Hva slags rettigheter har arbeidtaker egentlig?

[LMH1]

Hei finnes det noe fasitsvar på hva arbeidtaker har av rettigheter eller er det opp til ansatte\bedriften å komme enighet?

Så er lov f.eks å avtale man mister overtidbetaling mot man går på julebord si at julebord er kun gratis for de som gjør god nok jobb som er gjort seg fortjent til det? man skulle forvente å få ganske bra julebord i så fall men hvis det viser seg å være peppes pizza kun for bedriften vil spare penger? Men alle ansatte trodde det ble 4 stjernes luksus middag til flere tusen kr men ble lurt.

Har bedriftleder etc mulig å stille krav hvis arbeidsplassen krever forsikring det skal dekkes av arbeidstaker? man jo lønn selv om det er dårlig betalt så hvorfor skal arbeidgiveren ta den utgiften?

Med tanke på reiseutgifter betaling av bedriftlisenser til arbeid eller ligdene finnes det regelverk at hva arbeidsgiver kan ta utgift over på arbeidtaker?

For det finnes nok mye rart rund omkring ikke alle arbeidplasser følger loven men for arbeidtaker er det vanskelig å gjøre noe med slike saker. Godt mulig luksus jobb er forbeholdt enkelte med høy utdannelse.

Men lurer på hva som er lov og ikke, for er noen bedrifter som gjør alt for å spare penger. Som kun tenker ligdene på kinesik stil arbeidtaker skal nesten bli utsatt for sosial dumping uten det er noen som følger opp. Er jo ansatte selv sin skyld hvis de avtaler 20 kr timen i lønn eller forbehold eller manglene informasjon rundt ting?

Man kan jo bli fagorginasert men tviler på de gjør særlig mere en nav i slike saker, for skal mye til de blir streik. Man må ha god grunn.

Er det å være fagorginasert i LO\NHO særlig hjelp eller er de like håpløs som nav lover mye de ikke kan holde. Mener bare er man ikke fornøyd med jobben er det bare å bytte jobb hvis man kan?

 

Endret 27. oktober 2020 av LMH1

[plankeby]

Arbeidstaker har rettigheter til en minstelønn, som varierer opp mot hva jobben er. Arbeidstaker har rettigheter til å nekte arbeid som er helt klart farlig for liv og helse, da må det være opplagt at arbeidsgiver setter deg til noe reelt farlig uten redskaper og kunnskap. Altså grove brudd på sikkerhet fgor liv og helse,

Alt annet som nevnes er ikke verdt å kommentere. Arbeidslivet er ikke slik at man kan forvente noen goder utenom grunnlønn.

 

Julebord og lignende betales oftest 100% av arbeidstaker selv.

Endret 27. oktober 2020 av plankeby

[Mato]

dette er arbeidstakers lover og rettigheter 
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

 

Fagforening er gull verd og jobber ræva av seg for sine medlemmer, ca alle bransjer har en tariffavtale og forholde seg til som gir deg enda mere rettigheter ut over loven. 

Nav er vanskelig og forholde seg til om man ikke setter seg inn i systemet og leser reglene selv , men langt fra ubrukelig , uten nav hadde du bodd på gata som tigger. 

 

 

kan vi slutte og svartmale verden ? 

[LMH1]

plankeby skrev (4 timer siden):

Arbeidstaker har rettigheter til en minstelønn, som varierer opp mot hva jobben er. Arbeidstaker har rettigheter til å nekte arbeid som er helt klart farlig for liv og helse, da må det være opplagt at arbeidsgiver setter deg til noe reelt farlig uten redskaper og kunnskap. Altså grove brudd på sikkerhet fgor liv og helse,

Alt annet som nevnes er ikke verdt å kommentere. Arbeidslivet er ikke slik at man kan forvente noen goder utenom grunnlønn.

Julebord og lignende betales oftest 100% av arbeidstaker selv.

