Gå til innhold

Tilbakebetaling av innskutt aksjekapital


Anbefalte innlegg

Eneeier i AS. 30.000 innskutt egenkapital ved oppstart. Selskapet har en godt overskudd med fri kapital på over 200.000. Kan jeg regnskapsføre innskuddet på 30.000 som "gjeld kortsiktig eier" og betale tilbake innskuddet skattefritt?

 

https://blogg.pwc.no/skattebloggen/innbetalt-kapital-beskattet-kapital-hva-naa

https://www.raeder.no/aktuelt/tilbakebetaling-av-innbetalt-kapital--skattefri-for-aksjonarene/

 

Jeg tolker utifra disse artiklene at innskutt kapital allerede betraktes som beskattede penger, og så lenge det er tilgjengelig kapital på minst 30.000kr i selskapet kan det betales tilbake til eier skattefritt.

Endret av benthelight
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, Revie said:

Nei.

Fra aksjeloven

§ 3-1. Aksjekapital

(1) Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 30.000 norske kroner.

https://blogg.pwc.no/skattebloggen/innbetalt-kapital-beskattet-kapital-hva-naa

https://www.raeder.no/aktuelt/tilbakebetaling-av-innbetalt-kapital--skattefri-for-aksjonarene/

Jeg tolker utifra disse artiklene at innskutt kapital allerede betraktes som beskattede penger, og så lenge det er tilgjengelig kapital på minst 30.000kr i selskapet kan det betales tilbake til eier skattefritt.

 

 

Lenke til kommentar

Krav til minimum aksjekapital er kr 30 000, var tidligere på kr 100 000. Du kan betale stilftelseskostnader med disse, men grensen er satt med hensyn på forsvarlig kapital. Det har vært forslag tidligere om å ha krav til aksjekapital på kr 1, men foreløpig er den på minimum 30 000. 

Fra Altinn: 

Nedsettelse av aksjekapital
"Aksjekapitalen i et selskap kan settes ned etter vedtak av generalforsamlingen. Aksjekapitalen kan likevel ikke nedsettes til under kr. 30 000, som er grensen for minste aksjekapital.[...]"

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du kan jo eventuelt gjennomføre en kapitalforhøyelse (fondsemisjon, hvor penger hentes fra opptjeningen og ikke skytes inn) til eksempelvis kr 100 000 og dermed ta ut de innskutte kr 30 000 (skattefritt), men du kan ikke redusere aksjekapital til kr 1.

Gjør du dette vil du ha en aksjekapital etter kapitalforhøyelse og -nedsettelse (tilbakebetaling av innskutt kapital) på kr 70 000. Dersom du ville satt ned kapitalen ved en senere anledning, blir de kr 40 000 'frie' midlene gjenstand for utbyttebeskatning. 

Endret av Revie
Tilføyd noe
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Lån til aksjonærer skal beskattes som utbytte på aksjonærens hånd, og tilbakebetaling av slikt lån skal anses som nytt innskudd. Det er kun selskapsrettslig lovlig reduksjon av aksjekapitalen som kan gjennomføres skattefritt. Og har du 30 000 i aksjekapital kan du ikke reduseres. 

Lenke til kommentar
4 hours ago, Revie said:

Du kan jo eventuelt gjennomføre en kapitalforhøyelse (fondsemisjon, hvor penger hentes fra opptjeningen og ikke skytes inn) til eksempelvis kr 100 000 og dermed ta ut de innskutte kr 30 000 (skattefritt), men du kan ikke redusere aksjekapital til kr 1.

Gjør du dette vil du ha en aksjekapital etter kapitalforhøyelse og -nedsettelse (tilbakebetaling av innskutt kapital) på kr 70 000. Dersom du ville satt ned kapitalen ved en senere anledning, blir de kr 40 000 'frie' midlene gjenstand for utbyttebeskatning. 

Tenker jeg så riktig med disse to alternatver?

Alternativ 1:Gjennomføre kapitalforhøyelse på med 30.000, total aksjekapital blir 60.000. Tilbakeføre 30.000 til meg selv og etterfølgende gjennomføre kapital nedsettelse tilbake til 30.000. Back to scratch.

Alternativ 2: Sette 30.000kr overkurs og føre dette mot gjeld til eier kortsiktig.

 

Endret av benthelight
Lenke til kommentar
1 hour ago, benthelight said:

Tenker jeg så riktig med disse to alternatver?

Alternativ 1:Gjennomføre kapitalforhøyelse på med 30.000, total aksjekapital blir 60.000. Tilbakeføre 30.000 til meg selv og etterfølgende gjennomføre kapital nedsettelse tilbake til 30.000. Back to scratch.

Alternativ 2: Sette 30.000kr overkurs og føre dette mot gjeld til eier kortsiktig.

 

Alt. 1: Nei. Du må først gjennomføre en emisjon med overføring fra annen egenkapital til aksjekapital. Med utgifter til Brønnøysundregistrene. Deretter må du beslutte kapitalnedsettelse. Med utgifter til Brønnøysundregistrene. Etter at kreditorfristen er gått ut kan du melde nedsettelsen til registeret, og betale ut pengene. Den eneste du har klart å "lure" er deg selv, utgiftene Brønnøysund overstiger skattefordelen du har oppnådd på å få ut de 30 000 skattefritt. Kostprisen på aksjene vil bli redusert med samme beløp, så fremtidig gevinst på aksjene når du selger disse blir tilsvarende høyere. 

