Fordeling av utgifter i samboerforhold

[Gjest 2be96...32b]

Hei,

Har lest og hørt mye forskjellig om hvordan samboere og gifte bør fordele utgifter. Noen som kan gi forslag til hvordan (og hvorfor) de synes at følgende par bør fordele sine utgifter når de nå skal flytte sammen hos part A? Begge har rundt 1,5mill i egenkapital i sine respektive boliger, delt økonomi. Av ulike årsaker vil ikke å eie bolig sammen være aktuelt per nå.

Part A:

To mindreårige barn (50% av tiden). Ca. 650k inntekt, drøyt 2,5k i lån. Dekker alle utgifter som er direkte knyttet til barna.

Part B:

Ingen barn. Ca. 450k inntekt, eier leilighet som kan leies ut til omtrent samme som alle kostnader

Anonymous poster hash: 2be96...32b

[Gjest 2be96...32b]

Tilføyelse: Part B går altså omtrent i null (antagelig et lite overskudd) ved utleie av sin egen leilighet, når alle kostnader (inkludert vedlikehold, avdrag/renter og skatt på utleieinntekter) er trukket fra.

Anonymous poster hash: 2be96...32b

[Taurean]

1) Vær ærlige om og regn ut cirka hver enkelts personlige forbruksnivå.

2) Finn ut hver parts inntekt.

3) Regn ut i prosent, hvem som skal betale utgifter til hva. For eksempel: Hvis en part har dyre vaner, bruker 5000 på klær i måneden, og den andre bruker 1000 kr, så skal den første parten betale en høyere prosent av personlig forbruk.

Utgifter til barn kan den barnløse parten velge å bidra til så langt han/hun ønsker. Det er vel vanligvis en eks-mann eller -dame som betaler barnebidrag.

4) Så er det viktig å tenke både kortsiktig OG langsiktig, og finne en fellesnevner. Denne kan jo endre seg fra år til år. Et forhold er jo noe man ønsker skal vare livet ut, men det er jo heller ikke sikkert. Med tanke på eierskap i bolig, så mener jeg at begge skal bidra med så høy prosentandel de føler de kan avsé.

5) Den parten som -ikke- er medeier i boligen, skal ha lovfestet rett via avtale til å kjøpes ut eller få med seg verdier tilsvarende det som er betalt på lånet i perioden forholdet har vart. Akkurat det med renter til lånet er litt vrient å regne ut, det er jo ikke rettferdig at den parten som flytter ut skal betale hverken 0% eller 100%. Så en mellomting er nok rettferdig. For ingen planlegger jo at et forhold skal ta slutt, så enn så lenge forholdet varer, så må begge partene betale på rentene.

Man må bare prøve å finne en viss fellesnevner i alle utgifter, inntektsnivå, og prøve å gjøre det så rettferdig som mulig. Og bare la ting bli litt som det blir. 100% rettferdighet er nesten umulig og vil kreve masse tid og jobb, vanligvis mer enn det som er verdt det.

[Gjest 2be96...32b]

Som jeg skrev så skal partene ha delt økonomi, og begge eier hver sin bolig. Men de skal bo i boligen til den som har barn, og den parten som ikke har barn vil leie ut sin bolig.

Var altså ute etter tanker om rettferdig deling av fellesutgifter (dvs mat og hushold), og hvor mye den som ikke eier felles bolig skal betale for å bo der.

Anonymous poster hash: 2be96...32b

[Dapp47]

On 10/31/2020 at 9:19 PM, Guest 2be96...32b said:

Som jeg skrev så skal partene ha delt økonomi, og begge eier hver sin bolig. Men de skal bo i boligen til den som har barn, og den parten som ikke har barn vil leie ut sin bolig.

Var altså ute etter tanker om rettferdig deling av fellesutgifter (dvs mat og hushold), og hvor mye den som ikke eier felles bolig skal betale for å bo der.

Anonymous poster hash: 2be96...32b

Halvparten av alt, utenom avdrag på boliglån. Hvis Part A omtrent har nedbetalt boligen bør det settes en liten symbolsk sum som dekker slitasjen av at dere er 2, istedenfor 1. 

[The Avatar]

Tenker også at part B sjølvsagt skal betale sin halvdel driftsutgiftene, minus det som er knytt til barna som A betalar for.

Eg tenker at det ikkje er rett at part B skal betale husleige då det medfører at B enten i realiteten kjøper seg delvis inn i bustaden, eller at dykk må formalisere ein leigeavtale med dei plikter og rettigheiter som følger med ein slik avtale.
Eit mindre tilskudd av omtrent symbolsk sum for å dekke meirslitasje som Dapp47 seier vil kunne være fornuftig om dykk klarer å bli enige i kor stort dette beløpet skal være for å gå i null.