Ja man kan jo nekte å jobbe alternativet blir leve på trygd eller få dagpenger hvis det er nasjonal skandale som corona eller man har sykdom eller skade som reduser mulighetene å ta jobb. har man ikke det har man i utgangpunktet ikke rett på penger fra nav. Slik er jo det egentlig noen tar risiko som er vel det egentlig over hva å anbefale som å montere høyspenning kabel uten sikkerhet eller vaske vinduer uten beskyttelse.  Generieltsett gir vel risiko jobber høy forsikringkostnad og høy lønn.

Sitat

Arbeidslivet er ikke slik at man kan forvente noen goder utenom grunnlønn.

Julebord og lignende betales oftest 100% av arbeidstaker selv.

Tja det stemmer vel neppe i virkelig verden er ganske mange yrker man får over grunnlønn er noe som heter Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) samt også tjenestepensjon som er ganske forskjellig.

Si at det er vanlig at julebord betales av arbeidstaker? selv har jeg aldri hørt det men er vel noen som også skal ha penger for slikt?

Samtidig så er det slik kvinnfolk får dårligere betalt en menn.

[LMH1]

Sitat

Fagforening er gull verd og jobber ræva av seg for sine medlemmer, ca alle bransjer har en tariffavtale og forholde seg til som gir deg enda mere rettigheter ut over loven. 

Nav er vanskelig og forholde seg til om man ikke setter seg inn i systemet og leser reglene selv , men langt fra ubrukelig , uten nav hadde du bodd på gata som tigger. 

Tja det varer fra yrke til yrke, noen yrker får man dårlig support, mens andre blir man tatt ut til streik ofte. Om det ikke løser seg blir det ny streik neste år.

Sitat

men langt fra ubrukelig , uten nav hadde du bodd på gata som tigger. 

Tja sikkert flere som hadde bodd som tigger. Er jo tiggere i oslo uansett om nav er der eller ikke.

[plankeby]

LMH1 skrev (10 timer siden):

Tja det varer fra yrke til yrke, noen yrker får man dårlig support, mens andre blir man tatt ut til streik ofte. Om det ikke løser seg blir det ny streik neste år.

Tja sikkert flere som hadde bodd som tigger. Er jo tiggere i oslo uansett om nav er der eller ikke.

Problemet med NAV er heller det at noen gjør alt de kan for å være "NAVer", fordi det gir mer trygghet og stabilitet for noen enn å jobbe. Det man kalte sosialklient, har det så bra at en lavtlønnsjobb gir dårligere råd enn å gå på NAV, desverre.

Julebord betalt av arbeidsgiver og andre sosiale goder hører mer til visse deler av jobbmarkedet det det er mer kamp om høyt kvalifisert personel. F.eks. i kommunen betaler man normalt julebord selv. 

Fagforening er lurt, kontakt en fagforening relatert til det det søker jobb i, så får du mer svar. Men ikke dra inn sosiale goder, det har ikke noe med lønn å gjøre. Noen bedrifter kan kjøre sosiale goder som et belønningssystem for god innsats.

Med over 20 år i samme arbeidsliv selv, ser jeg at effektivitet, overvåking og få ut ansatte som ikke yter optimalt er blitt normalen. Norge har slitt noe med late arbeidstakere, det ser man nå at ikke er bærekraftig. Dermed blir arbeidstakere fra andre land i Europa tatt inn, eller arbeid flyttet ut til andre land.

Effektivitet er nøkkelordet i dag.

Endret 28. oktober 2020 av plankeby

[LMH1]

plankeby skrev (19 minutter siden):

Med over 20 år i samme arbeidsliv selv, ser jeg at effektivitet, overvåking og få ut ansatte som ikke yter optimalt er blitt normalen. Norge har slitt noe med late arbeidstakere, det ser man nå at ikke er bærekraftig. Dermed blir arbeidstakere fra andre land i Europa tatt inn, eller arbeid flyttet ut til andre land.

