Ikke hør på hydrogenbil-lobbyen: Altfor ineffektiv teknologi

[Simen1]

oophus skrev (1 time siden):

Eksportmulighetene på Raggovidda f.eks er for dårlig til at du ville klart å lade din elbil om de økte vindkraftfen der opp til 250MW fra sine nåværende 45MW. 

Hvorfor bygge 250 MW vindkraft for så å sløse bort 2/3 på hydrogen-omveien, når man kan bygge 250/3 = litt over 83 MW og legge en sjøkabel derfra til Melkøya for å erstatte like mye fossile utslipp, med mye mindre naturinngrep på Raggovidda? Eller ennå bedre: Bygge helt ut og tredoble energimengden som når helt fram til Melkøya?

Hva tror du er billigst av 250-83 = 167 MW vindrkaft + et elektrolyseanlegg + lastebiltransport + brenselcelleanlegg, eller en 83 MW sjøkabel til Melkøya? Hvilket alternativ tror du erstatter mest CO2-utslipp?

Endret 13. oktober 2020 av Simen1

[Simen1]

oophus skrev (25 minutter siden):

Elbilsatsningen har gitt oss mer nullutslipp, men det er det. 

Hydrogensatsningen vil gi oss tilsvarende nullutslipp, siden det involverer alt fra personbiler til stål og ammoniakk produksjon samt billigere langtidslagring der andre alternativer ikke er tilgjengelig, med mengder av norske firma som får økt kunnskap og større konkurransefordeler over utenlandske firma med dyrere strøm. Altså får vi i pose og sekk med CO2 kutt, og økte mulige inntekter på eksport-næringen over tid, der alle penger ut kan komme tilbake - med renter.

Noe som vil være umulig med elbilsatsningen, ettersom vi ikke har noen firma i det segmentet i stor nok grad. 

Nå blander du epler og pærer her: Sammenligner biler med industri. For å ta én ting av gangen:

- Ja, elbilsatsingen har gitt oss mer nullutslipp. Men ordet "mer" høres så tamt og underdrivende ut når faktum er at elbilsatsingen har gitt oss 2000 ganger mer nullutslipp enn hydrogenbilsatsingen. Men størrelseforhold hadde du ikke lyst til å nevne?

- Hverken stål eller amoniakk har noe med hydrogenstasjoner og hydrogenbilismen å gjøre, så det blir helt irrelevant å dra inn her. (ja, det har poenger, men det er en helt annen debatt)

- Markedet for langtidslagring vil ikke bli noe nevneverdig av. Det er bare en virkelighetsfjern drøm fra hydrogenlobbyen fordi det betyr enorme summer fra oss til dem, dersom vi går på limpinnen. Heldigvis finnes det billigere, mer effektive og tryggere alternativer.

[Sturle S]

7 minutes ago, uname -l said:

Tall fra en annen her var at Europas kraftbehov var nærmere 1 TW og skal man fjerne all gass til oppvarming så blir det enda mer. Norsk kraftproduksjon er på 30 GW og mye mindre kan avgis som "Europas Batteri" om vi skal bruke litt strøm selv.

Du har misforstått bruken av batteri i denne samanhengen.  Det er ikkje snakk om eit alkalisk lommelyktbatteri, men eit ladbart batteri.  Vi skal ikkje avgje straum, vi skal importere og eksportere ca like mykje.  Noreg har ein enorm effektreserve – nok til å fylle mange fleire utlandskablar sjølv om forbruket innanlands set nye rekordar, og mange kraftverk kan gjerne effektoppgraderast.  Med den nye skatten vert det til og med svært lønsamt å gjere det.

7 minutes ago, uname -l said:

Så hvor er regnestykket ditt hvor vi bare henter fra vannkraft når alle annen energiproduksjon ligger brakk?

Er ikkje det litt som å be om eit reknestykkje over kor mykje oppdrettslaks vi kan produsere når havet er tomt for vatn?

