En blogg om rus og veien ut!

[Monkra1312]

https://tilbaketillivet.blogg.no/

Heisann! Mitt navn er Monica, og jeg er 32år gammel.

Hele mitt liv har blitt viet til rusen, jeg har mistet to barn til barnevernet, og har brukt 18år på og kjøre meg ned i rusen som jeg trodde var min bestevenn. Det har tatt lang tid å akseptere meg selv som rusmisbruker, og nå bruker jeg bloggen til å nå ut! Jeg ønsker med denne å skape håp, der det virker håpløst, og jeg ønsker å vise at det er fullt mulig og ettervende til livet, og velge det alle dager i uka.

Jeg har vært rusfri i 314 dager nå, og har brukt bloggen for alt den er verdt. Jeg tjener ikke en krone på den, men jeg har vært på topplisten siden jeg begynte, og jeg håper det er på grunn av ærligheten og sannheten om hvordan det er å komme seg utav fengselet man har skapt selv.

Jeg har aldri sett på meg selv som ett offer, og det er jeg glad for i dag. Nå er jeg frisk, men overhode ikke kurert på noen måte, hverdagen er fylt med utfordringer, sorger og traumebehandling, men jeg har aldri følt på en slik sjelefred før. Jeg håper det er greit at jeg deler denne viktige bloggen med dere, den er min terapi, og min måte å nå ut på. 

På fritiden min jobber jeg aktivt for mennesker som ønsker seg ut av rusen, igjennom både grupper og aktivt arbeide for dem som sliter aleine. Jeg vet hvordan det er å ha ødelagt hele livet, men jeg vet også hvilken forståelse man kan oppdage om man bare er ærlig! 

Jeg håper dere liker bloggen min <3 takk for at jeg får lov å være en del av dette forumet her! 

[Taurean]

Det er virkelig bra jobba av deg. Vanskelig å elaborere på det du har skrevet, det er bare veldig godt gjort, og enig i det du skriver.

Slutta med alkohol for litt over en måned siden selv. Har prøvd å slutte før, men det er så mange ting som påvirker et forsøk på å slutte. Men denne gangen ble det litt sånn liv-og-død-valg. Mitt problem er at jeg drikker altfor mye når jeg først drikker.

Jeg ser dog på sluttforsøk som trening. Alt i livet er trening. Så jeg er glad for at jeg i det hele tatt har klart å prøve å slutte, for å si det sånn. Å kjenne på frihetsfølelsen, som du er inne på, er en stor del av belønningen man legger til grunn for en endelig slutt.

Og det du skriver om at det er der konstant, er helt riktig. Før kunne jeg være veldig motivert i alt fra 1-3 måneder og holde meg unna, men så begynte jeg å kompromittere. Dette har jeg gjort mange ganger i livet. For eksempel kun holde meg til øl, blande tynnere drinker, kun drikke 1-2 ganger i måneden, kun holde meg til vin osv. Ingenting har fungert, det har alltid sklidd ut.

Som skrevet, det er mye som spiller inn ved en fullstendig stopp-avgjørelse. Går ikke inn på alle detaljer, men det psykososiale fra begynnelsen av livet, økonomi, arbeidsliv, miljø, det er mange ting som spiller inn. Jeg ble ikke pushet alkohol og rusmidler på av venner, det er noe jeg begynte med selv .. og har ikke gjort altfor mye dumme ting i fylla, men noe har det blitt. En av de største motivasjonsfaktorene er at jeg slipper å bekymre meg for sånne ting lenger, alt det negative som kommer med drikkinga. Og de evinnelige fyllesjukene. For mange varer den kanskje 1 og maks 2 dager, men når man drikker en flaske brennevin hver helg, så varer den ofte 3-4 dager etter hvert. Man øker toleransen, men man skader kroppen og psyken veldig over tid. Det er i hvert fall min erfaring. Så man -tror- man tåler det bra, men egentlig koster det bare mer og mer krefter, og så får man en periode med ekstra press, så bryter man gradvis mer og mer sammen.