Effektivitet er nøkkelordet i dag.

At vi er latere en andre? kan jo diskuteres, grunnen for det leies utlands arbeidskraft er nok fordi norske ikke gidder underbetaling og bedriftene vil spare penger. tror ikke det handler om vi i norge er ekstra late, men godt mulig når vi får penger fra nav så hvorfor skal man gidde å slite seg helt ut på jobb.

[Mato]

LMH1 skrev (1 time siden):

At vi er latere en andre? kan jo diskuteres, grunnen for det leies utlands arbeidskraft er nok fordi norske ikke gidder underbetaling og bedriftene vil spare penger. tror ikke det handler om vi i norge er ekstra late, men godt mulig når vi får penger fra nav så hvorfor skal man gidde å slite seg helt ut på jobb.

mange yrker rekrutterer fra utlandet pga mangel på kvalifisert ansatte med rett ståpå vilje.  nytter ikke og ha ansatte som aldri vil jobbe skift eller overtid om det er normen i bransjen, eller som ikke er fleksible på arbeidstider om arbeidet krever det. 

 

feks denne uka har jeg jobbet 8-16 på mandag , i går jobbet jeg 0730-2130 , i dag var jeg på jobb fra 0800-100 og nå er det snart soving så er det jobb fra 1700- 0700 i dag og i morra.  jeg få såklart overtids betalt og sånt , men det er ikke uten grunn at vi har mange fra utlandet som jobber i min bransje. 

[Taurean]

Dette med arbeidstaker, arbeidsgiver og rettigheter er noe som er en konstant drakamp og som prøves ut hele tiden i rettssystemet. Det kommer også mye ned til individet. Det er mange kompliserte faktorer som spiller inn i et arbeidsforhold.

Ting du beskriver kommer for meg ned til respektløst og uprofesjonelt lederskap. Personlig har jeg aldri vært fan av å blande det profesjonelle og det personlige. Det er noe av det jeg liker minst. Jobb skal være jobb, og det personlige skal holdes personlig. Så jeg har aldri likt julebord og slike ting. Jeg ville heller satt pris på julebonus. Folk som er arbeidskollegaer kan godt være bekjente på fritiden, men da må de holde personlige meninger om ting som gjelder den respektive bindende arbeidsplassen for seg selv.

God møtevirksomhet mener jeg forebygger mye. Et godt lederskap skaper gode møterutiner, utvikler ansatte gradvis med ansvar og tiillit, og oppfordrer til åpenhet, sånn at ingen er redde for å si hva de mener. Et enda mer intelligent lederskap sørger for konstant kommunikasjonsflyt mellom ansatte og ledelse, og at alle føler de hele tiden er med på laget. Nettopp fordi ethvert lag ikke er noe sterkere enn det svakeste leddet.

Et uprofesjonelt eller tyrannisk lederskap stenger ned og detaljstyrer ansatte, og skaper fryktkultur. Så blir det psykologisk stress, og høy utskiftning av ansatte. Høy utskiftning av ansatte MÅ ikke nødvendigvis være kjennetegn på dårlig lederskap, det kan bety at de har en avtale med kommunen eller noe sånt om at ungdom og unge voksne skal få prøve seg i arbeidslivet.

Alle burde lære tidlig i livet at som arbeidstaker må man konstant jobbe med å vite om eventuelle jobbmuligheter som finnes. Jeg synes også at alle arbeidstakere burde vært fagorganisert. Skulle ønske jeg visste om det tidligere i livet.

Profesjonelt og intelligent lederskap vil aldri ha problemer med arbeidstakere. Det er når ledelsen begynner å tulle rundt at ting skjærer seg. -Nesten- alt starter alltid på toppen.

Det finnes arbeidstakere som ikke bryr seg og som bare er ute etter å utnytte, men det er alltid en grunn til at folk har gitt opp. I sånne tilfeller så må arbeidsgivere også ha oversikt over lovverket og bruke de riktige lovene for å beskytte seg.

