Slektning som garantist for et altfor stort lån - lar det seg gjøre?

[Taurean]

grovetussen skrev (3 timer siden):

Personlig hadde jeg i alle fall aldri giddet å låne penger til TS rentefritt, eller til lavere rente enn markedsrente.

6 mill investert i noe fornuftig er veldig mye bedre enn 6 mill bundet opp rentefritt i 10-15 år i en lærernevø med den holdningen han har 😄

Ikke for å hjelp et familiemedlem eller slektning? Hva skal du med så mye penger? Ville selvsagt lånt dem bort med ekstremt solid låneavtale, bundet opp i huset i det minste.

[Reg2000]

On 10/16/2020 at 12:12 PM, Sverre1969 said:

Det er når jeg leser tråder som dette jeg skjønner hvorfor boligprisene er som de er....

Det er vel nettopp slike tilfeller som er bakgrunnen for reglene om krav til egenkapital.

16 hours ago, grovetussen said:

Personlig hadde jeg i alle fall aldri giddet å låne penger til TS rentefritt, eller til lavere rente enn markedsrente.

6 mill investert i noe fornuftig er veldig mye bedre enn 6 mill bundet opp rentefritt i 10-15 år i en lærernevø med den holdningen han har 😄

Lån til familie eller venner er en oppskrift på en konflikt. Jeg kan være garantist for mine barn fordi jeg da kan godta at disse pengene er tapt om noe skulle skje. Men er det personer lengre ut i slekten eller venner som vil ha penger ville jeg aldri gått med på noe slikt. 

[Revie]

Ved forrige kjøp av utleie ble vi spesifikt spurt om vi hadde private lån. Vi hadde ikke det, men teknisk sett kan nok dette virke inn på lånekapasitet.

Jeg snakker da ikke om spørsmålet rundt om man skal være dum/smart rundt opplysninger til banken, men om dette prinsipielt kan gjøre at banken nekter lån da totalbelastningen er for høy. 

Jeg tenker høyt/spør, da jeg ikke vet svaret. 

[Bjarnemann]

Tigerdyr: store mangler i min forståelse av samfunnsøkonomi? Ja vel. Jeg ser poenget med at fradrag for gjeldsrenter er til god hjelp for det du omtaler som de fattigste. Men du bommer samtidig når du skriver  "i all hovedsak", og så i neste vending poengterer den lave renta på boliglån. I relative tall, har du rett. Renta på et forbrukslån er selvfølgelig høyere enn renta på et boliglån. Men i absolutte tall, kommer man ikke unna at det går store summer til fradrag for gjeldsrenter for de med boliglån. Selv, fikk jeg 10 000 tilbake på skatten for i fjor. Det er ingen gode grunner til at jeg, som sitter så godt i det, skal få dette. Disse pengene burde heller vært brukt på flere lærere i skolen, evt en reduksjon av inntektsbeskatning. Og/eller bedre ordninger for de som havner i et gjeldsuføre. 

grovetussen: med den holdninga jeg har? Det var da voldsomt. Har du lyst til å utdype? For øvrig, hvis du har lest tråden, så har jeg gjort det rimelig klart at jeg ikke vil ha et privat lån.

 

Takk til dere andre, som har bidratt med informasjon

Endret 25. oktober 2020 av Bjarnemann

[Taurean]

Reg2000 skrev (På 22.10.2020 den 12.42):

Det er vel nettopp slike tilfeller som er bakgrunnen for reglene om krav til egenkapital.

Lån til familie eller venner er en oppskrift på en konflikt. Jeg kan være garantist for mine barn fordi jeg da kan godta at disse pengene er tapt om noe skulle skje. Men er det personer lengre ut i slekten eller venner som vil ha penger ville jeg aldri gått med på noe slikt. 

Det spørs hvor gode forhold det er i slekta. Hvor god kultur det er for kommunikasjon og dermed hvor sterke tillitsbånd det er. I essens kan en hel slekt på 500 mennesker fungere veldig godt som et lag, hvis de klarer å samarbeide godt nok og hvis ingen begynner å bli egoistiske. Det dreier seg bare om sunn fornuft.

[Sverre1969]

1 hour ago, Bjarnemann said:

Selv, fikk jeg 10 000 tilbake på skatten for i fjor. Det er ingen gode grunner til at jeg, som sitter så godt i det, skal få dette. Disse pengene burde heller vært brukt på flere lærere i skolen, evt en reduksjon av inntektsbeskatning. Og/eller bedre ordninger for de som havner i et gjeldsuføre.

 

Det du da gjør er å betale tilbake disse pengene. Oppskriften er her: https://www.skatteetaten.no/kontakt/frivillig-innbetaling/

[Bjarnemann]

Jeg går ut fra at du enten er fornøyd med absolutt alle tilstander i samfunnet, eller at du selv gjør følgende:

• Selger egen eiendom til under markedspris, hvis du er bekymra for boligprisveksten, og/eller:
• Produserer egen musikk om du mener at dagens musikk ikke er noe særlig, og/eller:
• Stiller til valg selv, hvis du ikke mener at Erna/Jonas/Trygve er perfekte statsministerkandidater, og/eller:
• Blir sykepleier, hvis du er bekymra for at vi skal få for få/betaler sykepleiere penger, om du mener at de tjener for lite, og/eller:
• Setter inn penger i oljefondet, om du mener at Erna bruker for mye oljepenger. 

[Reg2000]

On 10/20/2020 at 11:52 AM, tigerdyr said:

Fradrag for gjeldsrenter hjelper i al hovedsak de fattigste i samfunnet, ikke middelklassen.  Middelklassen's gjeld består primært av boliggjeld med svært lave renter, hvorimot den gjelden de fattigste har i al hovedsak består av forbrukslån til skyhøy rente.  