Går også til rusterapeut, og som du skriver, ærlighet er viktig. Jeg har aldri vært uærlig, men jeg kunne holde noen ting tilbake før, fordi alkoholen var en del av frihetsfølelsen, og den ville jeg ikke gå på akkord med. Men nå ble alkoholen til en del av å bli mer fanget enn fri ... så da var det ikke vanskelig å åpne mer opp rundt det.

Så hvis du har slitt med rusmidler så lenge som du har, og klart å holde deg unna i så lang tid, så fortjener det all verdens respekt. Og attpåtil at du driver blogg og hjelper andre, ekstremt bra gjort! Livet er en gave, så det gjelder å prøve å bruke det til noe nyttig, selv om man fikk utdelt noen dårlige kort i starten.

[Monkra1312]

Taurean skrev (16 minutter siden):

Det er virkelig bra jobba av deg. Vanskelig å elaborere på det du har skrevet, det er bare veldig godt gjort, og enig i det du skriver.

Slutta med alkohol for litt over en måned siden selv. Har prøvd å slutte før, men det er så mange ting som påvirker et forsøk på å slutte. Men denne gangen ble det litt sånn liv-og-død-valg. Mitt problem er at jeg drikker altfor mye når jeg først drikker.

Jeg ser dog på sluttforsøk som trening. Alt i livet er trening. Så jeg er glad for at jeg i det hele tatt har klart å prøve å slutte, for å si det sånn. Å kjenne på frihetsfølelsen, som du er inne på, er en stor del av belønningen man legger til grunn for en endelig slutt.

Og det du skriver om at det er der konstant, er helt riktig. Før kunne jeg være veldig motivert i alt fra 1-3 måneder og holde meg unna, men så begynte jeg å kompromittere. Dette har jeg gjort mange ganger i livet. For eksempel kun holde meg til øl, blande tynnere drinker, kun drikke 1-2 ganger i måneden, kun holde meg til vin osv. Ingenting har fungert, det har alltid sklidd ut.

Som skrevet, det er mye som spiller inn ved en fullstendig stopp-avgjørelse. Går ikke inn på alle detaljer, men det psykososiale fra begynnelsen av livet, økonomi, arbeidsliv, miljø, det er mange ting som spiller inn. Jeg ble ikke pushet alkohol og rusmidler på av venner, det er noe jeg begynte med selv .. og har ikke gjort altfor mye dumme ting i fylla, men noe har det blitt. En av de største motivasjonsfaktorene er at jeg slipper å bekymre meg for sånne ting lenger, alt det negative som kommer med drikkinga. Og de evinnelige fyllesjukene. For mange varer den kanskje 1 og maks 2 dager, men når man drikker en flaske brennevin hver helg, så varer den ofte 3-4 dager etter hvert. Man øker toleransen, men man skader kroppen og psyken veldig over tid. Det er i hvert fall min erfaring. Så man -tror- man tåler det bra, men egentlig koster det bare mer og mer krefter, og så får man en periode med ekstra press, så bryter man gradvis mer og mer sammen.

Går også til rusterapeut, og som du skriver, ærlighet er viktig. Jeg har aldri vært uærlig, men jeg kunne holde noen ting tilbake før, fordi alkoholen var en del av frihetsfølelsen, og den ville jeg ikke gå på akkord med. Men nå ble alkoholen til en del av å bli mer fanget enn fri ... så da var det ikke vanskelig å åpne mer opp rundt det.

Så hvis du har slitt med rusmidler så lenge som du har, og klart å holde deg unna i så lang tid, så fortjener det all verdens respekt. Og attpåtil at du driver blogg og hjelper andre, ekstremt bra gjort! Livet er en gave, så det gjelder å prøve å bruke det til noe nyttig, selv om man fikk utdelt noen dårlige kort i starten.

