Gå til innhold

Algoritmer lærte overraskende kjapt å kjenne igjen kvikkleire


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
  • 2 måneder senere...

Norsk forvaltning er ikke pålagt å etterkomme faglige råd eller konklusjoner. 
De skal lytte til fag, men et vedtak kan være basert på helt andre hensyn. 
Som Bondevik sa i TV serien "Mannen som falt": Hadde fag fått lov til å bestemme, hadde vi ikke trengt politikere. 
Akkurat.

Norge er et gjennomregulert samfunn. Men ikke et profesjonelt samfunn.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Kajac skrev (På 30.10.2020 den 16.09):

En algoritme kan ikke lære noe som helst. Algoritmer er kun matematikk.

En landmålere og geologer kan sikkert bruke dager på å måle og beregne risiko i et lite område ut fra geometri. Men en algoritme kan potensielt læres opp til å gjenta jobben på sekunder og kjøre samme beregning tusenvis av steder på et øyeblikk. Da kan landmålerne og geologer bruke tiden sin mye mer effektivt og målrettet på ting som algoritmer ikke kan.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
On 10/30/2020 at 4:09 PM, Kajac said:

En algoritme kan ikke lære noe som helst. Algoritmer er kun matematikk.

Nå er "lære" ordet man har brukt for regjesjonstilpassing av data. På samme måte som gruppe, ring og kropp har en annen betydning i matematikk enn på dagligtalen, har altså "lære" en annen betydning innen maskinlæringen.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar

Lurer på om de kan høre om noen roper om hjelp nede i vrakgods og leire, med en høylytt Seaking i nærheten(?) for den bråker!

Har dronene de benytter høyttaler og mikrofon slik at den kan registrere lyder, og eventuelt kommunisere med skjule ofre???

Slik at resurser (redningsman?) kan komme etterpå med f.eks. motorsag og brekkjern for å befri dem?

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"er vi mye nærmere en ny modell for kartlegging av grunnforhold slik at store, farlige skred kan unngås"

Hvordan unngår man skred ved kartlegging? Nå har jeg heller ikke oppfattet at skred har skjedd i områder der man ikke visste det var kvikkleire.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (22 timer siden):

Men en algoritme kan potensielt læres opp til å gjenta jobben på sekunder og kjøre samme beregning tusenvis av steder på et øyeblikk.

Ehm, nei. Det er ikke sånn algoritmer fungerer. De forhåndsprogrammeres. Etter det, endres de ikke. En algoritme kan enklest ses på som en avansert, komplisert matematisk funksjon. De lærer ikke, fordi at det per definisjon er umulig for dem å lære. Eventuelt kan du skrive algoritmer som faktisk endrer hverandre. I så fall er det snakk om flere algoritmer, ikke én. Det er også såpass komplisert, at det er ute av bildet her. 
 

Når det gjelder maskinlæring, skjer dette gjennom en algoritme som bruker et nevralt nettverk, som er en data- og logikkstruktur inspirert av nervecellene i dyrs hjerner. Den enkleste formen for nettverk, består av trinnvise lag, med flere noder i seg. Hver node har en vekt, som avgjør hvor mye av nodens verdi som skal gis videre til neste lag. For hvert lag, summerer nodene i dette laget, verdiene ganget med vektene fra alle nodene i det forrige laget som har en forbindelse til seg. Sånn fortsetter det til slutten, før man så henter ut alle verdiene fra nodene i det siste laget. Så man gir altså inn n antall verdier, kjører nettverkets overordnede algoritme, og får ut m antall verdier. Dette nettverket blir altså et ledd i en rekke med operasjoner, altså en annen algoritme. 
 

Så; hvordan lærer algoritmen? Vel, det gjør den ikke. Algoritmen endres nemlig ikke. Det som derimot kan endres på, det er vektene til hver node. Måten man gjør det på, er ved å kjøre sett med prøvedata på nettverket. Man gir inn data, og tilpasser vektene så nettverket produserer et resultat tilsvarende det som er målet, med hvert sett. Disse vektene er ikke en del av algoritmen, men lastes inn utenifra, og lagres dertil etterpå. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
1 hour ago, Memento scientiam said:

Ehm, nei. Det er ikke sånn algoritmer fungerer. De forhåndsprogrammeres. Etter det, endres de ikke. En algoritme kan enklest ses på som en avansert, komplisert matematisk funksjon. De lærer ikke, fordi at det per definisjon er umulig for dem å lære. Eventuelt kan du skrive algoritmer som faktisk endrer hverandre. I så fall er det snakk om flere algoritmer, ikke én. Det er også såpass komplisert, at det er ute av bildet her. 
 