 

Ettersom dykk skal ha adskilt økonomi og ikkje har umiddelbare planar om å få fellesøkonomi så er det enklast å tenke på utgiftsfordelinga som at part B er på besøk hos part A.

[Espen Hugaas Andersen]

Jeg tenker det blir riktigere at part B betaler noe sånt som 1/3 av utgiftene til boligen. To barn 50% av tiden betyr at part B med barn okkuperer en betydelig større andel av boligen, og bruker mer strøm, mat, osv.

 

Altså jeg ville si 33% av:

- Strøm

- Internett

- Mat

- Fellesutgifter/kommunale avgifter

- Renter på boliglån

- Bolig- og innboforsikring

- Eventuelt annet

 

For å gjøre det litt enkelt ville jeg regnet ut de faste utgiftene og blitt enig om en fast sum per måned, og så ville jeg i tillegg opprettet en egen matkonto der begge har er tilknyttet kort, part A betaler inn 2/3 og part B betaler inn 1/3. Men om man ikke vil ha en felles konto kan man f.eks ta vare på matkvitteringene, legge de i en boks og så gjøre opp kvitteringene i boksen en gang i blant. Da kunne f.eks part A dekke maten, og så få dekket 1/3 av totalen fra part B ved jevne mellomrom.

[Gjest 2be96...32b]

Så part B bør betale ut fra hvor mye part A har i lån på boligen?

Synes det virker rart at B skal betale dyrt for å bo dersom A er høyt belånt, og bo nesten gratis om A har nedbetalt sitt boliglån. Vil det ikke være mer fornuftig at part B betaler ut fra en rimelig utregnet husleie? B har jo verdi (og verdiøkning) på sin egen bolig som leies ut, og det er ikke vanlig at man får en eierandel i en bolig man leier til markedspris. 

Jeg har tenkt at det er rimelig at B betaler for seg, og at man regner ut hvor mye på en slik måte at begge parter har omtrentlig like stor økonomisk fordel av å bo sammen kontra å bo alene.

Dersom B med sin leilighet har bokostnader på kr X, og betaler halvparten av dette i leie til A, så har begge fått 1/2 X mer å rutte med pr. måned. Virker ikke dette vel så rettferdig?

 

Anonymous poster hash: 2be96...32b

[Espen Hugaas Andersen]

Man kan godt regne ut hva renteutgiftene hadde blitt om boligen var 100% belånt, og så si at part B skal dekke en andel av dette.

F.eks, boligens verdi er kanskje 3 mill, med 3% rente er det da 90.000 kr/år eller 7500 kr/mnd, noe som blir 5850 kr/mnd når man tar hensyn til at det er 22% skattefradrag på gjeldsrenter. Om man da er enige om at part B skal betale 1/3, så er det 1950 kr/mnd.

Endret 2. november 2020 av Espen Hugaas Andersen

[Gjest 2be96...32b]

Godt forslag @Espen Hugaas Andersen også synes jeg. Virker fornuftig med en slik fordeling.

Jeg tenker det viktigste er å finne en fordeling som både oppleves som rettferdig av begge, og gjør at begge "tjener" omtrent like mye økonomisk på å bo sammen.

Ser ofte forslag til fordeling i lignende situasjoner der den parten som ikke eier ender med å bo nesten gratis.

Anonymous poster hash: 2be96...32b

[The Avatar]

Gjest 2be96...32b skrev (1 time siden):

Vil det ikke være mer fornuftig at part B betaler ut fra en rimelig utregnet husleie? B har jo verdi (og verdiøkning) på sin egen bolig som leies ut, og det er ikke vanlig at man får en eierandel i en bolig man leier til markedspris.

 

Anonymous poster hash: 2be96...32b

Du kan fint ordne det som eit vanleg leigeforhold om du vil, eg ville ikkje gjort det på den måten ettersom ei leigeavtale medfører formelle plikter, som til dømes minst 1 måneds oppseiingstid, plikt til å utbetre manglar som oppstår, sakleg grunn for å kunne seie opp leigeavtalen, erstatningsplikt ved avtalebrudd, osv.

Eg veit at enkelte sambuarar gjer det på denne måten, men du bør tenke nøye over kva som skjer om dykk blir ueinige og er bundne av ein leigeavtale.

Eit anna spørsmål er også om markedspris er relevant ettersom det i praksis berre er part B som kan være leigetakar, det er ikkje som at part A kan finne kven som helst som leigetakar å dele dobbeltseng med og som kan bu som ein del av familien.