Kan man ha penger på sparekonto samtid som man skylder statens innkrevingssentral penger?

[Gjest 10565...dc2]

Hvis man skylder statens innkrevingssentral mye penger (erstatningskrav ca 200 000)  og vil prøve å få en nedbetalingsplan med månedlige avdrag, vil de ta absolutt alt man har til overs hver måned og det man har fra før på sparekonto da? Eller har de forståelse for at man alltid må ha en buffer? Eier hus så mye uforutsett kan skje, og ingen bruker akkurat like mye penger hver måned. Må jo spare opp til ferie, ting som må byttes, osv.

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[The Avatar]

Det er ei vurderingssak. Du får nok ikkje beholde veldig mykje på konto, men samtidig skal du beholde nok til livsopphold. 

Det å spare opp til ferie vil du nok ikkje møte mykje forståing for, men å sette av pengar til utgifter som du vil få som kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold av bustad, bilhold som er nødvendig for å behalde jobben, osv vil du nok få muligheit til. Men som nevnt så er det ei vurderingssak kva som det er nødvendig og kva du kan avstå. 

[0laf]

Så fremt du kommer frem til en frivillig avtale, så kan du beholde akkurat det avtalen sier.

Generelt er SI ganske greie å forhandle med, i forhold til en del inkassoselskaper, og det kan være at du kan få til en nedbetalingsplan hvor du kan beholde sparekontoen.

Dersom kravet går til rettslig innkreving, vil SI normalt fungere som særnamsmann i stedet, å ta utlegg i det du har av formuesgoder, samt trekk i inntekt osv, men også der kan det være mulig å få til avtaler, du må nesten kontakte SI for å høre hva de er villige til å gå med på.

Endret 30. september 2020 av 0laf

[Gjest 10565...dc2]

The Avatar skrev (8 minutter siden):

Det er ei vurderingssak. Du får nok ikkje beholde veldig mykje på konto, men samtidig skal du beholde nok til livsopphold. 

Det å spare opp til ferie vil du nok ikkje møte mykje forståing for, men å sette av pengar til utgifter som du vil få som kommunale avgifter, nødvendig vedlikehold av bustad, bilhold som er nødvendig for å behalde jobben, osv vil du nok få muligheit til. Men som nevnt så er det ei vurderingssak kva som det er nødvendig og kva du kan avstå. 

Livsopphold er vel ca 7500 kr i måneden som man har krav på uansett hvordan man lever? Så hvis man i tillegg skal sette av noe til vedlikehold av bolig så burde man vel kunne ta noe over 7500 selv hver måned, selv om man skulle klare å sette av noe av livsoppholdet i tillegg. Når jeg skrev ferie så tenkte jeg ikke på reise men penger når man har ferie.

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[Gjest 10565...dc2]

0laf skrev (9 minutter siden):

Så fremt du kommer frem til en frivillig avtale, så kan du beholde akkurat det avtalen sier.

Generelt er SI ganske greie å forhandle med, i forhold til en del inkassoselskaper, og det kan være at du kan få til en nedbetalingsplan hvor du kan beholde sparekontoen.

Dersom kravet går til rettslig innkreving, vil SI normalt fungere som særnamsmann i stedet, å ta utlegg i det du har av formuesgoder, samt trekk i inntekt osv, men også der kan det være mulig å få til avtaler, du må nesten kontakte SI for å høre hva de er villige til å gå med på.

Ja, håper på å komme frem til en frivillig avtale. Pengen er allerede dømt av retten til å måtte betales til forsikringsselskap. Men er vel vanlig prosedyrer at forsikringsselskapet sender kravet til statens innkrevingssentral, håper jeg. Det var i allefall det forsvarer mente.

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[0laf]

Gjest 10565...dc2 skrev (9 minutter siden):

Livsopphold er vel ca 7500 kr i måneden som man har krav på uansett hvordan man lever?

Livsopphold for enslig skyldner er 8 989,- pr. mnd. men det er egentlig mest interessant ved tvangsinndriving, dersom du kommer til en frivillig avtale med SI så er det ikke gitt at du må betale alt over livsoppholdsatsen.

SI krever generelt inn penger for Staten, dersom kravet tilhører et forsikringsselskap, så er det normalt det selskapet du må komme til enighet med, så fort som mulig, før kravet går til tvangsinndrivelse.

Jeg vet ikke om det er SI som krever visse typer erstatninger, men jeg ville vel tro at forsikringsselskapet selv måtte stå for den innkrevingen, å benytte et ordinært inkassoselskap, ikke Statens Innkrevingssentral? 
 

[Gjest 10565...dc2]

0laf skrev (19 minutter siden):

Jeg vet ikke om det er SI som krever visse typer erstatninger, men jeg ville vel tro at forsikringsselskapet selv måtte stå for den innkrevingen, å benytte et ordinært inkassoselskap, ikke Statens Innkrevingssentral? 
 

Det jeg ble fortalt av forsvarer da dommen kom var at det ville bli sendt videre til SI i og med at jeg ikke hadde mulighet til å betale 200 000 innen to uker som det stod i dommen at jeg måtte gjøre. Nå ble jeg litt i tvil. Nærmer seg to måneder siden dommen kom men har hverken hørt fra forsikringsselskapet eller SI

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[Sverre1969]

25 minutes ago, Guest 10565...dc2 said:

Det jeg ble fortalt av forsvarer da dommen kom var at det ville bli sendt videre til SI i og med at jeg ikke hadde mulighet til å betale 200 000 innen to uker som det stod i dommen at jeg måtte gjøre. Nå ble jeg litt i tvil. Nærmer seg to måneder siden dommen kom men har hverken hørt fra forsikringsselskapet eller SI

Anonymous poster hash: 10565...dc2

Eier du hus, så blir vel det (tvangs)solgt?