 

Med tjukkare kablar kan vi lett forsyne Danmark med vasskraft i dag, men dersom det er løner seg kan Danmark forsyne seg sjølv med bioenergi i staden ein periode.  Sjølv om det er vindstille.  Dei brukar det som er billigast.  Eit fantasiscenario der du fjernar alt anna enn vasskraft vert berre dumt.  Vasskraft er eit av mange batteri for energi.  Bioenergi er billig, løyser eit avfallsproblem og kan lett lagrast, men det er ikkje uendeleg mykje biomasse.  Det er ikkje uendeleg mykje vasskraft, kol eller olje heller.  Ingen energikjelder er uendelege og mengda som er tilgjengeleg varierer.  Difor brukar vi alle i varierande mengder avhengig av kor mykje som er tilgjengeleg og kor mykje som er på lager.

7 minutes ago, uname -l said:

Alt virker så utrolig lurt, 4 kubikk med varmtvann liggende i heimen, blåse luft i digre ballonger og tappe de gjennom en propell+ generator etterpå og enda bedre, bare bruke svindyre batterier. Det vil si det er lurt inntil noen begynner å sette tall på moroa.

Det er ca like lurt som å berre basere seg på ein form for energiproduksjon, og på det området kjenner nok ikkje fantasien din nokon grenser.

[Sturle S]

18 minutes ago, uname -l said:

Så du vil gjerne se en fremtid med fornybar energi, men med en gang noen trekker fram hydrogen som buffer så er denne fremtiden kun teoretisk og vi må legge til grunn produksjonssvingningene vi ser i dag.

Den evangeliske hydrogenkyrkjelyden reknar med at areal til fornybar energi er gratis og at det er gratis å byggje ut meir enn ein treng, og berre då gjev hydrogen meining.  (Det skriv dei sjølve.)  Den teorien trur eg ikkje på, og ei framtid med 100% fornybar energi er fullt mogeleg utan hydrogen.  Vi kjem der fortare utan hydrogen, sidan vi då ikkje treng byggje ut like mykje energiproduksjon.

Endret 13. oktober 2020 av Sturle S

[Sturle S]

17 minutes ago, Simen1 said:

1 hour ago, oophus said:

Eksportmulighetene på Raggovidda f.eks er for dårlig til at du ville klart å lade din elbil om de økte vindkraftfen der opp til 250MW fra sine nåværende 45MW. 

Hvorfor bygge 250 MW vindkraft for så å sløse bort 2/3 på hydrogen-omveien, når man kan bygge 250/3 = litt over 83 MW og legge en sjøkabel derfra til Melkøya for å erstatte fossile utslipp? Eller ennå bedre: Bygge helt ut og få bortimot 250 MW utnyttbar energi helt fram til Melkøya?

I fylgje hydrogenmiljøsvina krev utbygging av elektrolyseanlegg knytt til Raggovidda vindpark at nettet vert utbygd slik at dei kan køyre det for fullt når det er vindstille:

– Vindkraft er som kjent variabel, så vi må ha backup i form av strøm fra nettet. Det er i svakeste laget og må bygges ut, sier Skansen.

– https://www.tu.no/artikler/fire-skipslaster-ammoniakk-fra-finnmark-kan-forsyne-svalbard-med-energi-et-helt-ar/500781

[uname -i]

Sturle S skrev (2 minutter siden):

Den evangeliske hydrogenkyrkjelyden reknar med at areal til fornybar energi er gratis og at det er gratis å byggje ut meir enn ein treng, og berre då gjev hydrogen meining.  (Det skriv dei sjølve.)  Den teorien trur eg ikkje på, og ei framtid med 100% fornybar energi er fullt mogeleg utan hydrogen.  Vi kjem der fortare utan hydrogen, sidan vi då ikkje treng byggje ut like mykje energiproduksjon.

Hvordan har du tenkt å levere elektrisk kraft når det er mørkt og det ikke blåser? Batterier? Hva mener du forresten med "mer enn man trenger"? Alle vindmøller leverer mer enn man trenger flere ganger i året. Vil du bygge de ned?

[Simen1]

uname -l skrev (22 minutter siden):

Tall fra en annen her var at Europas kraftbehov var nærmere 1 TW og skal man fjerne all gass til oppvarming så blir det enda mer. Norsk kraftproduksjon er på 30 GW og mye mindre kan avgis som "Europas Batteri" om vi skal bruke litt strøm selv. Så hvor er regnestykket ditt hvor vi bare henter fra vannkraft når alle annen energiproduksjon ligger brakk?