[The Avatar]

Det er i all hovedsak to lover som regulerer dette, arbeidsmiljøloven og avtaleloven.

Generelt så er det slik at det i Norge er stor friheit til å gjere avtalar forutsatt at avtalen ikkje er urimeleg, basert på tvang, eller regelrett i strid med anna lovverk.
I eit arbeidsforhold vil det ofte kunne dukke opp spørsmål om ein avtale kan gjerast gjeldande ettersom maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakar ofte er så skeivt at det kan være grunn til å tru at arbeidstakaren har akseptert vilkår som ein normalt ikkje ville gått med på i frykt for å miste jobben.

• Å bytte overtidsbetaling mot andre goder som julebord er ikkje lov. Arbeidsmiljøloven setter krav om at ein skal ha utbetalt minst 40% tillegg ved overtidsarbeid, men ein kan avtale om arbeidstimen skal utbetalast i tillegg eller om den skal være til avspassering. Det vil nok være lov å gjere avtale om gratis julebord for dei som oppfyller bestemte vilkår, om det kan serverast pizza eller tre-retters vil då være avhengig av avtalen. Om ein serverer pizza som julebord utan å spesifisere det ytterlegare så vil nok det bristande forutsetning ettersom den allmenne oppfatting av julebord er julemiddag.
• Ja i enkelte arbeidsforhold kan ein avtale at arbeidstakaren sjølv må stå for forsikringar utover dei forsikringane som arbeidsgiver er pliktig å ha, som yrkesskadeforsikring og eventuelt bransjespesifikke forsikringar. 
• Arbeidsgiver skal som hovudregel stå for dei arbeidsverktøya som arbeidstakaren treng, dette vil ofte inkludere lisens på programvare. Det vil være rom for å avtale anna ordning men lisensavtalane gjer dette ofte vanskeleg. Typisk vil privat-lisens ikkje være lov å bruke i jobbsamanheng, og bedriftslisens vil ein ofte ikkje få lov til å kjøpe som privatperson.
• Som arbeidstakar kan det være vanskeleg og arbeidskrevande å kreve det ein har rett på. Særleg om ein ikkje kjenner godt nok til regelverket. Det vil nok være langt lettare for ein jurist å sette seg inn i regelverket enn kva det er for ein butikkmedarbeidar. Det er her fagforeningar kjem inn, ved å gå saman med andre i lik situasjon så kan ein forhandle i fellesskap og få bistand frå personar som har arbeidsrettigheitar som heiltidsjobb.
• Sosial dumping er ulovleg og er eit av områda som arbeidstilsynet følger opp. Sosial dumping er ikkje fast definert, men det er ei vurderingssak der ein vurderer lønn og arbeidsvilkår opp mot kva som er vanleg i bransjen samtidig som det blir tatt ei vurdering på om arbeidsgiver har utnytta at arbeidstakaren har stått i ein vanskeleg situasjon.
• Fagforeiningane gjer mykje meir enn berre streik. Når det gjeld dårlege arbeidsvilkår (og urimeleg lavt lønnsnivå) så er det arbeidsrettsak som er det viktigaste verktøyet. Då retter fagforeinga søksmål mot arbeidsgiver for å kreve at lov og avtaleverk blir fylt, samt eventuelle erstatningskrav.
• Kor mykje hjelp det er å være medlem i LO eller andre fagforeiningar (NHO er arbeidsgiver sin organisasjon) er avhengig av kva du treng hjelp til. Til dømes i lønnsforhandlingar så kan fagforeininga være med å sette trykk på forhandlingane ved å true med streik, men fagforeningane kan ikkje einsidig kreve lønnsutbetalingar som bedrifta ikkje har økonomi til å innfri.

