Ikke hør på hydrogenbil-lobbyen: Altfor ineffektiv teknologi

[Kahuna]

uname -l skrev (30 minutter siden):

Å bruke verdifull strøm til å lagre varmtvann høres ut som en dårlig ide. Og batterier er dyrt. Du kan jo selv regne på hva det vil koste å lagre 14 dager med Europeisk strømforbruk med dagens batteripriser.

Det er det som er problemet med denne debatten, at man bare hiver ut teoretiske løsninger. 

Varmtvann? Nå skrev jeg 'varmekraftverk'. I dag fyres de med kull eller gass. De kan stenges ned men holdes ved like så de kan fyres opp igjen på kort varsel(dager) når behovet melder seg. Det bli ikke nullutslipp men et kullkraftverk som brukes 1 uke i året er veldig mye bedre enn et som brukes 52 uker i året.

For øvrig er ikke varmtvann så ille, det gir et billig buffer for døgnutjevning. 

[Sturle S]

17 hours ago, Proton1 said:

Dette er atter en TU diskusjon om batteri/brenselceller/hydrogen med skylapper og sett gjennom annerledes landet sine briller. Om diskusjonen derimot, starter med det store bildet så gir mange av svarene seg selv. Med kjente petroleumsreserver og dagens forbruk, har vi olje til å drive verden i kanskje 50 år. Etter det må vi finne en annen mobil energibærer.

Vi har til 50 år med forbruk på 2019-nivå (forbruket har heldigvis teke til å gå nedover) dersom alle hadde slutta å leite etter olje for nokre månadar sidan.  Men det kan vi ikkje bruke opp utan å øydeleggje kloden.  Difor tek vi i bruk andre energiberarar no.

17 hours ago, Proton1 said:

Den eneste evigvarende energikilden vår er solen, dvs. elektrisitet fra vind, sol og vann. Siden sol og vind er uforutsigbare vil det være nødvendig å kunne lagre svært store mengder energi for bruk når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Virkningsgrad for lagringen er ikke spesielt viktig siden ubenyttet overskuddsstrøm fra sol og vind er "gratis".

Det er ei myte.  Det er ikkje snakk om "litt" når vi må produsere 4 gonger meir straum enn vi brukar.  Trass alle dei våte draumane til den evangeliske hydrogenkyrkjelyden, vil det heller aldri løne seg å produsere hydrogen frå noko "overskot".  Eit solkraftverk har typisk kapasitetsfaktor på rundt 10-15% gjennom året.  Om vi skal vere svært pessimistiske produserer dei inn i ein overskotsmarknad kanskje 1% av tida.  Prøv å få eit lite elektrolyseanlegg som er aktivt 1% av tida, hovudsakleg om våren, til å løne seg eller produsere vituge mengder hydrogen. 

 

På Raggovidda har dei mykje innestengd vindkraft dei ikkje får levert pga svakt nett.  Difor ynskjer dei å prøve elektrolyse, men for å få det til må straumnettet oppgraderast slik at dei kan køyre elektrolyseanlegget når det ikkje bles òg.  Men då er ikkje vindkrafta innestengd lenger.  I staden brukar dei vasskraft frå Nordland når det ikkje bles, og den skulle eigentleg gått til å elektrifisere Melkøya (saman med vindkrafta frå Raggovidda) når dei nye kraftlinene var utbygde.  Korkje kraftlinene eller gasskrafta frå Melkøya (40% av kraftproduksjonen i Finnmark) er gratis.

 

Ingen ved sine fulle fem lagrar større mengder hydrogen.  industrien, som brukar 70 millionar tonn hydrogen i året, skyr det som pesten.  Dei produserer hydrogenet akkurat i det tempoet som prosessane brukar det.  Prosessane let seg ikkje styre etter når vinden bles eller sola skin, og kundane krev å få produkta dei har kjøpt i tide.  Difor er ikkje overskotskraft eigna til produksjon av hydrogen.  Du må heller lagre den overskotskrafta i batteri eller i vassmagasin.  Dei aller fleste nye solcelleanlegg i Tyskland vert bygde med integrert batteri for flytting av produksjon frå dag til ettermiddag, som er ei god løysing når lagringshorisonten er under ei veke.  (P.t. er det null etterspurnad etter lagring i meir enn ei veke.)