Dette blir vel ganske off-topic etterhvert, men bruk av forbrukslån burde aldri vært støttet med rentefradrag. Rentefradrag burde kun gjelde lån til primærbolig.

[tigerdyr]

52 minutes ago, Reg2000 said:

bruk av forbrukslån burde aldri vært støttet med rentefradrag. Rentefradrag burde kun gjelde lån til primærbolig.

Er for så vidt enig med deg i det, men på den annen side virker det også rettferdig at hvis renteinntekter skal beskattes, bør også rentekostnader være fradragsberettiget.  Det man noen steder kalder for symmetri i skattesystemet.

[Herr Brun]

tigerdyr skrev (På 20.10.2020 den 11.52):

Er du ikke lærer?  Der er store mangler i din forståelse av samfunnsøkonomi.  Fradrag for gjeldsrenter hjelper i al hovedsak de fattigste i samfunnet, ikke middelklassen.  Middelklassen's gjeld består primært av boliggjeld med svært lave renter, hvorimot den gjelden de fattigste har i al hovedsak består av forbrukslån til skyhøy rente.  Fjerning av rentefradraget vil altså i langt høyere grad påvirke de med dårligst råd da det er de som har de største rentekostnader.  Det er også temmelig spesielt å kalde et fradrag på rentekostnader for "overføring av statlige midler" når renteinntekter beskattes... også kaldet "konfiskering av private midler" for å bruke samme språk. 

Først og fremst har vel middelklassen mye mer gjeld enn de fattige, og får derfor mer glede av rentefradraget. 

[Herr Brun]

tigerdyr skrev (31 minutter siden):

Er for så vidt enig med deg i det, men på den annen side virker det også rettferdig at hvis renteinntekter skal beskattes, bør også rentekostnader være fradragsberettiget.  Det man noen steder kalder for symmetri i skattesystemet.

Utgangspunktet på andre områder er at kun utgifter til inntekts ervervelse gir fradrag. Vanskelig å se hvorfor det skal være symmetri utenfor næringsvirksomhet akkurat her. 

[tigerdyr]

1 hour ago, Herr Brun said:

Først og fremst har vel middelklassen mye mer gjeld enn de fattige, og får derfor mer glede av rentefradraget. 

Det er ikke størrelsen på gjelden som er avgjørende ifht hvem som får mest glede av fradraget, men størrelsen på rentekostnadene. 

Med dagens rentenivå betaler man like mye i renter for et forbrukslån/kredittkort på 100.000, som man gjør på et boliglån på over 1,5 million.  For eksempelvis for de man ser i Luksusfellen er det ikke uvanlig med flerfoldige 100.000'er i forbruksgjeld til høy rente og selv om man selvfølgelig kan argumentere for at det er selvforskyldte problemer, så vil en fjerning av rentefradraget ha en mye større betydning for de end for de andre som nesten utelukkende sitter med sikret gjeld i bolig. 

Iflg https://e24.no/privatoekonomi/i/kJ1AmB/skrekktall-tusener-av-nordmenn-har-minst-20-forbrukslaan er der rundt 30.000 personer som skylder i snitt rundt 1 million i forbrukslån.  Hvis en boligeier i dag skal ende opp med rentekostnader i samme liga trenger man altså et boliglån på 15 millioner og høye boligpriser til tross, så har de færreste boliglån i den størrelsen.. 

Endret 25. oktober 2020 av tigerdyr

[Herr Brun]

tigerdyr skrev (21 minutter siden):

Det er ikke størrelsen på gjelden som er avgjørende ifht hvem som får mest glede av fradraget, men størrelsen på rentekostnadene. 

Med dagens rentenivå betaler man like mye i renter for et forbrukslån/kredittkort på 100.000, som man gjør på et boliglån på over 1,5 million.  For eksempelvis for de man ser i Luksusfellen er det ikke uvanlig med flerfoldige 100.000'er i forbruksgjeld til høy rente og selv om man selvfølgelig kan argumentere for at det er selvforskyldte problemer, så vil en fjerning av rentefradraget ha en mye større betydning for de end for de andre som nesten utelukkende sitter med sikret gjeld i bolig. 

Iflg https://e24.no/privatoekonomi/i/kJ1AmB/skrekktall-tusener-av-nordmenn-har-minst-20-forbrukslaan er der rundt 30.000 personer som skylder i snitt rundt 1 million i forbrukslån.  Hvis en boligeier i dag skal ende opp med rentekostnader i samme liga trenger man altså et boliglån på 15 millioner og høye boligpriser til tross, så har de færreste boliglån i den størrelsen.. 

Totale lånevolumer i norske husholdninger er 3700 mrd. Det aller meste er boliglån. Av dette er ca 170 mrd usikret gjeld. Boliglånsrente for de fleste er ca 2%, mens usikret gjeld er ca 20%. (Du må gjerne bruke beste boliglånsrente ned mot 1-tallet, men beste forbrukslånsrente er da også ned rundt 10-tallet så det jevner seg ut. De store volumene er uansett ikke på beste rente). 

Det betales mer rente på boliglån enn forbrukslån. I tillegg kommer at middelklassen har mer forbrukslån enn de fattigste, uansett hva du ser på lukssusfellen. De med mest betjeningsevne har mest lån, både sikret og usikret. 

Total gjeld: https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/kredind

Forbrukslån: https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/forbruker-og-finanstrender/forbruker--og-finanstrender-2020/forbruksgjelden-synker/