Tusen takk for ett langt og reflektert svar av deg, jeg var litt redd for å bare få negative tilbakemeldinger nå, siden jeg er litt skadet av å legge bloggen åpent på forum der det ikke har blitt godt tatt imot  

Som du sier så er det drøssevis med ting som kan ødelegge for en i denne prosessen, det er så mange ting vi ikke tenker på før disse utfordringene kommer kastet på oss, og veien tilbake til rusen er fryktelig kort! Målet mitt er å bygge opp livet mitt med så mange saker som hindrer meg i å gå tilbake, og jeg føler jeg er på god vei allerede.

Det første året sier dem er det vanskeligste, og det er selvsagt helt forferdelig tøft til tider, men på en måte så er alt verdt det, når man kan sitte en fredagskveld i sofaen hjemme og se tv som «normale» mennesker gjør, gå på butikken uten å være redd lenger, og bare det å våkne og vite hvor man er, og hva man har gjort. Man slipper disse bekymringene og denne angsten. Man slipper kaoset, og på en underlig måte blir man mer begeistret over livet, og alt som kommer

Jeg gruer meg til den dagen progresjonen flater ut, for nå har jeg hatt 314 dager med full utvikling, og rett oppover, og venter egentlig bare på at livet skal bli roligere og normalisert på en måte. 

Jeg syns du er kjempetøff som også klarer å velge å leve ett rusfritt liv  jeg har i alle de år prøvd å lære meg og ruse meg, men har funnet ut at det er fysisk umulig for en narkoman og en alkoholiker og prøve å ha kontrollen  det er som å være allergisk, og en gang rusmisbruker, alltid rusmisbruker   takk for fint svar  jeg føler meg velkommen! 

[:utakt]

Jeg har ikke lest bloggen (blogg er ikke helt min greie), men jeg ville bare gi deg et digitalt klapp på skulderen for det du har fått til. Det er skikkelig bra jobba å komme seg ut av rusen. 

Lykke til videre! 

[Monkra1312]

:utakt skrev (34 minutter siden):

Jeg har ikke lest bloggen (blogg er ikke helt min greie), men jeg ville bare gi deg et digitalt klapp på skulderen for det du har fått til. Det er skikkelig bra jobba å komme seg ut av rusen. 

Lykke til videre! 

Jeg ser den altså  jeg har aldri selv lest en blogg heller ( det er vell som å skyte seg selv i foten å si), men takk for klappen på skulderen! ❤️ 

Endret 27. oktober 2020 av Monkra1312

[Taurean]

Monkra1312 skrev (21 timer siden):

Tusen takk for ett langt og reflektert svar av deg, jeg var litt redd for å bare få negative tilbakemeldinger nå, siden jeg er litt skadet av å legge bloggen åpent på forum der det ikke har blitt godt tatt imot  

Som du sier så er det drøssevis med ting som kan ødelegge for en i denne prosessen, det er så mange ting vi ikke tenker på før disse utfordringene kommer kastet på oss, og veien tilbake til rusen er fryktelig kort! Målet mitt er å bygge opp livet mitt med så mange saker som hindrer meg i å gå tilbake, og jeg føler jeg er på god vei allerede.

Det første året sier dem er det vanskeligste, og det er selvsagt helt forferdelig tøft til tider, men på en måte så er alt verdt det, når man kan sitte en fredagskveld i sofaen hjemme og se tv som «normale» mennesker gjør, gå på butikken uten å være redd lenger, og bare det å våkne og vite hvor man er, og hva man har gjort. Man slipper disse bekymringene og denne angsten. Man slipper kaoset, og på en underlig måte blir man mer begeistret over livet, og alt som kommer

Jeg gruer meg til den dagen progresjonen flater ut, for nå har jeg hatt 314 dager med full utvikling, og rett oppover, og venter egentlig bare på at livet skal bli roligere og normalisert på en måte. 

Jeg syns du er kjempetøff som også klarer å velge å leve ett rusfritt liv  jeg har i alle de år prøvd å lære meg og ruse meg, men har funnet ut at det er fysisk umulig for en narkoman og en alkoholiker og prøve å ha kontrollen  det er som å være allergisk, og en gang rusmisbruker, alltid rusmisbruker   takk for fint svar  jeg føler meg velkommen! 

