Hvordan takler langtids-single mangel på kroppskontakt og nærhet?

[Gjest e9ecf...b7e]

Jeg er snart 40,synes ensomhet er helt greit grunnet angst osv. 

Og man vil ikke føle seg utro mot herr høyre👍

Anonymous poster hash: e9ecf...b7e

[Milhouse85]

Ei dansk venninne hadde et begrep på dette med savn etter kroppskontakt, uten at det nødvendigvis var relatert til ønske om sex. Jeg tror hu kalte det "hudkåt" eller noe lignende. 

Jeg er 35, har valgt å leve som enslig. Når jeg tok det valget - så forsto jeg at jeg sannsynligvis kommer til å savne dette med kroppskontakt og nærhet. I slutten av 20-åra var jeg ganske aktiv på Tinder og ymse. Men dette med "one night stands" føltes bare feil og ga meg en småskitten og rar følelse i etterkant. Med åra kommer økt selvinnsikt, så jeg forsto etter hvert at det ikke var sex jeg savnet. Men helt vanlig kroppskontakt og nærhet. Det trenger ikke engang være hud mot hud. 

Tokyo har "Cuffle Cafe" - eller kosekafe.
USA arrangerer "Cuddle Party" - eller kosefester.

Jeg har reist mye i verden (føler jeg skriver dette mye her på Diskusjon.no, men shit au) - og jeg tror at i mange kulturer, så får man dekket dette behovet for nærhet nesten av seg selv. Rett å slett fordi kulturen tilsier økt nærvær i alle sammenhenger. Det er ingen som klemmer og kysser mer enn i latin-amerikanske land. Da jeg bodde i Portugal satt jeg tett i tett med fremmede på trikken og i andre offentlige sammenhenger. Blant venner var det også mye klemmer og kyss å få. Norge er nok litt "kalde" - som kanskje gjør dette savnet etter nærhet til en enda mer sår greie. Alle som har reist har vel sett en fyr stå med et "FREE HUGS" skilt i full offentlighet. "It ain't stupid if it works" - men da må man tåle litt oppmerksomhet. 

Personlig tenker jeg selv på dette av og til. Det går i grunn greit; helt til jeg får en bitteliten smak på nærhet. Noen ganger skal det latterlig lite til. Jeg må til sykehusbehandling av og til - og da får jeg en veneflon i armen. Ved et tilfelle var det ei søt sykepleier som strøk meg litt på armen (av ukjent grunn :p) og holdt nokså kjærlig i meg. Da skjente jeg det strålte gjennom hele kroppen min. Det samme skjedde ved et frisørbesøk for noen år siden. Også ei utrolig søt jente, som av en eller annen grunn begynte å gi meg en liten massasje rundt skulder og nakkeområdet. Etter slike tilsynelatende dagligdagse og vanlig kontakt - får jeg en liten følelse av ensomhet og et savn etter noe mer. Men jeg tenker at dette er noe jeg må ofre - dersom jeg ønsker å fortsette å leve som enslig. 

Når jeg er i utlandet pleier jeg å ta massasje. Men der er fallgruven stor - det er ekstremt stor forskjell på klinikkene. Noen er fungerer som kamuflerte bordell nærmest. Da springer jeg fort ut døra. Min erfaring er at de som tilhører en litt høyere prisklasse - og som også har andre spa-tjenester i samme lokale; er mer seriøse - enn nokså "random" thaimassasje-plasser som finnes over alt i Norge. 

Dersom jeg er så heldig at jeg møter ei jente som ønsker å ligge i armkroken og ha litt nærvær med meg - føler ikke på noe ytterligere savn før etter ca 6-8 måneder. Nå er det et år siden sist.... det går overraskende greit. 

[Gjest 05cbc...71f]

Kris85 skrev (52 minutter siden):

Ei dansk venninne hadde et begrep på dette med savn etter kroppskontakt, uten at det nødvendigvis var relatert til ønske om sex. Jeg tror hu kalte det "hudkåt" eller noe lignende. 

Jeg er 35, har valgt å leve som enslig. Når jeg tok det valget - så forsto jeg at jeg sannsynligvis kommer til å savne dette med kroppskontakt og nærhet. I slutten av 20-åra var jeg ganske aktiv på Tinder og ymse. Men dette med "one night stands" føltes bare feil og ga meg en småskitten og rar følelse i etterkant. Med åra kommer økt selvinnsikt, så jeg forsto etter hvert at det ikke var sex jeg savnet. Men helt vanlig kroppskontakt og nærhet. Det trenger ikke engang være hud mot hud. 