Når det gjelder maskinlæring, skjer dette gjennom en algoritme som bruker et nevralt nettverk, som er en data- og logikkstruktur inspirert av nervecellene i dyrs hjerner. Den enkleste formen for nettverk, består av trinnvise lag, med flere noder i seg. Hver node har en vekt, som avgjør hvor mye av nodens verdi som skal gis videre til neste lag. For hvert lag, summerer nodene i dette laget, verdiene ganget med vektene fra alle nodene i det forrige laget som har en forbindelse til seg. Sånn fortsetter det til slutten, før man så henter ut alle verdiene fra nodene i det siste laget. Så man gir altså inn n antall verdier, kjører nettverkets overordnede algoritme, og får ut m antall verdier. Dette nettverket blir altså et ledd i en rekke med operasjoner, altså en annen algoritme. 
 

Så; hvordan lærer algoritmen? Vel, det gjør den ikke. Algoritmen endres nemlig ikke. Det som derimot kan endres på, det er vektene til hver node. Måten man gjør det på, er ved å kjøre sett med prøvedata på nettverket. Man gir inn data, og tilpasser vektene så nettverket produserer et resultat tilsvarende det som er målet, med hvert sett. Disse vektene er ikke en del av algoritmen, men lastes inn utenifra, og lagres dertil etterpå. 

Nåja. Et nevralt nettverk kan sees på som en instans av en algoritme per definisjon av algoritme. Når vektene (og translasjonene som du glemte) endrer seg, endrer algoritmen seg.

Lenke til kommentar
On 12/31/2020 at 12:46 PM, Viggo Stenbekk said:

Norsk forvaltning er ikke pålagt å etterkomme faglige råd eller konklusjoner. 
De skal lytte til fag, men et vedtak kan være basert på helt andre hensyn. 
Som Bondevik sa i TV serien "Mannen som falt": Hadde fag fått lov til å bestemme, hadde vi ikke trengt politikere. 
Akkurat.

Norge er et gjennomregulert samfunn. Men ikke et profesjonelt samfunn.

Her kunne vel gjerne Bondevik bidratt med litt bibelkunnskap:
https://www.bible.com/no/bible/102/MAT.7.24-27.NB

Lenke til kommentar

Slik jeg forstår denne artikkelen, så er temaet begrenset til tolkning av testresultater fra felt og lab. At dette skulle redusere behovet for kartlegging av et område er jo å tøye det langt. Selv om det enkelte prøveresultat er mer presist, så kan ikke dette fortelle noe mer om et område enn før. Antall prøvepunkter og omfanget av undersøkelsene vil nødvendigvis være like viktig, så fagmannens rolle blir nok enda mer avgjørende. Hjernen har nok et ganske annet register av sanseinntrykk å arbeide med enn algoritmene! En algoritme forblir en meget begrenset hjerne med god hukommelse, men er nesten sanseløs i sammenligning med ingeniøren. Da må oppgavene den kan brukes til være enkle.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

Det er ganske interessant å se på historiske kart for Gjerdrum.  For 50 år siden var det nesten bare dyrket mark der det raste + litt skog på de bratteste (og mest rasutsatte?) stedene.  Så velger de altså å legge et helt kommunesenter der, mens det rett ved siden av er en udyrket ås, hvor det tilsynelatende er fjellgrunn. Denne åsen, "Brådalsfjellet", hvor det tilsynelatende er god plass,  begynner de så smått å bygge ut for ca. 15 år siden, samtidig som de fortsetter å bygge på kvikkleire 500m unna. 

https://kart.finn.no/?lng=11.02447&lat=60.06637&zoom=16&mapType=historicalm-Sorum-1974%40h

https://kart.finn.no/?lng=11.02447&lat=60.06637&zoom=16&mapType=historicalm-Oslo-50cm-2008%40h

 

Endret av J-Å
  • Liker 1
Lenke til kommentar
J-Å skrev (8 timer siden):

Det er ganske interessant å se på historiske kart for Gjerdrum.  For 50 år siden var det nesten bare dyrket mark der det raste + litt skog på de bratteste (og mest rasutsatte?) stedene.  Så velger de altså å legge et helt kommunesenter der, mens det rett ved siden av er en udyrket ås, hvor det tilsynelatende er fjellgrunn. Denne åsen, "Brådalsfjellet", hvor det tilsynelatende er god plass,  begynner de så smått å bygge ut for ca. 15 år siden, samtidig som de fortsetter å bygge på kvikkleire 500m unna. 

Det er nok billigere å bygge på flat kvikkleiregrunn enn på fjell som krever sprengning. Og NGI får ingen oppdrag, som de lever av, om de konsekvent frarår bygging på farlig kvikkleiregrunn. I Gjerdrum og i mange andre deler av landet har både utbyggere og rådgivere tjent gode penger på å etablere farlige bygg.
 

Den økonomiske dynamikken fremmer rett og slett farlige løsninger.

Endret av TorHansen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...