Dette er et temmelig ok forum etter min erfaring 90% av brukerne er snille. Ja det er dessverre sånn det kan være på internett... Noen mangler empati og livserfaring. Så man er bare nødt til å sette opp mentale skjold før man logger på.

Ja .. virker som det er nøkkelen, sørge for å skape aktiviteter, hobbyer og slike ting som gjør at man minimerer risiko for tilbakefall. Har fallnett og helt folk å prate med, som kan backe en opp. Moralsk støtte. Dét er ofte hvorfor mange begynner med rus, tror jeg, fordi det mangler i livet. Veldig bra at du finner veien

Enig i det også. Når stress, angst og alt dette som følger med rus, blir det som stenger en inne til slutt, som jo blir det motsatte av hva rusmidler egentlig skal gjøre, da har det gått for langt .. og da piner en seg selv egentlig. Selvdestruksjon. Og dét er urettferdig mot en selv. Så å ha intelligens nok til å innse dette og gjøre noe med det, er en gave man har, og det mest intelligente man kan gjøre er å bry seg om seg selv .. for man kan egentlig ikke bry seg om andre før man bryr seg om seg selv. Dét er hva man lærer på førstehjelpskurs, og for meg er det ikke noe annerledes i den virkelige verden. Ærlighet, sannhet og mot. Når man klarer å leve etter sånne verdier, så er ikke rusmidler verdt noen ting.

Tenker på det selv.. har kjent flere ganger allerede at jeg har hatt lyst til å gi opp, men avgjørelsen jeg tok var en liv-og-død-avgjørelse. Den sitter så sterkt at når jeg begynner å planlegge drikking igjen nå, så er det bare å spørre seg selv om man vil fortsette å leve eller å dø. Så da er det enkelt å si nei. Sammen med alle de grunnen vi har nevnt. Men vil også nevne at det -må- ikke begynne å flate ut. Livet har mye å by på. Og alt kommer ned til selvdisiplin. Så hvis man bare bestemmer seg sterkt nok, og investerer energi i å ha disiplin, ta imot hjelp, bygge nettverk og sånne ting, så mener jeg sjansen til tilbakefall kan reduseres til ganske nærme 0%. Vi mennesker er veldig sterke, egentlig. Vi er sterkere enn vi tror, vi har lett for å undervurdere oss selv. Dét er noe man må gardere seg mot psykologisk. Og man kan velge å se på det som en utfordring .. og ønske den velkommen når den kommer. Men man må ikke møte den med rus og depresjon, men mot og nysgjerrighet.

Det blir bra!

[Monkra1312]

Taurean skrev (24 minutter siden):

Dette er et temmelig ok forum etter min erfaring 90% av brukerne er snille. Ja det er dessverre sånn det kan være på internett... Noen mangler empati og livserfaring. Så man er bare nødt til å sette opp mentale skjold før man logger på.

Ja .. virker som det er nøkkelen, sørge for å skape aktiviteter, hobbyer og slike ting som gjør at man minimerer risiko for tilbakefall. Har fallnett og helt folk å prate med, som kan backe en opp. Moralsk støtte. Dét er ofte hvorfor mange begynner med rus, tror jeg, fordi det mangler i livet. Veldig bra at du finner veien

Enig i det også. Når stress, angst og alt dette som følger med rus, blir det som stenger en inne til slutt, som jo blir det motsatte av hva rusmidler egentlig skal gjøre, da har det gått for langt .. og da piner en seg selv egentlig. Selvdestruksjon. Og dét er urettferdig mot en selv. Så å ha intelligens nok til å innse dette og gjøre noe med det, er en gave man har, og det mest intelligente man kan gjøre er å bry seg om seg selv .. for man kan egentlig ikke bry seg om andre før man bryr seg om seg selv. Dét er hva man lærer på førstehjelpskurs, og for meg er det ikke noe annerledes i den virkelige verden. Ærlighet, sannhet og mot. Når man klarer å leve etter sånne verdier, så er ikke rusmidler verdt noen ting.