Tokyo har "Cuffle Cafe" - eller kosekafe.
USA arrangerer "Cuddle Party" - eller kosefester.

Jeg har reist mye i verden (føler jeg skriver dette mye her på Diskusjon.no, men shit au) - og jeg tror at i mange kulturer, så får man dekket dette behovet for nærhet nesten av seg selv. Rett å slett fordi kulturen tilsier økt nærvær i alle sammenhenger. Det er ingen som klemmer og kysser mer enn i latin-amerikanske land. Da jeg bodde i Portugal satt jeg tett i tett med fremmede på trikken og i andre offentlige sammenhenger. Blant venner var det også mye klemmer og kyss å få. Norge er nok litt "kalde" - som kanskje gjør dette savnet etter nærhet til en enda mer sår greie. Alle som har reist har vel sett en fyr stå med et "FREE HUGS" skilt i full offentlighet. "It ain't stupid if it works" - men da må man tåle litt oppmerksomhet. 

Personlig tenker jeg selv på dette av og til. Det går i grunn greit; helt til jeg får en bitteliten smak på nærhet. Noen ganger skal det latterlig lite til. Jeg må til sykehusbehandling av og til - og da får jeg en veneflon i armen. Ved et tilfelle var det ei søt sykepleier som strøk meg litt på armen (av ukjent grunn :p) og holdt nokså kjærlig i meg. Da skjente jeg det strålte gjennom hele kroppen min. Det samme skjedde ved et frisørbesøk for noen år siden. Også ei utrolig søt jente, som av en eller annen grunn begynte å gi meg en liten massasje rundt skulder og nakkeområdet. Etter slike tilsynelatende dagligdagse og vanlig kontakt - får jeg en liten følelse av ensomhet og et savn etter noe mer. Men jeg tenker at dette er noe jeg må ofre - dersom jeg ønsker å fortsette å leve som enslig. 

Når jeg er i utlandet pleier jeg å ta massasje. Men der er fallgruven stor - det er ekstremt stor forskjell på klinikkene. Noen er fungerer som kamuflerte bordell nærmest. Da springer jeg fort ut døra. Min erfaring er at de som tilhører en litt høyere prisklasse - og som også har andre spa-tjenester i samme lokale; er mer seriøse - enn nokså "random" thaimassasje-plasser som finnes over alt i Norge. 

Dersom jeg er så heldig at jeg møter ei jente som ønsker å ligge i armkroken og ha litt nærvær med meg - føler ikke på noe ytterligere savn før etter ca 6-8 måneder. Nå er det et år siden sist.... det går overraskende greit. 

Jobber som pleier selv og mange sykepleiere viser omsorg ved berøring etc. Jeg er personlig litt mer tilbakeholden her, men å stryke på armen/skulderen, legge en hånd på pasientens hånd osv er vanlig omsorg mange pleiere utøver. Jeg bruker å gjøre det om jeg observerer at pas er urolig/nervøs/redd. Hos frisør er det også vanlig å få nakke og hodebunnsmassasje, får det selv hver gang uten å spørre. 😊

Anonymous poster hash: 05cbc...71f

[Gjest 50f79...bc5]

Det går helt fint. Jeg er ingen klemmer og menn fortjener meg uansett ikke. 

Anonymous poster hash: 50f79...bc5

[Milhouse85]

Gjest 05cbc...71f skrev (33 minutter siden):

Jobber som pleier selv og mange sykepleiere viser omsorg ved berøring etc. Jeg er personlig litt mer tilbakeholden her, men å stryke på armen/skulderen, legge en hånd på pasientens hånd osv er vanlig omsorg mange pleiere utøver. Jeg bruker å gjøre det om jeg observerer at pas er urolig/nervøs/redd. Hos frisør er det også vanlig å få nakke og hodebunnsmassasje, får det selv hver gang uten å spørre. 😊

Anonymous poster hash: 05cbc...71f

Har selv jobbet som helsefagarbeider og miljøarbeider hos blant annet barnevernet. Så det med berøring og kontakt kan ha ekstremt god terapeutisk verdi - og særdeles viktig for spesielt ungdom. Bare det å gi en godnatt-klem, kan utgjøre en utrolig stor forskjell for en ungdom; og bidrar til veldig god relasjonsbygging. Jeg tror nok at pleiere og sykepleiere kanskje "enser" dette behovet ganske godt; kjenner selv til sykepleiere som har fortalt at det nærmest "føler" de som har behov for litt ekstra nærhet.  

