Hvorfor gifter folk seg?

[Gjest 9eec5...20b]

Jeg har vært sammen med min kjæreste i 2 år. Jeg er 29 og hun er 24 år. Vi er like nyforelsket som vi var når vi møttes for første gang. Vi virkelig elsker hverandre. Folk rundt oss spør ofte når vi skal gifte oss, men jeg skjønner ikke helt greia med å gifte seg. Jeg sa helt fra starten til henne at jeg aldri kommer til å fri da jeg ikke ser poenget med å være gift, og hun er helt enig med meg. Elsker man hverandre, så bør man kunne gjøre det uten å måtte vise alle andre det.

Så, hvorfor gifter folk seg? Kan noen gi et bra svar? Er det for å vise alle andre at man elsker hverandre? Er det for å "binde" seg selv til dama, slik at det skal bli vanskeligere for mannen å gjøre det slutt ettersom årene går og man kanskje blir lei? I mine øyne er giftemål og festen etterpå kun et show-off, og ofte er det dama som maser om giftemål..

Er jeg utrolig trangsynt eller er det noe jeg ikke klarer å skjønne?

Anonymous poster hash: 9eec5...20b

[Lakrisen]

Du er ikke trangsynt, men et kjapt søk på google vil fortelle deg nøyaktig hvorfor det er lurt å faktisk gifte seg. Holdningene du har til giftermål er litt trangsynt derimot..... 

https://www.pengenytt.no/dette-er-de-okonomiske-fordelene-med-a-vaere-gift/
https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/dOz7LO/samboerskap-eller-ekteskap-fem-store-oekonomiske-forskjeller-du-boer-vi

[Gjest e64b1...f8c]

Skatteklasse 2 er fjernet. De andre tingene som gjelder arv, fordeling av midler osv kan avtales gjennom en samboerkontrakt.

Hvorfor inngå en standardkontrakt lagd av myndighetene (ekteskap) når en kan lage en avtale som begge kan bestemme hva skal bestå i (samboerkontrakt).

Den fattige part stiller nok best i et ekteskap framfor samboerskap. Men det betyr ikke at ekteskap er best for meg.

Anonymous poster hash: e64b1...f8c

[AnnonymG]

Det er jo en gammel tradisjon som "forener" to mennesker, ekteskap er jo derfor et symbol på dette. I nyere tid er det jo lage ekteskapslov osv. Det er jo mange økonomiske fordeler og ulemper ved ekteskap, men disse kjenner jeg ikke detaljene til. 

Men du tenker ikke rart, faktisk er det jo egentlig ingen grunn til at man skal gifte seg. Når to mennesker elsker hverandre, så er jo det nok (?). 

[AntonMarkmus]

Tradisjonelt sett er ekteskapet en slags allianse mellom beta-hanner og kvinner (som drar eller kommer til å dra på årene). Det er en vinn-vinn situasjon på den måten at beta-hannen sikres avkom og tilgang på sex, mens kvinnen sikres økonomisk trygghet for fremtiden når seksualkapitalen hennes svinner hen.

I dagens samfunn gir ekteskapet mindre mening all den tid det å skille seg ikke lenger har det samme stigmaet som før. I tillegg har staten i stor grad tatt over beta-hannens forsørgeransvar, så hans bidrag er ikke lenger like nødvendig, eller verdt å kjempe for. For uansett om du er gift eller ei, forsørger du i dag kvinner via skatteseddelen.

Dog skal det sies at alle familiestrukturer som bidrar til at både mor og far tar del i barnas oppdragelse er fordelaktige. All statistikk tilsier at barn med to tilstedeværende foreldre klarer seg bedre i livet, og er mer lykkelige og fornøyde med seg selv. Men slike familiestrukturer trenger man i dag ikke ekteskapet for å bygge. Selv skilte folk kan i dag opprettholde den familiestrukturen, og være godt til stede i sine barns liv, så lenge begge er innstilt på å samarbeide om det som tross alt er viktigst (felles barn).