Tenker på det selv.. har kjent flere ganger allerede at jeg har hatt lyst til å gi opp, men avgjørelsen jeg tok var en liv-og-død-avgjørelse. Den sitter så sterkt at når jeg begynner å planlegge drikking igjen nå, så er det bare å spørre seg selv om man vil fortsette å leve eller å dø. Så da er det enkelt å si nei. Sammen med alle de grunnen vi har nevnt. Men vil også nevne at det -må- ikke begynne å flate ut. Livet har mye å by på. Og alt kommer ned til selvdisiplin. Så hvis man bare bestemmer seg sterkt nok, og investerer energi i å ha disiplin, ta imot hjelp, bygge nettverk og sånne ting, så mener jeg sjansen til tilbakefall kan reduseres til ganske nærme 0%. Vi mennesker er veldig sterke, egentlig. Vi er sterkere enn vi tror, vi har lett for å undervurdere oss selv. Dét er noe man må gardere seg mot psykologisk. Og man kan velge å se på det som en utfordring .. og ønske den velkommen når den kommer. Men man må ikke møte den med rus og depresjon, men mot og nysgjerrighet.

Det blir bra!

Nå er jeg kansje litt dømmende, men jeg meldte meg inni et forum i hovedsak oppbygd av kvinner, og opplevde veldig negativ stemning, og rett og slett mobbing og fordømming i alle tråder jeg var innom. Her ser jeg at stilen er en helt annen, og jeg foretrekker det slik. At man kan ha en diskusjon uten personangrep, selvom man er uenige  

Den kjærligheten man finner for seg selv er en viktig brikke i livets lære, og det er helt sant som du sier, at man kan faktisk ikke gi kjærlighet om man ikke elsker seg selv, og setter seg selv først. For første gang er jeg lenger ikke redd for å sette grenser for meg selv, og alle vet at man ikke ringer meg rusa.. utrolig nok har alle respektert dette, og det er jeg veldig takknemlig for  

Å leve rusfritt er noe nytt og spennende for meg, men jeg antar at det vil flate ut etterhvert, og jeg satser på at jeg den dagen har lykkes i å fylle livet mitt med meningsfulle ting som gjør livet spennende. Aldri trodde jeg at jeg en dag ville oppleve en rus jeg aldri hadde oppnådd igjennom rusen, bare ved å se en ørn på himmelen, og jeg tar meg selv i å hyle av glede noen ganger, av små ting som ikke betydde noe som helst for meg før. Jeg setter mer pris på livet nå, og det føles godt å være så trygg i seg selv. 

En ting er å slutte, men det er det å la være å begynne igjen som er utfordringen  en dag av gangen, og fellesskapet er viktig for å lykkes, ellers ville dette vært en ensom kamp og ta aleine  

[Shifu77]

Syntes det er et fint initiativ det du gjør, men jeg ganske uenig i måten du fremstiller det på.

Rus, rusmidler, rusmisbruk syntes jeg du bør ta vekk fra din munn.

Det du selvsagt mener å si, er at du var så syk og dårlig at du trengte noe for å lindre smertene. De fysiske smertene, så du trengte medisinene dine.

Nå har du blitt bedre, så da trenger du ikke medisiner.

Syntes det er ille at du som bruker ikke selv har forstått denne elementære delen av dette konseptet, man begynner ikke å "ruse" seg som du sier bare fordi.. Det er kun fordi du var syk og trengte noe å hjelpe deg, og det at du nå skal skylde på det du kaller "rus" er å spore totalt av - det var jo derfor du ville ha det, i og med at det faktisk fungerte.

[Taurean]

Shifu77 skrev (1 time siden):

Syntes det er et fint initiativ det du gjør, men jeg ganske uenig i måten du fremstiller det på.

Rus, rusmidler, rusmisbruk syntes jeg du bør ta vekk fra din munn.