Normalt går jeg til billig-frisørene. Der er det maskinklipp på 10 minutter og rett ut døra etterpå.... Den gangen jeg ble litt overrasket over massasje var hos en skikkelig frisør i Riga. ^^  

I hvilken andre normale settinger får man kroppskontakt? Hos tannlegen? 😂 Kroppsvisitering hos politiet? DER er vi faktisk inne på noe interessant. Jeg leste at i enkelte fengsler i USA der folk sitter så godt som isolert hele døgnet - utagerer og utøver de innsatte vold kun for å oppnå fysisk kontakt og nærhet. Man blir så desperat etter menneskelig kontakt, at man er villig til å "klikke" for så bli lagt i bakken av fengselsbetjenter for å oppnå kontakt. Dette overgår nok alt. Men det sier litt om hva slags behov vi mennesker har, at det blir et så sterkt behov at man er villig til å gå til ekstreme skritt for å få oppfylt dette. 

Fallskjermhopping. Tandemhopp. 🙃

Men fra spøk til Halvor. Hva med dans? Dansekurs. Jeg har hørt via kjente at det ofte er flere kvinner enn menn på disse kursene. Man trenger ikke være to for å melde seg på. Mange enslige melder seg på kurs - og veksler parvis. Har man en god venninne eller kompis finnes det mye spennende man kan gjøre. Par-yoga for eksempel. Men det passer gjerne best for de som er litt mer yngre. 

Jeg tror at selv kontaktsport slik som kampsport, fotball, håndball eller lignende dekker et behov for kontakt. Selv om det er i en litt annen kategori - er det allikevel en form for kontakt. MMA er jo tidenes kosesport der man ligger i skje en liten evighet og holder rundt hverandre. 

Cheerleading, maskot utkledd som kosebjørn (ingen får vel flere klemmer enn en maskot ;p). Bare fantasien setter grenser i grunn. 

Litt flåsete av meg kanskje. Poenget mitt er at alle har behov for nærkontakt, på en eller annen måte.

[Theo343]

BJJ eller Greco-Roman så får man mye kroppskontakt.

[sedsberg]

Så lenge man takler periodene med depresjon og selvmordstanker så tror jeg nok det er best å holde seg for seg selv.

[Gjest 05cbc...71f]

Kris85 skrev (6 timer siden):

Har selv jobbet som helsefagarbeider og miljøarbeider hos blant annet barnevernet. Så det med berøring og kontakt kan ha ekstremt god terapeutisk verdi - og særdeles viktig for spesielt ungdom. Bare det å gi en godnatt-klem, kan utgjøre en utrolig stor forskjell for en ungdom; og bidrar til veldig god relasjonsbygging. Jeg tror nok at pleiere og sykepleiere kanskje "enser" dette behovet ganske godt; kjenner selv til sykepleiere som har fortalt at det nærmest "føler" de som har behov for litt ekstra nærhet.  

Absolutt. Noen har større behov for nærkontakt enn andre, og noen setter pris på en klem, mens andre helst ikke vil ha slik nærkontakt. Jeg jobber for det meste med de eldre og de elsker å få klemmer og nærkontakt. Fotmassasje og håndmassasje er ganske populært blant annet.  

Anonymous poster hash: 05cbc...71f

[Milhouse85]

Gjest 05cbc...71f skrev (1 time siden):

Absolutt. Noen har større behov for nærkontakt enn andre, og noen setter pris på en klem, mens andre helst ikke vil ha slik nærkontakt. Jeg jobber for det meste med de eldre og de elsker å få klemmer og nærkontakt. Fotmassasje og håndmassasje er ganske populært blant annet.  

Anonymous poster hash: 05cbc...71f

Må dele en liten artig historie. 