Noen sosiale fordeler ved å være gift eksisterer dog den dag i dag (og da ser jeg bort ifra skatte- og arve-fordeler, som er kunstig tilførte fordeler andre like gjerne kunne fått):

For kvinner representerer ringen på fingeren sosial status blant andre kvinner. Hun som er gift blir ofte automatisk "top bitch" i venninnegjengen, fordi hun har "klart det". Spesielt i dagens samfunn, hvor mange kvinner ender opp på kuk-karusellen på Tinder uten å finne noen som vil binde seg, er det forbundet med sosial status innad i kvinnehierarkiet å ha "fått det til". Min kone får f.eks. stadig spørsmål fra sine single venninner om hvordan hun har klart det, og hva hun gjør riktig.

For mannen er det også forbundet med sosial status å ha den ringen på fingeren. Som gift mann på 40+ har du et mye større sosialt slingringsmonn enn en singel mann på 40+. Du kan tenke, mene og si ting uten å få betegnelsen "rar" eller "creepy". For en singel mann på 40+ er dette spillerommet mye smalere, nettopp fordi han mangler dette "stamp of approval" på fingeren. 

Jeg giftet meg fordi jeg gjerne ville gi min kone det sosiale frikortet det medfører. Først i ettertid fant jeg ut at det samme frikortet gjelder meg selv, at jeg blir tatt mer seriøst som person o.s.v.

Så lenge du er inneforstått med at kona når som helst kan bytte deg ut med noen som bedre tilfredsstiller hennes hypergami, og at ekteskapet sånn sett ikke garanterer for noe som helst av trygghet på den fronten, er det ikke farlig for en mann å gifte seg i Norge - slik det f.eks. er i USA. Juridisk er man ganske godt beskyttet også som mann. Resten handler bare om det følelsesmessige, å rent følelsesmessig tåle at man kan bli fraskilt (de fleste skillsmisser er initiert av kvinner), og å kunne ta den på kinnet den dagen det evt. skjer. Det er også et godt utgangspunkt for ikke å gjøre seg selv til pudding innad i ekteskapet.

Ei heller trenger man å gjøre et stort nummer ut av det, og bruke mange penger på det å gifte seg. Det var jeg alltid klar på at jeg ikke ønsket, og jeg så på det som et godt tegn at hun som ble min kone var med på det. Så da ble det oss to + to forlovere. Og det var alt. Dersom hun hadde ønsket seg et prinsessebryllup, ville jeg nok ansett det som et gigantisk rødt flagg - og kommet meg ut av forholdet.

I utgangspunktet er det nok et godt tegn dersom en dame ønsker å gifte seg med deg. Det skal man som regel ta som et kompliment, og et tegn på at hun liker deg av de rette årsakene. Allikevel skal man akte seg vel så man ikke havner i en transaksjonell relasjon med noen som bare begynte å få dårlig tid. Derfor er det viktig å kvalitetsvurdere både dama og forholdet over lengre tid før man går hen og forplikter seg. I sunne forhold preget av gjensidig respekt er det gjerne mannen som har holdt igjen, og kvinnen som har pushet på for noe mer. Dette kommer av at når det er kvinnen som pusher, betyr det gjerne at mannen tilfredsstiller hennes hypergami. Hvis situasjonen er motsatt, og det er mannen som pusher, er det gjerne et tegn på at han egentlig ikke lever opp til hennes hypergamiske instinkter, og at hun heller ser på ham som en nødløsning (hallo, sexløst ekteskap og fremtidig skillsmisse).

Selv er jeg åpenbart ikke imot ekteskap, men jeg er imot "så det ikke komme, vet ikke hva som traff meg" - ekteskap for menn som tror at ekteskapet er noen slags "trygg havn". For det er det ikke i dagens samfunn. Selv om du er gift, må du i dag fortsatt "game" kona di om du ikke ønsker å ende opp i et respektløst, sexløst ekteskap. Du må fortsette å være den autonome personen hun falt for i utgangspunktet, og ikke gi etter for puddingifisering. Og om det skulle kræsje, må du ha roen på at livet går videre - ikke forville deg inn i tanker om "den eneste rette for meg" og den slags, tanker som gjør deg mentalt svak, uatraktiv og dårlig rustet til å bygge rammene av et forhold på dine premisser. Det er sånne romantiske forestillinger som gjør at menn ofte ender opp hos psykologen med selvmordstanker, eller på puben foran flaska, etter samlivsbrudd.