Hydrogenlobbyen har veldig lett for å skifte tema når argumentene deres svikter. Jeg prøver bare å holde tunga rett i munnen her. Denne tråden handler om norsk hydrogenpolitikk og norske forhold. Vi har plenty av regulerbar vannkraft å ta av. Vi har også et forbruk som gjør at vi kan svelge unna mye mer enn den uregulerbare kraften, uten å ty til pumpekraft.

Vindkraften utgjorde 2,6% av kraftproduksjonen vår i 2018 og vi kan nok mer enn tidoble det uten å få problemer med reguleringen. Ikke at det er ønskelig pga store naturinngrep, hvis det gjøres på land.

[oophus]

Simen1 skrev (22 minutter siden):

Hvorfor bygge 250 MW vindkraft for så å sløse bort 2/3 på hydrogen-omveien, når man kan bygge 250/3 = litt over 83 MW og legge en sjøkabel derfra til Melkøya for å erstatte fossile utslipp? Eller ennå bedre: Bygge helt ut og få bortimot 250 MW utnyttbar energi helt fram til Melkøya?

1. For å øke etterspørselen for utstyret som går inn i vindkraftparken. Større etterspørsel betyr kjappere kostnadskutt grunnet større storskalafordeler. 
2. For å øke etterspørselen for utstyret som går inn i batteri+elektrolyse systemet, som igjen gjør at man kjappere når storskalafordeler som gjør vanskeligere segmenter å dekarbonisere mulig - kjappere. 
3. For å bygge kunnskap og kompetanse for slike systemer. 
4. For å få inn flere arbeidsplasser. 
5. For å øke eksportmulighetene våre, i en tid der vi må skifte fokus fra olje & gass til ESG segmentet. 

Du sløser ikke bort noe energi, når energien blir produsert grunnet mulighetene som hydrogen gir den. Det blir heller omvendt. Hvorfor la være å bygge opp et 250MW vindkraftanlegg om man har muligheten? Hvorfor nøye seg med 45MW om konsesjonen for området allerede var på 200MW? 

De andre spørsmålene får du stille til folk som har analysert mulighetene. Jeg regner med at du har noen? 

[uname -i]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Hydrogenlobbyen har veldig lett for å skifte tema når argumentene deres svikter. Jeg prøver bare å holde tunga rett i munnen her. Denne tråden handler om norsk hydrogenpolitikk og norske forhold. Vi har plenty av regulerbar vannkraft å ta av. Vi har også et forbruk som gjør at vi kan svelge unna mye mer enn den uregulerbare kraften, uten å ty til pumpekraft.

Aha, så det gjelder bare Norge nå med en gang du kom litt på defensiven. Så alt det snakket om varmereservoarer og pumpekraftverk som vi ikke trenger akkurat her i Norge, det var bare for skøy?

[oophus]

Simen1 skrev (18 minutter siden):

oophus skrev (50 minutter siden):

Elbilsatsningen har gitt oss mer nullutslipp, men det er det. 

Hydrogensatsningen vil gi oss tilsvarende nullutslipp, siden det involverer alt fra personbiler til stål og ammoniakk produksjon samt billigere langtidslagring der andre alternativer ikke er tilgjengelig, med mengder av norske firma som får økt kunnskap og større konkurransefordeler over utenlandske firma med dyrere strøm. Altså får vi i pose og sekk med CO2 kutt, og økte mulige inntekter på eksport-næringen over tid, der alle penger ut kan komme tilbake - med renter.

Noe som vil være umulig med elbilsatsningen, ettersom vi ikke har noen firma i det segmentet i stor nok grad. 

Nå blander du epler og pærer her: Sammenligner biler med industri. For å ta én ting av gangen:

- Ja, elbilsatsingen har gitt oss mer nullutslipp. Men ordet "mer" høres så tamt og underdrivende ut når faktum er at elbilsatsingen har gitt oss 2000 ganger mer nullutslipp enn hydrogenbilsatsingen. Men størrelseforhold hadde du ikke lyst til å nevne?