17 hours ago, Proton1 said:

'At TWh`er av overskuddsenergi kan lagres i form av hydrogen via elektrolyse er innlysende, det er ikke like innlysende at batterier kan klare det.

1 TWh?  Korleis vil du gå fram for å lagre 20.000 tonn hydrogen, som vil vere resultatet av det.  15.000 tonn dersom du komprimerer hydrogenet til 700 bar.  Og det som er litt dumt er at du berre får 300 GWh ut att etter å ha køyrt 15.000 tonn hydrogen gjennom ei brenselcelle.

 

Med eit vassmagasin er det problemfritt å lagre 1 TWh.  Det kan lagrast i årevis med minimalt tap og minimal risiko.  Brukar du 1 TWh i eit pumpekraftverk, får du att 850 GWh når som helst.  Nesten tre gonger meir.  Det beste er at vi allereie har desse magasina.  Vi har få pumper, men pumper er i det minste billigare enn elektrolyseanlegg.

 

Hydrogen er i praksis avhengig av slik magasinert vasskraft.  I staden for å køyre eit dyrt anlegg 1% av tida, kan du då lagre energien som vasskraft og køyre elektrolyseanlegget 100% av tida.  I Tyskland har brunkolkraftverka elektrolyseanlegg.  Dei produserer med "overskotskraft" på eit vis.  Sidan brunkolkraftverka er trege å regulere ned og gjerne har kundar som vil ha varme og damp, ikkje berre straum, går dei heile tida.  Men fordi fornybar energi har forkøyrsrett i kraftnettet får dei ikkje alltid levert straumen.  Då har dei elektrolyseanlegg som "baselast" som går heile tida.  Hydrogenet er definert som "grønt" fordi brunkolkraftverka kjøper opphavsgarantiar for krafta.

17 hours ago, Proton1 said:

Det virker sannsynlig at lett transport drevet med batteri vil være mest kosteffektivt. Derimot vil vekt/energi av batteri utelukke slik drift av store energibrukere som luftfart, skip og tungtransport, da er hydrogen opplagt en mulighet. Grenseoppgangen for batteri/hydrogen BC er umulig å definere i dag.

Den flyttar seg fortare enn planane til den evangeliske hydrogenkyrkjelyden, so eg trur ikkje vi nokon gong kjem til å sjå hydrogen i praktisk bruk i transportsektoren, utanom nokre få skattebetalarfinansierte tulleprosjekt.

[The Avatar]

uname -l skrev (2 minutter siden):

Det kan det umulig være. Å produsere varmtvann og lagre det sentralt for så å distribuere det ut kan neppe være 100% energieffektivt.

Det treng ikkje å være 100% for å være betre.

For å produsere varmevatn kreves det berre energi for å varme opp vatnet, resten av prosessen handler om passiv isolasjon som ikkje tilfører meir energi.

[Kahuna]

uname -l skrev (3 minutter siden):

Det kan det umulig være. Å produsere varmtvann og lagre det sentralt for så å distribuere det ut kan neppe være 100% energieffektivt.

Det kan godt være *over* 100% effektivt.

Si at du får strøm fra solceller. Så bruker du den strømmen for å drive en varmepumpe som varmer opp et vannmagasin til tappevann og oppvarming om natta. For norske forhold er det en måte å utnytte solstrøm på som ikke er avhengig av at noen er villig til å kjøpe solstrømmen din.

Om varmemagasinet er sentralt plassert eller ikke er et annet tema. Fjernvarmerør gir en del tap men også ekstra fleksibilitet i valg av energikilde. Det vil sikker variere fra prosjekt til prosjekt hva som er best.

[uname -i]

The Avatar skrev (4 minutter siden):

Det treng ikkje å være 100% for å være betre.

For å produsere varmevatn kreves det berre energi for å varme opp vatnet, resten av prosessen handler om passiv isolasjon som ikkje tilfører meir energi.

Man har tap ved distribusjon og radiatorer har en returtemperatur slik at bare en mindre del av forbrukt strøm til oppvarming blir utnyttet.

I tillegg har man en kjempekost sammenlignet med panelovner og til slutt vil ikke varmelagring ha noe å si for de som faktisk trenger strøm.

[Noraf]

På tide å bygge kjøreleding over alle hovedveier?