Verdt å se:

 

Endret 14. oktober 2020 av Kastrup

[Taurean]

1) Sosial stigmatisering.

2) Fordi man liksom skal bevise for dama at man går ut av sin vei for å gjøre noe storslagent og spesielt, og dette betyr liksom så mye. Det er ikke nok å være solid og ærlig. Det er aldri bra nok for kvinner som vil gifte seg.

3) En ring på fingeren og noen ord fra en prest skal liksom bety så mye for et forhold. Noe det egentlig ikke gjør.

4) Man skaffer seg mye mer juridiske problemer enn nødvendig. Skilsmisse tar månedsvis og kan ta årevis.

Dette er ting man må tenke på, og ta et grunnfast standpunkt til, før man går inn i noe som helst forhold. For det kan være noe som ødelegger forholdet for mange kvinner.

Endret 15. oktober 2020 av Taurean

[Gjest d1618...d0e]

Folk gifter seg av forskjellige grunner, akkurat som mange ikke ønsker å gifte seg av forskjellige grunner. 

Valget er helt opp til deg og partner. 

Ikke hør på de to siste talerne. De projiserer egne erfaringer på (alle) andre. "Allianse mellom beta-hannen og en kvinne som sikres økonomisk til hun bytter beta-hannen ut med en annen" og "liksom bevise så mye for dama, sosial stigmatisering, noen ord fra en prest". 

For no sprøyt! 

Ønsker ikke du og dama di å gifte seg er det 100% greit og riktig for dere, men det skal bygges på deres egne ønsker, ikke andres. Akkurat som med barn/ikke barn er det for mange som prøver å tillegge andre meninger eller mener de har "fasit". Fasiten sitter kun den/de det gjelder på helt selv. 

Anonymous poster hash: d1618...d0e

[henrikwl]

Det moderne ekteskapet er noen hundre år gammelt, og var opprinnelig en offentlig tinglysning av en handelsavtale mellom brudens og brudgommens fedre.

Hva det er i dag er opp til hver enkelt. For noen er det en seremoniell markering av deres følelser for hverandre, for andre er det en mer praktisk juridisk greie for å håndtere en felles økonomi.

Hvis dere to ikke ser noen betydning i å gifte dere, hverken symbolsk eller juridisk, så er det selvsagt ingen vits. Det meste juridiske kan ordnes med samboerkontrakter og testamenter (med unntak av noe arverettslige greier, der står ekteskap fortsatt i en særstilling).

[Dubious]

Min far måtte ta opp millioner i lån for å betale ut kona til onkelen min når onkel døde, onkel var medeier i ett AS.
Hadde de kun vært samboere så hadde ikke hun fått noe av firmaet

Min stemor mistet enkepensjon når hun giftet seg igjen
Hadde de fortsatt å være samboere så hadde hun beholdt enkepensjonen

Finnes ingen fordeler lengre med å gifte seg, kun ulemper, og vi vet at mye kunne vært fikset med særeie, men det blir jo utsatt hele tiden og ingen tror de dør så tidlig.

[J!nx]

Det har jo også en viss verdi utover det økonomiske. Man gir hverandre løfter, og det blir da på en måte å tinglyse de løftene. Tradisjon har mye å si - det er ikke blitt 'gjort skikkelig' før man er gift (da gjerne i andres øyne).

Endret 17. oktober 2020 av J!nx

[Herod]

Løfter har jo absolutt ingenting å si i dagens samfunn, så sånn sett er giftermål bare teit. Love å elske hverandre gjennom det gode og det vonde..... Det skjer ikke. 

[#BalleClorin]

Om jeg noen gang kommer i en posisjon hvor bryllup skulle være en problemstilling, tenker jeg:

Særeie. Ikke F om en ektefelle skal få kloa k noen av mine verdier jeg hadde fra før, og vise versa.

Enkelhet. Kjapp økt på tinghuset i hverdagsklær. Ingen fest etterpå. 

Men..... sjansen for at jeg finner noen er så mikrosklpidk st jeg gidder ikke bruke tid på det.