Eksadama sliter

[Gjest 50d58...09b]

For ca 1 år siden slo ex-kjæresten opp med meg. Jeg var utrolig glad i henne, og vi hadde det fint sammen. Vi gjorde mye sammen, hadde alltid gode og fine kvelder, spiste god mat, og levde et ganske vanlig og fint liv. Med tiden begynte hun å miste følelsene for meg, og det ble mye "frem og tilbake" i denne perioden, jeg hadde det veldig vanskelig med dette. På et tidspunkt så slo hun opp. Vi flyttet hver for oss. Jeg ble sønderknust, men kom meg greit gjennom tiden. Vi hadde mange fremtidsplaner sammen, så det handlet også mye om fremtiden som ble totalt endret. Vi hadde null kontakt i etterkant. Nå ca 1 år senere, så har vi gradvis tatt opp kontakten igjen og snakker fint med hverandre. Hun er nok blitt interessert igjen, men jeg skjønner at det er lurt å la være. "prøv ikke å finne lykken der du mistet den". Vi snakket sammen, og jeg sa at det aldri nok blir oss to. 

Jeg ser nå at hun sliter. Alle rundt oss får barn og blir etablerte. Hun har et stort ønske om å bli mor, men jeg tror nok ikke det blir med meg. Jeg vet jeg kommer til å finne en ny kjæreste, og har en jeg driver å dater. Men jeg sliter faktisk med at min ex ikke kommer videre i livet, og at hun må oppleve at alle andre gjør det. Hadde vi blitt sammen, så hadde vi fått barn, hus og kommet oss godt videre i livet. Jeg kunne ønske min ex fikk kjæreste og fikk oppfylt alle disse drømmene, men det gjør hun ikke, og jeg har det faktisk vanskelig med det. Tips til hvordan en kan få tankene vekk? Hvordan tenker man om dette?

Anonymous poster hash: 50d58...09b

[Complexity]

???...

Deres fremtid er jo over. Konsentrer deg om din egen.

[graavik]

Tipper dere begge er i 20-årene? Slapp av, hun finner en annen og hun blir mor tidsnok uten deg

[Taurean]

Modent av deg å bry deg. Og du virker reflektert.

Men å avfeie muligheten for forhold kan kanskje være litt forhastet. Dere er unge, tiden går fort, det kan bare styrke forholdet å prøve og feile litt.

Ut av egen interesse, hvilket stjernetegn er dere?

Om ikke annet; Man må -ikke- tenke på hva -andre- gjør. Da tenker jeg på at ho (og kanskje du) tenker på at andre får barn, hus og det der. Faren min brukte det mot meg da jeg var i den alderen .. det var ikke gøy. Heldigvis har jeg vært sterk nok til ikke å bry meg om det der. Ethvert individs livsprosess er annerledes, og å la seg påvirke av "trender" og hva "andre gjør", er selvsabotasje. Et år er veldig lang tid, og ti år er en hel livstid. Så det som er viktig er å prøve å legge grunnsteiner i livet sitt som er så solide som mulig. Å reflektere og ha oversikt som du har, er en sånn egenskap. Hvis det ikke blir dere to, så kan du være en venn for ho. Bare å ha en venn å prate med, som generell prat, og være en del av et miljø med solide folk, er også en solid grunnstein i livet. Så bare ved å være bekjent og en venn, er en bra ting.

[AntonMarkmus]

Jeg tenker det er en sammenheng mellom den tjener-mentaliteten du uttrykker her, og det at hun mistet følelsene for deg i utgangspunktet. Når en mann ikke vet å prioritere seg selv og sine interesser først, er det et uttrykk for "needyness". Damer avskyr "needyness" som pesten, og finner det totalt avtennende. Følgelig vil hun da, om ikke bevisst så i hvert fall i underbevisstheten, tenke: "Jeg kan gjøre bedre". 

Derfor ble det mye frem og tilbake mellom dere. Hun var da splittet mellom det å ta til takke med det trygge, needy, og det å ville søke noe som bedre kunne tilfredsstille hennes hypergamiske instinkter. Når hun nå hinter om å prøve igjen med deg, må du forstå at dette er fordi hun ikke fant det hun søkte, og at du er nødløsningen.

Så for å svare på spørsmålet ditt: Du må se dette for hva det er, og innse at hun allerede setter seg selv først - noe du også må gjøre. En ting er å ha empati med andres situasjon. Helt i orden, det. Men noe ganske annet er at du skal "slite" med hennes situasjon, og gruble så mye på det at du må spørre på et forum. Da tenker i hvert fall jeg du har noen selvbilde-problemer ("nice guy" - syndrom) som du heller bør jobbe med, at din tid er bedre investert i å ta tak i dine egne problemer enn å være emosjonell tampong for hennes. 

Forøvrig syns jeg hennes problemer høres sykt trivielle ut, så jeg forstår ikke hvorfor du bruker så mye energi på det. Altså, hvilken dame der ute er det som aldri har måttet gå igjennom noen kvaler i forhold til dette med barn og familie? Og hva skal du uansett kunne gjøre med det, annet enn å totalt ofre dine egne interesser? Jeg syns ærlig talt hun høres kjip og sutrende ut, som lesser dette på deg. Det høres ut som manipulering at hun tar dette med ex'en, og ikke med venninnene sine - kanskje ikke bevisst manipulering, men manipulering like fullt.

Endret 18. oktober 2020 av Kastrup

[Gjest 50d58...09b]

Takk for gode svar her. Det enkleste er jo bare å glemme henne og komme videre i livet - jeg er så inderlig klar over det. Det er vondt å se en som var din beste venn, og den man elsket, stagnere helt i livet og at ting rakner helt. Men men, sånn er det. 

Anonymous poster hash: 50d58...09b

[Baranladion]

Syns du har gjort det rette, du har sagt tydelig fra om at det ikke blir deg og henne, du har da vært ærlig med både deg selv og hun. Uansett hva som måtte skje i livet hennes, så er det hennes ansvar og hennes avgjørelser som fører dit hun har kommet eller kommer. 

Hvis du ønsker å unngå å tenke mye på henne, så bruk tiden på andre ting, fjern henne fra sosiale  medier, og unngå kontakt med henne. 

[Gjest 81c8f...df7]

Syns du virker svært reflektert og som en veldig fin type. Empati er en fin ting å ha med seg, men pass på at du fokuserer på deg og ditt. 

Har ikke så mange gode råd annet at jeg syns du skal tenke på reaksjonen (personligheten) din som noe positivt, samtidig som at du ikke skal føle ansvar for andres ve og vel. I tillegg var det hun som gjorde det slutt, så her er det ingen grunn til å sitte med noe ansvarsfølelse. 

Anonymous poster hash: 81c8f...df7