Da har man løst rekkeviddeproblemet for tungtransporten.

https://www.tu.no/artikler/rapport-kjoreledning-vil-vaere-billigste-mate-a-fa-betydelig-co-reduksjon-fra-tungtransport/485927

[Sturle S]

14 hours ago, Kjetil Lura said:

Hvorfor har vi "bare" en hydrogenstasjon?

Dei fyrste 10 hydrogenstasjonane som vart bygde er demonterte fordi driftsstøtta berre varde i nokre år.  Somme er nedlagde fordi selskapet som dreiv det gjekk konkurs, trass i titals millionar i støtte:

https://www.klikk.no/side3/vitenskap/hyop-hydrogeneventyr-har-kostet-skattebetalerne-66-millioner-kroner-6787237

 

Uno-X Hydrogen bygde nokre stasjonar, men den dei hadde på kjørbo eksploderte.  Den evangeliske hydrogenkyrkkjelyden kan ikkje verte samde om at det kom av at hydrogen faktisk er farleg eller fordi NEL er totalt inkompetente og uansvarlege, men det stengde i alle fall effektivt alle hydrogenstasjonane til Uno-X Hydrogen.

 

No har Ulf Hafseld, som svindla det offentlege og haugevis av investorar for millionar utan å investere anna enn småpengar sjølv, klart å tuske til seg subsidiar i eit nytt firma, Hynion, som driv ein hydrogenstasjon dei fekk billig frå konkursbuet til Hyop.  Det er den eine offentlege hydrogenstasjonen som er i drift.

 

I tillegg har Asko ein privat stasjon utanfor Trondheim.  Den fekk dei 50 millionar i støtte til. 

[Dr.B]

Det virker for meg som at man i denne skyttergravsstriden har glemt å sammenligne epler med epler. Man bruker dagens batteriteknologi og sammenligner det med fremtidens hydrogenteknologi. Man må ta høyde for at elbil- og batteriteknologien går fremover også. Ikke bare hydrogen.

 

For 10 år siden kjørte elbilfanatikerne rundt i noen stygge dødsfeller av noen plasthandlevogner, med maksimalt 160 km rekkevidde i medvind og nedoverbakke. 10 år senere har vi elbiler med inntil 600 km reell rekkevidde i typiske norske forhold. Det er ingen grunn til å tro at vi har nådd det maksimale av hva elbilene og batteriene kan.

 

I tillegg til tilstrekkelig rekkevidde (600 km uten pauser er nok selv for de mest hardbarkede drosjesjåførene), har vi allerede ladestasjoner på 350 kW, trådløs ladeløsning av bil (som følger en etablert europeisk standard) selges av bl.a. BMW og teknologien fortsetter å skyte fart i riktig retning. At drosjebransjen trenger å teste induksjonlading når teknologien allerede finnes og er standardisert, vitner ikke om noe mer enn at de er hårreisende uvitende om hva som finnes på markedet. Det er heller ikke slik at man står på en hurtigladestasjon og lader fra 0-100%, som åpenbart vil ta tid nå som bilene har så store batteripakker. Man lader når man kan og ikke mer enn man trenger. Når en drosjesjåfør fra Oslo ankommer Gardermoen, så kan drosjen stå på taxiholdeplassen og induksjonslade mens den venter på neste tur. Eller hvis man skal kjøre fra sykehus til sykehus på tvers av byer, så vil sjåføren sikkert ha en dopause mellom turene. En 350kW hurtiglader rekker da å lade drosjen ganske mye på de 10-15 minuttene sjåføren bruker på å parkere, gå på do, vaske seg, sladre litt med en av de andre sjåførene på stedet, fylle kaffekoppen og komme seg tilbake til bilen. I stedet konstruerer man helt utenkelige arbeidsforhold og kontinuerlige kjørelengder fordi man kun evner å se ulemper.

 

Vil det være et behov for hydrogen for å flytte tunge ting fra A til B? Helt sikkert. Men personbilene får dekket behovet fra elbilteknologien. Det som gjenstår er at det produseres en elbil for ethvert behov (f.eks. pickuper), men det er åpenbart noe som kommer når etterspørselen blir stor nok.

[Simen1]

uname -l skrev (48 minutter siden):

Å produsere varmtvann og lagre det sentralt for så å distribuere det ut kan neppe være 100% energieffektivt.