- Hverken stål eller amoniakk har noe med hydrogenstasjoner og hydrogenbilismen å gjøre, så det blir helt irrelevant å dra inn her. (ja, det har poenger, men det er en helt annen debatt)

- Markedet for langtidslagring vil ikke bli noe nevneverdig av. Det er bare en virkelighetsfjern drøm fra hydrogenlobbyen fordi det betyr enorme summer fra oss til dem, dersom vi går på limpinnen. Heldigvis finnes det billigere, mer effektive og tryggere alternativer.

Nei, jeg blander ikke epler og pærer. Dog jeg forstår hvorfor du syns det er vanskelig å samle sammen argumentene som dette handler om. Mer fokus på grønt hydrogen der man angriper de lavest hengende fruktene først, gjør det over tid mulig å angripe mer vanskelige segmenter som industrien rundt dekarboniseringen. 

Dette er du selvfølgelig egentlig enig rundt, men det å innrømme dette, gjør det dermed vanskeligere å argumentere mot enhver form for økt etterspørsel for grønt hydrogen. Om Adm.dir i Norgestaxi bidrar til å øke etterspørselen for grønt hydrogen gjennom å få inn muligheten til å bygge den første H2-Huben, så bidrar dem altså med penger inn til en haug Norske Firma. De øker sin kompetanse, og bygger nye løsninger for disse stasjonene som igjen kan utnyttes videre og eksporteres for å skape merverdier. 

Mengden nullutslipp som følger kan potensielt være enormt mye større for hydrogensatningen enn den noen sinne vil være for elbilsatsningen. 

Stål og ammoniakk har ekstremt mye med hydrogenstasjoner og hydorgenbilismen å gjøre. Det er jo hele poenget!

Få ned capex og opex kostnader for hydrogen-teknologien, og man når kryssningspunktet for når stål og ammoniakk kan bli fossilfritt mye tidligere. Hydrogenstasjoner og hydrogenbilismen er i dette tilfellet en av de små snøkornene som starter å rulle, som etterhvert samler seg sammen og blir en snøball nedover skråningen, der de bidrar i den retnignen, mens maritime prosjekter bidrar i den samme retnignen fra en annen vinkel. Altså alle monner drar siden alt er sammenflettet med gjentagende bruk av samme type utstyr. Storskalafordeler håper jeg jo du forstår hva betyr? 

Markedet for langtidslagring vil bli enormt! Det finnes også analyser på dette som jeg har delt med deg før, mens jeg har spurt om dine analyser som tilsier det motsatte! De har jeg aldri fått! 

Kan du være så snill og gi meg og oss en komplett analyse og modellering av fremtidens energisamfunn med 100% RE, der man har ekskludert hydrogen? 

[oophus]

Sturle S skrev (17 minutter siden):

I fylgje hydrogenmiljøsvina krev utbygging av elektrolyseanlegg knytt til Raggovidda vindpark at nettet vert utbygd slik at dei kan køyre det for fullt når det er vindstille:

– Vindkraft er som kjent variabel, så vi må ha backup i form av strøm fra nettet. Det er i svakeste laget og må bygges ut, sier Skansen.

Løsningen unngår du som står lengre nede i artikkelen i typisk Sturle S stil. 

[Simen1]

oophus skrev (10 minutter siden):

1. For å øke etterspørselen for utstyret som går inn i vindkraftparken. Større etterspørsel betyr kjappere kostnadskutt grunnet større storskalafordeler. 
2. For å øke etterspørselen for utstyret som går inn i batteri+elektrolyse systemet, som igjen gjør at man kjappere når storskalafordeler som gjør vanskeligere segmenter å dekarbonisere mulig - kjappere. 
3. For å bygge kunnskap og kompetanse for slike systemer. 
4. For å få inn flere arbeidsplasser. 
5. For å øke eksportmulighetene våre, i en tid der vi må skifte fokus fra olje & gass til ESG segmentet. 

Du sløser ikke bort noe energi, når energien blir produsert grunnet mulighetene som hydrogen gir den. Det blir heller omvendt. Hvorfor la være å bygge opp et 250MW vindkraftanlegg om man har muligheten? Hvorfor nøye seg med 45MW om konsesjonen for området allerede var på 200MW? 

