfor batterier alene som gjør at man kan havne mellom 1-10% markedsandel her i landet. 

Men hovedpoenget har alltids vært å vise at hydrogen kan brukes til mange ting. Det å forsvare hydrogen til transport er fordi dette er første vei til å få ned pris, ettersom diesel er det drivstoffet det er enklest å nå et kryssningspunkt på.

Endret 2. november 2020 av oophus

[oophus]

hekomo skrev (2 timer siden):

oophus skrev (10 timer siden):

Hydrogen-teknologien har ei mindre tur mot større fall i kostnader enn batteriene som allerede har vært igjennom store fall allerede.

Ja, hvis du ser bort ifra at hydrogen har vært pushet av store og rike selskaper og andre i mange år uten at de har kommet noen vei, så... men jada, plutselig blir alt sikkert så bra så. Alt bare faller på plass til tross for at det har feilet totalt hittil.

Snakker du om tidligere, der man så på SMR og hydrogen derifra som alternativet mot bensin og diesel fra oljen? Altså det finnes ikke sammenlignbart. Idag snakker man om blå og grønt hydrogen, og ikke grått hydrogen, der alle som har analysert prisfallet for grønt hydrogen ser at den overtar grått over tid. Blått overtar grått kun fordi man innfører GHG avgifter, noe man ikke hadde tenkt på engang på 70 tallet hvor man hadde en liten hype om hydrogen. 

[J-Å]

14 minutes ago, oophus said:

Et utvalg med representanter fra Ap, Sp, SV og MDG mener Norge bør gå inn for storskala hydrogenproduksjon. Visjonen er 400.000 tonn i året innen 2030.

Ja dette er litt av et ekspertpanel dette for å foreslå "nærings- og industriprosjekter som kan sikre grønn vekst i Norge":

Espen Barth Eide, Cand. Polit.

Anne Beathe Tvinnereim (Sp),  Mastergrad i statsvitenskap,

Kari Elisabeth Kaski (SV),  Samfunnsøkonom

Per Espen Stoknes (MDG), Psykolog

Ikke det at det er så my bedre stilt med sosiolog Solberg eller  jurist Rotevatn. Siviløkonom Hareide og bachelor i endringsledelse Bru er kanskje  litt bedre kvalfisert, men teknisk ekspertise er ganske fraværende. 

Og de virkelige ekspertene i bedrifter og forskningsinstusjoner er så kåte etter hydrogenpenger at de pisser disse politikerene opp etter ryggen i stedet for å komme med nøkterne og saklige vurderinger.

Klart vi skal ha hydrogen og ammoniakk, men ikke der det er mye bedre med batteri og pumpet/regulert vannkraft.

 

[oophus]

J-Å skrev (9 minutter siden):

Klart vi skal ha hydrogen og ammoniakk, men ikke der det er mye bedre med batteri og pumpet/regulert vannkraft.

Jeg mener man har missforstått om man genuint trur at man skal erstatte batterier og pumpet/regulert vannkraft med hydrogen. 
Hydrogen spiller på lag med begge deler, og gjør alt mer økonomisk gunstig over tid. Statnett har jo et godt skriv om dette. 

Det finnes analyser av kun bruken av batterier, og kombinasjonen av batterier og hydrogen. Gjett hvilke systemer som blir billigst når man kikker på $/kWh ut av systemene? Du vil ikke finne et svar med to streker under svaret. Alt avhenger av mengden energi man skal lagre og tidsrommet det må lagres i. Jo mer du må lagre, og jo lengre du potensielt må risikere å lagre energien, jo tidligere vil man erstatte batterier med hydrogen. Men den billigste løsningen er fremdeles et kombinasjonsanlegg, og helst koblet til nettet slik at man også kan utnytte vannkraft gjennom hele energimodelleringen. 

[aanundo]

oophus skrev (11 timer siden):

Hvordan definerer du isåfall overskuddskraft? Om du først definerer dette som kraft på minus-siden i pris, så har man nok ulike definisjoner for overskudd av kraft. 

Om prisen først havner på minus-siden så har man hatt overskudd lenge nok til å presse prisen ned dit. Generellt sett når prisen for strøm faller, så produserer man mer enn hva som eksisterer i forbruk. Det er fra dette tidspunktet (alts når prisen jevnes og starter å falle) at man har et overskudd av kraft, og det er ved et vist nivå av overskudd at man starter elektrolysørene for å stoppe prisfallet. Gjennom denne definisjonen så produserer man jo hydrogen fra overskuddskraft, og man kan anta at dette vil foregå betydelig oftere enn om du kun definerer overskudd gjennom minuspriser som i natt. 

Ingen kraftprodusenter ønsker jo minuspriser. Ikke 5øre/kWh heller, og heller ikke 10øre/kWh. Om man sikter etter å stoppe prisfallet ved f.eks 30øre/kWh så øker man jo forbruket herifra. Alt dette baseres jo på hvor man tjener penger på energiproduksjonen og ikke. Om man enkelte steder stopper å tjene ved 50øre/kWh, så starter man å lagre den i hydrogen istedenfor ved denne prisen på vei ned. 

Godt forklart, så får vi håpe det er flere som forstår sammenhengen.

Dette året har vært ekstremt, og dersom Statkraft hadde stor elektrolysekapasitet og det fantes et hydrogen- eller metanolmarked, kunne Statkraft stabilisert strømprisen rundt 30 øre/kWh, og tjent flere milliarder ekstra.

Vi strømkunder har ingen grunn til å klage så lenge strømprisen er under 60 øre/kWh, da det er denne prisen en opererer med dersom strømmen skal komme fra atomkraftverk, slik mange på kommentarfeltet argumenterer for.