Jernbanereform = økte direktørlønninger

[:utakt]

Sitat

Siden jernbanereformen ble iverksatt «har antallet direktører i toppledelsen for jernbaneselskapene blitt doblet, og utgiftene til lønn til disse er tredoblet, fra cirka 30-35 millioner kroner per år, til 100-110 millioner kroner per år»

Var det dette vi ville ha når vi satte jernbanen ut på anbud?

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/galskap-dette-er-det-umulig-a-forsvare-1.1780477

[ism_InnleggNO]

9 minutes ago, :utakt said:

Var det dette vi ville ha når vi satte jernbanen ut på anbud?

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/galskap-dette-er-det-umulig-a-forsvare-1.1780477

Jernbanereformen er tuftet utelukkende på ideologi og da er det ikke rart at resultatet ikke blir hva de lovet. Mer kaos, dårligere totaltilbud og dyrere drift kommer til å bli resultatet at denne fadesen.

[Red Frostraven]

Alle endringer fører til høyere lederlønninger -- inkludert at deler av lederene sine jobber blir automatisert.

Og slik fortsetter syklusen mellom revolusjonene.
Nå er heldigvis Norge svært langt unna neste revolusjon, men det betyr ikke at veien dit, eller veien hit, er fylt med rettferdige lønnsøkninger -- eller totallønninger -- som reflekterer arbeid og kompetanse.

[ism_InnleggNO]

Ledere er jo som oftest bare mislykkede arbeidere som ikke er brukende til annet enn å motta store lønner og sende hverandre Powerpointpresentasjoner ?

[The Avatar]

Slik er det i dei aller fleste prosessar der ein skal spare inn ved å omorganisere.

Ettersom ei omorganisering ikkje kan planleggast og gjennomførast utan nok leiarar som har avsatt nok tid til å jobbe med oppgåva så blir vanlegvis løysinga at toppleiinga jobbar med omorganiseringa og at ein tek inn nye mellomleiarar for å gjere den jobben som toppleiinga gjorde før dei blei for opptatt av å drive med omorganisering.

Når omorganiseringa er ferdig så står ein igjen med mange leiarar på forskjellig nivå. Ettersom dei ikkje berre kan sparkast og at dei har rett til å behalde lønna så må ein enten tilby leiarane vanlege stilling med leiarlønn, eller så må ein finne nye oppgåver som kan forsvare den høge lønna dei alt har.

Så går det nokre år og ein er godt vandt med at administrasjonen fungerer heilt supert når ein har så mange personellressursar. Men iveren etter å gjere alt billigare medfører nye tankar om omorganisering, og då må ein skaffe fleire leiarar igjen.

 

Dette kombinert med at det er i dag er viktigare å dokumentere kva som blir gjort og at det som blir gjort har gått rett for seg, enn det er å faktisk utføre oppgåvene så får vi topptunge organisasjonar.