De andre spørsmålene får du stille til folk som har analysert mulighetene. Jeg regner med at du har noen? 

1. Altså for at NEL-aksjonærene skal kunne førtidspensjonere seg ennå tidligere.

2. -||-

3. Kjekt for NEL.

4. Flott for NEL

5. Helt feil! Å bruke hydrogenutstyr på våre egne innenlands prosjekter går jo nødvendigvis ut over mengden hydrogenutstyr som kan eksporteres. Dersom det er produksjonsbegrenset da.

Hvorfor man skal la være å bygge unødvendige 250 kW vindkraftverk med tilhørende veinett i et urørt og sårbart arktisk område? Hvor skal jeg starte?

[oophus]

Simen1 skrev (54 minutter siden):

2010 fordi da hadde tidsvinduet til hydrogen i kjøretøy vært så bredt at det kanskje kunne gått i null før det ble avleggs.

Det er jo på ingen måte avleggs selv idag i 2020? Hydrogendroner som går i 331 minutter vs 60. Hydrogentog som går 1,000 km fremfor 120 km. Lastebiler med 400km rekkevidde fremfor 150km. Du snakker som om batteriet i fremtiden er løst allerede, og gambler på at den teknologien vil være løsningen, der du glemmer at batterier ikke fungerer for langtidslagring - noe som vil være påtvunget om du skal lade alt i fremtiden. Du trenger altså batterier for å lade batterier i fremtiden. 

Si ifra når minst 1 SuC stasjon har en batteri-løsning, så er vi et skritt nærmere hva du håper på. Dog dette er noe Elon Musk lovte skulle skje i årevis uten at 1 av dem utnytter et buffer-batteri. Årsaken er selvfølgelig at det er grisedyrt, og ingen ville hurtigladet fra den stasjonen med den påtvungne prisen den ville hatt. 

 

Simen1 skrev (56 minutter siden):

Som sagt lengre opp her, å investere enorme beløp i hydrogenveien nå er som å investere i enorme mengder melk som går ut på dato om 2 dager. Fungerer fint de første dagene, men det rekker aldri å betale seg inn.

Skal jeg bare gjenta det jeg skrev sist til denne tåpelige påstanden? Det å invistere seg inn i ny norsk industri, vil være mer sammenlignbart med investeringen vi gjorde mot olje og gass sektoren en gang i tiden. Vi har fått igjen pengene for lenge siden, noe vi aldri vil gjøre rundt elbilsatsningen. 

De pengene har vi kastet til Tyskland, USA, Kina og diverse, slik at de kan få storskalafordeler og merverdier fremfor noen av våre egne firma. Dette mens vi vet at O&G vil slite enormt rundt et skifte om vi ikke starter å hjelpe dem i å snu skuta.

Altså, om vi ikke foretar oss noe, så kan vi kysse våre samfunnsgoder farvell. 

[oophus]

Simen1 skrev (Akkurat nå):

oophus skrev (17 minutter siden):

1. For å øke etterspørselen for utstyret som går inn i vindkraftparken. Større etterspørsel betyr kjappere kostnadskutt grunnet større storskalafordeler. 
2. For å øke etterspørselen for utstyret som går inn i batteri+elektrolyse systemet, som igjen gjør at man kjappere når storskalafordeler som gjør vanskeligere segmenter å dekarbonisere mulig - kjappere. 
3. For å bygge kunnskap og kompetanse for slike systemer. 
4. For å få inn flere arbeidsplasser. 
5. For å øke eksportmulighetene våre, i en tid der vi må skifte fokus fra olje & gass til ESG segmentet. 

Du sløser ikke bort noe energi, når energien blir produsert grunnet mulighetene som hydrogen gir den. Det blir heller omvendt. Hvorfor la være å bygge opp et 250MW vindkraftanlegg om man har muligheten? Hvorfor nøye seg med 45MW om konsesjonen for området allerede var på 200MW? 

De andre spørsmålene får du stille til folk som har analysert mulighetene. Jeg regner med at du har noen? 

1. Altså for at NEL-aksjonærene skal kunne førtidspensjonere seg ennå tidligere.

2. -||-

3. Kjekt for NEL.

4. Flott for NEL

5. Helt feil! Å bruke hydrogenutstyr på våre egne innenlands prosjekter går jo nødvendigvis ut over mengden hydrogenutstyr som kan eksporteres. Dersom det er produksjonsbegrenset da.