Det du selvsagt mener å si, er at du var så syk og dårlig at du trengte noe for å lindre smertene. De fysiske smertene, så du trengte medisinene dine.

Nå har du blitt bedre, så da trenger du ikke medisiner.

Syntes det er ille at du som bruker ikke selv har forstått denne elementære delen av dette konseptet, man begynner ikke å "ruse" seg som du sier bare fordi.. Det er kun fordi du var syk og trengte noe å hjelpe deg, og det at du nå skal skylde på det du kaller "rus" er å spore totalt av - det var jo derfor du ville ha det, i og med at det faktisk fungerte.

Vet du mest sannsynlig ikke svarte til meg .. men grunnene til at folk begynner kan vel være mange, og sammensatte?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener ho gjør feil.

Og jeg vet du absolutt mener vél ... men vil også bare nevne at så lenge folk klarer å holde seg rusfri, bør man prøve å avstå fra å være fordømmende. Bruk heller ros og prøv å være opplysende rundt det du er uenig i. Og la personen ta det som ligger på bordet hvis det passer inn i filosofien. Det er et skjørt fundament, så man må gi folk tid og rom til å bygge det sterkere uten å slå borti det med stokker... selv om man mener det godt.

[Shifu77]

36 minutes ago, Taurean said:

Vet du mest sannsynlig ikke svarte til meg .. men grunnene til at folk begynner kan vel være mange, og sammensatte?

Jeg skjønner ikke helt hva du mener ho gjør feil.

Og jeg vet du absolutt mener vél ... men vil også bare nevne at så lenge folk klarer å holde seg rusfri, bør man prøve å avstå fra å være fordømmende. Bruk heller ros og prøv å være opplysende rundt det du er uenig i. Og la personen ta det som ligger på bordet hvis det passer inn i filosofien. Det er et skjørt fundament, så man må gi folk tid og rom til å bygge det sterkere uten å slå borti det med stokker... selv om man mener det godt.

Nja, det er ikke så sammensatt som man skal ha det til.

Det oppleves på forskjellige måter, ja - men til syvende og sist så ender man alltid på samme sted.

Du kan si at det er forskjellige grunner til at man blir syk, ja - men dersom man er syk så handler det alltid om smertene, de fysiske smertene.

Og dette kan vi veldig godt, ikke noen tvil om dette. Er du syk, av en eller annen grunn, så øker stresshormonene i kroppen som igjen gir deg smerter. Og det er i grunnen det eneste som dette omhandler.

Dette dere kaller "rus" eksisterer ikke, det handler kun om enten pluss eller minus, som da er enten stresshormoner eller belønningshormoner. Enten så er du syk eller så er du frisk, that's it.

Og ikke bare det, dette ordet "rus" blir jo også missbrukt i den forstand. Hvis du "ser" en ruset person som du sikkert vil legge merke til, så er ikke den personen "rusa" - det du ser og det du mener med å være "rusa" er å være syk.

En "rus" derimot ville jo være det stikk motsatte, hvorfor ellers skulle man da trakte etter dette??

Så begrepet rus, og rusmidler og rushelvete er ikke riktig. Det var ikke "rusen" som gjorde alt så ille, det var ikke "rusen" som ødela alt, det var bare de smertestillende kjemikaliene som da trådstarter trengte for å bli friskere. Dette har ingenting med "rus" å gjøre, derfor jeg er uenig i fremstillingen.

Om kjemikaliene var rene nok til å unngå sykdom skal jeg ikke blande meg borti, det er jo nok av forurensning av "ulovlige" stoffer i Norge så det er jo en annen sak.

[Taurean]

Shifu77 skrev (12 timer siden):

Nja, det er ikke så sammensatt som man skal ha det til.

Det oppleves på forskjellige måter, ja - men til syvende og sist så ender man alltid på samme sted.

Du kan si at det er forskjellige grunner til at man blir syk, ja - men dersom man er syk så handler det alltid om smertene, de fysiske smertene.