Hvor har du sentralt og distribuere fra? Egen fantasi? Det var i hvert fall ikke fra meg, for det har jeg hverken sagt eller ment.

[uname -i]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Hvor har du sentralt og distribuere fra? Egen fantasi? Det var i hvert fall ikke fra meg, for det har jeg hverken sagt eller ment.

Da kan du jo fortelle hva du mener da. Har du tenkt å handle inn varmtvann om sommeren for å ha til vinteren?

Man må huske at målet som dere skisserer er følgende.

1. Alt mellom himmel og jord skal elektrifiseres.
2. Produksjonen skal være fornybar så 90% vind og sol.

Men siden man er mot hydrogen i alle sammenhenger fordi man har elbil så skal ikke det være en del av løsningen. EPA-løsninger med lagring av varmtvann(som ikke kan lade opp en elbil) uten kostanslag eller noe kvalitativt eller kvantitativt rundt realismen av det, blir slengt ut.

[Sturle S]

14 hours ago, NERVI said:

Det er lett å glemme att batteribilen med relevant rekkevidde veier 50% mer enn hydrogen-elbilen. Vektforholdet er ignorert i sammeligningen av virkningsgrad. Likedan miljøkostnaden og prisutvikling på begrensede ressurser.

Kva slags avgrensa ressursar er det du tenkjer på då?  Platina til brenselceller og elektrolysørar?  Platina er ein svært avgrensa ressurs med få kjelder som krev knusing av eit tonn fjell for å hente ut nokre få gram.  Det er ikkje enkelt å auke produksjonen.  Miljøkostnaden er stor.

14 hours ago, NERVI said:

Den merkeligste påstanden er likevel graden av subsidier. Hva med oppgradering av strømnett og effekt i strømnettet, osv. Hvem betaler det? Og hvem betaler avfallshåndteringen vi ikke har sett konturene av enda?  Og utslippgevinsten, når kommer den? 

Elbilane er ein stor fordel i straumnettet, slik at vi må bruke mindre pengar til oppgradering.  Dersom heile bilparken vert elektrifisert vil straumforbruket auke med ca 4%, og nesten alt er regulerbart forbruk.  Det er eit viktig poeng, ja.  Det er sjølvsagt straumkundane som får lågare utgifter pga det:

https://www.tu.no/artikler/statnett-har-testet-om-elbiler-kan-regulere-kraftnettet-en-ekstremt-billig-losning/494492

 

Avfallshandtering?  Bilprodusentane samlar sjølve inn batteri.  Dei går til resirkulering.  Batteria lever mykje lenger enn bilane, so dei går som regel til energilagring på hytter og liknande, men om 10 års tid er det kanskje nok oppbrukte batteri til at dei går til resirkulering i staden.  Mange verksemder satsar på det.

[oophus]

De forstår logikken i hvorfor små 15 kg droner finner markedsandeler for hydrogen. 
De forstår logikken i hvorfor skip finner markedsandeler for hydrogen.

Men alt mellom bitte små droner, til digre skip er ikke for hydrogen. 

Logikken deres viser altså et gapende hull og gir ikke særlig mye mening. 

Samtidig så blir hele 1/3 av alle matvarer i USA per idag flyttet med hydrogen-gaffeltrucker, og viser hvorfor tid er penger i mange tilfeller. Slike tilfeller finner man altså i alle segmenter, inkludert personbiler. 

Endret 13. oktober 2020 av oophus

[Sturle S]

14 hours ago, Kjetil Lura said:

Så el bilene har ikke det? El bilene er ca 50% biligere en vanlige biler.

Hydrogenbilane får meir subsidiar enn elbilane.  Hydrogenbilar køyrer framleis gratis i bomringen og betaler null i offentlege parkeringsavgifter.  Elbilane får årsavgift på 2135 kroner frå nyttår.  Sovidt eg har forstått får heller ikkje hydrogenbilar den avgifta.  Hydrogenbilane skulle vere avgiftsfrie til det kjem 50.000 av dei på vegen, som i praksis vil seie til evig tid.  No er det 150 registrerte hydrogenbilar i Noreg.  Mange av dei er i område utan hydrogenstasjon, men det kostar jo ingenting å ha skilta på.