Hvorfor man skal la være å bygge unødvendige 250 kW vindkraftverk med tilhørende veinett i et urørt og sårbart arktisk område? Hvor skal jeg starte?

1. Det var ikke annerledes enn at det var kjekt for firma som Statoil før i tiden. Vi som land har fått nok igjen av å støtte slike norske firma tidligere. 
5. Jeg blir flau av logikken din. Hvordan i all verden trur du man når storskala fordeler?? 

Det området er da ikke urørt og sårbart lengre? Det står jo allerede 45MW med vindturbiner der. Det er betydelig bedre for miljø og klima at man utnytter eksisterende RE for å koble til flere turbiner der, enn å starte på nytt på en annen fjelltopp. Det er også ekstremt mye billigere siden infrastruktur og veinettet allerede er satt opp for eksisterende turbiner. 

[Simen1]

uname -l skrev (23 minutter siden):

Hvordan har du tenkt å levere elektrisk kraft når det er mørkt og det ikke blåser? Batterier? Hva mener du forresten med "mer enn man trenger"? Alle vindmøller leverer mer enn man trenger flere ganger i året. Vil du bygge de ned?

Folkens! Artikkelen og tråden handler om hydrogenlobbyen i Norge, i konteksten hydrogenstasjoner til kjøretøy på veier!

uname -l skrev (15 minutter siden):

Aha, så det gjelder bare Norge nå med en gang du kom litt på defensiven. Så alt det snakket om varmereservoarer og pumpekraftverk som vi ikke trenger akkurat her i Norge, det var bare for skøy?

Jeg har jo skrevet at varmereservoarer er nyttige i Norge. Hele poenget med den famøse omleggingen av effektavgiften er jo å gi incentiver til peak shaving for hvermansen.

Pumpekraft har jeg jo gjentatt til det kjedsommelige at er undøvendig i Norge i den hensikt å bruke det som oppladbart batteri.

[oophus]

Sturle S skrev (32 minutter siden):

Den evangeliske hydrogenkyrkjelyden reknar med at areal til fornybar energi er gratis og at det er gratis å byggje ut meir enn ein treng, og berre då gjev hydrogen meining.  (Det skriv dei sjølve.)  Den teorien trur eg ikkje på, og ei framtid med 100% fornybar energi er fullt mogeleg utan hydrogen.  Vi kjem der fortare utan hydrogen, sidan vi då ikkje treng byggje ut like mykje energiproduksjon.

1. Vi trenger enorme mengder med ny RE, og det er betydelig billigere å utnytte areal ved siden av allerede utnytte areal for RE. 
2. Det er billigere å koble PV til eksisterende PV.
3. Det er billigere å koble til vindkraft til eksisterende vindkraft. 

Uten PtX så må du til stadighet kutte prosjektenes størrelse, for å jakte etter neste mulige område å havarere. Da er det bedre å utnytte allerede havarert område for å ekspandere der - selvsagt. 

Det er mange som sier det er mulig med 100% fornybar energi uten hydrogen her inne, men jeg har aldri sett en modellering og analyse av hvordan et slikt system ville sett ut. Rart det der. 

[uname -i]

Simen1 skrev (Akkurat nå):

Folkens! Artikkelen og tråden handler om hydrogenlobbyen i Norge, i konteksten hydrogenstasjoner til kjøretøy på veier!

Folkens, denne personen var helt med på å diskutere hydrogen utover hydrogenbilen Toyota Mirai inntil det ikke passet ham lengre. Da skulle det plutselig handle om Toyota Mirai igjen.

[oophus]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Folkens! Artikkelen og tråden handler om hydrogenlobbyen i Norge, i konteksten hydrogenstasjoner til kjøretøy på veier!

Artikkelen fører samme tankefeil som dere. Hydrogenlobbyen differensierer ikke mellom hydrogenbiler og hydrogen-skip. All etterspørsel bidrar til det samme, og formålet er å gjøre alle segmenter mulig å dekarbonisere. 

