Sliter noe vanvittig med konsentrasjon

[Gjest 4434a...cb7]

Tar fag som privatist og det er et helvete å lese. Jeg kan lese et helt kapittel uten å ha lært noe som helst. Tankene vandrer og jeg sliter med å fokusere. Dette problemet har jeg ikke når jeg ser en serie, leser bøker (skjønnlitteratur) og lignende. Men når det kommer til fakta, og spesielt fakta som jeg ikke syns er spesielt interessant.... Da sliter jeg noe helt vanvittig. 

Jeg tenker at dette vil bli en utfordring når jeg skal studere, men samtidig ikke, for jeg kommer jo til å studere innad et fag som interesserer meg. Jeg skal studere sykepleie og dette er noe jeg brenner for og elsker å lære om. Dermed tror jeg det vil bli ganske "lett" å lese. Å lese om ting og lære om ting som er innenfor mitt interessefelt er null stress, og jeg får plutselig klisterhjerne når jeg leser om ting som interesserer meg.... Men dette gjelder vell sikkert for alle? 

Noen som har råd? Det er så plagsomt og føles håpløst, jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å stå i fagene når jeg knapt klarer å lese. Og jeg mener det virkelig når jeg sier at jeg prøver så godt jeg kan. Mens jeg leser prøver jeg å leve meg inn i det jeg leser, se det for meg, men før jeg vet ordet av det så er jeg et helt annet sted, og sidene har gått forbi. 

Prøver å tenke at det er bare for nå, at jeg må kunne dette for å stå på eksamen, så trenger jeg aldri lese mer om det. Men det hjelper ikke en dritt på motivasjonen eller dedikasjonen. Det hjelper heller ikke å se filmer eller serier om emnet, det er like kjedelig det også. F.eks leser jeg om vikingtiden, som på ingen punkt interesserer meg, og dermed hjelper det ikke å se vikingfilmer eller serier om vikingene heller, fordi det som sagt er ekstremt lite interessant for meg. 

Hvordan stå og få brukbar karakter i et fag som du bare hnrgwgmjowgek...........I mine tilfeller, historie og norsk. Norsk er null stress om jeg skal skrive, jeg er glad i å skrive og har alltid fått gode karakterer i norsk. Men muntlig eksamen kommer jo til å gå til helvete. Og historie er bare... Nei. Krigshistorie er helt greit, det syns jeg er interessant, men sjansen for at jeg kommer opp i 1. eller 2. verdenskrig er veldig liten, er jo mange kapitler og temaer å velge mellom. 

I dag hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle lese om vikingtid og middelalderen i 2 timer, samt gjøre oppgaver. Og innså jo etter hvert at dette er ikke dagen, for ingenting fester seg, ingenting vil lagre seg på hjernedatabasen, så da er det bare å gi pokker og prøve igjen senere, kanskje. Jeg VIL jo like det jeg leser. Jeg VIL interessere meg. Jeg VIL naile dette. Men nei. 

Anonymous poster hash: 4434a...cb7

[Hugo_Hardnuts]

Det er ikke spesielt lett å holde fokus på noe man ikke er interessert i nei. Anbefaler deg å undersøke litt rundt studieteknikker. Noe som fungerer for meg, er å notere. Ting jeg skriver selv fester seg på en helt annen måte enn det jeg bare leser. Det kan feks gjøres ved at du lager en kort oppsummering av hvert avsnitt du leser. Et annet tips, er at lærebøkene ikke alltid er den mest publikumsvennelige kilden. Feks finnes det en myriade av nettsider og podcaster om historie. Kanskje er det lettere for deg å ta til deg kunnskap derfra (bare husk å kildesjekke).

[Gjest 4434a...cb7]

Hugo_Hardnuts skrev (På 15.10.2020 den 15.28):

Det er ikke spesielt lett å holde fokus på noe man ikke er interessert i nei. Anbefaler deg å undersøke litt rundt studieteknikker. Noe som fungerer for meg, er å notere. Ting jeg skriver selv fester seg på en helt annen måte enn det jeg bare leser. Det kan feks gjøres ved at du lager en kort oppsummering av hvert avsnitt du leser. Et annet tips, er at lærebøkene ikke alltid er den mest publikumsvennelige kilden. Feks finnes det en myriade av nettsider og podcaster om historie. Kanskje er det lettere for deg å ta til deg kunnskap derfra (bare husk å kildesjekke).

Notering fungerer dessverre ikke for meg. Jeg prøver i timer å notere, men jeg blir litt lost i notatene, og om jeg skriver for lite så husker jeg ikke hvorfor jeg har notert det og det. På skole har jeg alltid slitt fordi jeg blir lett distrahert, jeg sliter med både det ene og det andre psykisk og å sitte i klasserom og lignende med flere folk er vanskelig. Jeg aner så klart ikke hvordan det blir på høyskole. Jeg tar kurs i  fagene men jeg møter sjeldent opp, dette fordi jeg går derifra like tom i hodet som jeg kom. Og ja jeg vet du tenker sikkert hvordan skal dette gå på høyskole... Helt ærlig så aner jeg ikke, men siden jeg skal studere innad et fag jeg brenner for så tror jeg ting kan bli veldig annerledes? Har jo merket at engasjementet og konsentrasjonen er på topp når jeg har hatt fag eller temaer på skolen som jeg liker og brenner for. 

Er så redd for at mangelen på motivasjon og selvdisiplin gjør at jeg får en skikkelig dårlig karakter og ender opp med å ikke komme inn på det studiet jeg vil. Jeg tenker jo at nå MÅ jeg lese og konsentrere meg fordi om ikke så får jeg ikke en bra karakter, da kommer jeg lengre bak i køen og sjansene mine for å komme inn på skole blir liten. Men det hjelper jo faen ikke på, ting fester seg ikke i hjernen likevel!! Føler meg dum og svært lite intelligent for å si det mildt. 

Skal sjekke ut podcaster. Har også sett etter dokumentarer på NRKTV om temaene jeg skal ha osv. Takk for at du tok deg tid til å svare.  

Anonymous poster hash: 4434a...cb7

[Hugo_Hardnuts]

Bare hyggelig og lykke til. Hvis du er nogenlunde stødig i engelsk ligger det mye bra dokumentarer, bla fra BBC, på youtube.

[Taurean]

Det er to måter å få noe gjort på.

1) Fake it until you make it. Altså, man må ha disiplin nok til å lære om ting man overhodet ikke har lidenskap for, tåle all kjedeligheten, til man er i mål, får jobb og tjener penger.

2) Ha lidenskap for det man lærer om. Få jobb direkte for det man er interessert i og lære fra bunnen av.

Noen trives med å lære om generell kunnskap på veien mot en jobb via utdannelse. Men noen er laget for å gå gradene, begynne på bunnen og jobbe seg oppover.

Hvilken stil passer du best til?