[Simen1]

Kahuna skrev (49 minutter siden):

For øvrig er ikke varmtvann så ille, det gir et billig buffer for døgnutjevning. 

Vann er et utrolig mye billigere energilagringsmedie enn selv de billigste Li-ion teknologiene. I tillegg har det den fordelen at varmetapet per voluimenhet krymper når man skalerer det opp. I sammenligning med hydrogen, amoniakk etc så må man også ta med seg at det hverken er brennbart, giftig, vanskelig å produsere eller trenger skiping fra steder med overskuddsenergi som gis bort gratis.

[uname -i]

Jeg har ikke spesielt tro på hydrogenbiler fordi vi allerede har to glimrende teknologier i batteri og forbrenningsmotor som kan jobbe i skjønn forening så lenge vi måtte ønske. Og samtidig så ser jeg potensialet for energilagring og nyttetrafikk.

Men et par stykker har et religiøst forhold til hydrogen. Det kan ikke sies på andre måter når det er bastant motstand med påstand om kriminell virksomhet for noe som helst anvendelse. Man finner mer nyansert tenkning hos hardcore avholdsfanatikere. Og sannsynligvis mer meningsfulle diskusjoner.

[oophus]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

overskuddsenergi som gis bort gratis.

Overskuddsenergien som ikke ville vært tilgjengelig uten hydrogen. Ting må gi økonomisk mening og skape merverdier for at det i det hele tatt skal være antatt som en mulig løsning. 

[sverreb]

3 minutes ago, Dr. Bombay said:

10 år senere har vi elbiler med inntil 600 km reell rekkevidde i typiske norske forhold. Det er ingen grunn til å tro at vi har nådd det maksimale av hva elbilene og batteriene kan.

Det som i hovedsak har skjedd er en reduksjon i kostnad p.g.a masseproduksjon. Det fungerer bra for personbiler, men ikke like mye for tungtransport, skip og fly som er mer begrenset av hvor mye de kan ta med av nyttelast enn av investeringskostnad. At personbiler øker i vekt med 300-1000 kg er ikke et så stort problem, men å redusere lastekapasiteten til en tungbil med mange tonn er verre. 

Uten vesentlige forbedringer av cellene er vi også nå ved et punkt hvor masseproduksjon nok ikke lengre kan forvente å gi store kostnadsforbedringer, men hvor cellenes kostnad er betinget av råvarekostnad. I.e. vi trenger høyere energitetthet både for å få vekten ned og å fortsette med å få prisen ned. Det vil nok skje, men jeg vil ikke uten videre anta at det kan skje i samme tempo som kostnadsreduksjonene man har realisert over det siste tiåret p.g.a grunnleggende industrialisering av celleproduksjonen. Utviklingen i energitetthet holder desverre ikke så høyt tempo, og litt avhengig av hvilke referanser man bruker har den endog kanskje vært tregere i det siste enn hva vi har vært vant til, men det er ikke rett frem å finne riktige sammenligninger siden man også påvirker effektiv tetthet når man endrer batteristyring for å håndtere krav om levetid. 
 

10 minutes ago, Dr. Bombay said:

Vil det være et behov for hydrogen for å flytte tunge ting fra A til B? Helt sikkert. Men personbilene får dekket behovet fra elbilteknologien. Det som gjenstår er at det produseres en elbil for ethvert behov (f.eks. pickuper), men det er åpenbart noe som kommer når etterspørselen blir stor nok.

Forutsatt at man kan lage så mange celler, så er jeg enig. Lette biler (i.e. privatbiler) er funksjonelle nok med batterier (Dog pris er fortsatt begrensende). Skalerbarheten er spørsmålet, og det bunner ut i hvor mye kritiske metaller vi trenger. Jeg kan ikke se at nikkelbaserte kjemier med dagens energitetthet kan skalere så langt innen rimelig tid. (Gruvevirksomhet tar gjerne tiår å rampe opp).  Både p.g.a behov for ekstra rent nikkel og p.g.a kobolt er metalltilgangen begrenset (Og batterier er ikke det eneste som bruker disse metallene). Kan vi ikke skalere produksjonen, vil det presse prisen opp, og det spørs om det er politisk akseptabelt å gjøre biler så dyre at de ikke lengre blir oppnåelige for menigmann. Det kan fort bli konsekvensen om både fossit drevne biler skal fjernes, batterier ikke skalerer og ingen tredje løsning finnes.