Det at elbillobbyen er så snever at de ikke klarer å se dette kan da ikke taes på vår kappe, når vi prøver å opplyse og lære folk med fingrene dypt inn i ørene? 

Om NorgesTaxi kjøper 200 biler, og det er nok for å få igang den første H2-Hubben, så driter jeg egentlig litt i om 200 biler er det som blir av hydrogenbilismen i Norge, så lenge de første bilene her faktisk dro igang skuta for å få ned prisen på grønt hydrogen. Grønt hydrogen samlet sett vil bidra i så enorme mengder globalt sett for å kutte CO2 at det er latterlig å se nit-pickinga. Resten av infrastrukturen kommer når grossistene faktisk ønsker å kaste bort litt penger på å kjøpe el-lastebiler eller hydrogen-lastebiler, der BEGGE potensielt kan få sin energi ved H2-Hubbene. 

Derfor så "lobbyerer" altså "hydrogenlobbyen" om å øke avgiftene for CO2 utslipp også i større grad for frakt av varer. Innfør CO2 avgift basert på tonn/km så kan dette i seg selv subsidiere spranget bort fra diesel-lastebiler og kjøretøy til fornybare alternativer. 

Endret 13. oktober 2020 av oophus

[Simen1]

oophus skrev (16 minutter siden):

Dette er du selvfølgelig egentlig enig rundt, men det å innrømme dette, gjør det dermed vanskeligere å argumentere mot enhver form for økt etterspørsel for grønt hydrogen. Om Adm.dir i Norgestaxi bidrar til å øke etterspørselen for grønt hydrogen gjennom å få inn muligheten til å bygge den første H2-Huben, så bidrar dem altså med penger inn til en haug Norske Firma. De øker sin kompetanse, og bygger nye løsninger for disse stasjonene som igjen kan utnyttes videre og eksporteres for å skape merverdier. 

Det kan jo ikke være noe poeng å øke etterspørselen for hydrogen bare for morroskyld, på Norgestaxi sin bekostning? Som et slags misforstått sysselsettingstiltak. Det må jo gi mening for Norgestaxi om de skal trå inn i det. Det er jo der blåleira ligger kamuflert. Hvis Norgestaxi går på limpinnen og noen NEL-investorer kan førtidspensjonere seg litt tidligere pga det, så håper jeg de møter på noen av taxisjåførene som mister jobbene sine på grunn av at deres Adm.dir ble lurt inn i et stort pengesluk.

For all del, skap gjerne en hydrogenøkonomi, bare ikke lur med dere uskyldige lavtlønnte inn i svindelen, eller tapp fellesskapet for hardt tjente skattepenger, for å kunne heve fete NEL-bonuser.

oophus skrev (16 minutter siden):

Mengden nullutslipp som følger kan potensielt være enormt mye større for hydrogensatningen enn den noen sinne vil være for elbilsatsningen.
Stål og ammoniakk har ekstremt mye med hydrogenstasjoner og hydorgenbilismen å gjøre. Det er jo hele poenget!

Tråden handler om hydrogenstasjoner i Norge. Om det bygges 0 eller 100 hydrogenstasjoner langs norske veier spiller ingen rolle for hverken jernverket eller Yara. Og igjen forsøker du å trekke inn helt andre ting enn bilismen som denne tråden handler om.

[Simen1]

Sturle S skrev (45 minutter siden):

I fylgje hydrogenmiljøsvina krev utbygging av elektrolyseanlegg knytt til Raggovidda vindpark at nettet vert utbygd slik at dei kan køyre det for fullt når det er vindstille:

– Vindkraft er som kjent variabel, så vi må ha backup i form av strøm fra nettet. Det er i svakeste laget og må bygges ut, sier Skansen.

– https://www.tu.no/artikler/fire-skipslaster-ammoniakk-fra-finnmark-kan-forsyne-svalbard-med-energi-et-helt-ar/500781

Det sies at det er lov å prøve seg - men noen ganger blir det så frekt at man ikke vet om man kan rulle på gulvet i latter.

Hele premisset innestengt kraft forsvinner jo helt og tidlingere innvendinger om lav kapasitetsfaktor som ble blankt avvist den gang, kommer plutselig til overflaten. Makan til frekkhet.