Alt. 2: Dette kan du ikke gjøre lovlig skattefritt.

Endret av Sverre1969
Aksjeloven endret siden jeg gjorde dette selv. Revisorbekreftelser ikke lenger nødvendig..
  • Liker 1
Lenke til kommentar
benthelight skrev (16 timer siden):

Tenker jeg så riktig med disse to alternatver?

Alternativ 1:Gjennomføre kapitalforhøyelse på med 30.000, total aksjekapital blir 60.000. Tilbakeføre 30.000 til meg selv og etterfølgende gjennomføre kapital nedsettelse tilbake til 30.000. Back to scratch.

Alternativ 2: Sette 30.000kr overkurs og føre dette mot gjeld til eier kortsiktig.

 

Kan egentlig bare si se til Sverres svar. Det vil være enklere å ta utbytte på den frie kapitalen, men jeg ikke nødvendigvis helt enig med han at det blir billigere enn kapitalforhøyelse og - nedsettelse. Utbyttebeskatning blir på 30 000 (minus et skjermingsfradrag på noen promille, altså kanskje en hundrings) x 1,44* x 22% = 9 504, mens Brreg har en elektronisk rate på kr 1 440 for kapitalnedsettelse. Antar derfor forhøyelse er det samme pr i dag. Altså 2 880 i kostnad. Men så kommer det også kreditorfrist og lavere kostpris på aksjene dine (økt latent gevinstskatt for fremtiden). 

De eneste tilfeller jeg gjennom jobben har vært med på nedsettelser mhp tilbakebetaling av kapital uten beskatning, er når det er relativt stor innskutt aksjekapital i et selskap, som det ikke lenger er behov for å holde i selskapet. Dette er typisk eiendomsselskaper som har hatt større kapital fra starten av. Selv om myndighetene ønsker grundervirksomhet og har et minimumskrav på relativt lave 30 000 er det ikke slik at det nødvendigvis er fordeler å ha den så lavt som mulig. Dette ift lån, kassakreditt, rabatter og kredittid hos leverandører osv. Dette, i lag med større fare for mange konkurser, er nok grunnen til at innskuddskravet ikke er 1,-.

PS. Du vet det antakelig allerede, men det er verdt å merke seg at man ikke bare kan ta penger ut mot en mellomværendekonto. Altså at selskapet har en fordring på deg som akkumulerer seg eller bare blir stående med et beløp du har "lånt" av selskapet. Da blir dette raskt kategorisert som utbytte, eventuelt ulovlig lån (og utbytte) om du blir revisjonspliktig. 

Husk for øvrig å tilbakeføre stiftelseskostnader i næringsoppgaven (side 4, post 0877), om du startet opp i 2020. Kostnaden på kr 5 570 (2020) reduserer skattepliktig næringsinntekt.

* 1,44 er en fastsatt oppjusteringsfaktor som gjør reell utbytteskatt til 31,68%. Men siden skattesatsen er 22% for tiden, må myndighetene trikse litt for å øke utbytteskatten, uten å endre skattesatsen. 

 

Endret av Revie
  • Liker 1
Lenke til kommentar
8 hours ago, Revie said:

Kan egentlig bare si se til Sverres svar. Det vil være enklere å ta utbytte på den frie kapitalen, men jeg ikke nødvendigvis helt enig med han at det blir billigere enn kapitalforhøyelse og - nedsettelse. Utbyttebeskatning blir på 30 000 (minus et skjermingsfradrag på noen promille, altså kanskje en hundrings) x 1,44* x 22% = 9 504, mens Brreg har en elektronisk rate på kr 1 440 for kapitalnedsettelse. Antar derfor forhøyelse er det samme pr i dag. Altså 2 880 i kostnad. Men så kommer det også kreditorfrist og lavere kostpris på aksjene dine (økt latent gevinstskatt for fremtiden). 

De eneste tilfeller jeg gjennom jobben har vært med på nedsettelser mhp tilbakebetaling av kapital uten beskatning, er når det er relativt stor innskutt aksjekapital i et selskap, som det ikke lenger er behov for å holde i selskapet. Dette er typisk eiendomsselskaper som har hatt større kapital fra starten av. Selv om myndighetene ønsker grundervirksomhet og har et minimumskrav på relativt lave 30 000 er det ikke slik at det nødvendigvis er fordeler å ha den så lavt som mulig. Dette ift lån, kassakreditt, rabatter og kredittid hos leverandører osv. Dette, i lag med større fare for mange konkurser, er nok grunnen til at innskuddskravet ikke er 1,-.

PS. Du vet det antakelig allerede, men det er verdt å merke seg at man ikke bare kan ta penger ut mot en mellomværendekonto. Altså at selskapet har en fordring på deg som akkumulerer seg eller bare blir stående med et beløp du har "lånt" av selskapet. Da blir dette raskt kategorisert som utbytte, eventuelt ulovlig lån (og utbytte) om du blir revisjonspliktig. 

Husk for øvrig å tilbakeføre stiftelseskostnader i næringsoppgaven (side 4, post 0877), om du startet opp i 2020. Kostnaden på kr 5 570 (2020) reduserer skattepliktig næringsinntekt.

* 1,44 er en fastsatt oppjusteringsfaktor som gjør reell utbytteskatt til 31,68%. Men siden skattesatsen er 22% for tiden, må myndighetene trikse litt for å øke utbytteskatten, uten å endre skattesatsen. 

 

Hjertelig takk for mye bra info! Er du revisor eller regnskapsfører?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...