Andre kjemier er mer begrensende p.g.a lavere energitetthet. I.e. Jeg ser ingen fundamentale begrensinger på produksjon av LFP eller LMO celler, men det som var en 400km rekkevidde bil blir da 250km. Vi kan håpe på solid state og at de kan løse disse problemene, men før vi vet mer vet vi ikke hvilke andre skaleringsproblemer vi kan komme ut for når eventuelle nye kjemier kommer. M.a.o det er ikke nødvendigvis klokt å legge alle eggene i en kurv. 

[Rune_says]

Salar de Uyuni - Den ikoniske og enorme saltsjøen i Bolivia er i ferd med å forsvinne og viser med all tydelighet hva Lithium-utvinning har å si for miljøet. 

https://www.nationalgeographic.co.uk/2019/01/metal-powering-todays-technology-what-price

Sitat

The 4,000-square-mile salt flat, one of the country’s most magnificent landscapes, will almost certainly be altered—if not irreparably damaged—by mining the resource underneath it.

...

“Our vision is this is a long-term project. So you have to mix poor and rich brine so as to exploit the whole Salar.”

“So the government will always drill throughout other parts?” I asked.

“Right, right,” Echazú said, nodding vigorously. “Always.”

https://earthobservatory.nasa.gov/images/144976/lithium-harvesting-at-salar-de-uyuni

I Salar de Atacama i Chile har de kommet litt lenger...

https://www.engadget.com/2019-02-24-the-big-picture-lithium-salt-flats-chile.html

[Kahuna]

oophus skrev (Akkurat nå):

Logikken deres viser altså et gapende hull og gir ikke særlig mye mening. 

Her er det som vanlig *din* logiske sans som svikter. At du har funnet en nisje hvor hydrogen kommer godt ut betyr ikke automatisk at hydrogen kommer godt ut utenfor denne nisjen. Nå har vi nok empiri til å fastslå at hydrogenbilen er en dårlig ide. Samme skjebne venter nok hydrogenlastebilen og bussen. Faktisk all landbasert transport.. Ta med korte sjøreiser, antagelig også korte flyreiser så ender vi opp med at hydrogen *kanskje* er en god ide for lengre flyreiser og båtreiser. Men bare kanskje, siden hydrogen har noen solide sikkerhetsutfordringer kan vi egentlig utelukke lengre flyreiser også. Der blir det nok synfuel som tar over. Da ender vi opp med interkontinentale fraktskip og industrielle anvendelser(kunstgjødsel, synfuel) og *kanskje* som nødbuffer innen energiforsyning. 

[Simen1]

Sturle S skrev (5 minutter siden):

Hydrogenbilane får meir subsidiar enn elbilane.

Ja, definitivt. Hittil er det svidd av ca 200 millioner i subsidier og investorpenger som har gått opp i røyk, som har resultert i under 200 hydrogenbiler. Altså over 1 million per bil. Da har jeg ikke regnet med at Toyota og Hyundai har tapt hundretusner per hydrogenbil de har solgt.

uname -l skrev (18 minutter siden):

Da kan du jo fortelle hva du mener da. Har du tenkt å handle inn varmtvann om sommeren for å ha til vinteren?

Man må huske at målet som dere skisserer er følgende.

1. Alt mellom himmel og jord skal elektrifiseres.
2. Produksjonen skal være fornybar så 90% vind og sol.

Men siden man er mot hydrogen i alle sammenhenger fordi man har elbil så skal ikke det være en del av løsningen. EPA-løsninger med lagring av varmtvann(som ikke kan lade opp en elbil) uten kostanslag eller noe kvalitativt eller kvantitativt rundt realismen av det, blir slengt ut.

Varmtvannet må lagres lokalt der den skal forbrukes sånn at varmetapet størsteparten av året kommer direkte til nytte. I Norge trenger vi ikke noe særlig mer enn døgnutjevning (for peak shaving), men i andre land kan de trenge mer. F.eks Svalbard bør ha egne isolerte tankanlegg med varmtvann med kapasitet for minst en ukes forbruk. I Tyskland vil døgnutjevning av solkraft være mer dimmensjonerende, + litt 14-dagersutjevning fra vindkrafta.