Jeg jobbet som helsefagarbeider på en avdeling med ca 25 ansatte (inkludert helgevakter, ekstrahjelper og alt). Jeg deler ut klemmer til alle som vil ha.... ehhh, og ikke vil ha. Fordi etter å ha jobbet der noen år, fant jeg ut at jeg hadde gitt klem til nesten alle kollegaene mine. Det manglet fem. Fire middelaldrene menn og ei mørk dame med innvandrerbakgrunn. Etter tre nokså kleine klemmer der jeg nærmest insisterte. Sto jeg igjen med en mann på ca 45 og hu mørke dama. Jeg slet noe voldsomt med mannen.... jeg gikk nok litt for langt. Fordi jeg virkelig presset på - litt tilfeldig slang flere av mine kolleger seg på. Han fikk faktisk en liten aggressiv reaksjon. På slutten av vakten, sto jeg i døråpningen med åpne armer og sa "siste sjans nå". Og - jeg fikk en klem. Det var bare en barriere han måtte bryte, for etter det fikk jeg klemmer av vedkommende i øst og vest. Til og med på Kiwi, der jeg tilfeldigvis så ham - og igjen åpnet jeg opp armene.... og han smilte fra øre til øre. ^^ Hu siste derimot, jeg sa "nå får du en klem" - jeg fikk ingen reaksjon, så den som tier samtykker tenkte jeg. Så jeg bøyer meg ned og hu stivner til som et lik og gir meg store gigantiske øyne tilbake. Sier ingen ting. Noen uker etter fikk jeg beskjed om at hu hadde gått til ledelsen og klaget på meg. Hendelsen ble tatt opp på en medarbeidersamtale...

MEN, jeg klarte å gi klem til alle. De fleste helt "kalde" og typisk norsk, vanlig.... formelt. Noen "bro-hugs" med kraftige klapp på skuldra. En håndfull svært akward klemmer. En klage. En som ble frelst (klemme-mannen på Kiwi). + Kanskje tre som jeg opplevde som genuint varme, gode klemmer. 3 av 25 altså. Dårlige greier. 😜 Disse 3 var alle svært unge, tidlig i 20-åra. Jeg tror unge folk i dag er mer vant med å gi og få klem enn voksne mellom 40-60. Bare en teori jeg har. 

Jeg er over middels interessert i klemmer. 😁

 

 

[Gjest 38a81...de1]

Jeg løser det enkelt. Har 4 menn fra tinder på snap. Innimellom melder behovet seg, og da tar jeg en barnefri helgetur til en av dem. Har fungert fint med disse i flere år. Det var fler, men noen har fått seg dame med tiden. Det er mange å ta av der ute

Anonymous poster hash: 38a81...de1

[Gjest 8e429...6ba]

TS her. Jeg har jo skrevet litt i tråden "Evig singel?" også. Fortsatt ikke funnet noen som er interessert i meg, så vurderer alternative løsninger. Behovet for kroppskontakt gir seg bare ikke.

Hadde det ikke vært for COVID'en, så hadde jeg kanskje gått rundt i sentrum med plakat for "Gratis klemmer"...

Anonymous poster hash: 8e429...6ba

[Tmz]

Fint med kroppskontakt med noen man liker, det er et savn. Men kroppskontakt i seg selv synes ikke jeg er så viktig. Sex eller kos med random damer får ikke meg til å føle meg noe særlig bedre ihvertfall.

[Theo343]

En bro-klem med 3 klapp på ryggen har aldri skada noen.

[hekomo]

Taurean skrev (På 16.10.2020 den 16.32):

Barn, ja. Men ikke voksne mennesker som kan ta ansvar for egne liv. Det er mange som lever gode liv uten kroppskontakt, og også et helt liv uten. Du har bare vært 5 år uten. Som skrevet: Det gjelder bare å ha disiplin og perspektiv. Verre er det ikke.

Du høres bitter ut.

[Gjest 50f79...bc5]

hekomo skrev (23 minutter siden):

Du høres bitter ut.

Syns ikke det virket bitter i det heletatt. Tvert om helt fornuftig. Andre mennesker skylder deg ikke nærhet og bar hud bare fordi du har lyst på det. 

Anonymous poster hash: 50f79...bc5

[Theo343]

4 hours ago, hekomo said:

Du høres bitter ut.

Denne responsen virket mer bitter.

[Gjest 8e429...6ba]

20 hours ago, Tmz said:

Fint med kroppskontakt med noen man liker, det er et savn. Men kroppskontakt i seg selv synes ikke jeg er så viktig. Sex eller kos med random damer får ikke meg til å føle meg noe særlig bedre ihvertfall.

Samme for meg, så jeg trenger noe fast, ikke tilfeldige greier.

Anonymous poster hash: 8e429...6ba

[hekomo]

Theo343 skrev (4 timer siden):

Denne responsen virket mer bitter.

Hvorfor?

[Theo343]

Å påpeke at hans valg måtte være av bitterhet virket bittert i seg selv.

[Gjest 8e429...6ba]

TS her. Ift hva Taurean har kommet av utsagn tidligere, så vil jeg si meg enig med hekomo.

Anonymous poster hash: 8e429...6ba