 

 

[LMH1]

Sitat

Sosial dumping er ulovleg og er eit av områda som arbeidstilsynet følger opp. Sosial dumping er ikkje fast definert, men det er ei vurderingssak der ein vurderer lønn og arbeidsvilkår opp mot kva som er vanleg i bransjen samtidig som det blir tatt ei vurdering på om arbeidsgiver har utnytta at arbeidstakaren har stått i ein vanskeleg situasjon.

Ja særlig hvis nav betaler lønninger kan bekrefte nav er vanskelig manglene oppmøte risiker man å miste dagpenger eller miste penger, for de dagene man ikke møte opp, kan være så enkelt sakbehandleren ikke fulgte opp saken eller registert feil mobilnummer eller man trodde telefonnummer var telefonsalg eller svindel.

Så ganske håpløs system med dagens arbeidgivere enkelte får man intrykk de er der for å påføre ansatte et tap eller unytte systemet.

Hva slags forventer burde man ha til en bedrift å svare på arbeidstilrettende tiltak? er jo lov å spørre om det er vanlig med hjemmekontor og etc men hvis arbeidgiveren sier det er taushetsbelagt og man må bli ansatt for å få svar? Høres litt rart ut syns jeg.

En anne ting er hjemmekontor spesialister mener at arbeidmiljøloven gjelder også ved hjemmekontor?

Så er vel ikke lov å gi dårligere vilkår til de som jobber hjemme f.eks si man får lavere lønn elle mister goder på grunn av hjemmekontor. Enkelte arbeidgiver går så langt å betale møbler etc til ansatte. Selv om det kanskje er litt uvanlig.

For litt spesielt:

https://www.dinside.no/okonomi/dette-skal-du-ikke-betale-skatt-for/73001457

Men hvis man får sponset mobil eller dekket telefonreginingen eller bredbånd linjen må man betale skatt?

Så er vel mange som ikke får disse godene også.

Sitat

Dette skal du ikke betale skatt for

Coronasituasjonen, som har ført til at ekstra mange jobber på hjemmekontor, gjør at du slipper å betale skatt på kontorutstyr til midlertidig bruk i hjemmet.

Sitat

Som arbeidstakar kan det være vanskeleg og arbeidskrevande å kreve det ein har rett på. Særleg om ein ikkje kjenner godt nok til regelverket. Det vil nok være langt lettare for ein jurist å sette seg inn i regelverket enn kva det er for ein butikkmedarbeidar. Det er her fagforeningar kjem inn, ved å gå saman med andre i lik situasjon så kan ein forhandle i fellesskap og få bistand frå personar som har arbeidsrettigheitar som heiltidsjobb.

Det som er vanskelig er få hjelp, for hvis nav eller andre ikke gjør med saken og man risikerer siste vei ta arbeidsgiveren til domstolen kan man både risikere jobben og få dårlig attest.

For det som er utfordning særlig kombinert med nav er de er så trangsynte skal lite til man mister dagpengene. Særlig hvis man har fått utbetalt i lengere periode og nav mener det ikke er vits å fortsette.

Endret 29. oktober 2020 av LMH1

[Mato]

LMH1 skrev (2 timer siden):

Ja særlig hvis nav betaler lønninger kan bekrefte nav er vanskelig manglene oppmøte risiker man å miste dagpenger eller miste penger, for de dagene man ikke møte opp, kan være så enkelt sakbehandleren ikke fulgte opp saken eller registert feil mobilnummer eller man trodde telefonnummer var telefonsalg eller svindel.

Så ganske håpløs system med dagens arbeidsgivere enkelte får man intrykk de er der for å påføre ansatte et tap eller unytte systemet.

 

hva har nav med sosial dumping , nå blander du kortene samme, nav er ikke en arbeidsgiver , de betaler ikke lønn.  selv om du er i utplassert i praksis er nav ikke en arbeidsgiver og du får ikke lønn. 

 

hele svaret ditt er en gedigen avsporing hvor du snakker om nav som en arbeidsgiver.