Og dette kan vi veldig godt, ikke noen tvil om dette. Er du syk, av en eller annen grunn, så øker stresshormonene i kroppen som igjen gir deg smerter. Og det er i grunnen det eneste som dette omhandler.

Dette dere kaller "rus" eksisterer ikke, det handler kun om enten pluss eller minus, som da er enten stresshormoner eller belønningshormoner. Enten så er du syk eller så er du frisk, that's it.

Og ikke bare det, dette ordet "rus" blir jo også missbrukt i den forstand. Hvis du "ser" en ruset person som du sikkert vil legge merke til, så er ikke den personen "rusa" - det du ser og det du mener med å være "rusa" er å være syk.

En "rus" derimot ville jo være det stikk motsatte, hvorfor ellers skulle man da trakte etter dette??

Så begrepet rus, og rusmidler og rushelvete er ikke riktig. Det var ikke "rusen" som gjorde alt så ille, det var ikke "rusen" som ødela alt, det var bare de smertestillende kjemikaliene som da trådstarter trengte for å bli friskere. Dette har ingenting med "rus" å gjøre, derfor jeg er uenig i fremstillingen.

Om kjemikaliene var rene nok til å unngå sykdom skal jeg ikke blande meg borti, det er jo nok av forurensning av "ulovlige" stoffer i Norge så det er jo en annen sak.

Jeg skjønner ikke hva du mener med "syk". Mener du en hvilken som helst sykdom, som for eksempel artritt, influensa eller om man slår kneet i bordet?

Hvis jeg skal prøve å svare konkret på det du skriver, så er jo veldig mange ting rus. Nesten alt kan brukes som rusmiddel. Mat, sex, musikk, trening, jobbing, piller, alkohol. Alt kan misbrukes. Kroppen lager jo egne kjemikalier, som man kan fremkalle ved aktiviteter. Man trenger ikke engang ta rusmidler for å bli avhengig av noe. Men når man gjør for mye av noe sånn at det går utover andre deler av livet, og/eller fører til at man gjør ting som er skadelig for en selv og andre, særlig over lang tid, da er det gått over til avhengighet. Og jeg mener at grunnene til at dét skjer -kan-, og i de fleste tilfeller -er-, sammensatt og komplekst. Som det psykososiale, økonomiske, miljø og oppvekst, mestring/mangel på mestring, respekt .. alle disse tingene som vi aldri lærer noe om.

[Skandinav]

Shifu77 skrev (12 timer siden):

Dette dere kaller "rus" eksisterer ikke, det handler kun om enten pluss eller minus, som da er enten stresshormoner eller belønningshormoner. Enten så er du syk eller så er du frisk, that's it.

Spørsmål @Shifu77:
Er du, eller har du vært i gruppen som i folkemunn kalles "rusmisbruker"?
Er du, eller har du vært i gruppen som har en helsetilstand som medfører fare for ukontrollert overforbruk av rusmidler?

[Shifu77]

On 10/31/2020 at 9:24 AM, Taurean said:

Jeg skjønner ikke hva du mener med "syk". Mener du en hvilken som helst sykdom, som for eksempel artritt, influensa eller om man slår kneet i bordet?

Hvis jeg skal prøve å svare konkret på det du skriver, så er jo veldig mange ting rus. Nesten alt kan brukes som rusmiddel. Mat, sex, musikk, trening, jobbing, piller, alkohol. Alt kan misbrukes. Kroppen lager jo egne kjemikalier, som man kan fremkalle ved aktiviteter. Man trenger ikke engang ta rusmidler for å bli avhengig av noe. Men når man gjør for mye av noe sånn at det går utover andre deler av livet, og/eller fører til at man gjør ting som er skadelig for en selv og andre, særlig over lang tid, da er det gått over til avhengighet. Og jeg mener at grunnene til at dét skjer -kan-, og i de fleste tilfeller -er-, sammensatt og komplekst. Som det psykososiale, økonomiske, miljø og oppvekst, mestring/mangel på mestring, respekt .. alle disse tingene som vi aldri lærer noe om.

Ja, nettopp, influensa er jo et veldig godt ord.

Som du enkelt kan finne ut med Internet nå i dag så er strengt talt influensa det eneste ordet du trenger å vite i denne sammenheng. Uansett hva som feiler seg så vil du alltid få det vi kaller influensa, alle sykdommer ender opp der i mer eller mindre grad avhengig av i hvilken grad du har det du har.

Og det har forklaring nettopp med det jeg sa, enten så er du syk eller så er du frisk, enten så gir stresshormonene deg smertene med influensa eller så gir belønninghormonene deg frihet og glede. Så enkel er i grunnen vår natur, men som sagt, veien dit kan jo være så forskjellig men resultatet er alltid det samme. Grunnleggende fysikk dette.

Og det du sier med at man ikke engang trenger "rusmidler" for å bli avhengig, joda hvis du kaller det å f.eks. være "avhengig" av mat en avhengighet så tja. Hva ville i så fall være den biokjemiske forklaringen på at det å spise mat hver dag ikke er avhengighet mens det å ta noen andre kjemikalier hver dag er avhengighet? Det er uansett det samme som skjer i kroppen.

Og jeg tviler på at noen der ute, ville bruke ett stoff hvis det ble slik du sier at det ødelegger for seg selv og alle andre, da er det i allefall ikke snakk som sagt om det dere kaller "rus" for det ville jo i så tilfellet være det motsatte..

Endret 16. november 2020 av Shifu77

[Shifu77]

6 hours ago, Skandinav said:

Spørsmål @Shifu77:
Er du, eller har du vært i gruppen som i folkemunn kalles "rusmisbruker"?
Er du, eller har du vært i gruppen som har en helsetilstand som medfører fare for ukontrollert overforbruk av rusmidler?

Nei, og nei.

Men jeg har som de færrest andre jeg møter på til daglig en kompetanse innen både fysikk og kjemi blant annet, og er rimelig frustrert over de ting jeg hører de fleste forståsegpåere i det daglige klarer å kødde til selv de simpleste kunnskaper om dette konseptet med pluss og minus. Vår natur er ikke så innviklet som de fleste tror.

[Skandinav]

Shifu77 skrev (1 time siden):

Nei, og nei.

Da må jeg nok påstå at dine uttalelser ikke kan ses på som annet enn dine fortolkninger av et tema der du mangler vesentlig kunnskap for å kunne komme med absolutte konklusjoner.

Til forskjell fra fysikk og kjemi, er mennesker mer enn summen av de antatte delene.

[Shifu77]

On 10/31/2020 at 5:27 PM, Skandinav said:

Da må jeg nok påstå at dine uttalelser ikke kan ses på som annet enn dine fortolkninger av et tema der du mangler vesentlig kunnskap for å kunne komme med absolutte konklusjoner.

Til forskjell fra fysikk og kjemi, er mennesker mer enn summen av de antatte delene.

Ja nettopp, og hva var det jeg sa??

Selv de spørsmålene du stiller et jo totalt bak mål, alle svar på det du spurte om er jo selvsagt alltid NEI.

Noe slikt eksisterer ikke, så da må svaret være NEI.

Men det er det jo svært få individer der ute som forstår noe som helst av, og også tydeligvis du..

Endret 16. november 2020 av Shifu77

[Taurean]

Du mener nok godt, og du har nok innsikt i hva som skjer med deg og ditt liv .. jeg har bare litt vanskelig for å få tak i det du skriver. Men det går bra

[Shifu77]

On 10/31/2020 at 11:30 PM, Taurean said:

Du mener nok godt, og du har nok innsikt i hva som skjer med deg og ditt liv .. jeg har bare litt vanskelig for å få tak i det du skriver. Men det går bra

Ja du sier noe der, kommunikasjon er jo ruvende på toppen av listen av hva som skaper problemer for oss mennesker på jorden.

Med alle språk, dialekter, lokale uttrykk, sprik i kunnskaper og også da det problemet med å konvertere dette skriftlig.

Så slike forum som dette er jo nesten å yppe til bråk 😆