[mr.wolf]

Geirr skrev (7 minutter siden):

Eier du hus, så blir vel det (tvangs)solgt?

Oppgaven til statens innkrevingssentral er heldigvis ikke å ruinere livet til folk. Det hadde ikke vært godt for noe. Så godt det lar seg gjøre så finner de den beste løsningen for alle parter 

[Sverre1969]

38 minutes ago, mr.wolf said:

Oppgaven til statens innkrevingssentral er heldigvis ikke å ruinere livet til folk. Det hadde ikke vært godt for noe. Så godt det lar seg gjøre så finner de den beste løsningen for alle parter 

Joda, men det høres en smule naivt ut å tro at en kan ha gjeld på 200 000 som er oversendt SI, samtidig som en skal sitte med eget hus OG få lov til å spare opp til uforutsette utgifter og ferie. Det er tross alt en annen part også her som han skylder penger til. Tipper ikke de ville synest en slik ordning var "beste løsningen for alle parter"....

[Gjest 10565...dc2]

Geirr skrev (8 minutter siden):

Joda, men det høres en smule naivt ut å tro at en kan ha gjeld på 200 000 som er oversendt SI, samtidig som en skal sitte med eget hus OG få lov til å spare opp til uforutsette utgifter og ferie. Det er tross alt en annen part også her som han skylder penger til. Tipper ikke de ville synest en slik ordning var "beste løsningen for alle parter"....

Neivel? Hadde jeg ikke hatt mulighet til å betale månedlige avdrag kunne jeg ha vært enig.  Men at et system i Norge skulle vært så lite humant at jeg istedenfor å betale avdragsfritt lån i 4-5 år og betale gjelden min på den tiden skulle mistet boligen, kanskje familie, og havne på leiemarkedet og kanskje måttet ut med tre ganger så høye boutgifter som nå, det synes jeg høres litt drøyt ut.

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[aswfg]

Har du snakket med banken din om å ta et lån eller øke et evt. huslån med 200k så du får nedbetalt kravet?

 

[Gjest 10565...dc2]

Nwader skrev (6 minutter siden):

Har du snakket med banken din om å ta et lån eller øke et evt. huslån med 200k så du får nedbetalt kravet?

 

Ja, har tenkt på å prøve det hvis det blir en dårlig avtale med SI eller hvis jeg ikke får noe avtale i det hele tatt. Renten på boliglånet må vel økes litt men kan nok bli den beste løsningen. Er bare usikker på om banken går med på det når de får vite hva pengene skal brukes til.

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[Llandari]

Banken bryr seg ikke om hva pengene skal brukes til, så lenge du er innenfor lånerammen på huset. (Med mindre du har en sær bank)

[Gjest 10565...dc2]

Llandari skrev (1 time siden):

Banken bryr seg ikke om hva pengene skal brukes til, så lenge du er innenfor lånerammen på huset. (Med mindre du har en sær bank)

Vil ikke banken (DnB) spørre hva pengene skal brukes til og bli skeptisk når det kommer frem? Vet at for eksempel forbrukslån ofte er noe de ikke vil refinansiere selv om beløpet er godt innenfor låneramme.

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[aswfg]

Når det vil føre til en mer ryddig økonomi som betyr at banken vet at du vil fortsette betale regningene dine, så tror jeg ikke det burde være noe som helst problem.

Endret 30. september 2020 av Nwader

[The Avatar]

Gjest 10565...dc2 skrev (9 timer siden):

Vil ikke banken (DnB) spørre hva pengene skal brukes til og bli skeptisk når det kommer frem? Vet at for eksempel forbrukslån ofte er noe de ikke vil refinansiere selv om beløpet er godt innenfor låneramme.

Anonymous poster hash: 10565...dc2

Grunnen til at banken er meir forsiktig med å refinansiere forbrukslån er for det fyrste at det er eit faresignal når lånetakaren må ha meir kortsiktig gjeld før den gamle kortsiktige gjelda er nedbetalt. Det er oftast eit teikn på forbruket er høgare enn inntekta.

Den andre og kanskje viktigaste grunnen er at eit forbrukslån er gitt mot eit løfte om at du har økonomi til å betale tilbake. Ettersom omstendigheitene til lånetakaren kan endre seg så er ofte renta svært høg på forbruksgjeld for å kompansere for risikoen for at lånetakaren ikkje klarer å betale tilbake forbrukslånet.
På eit bustadlån så er risikoen for banken langt mindre ettersom at banken har sikkerheit i huset ditt og kan selge huset ved manglande betaling.

At du har nok låneramme på huset til å auke huslånet betyr i praksis at lånet er delvis nedbetalt eller verdien på bustaden har auka nok til at banken uansett gjenner seg trygge på at huset lett kan selgast og innbringe nok pengar til å løyse inn bustadlånet.

[krikkert]

Det er opp til fornærmede om vedkommende ønsker at Statens innkrevingssentral skal inndrive kravet, jf. straffeprosessloven § 456. SI kan bare gi nedbetalingsavtale eller utsettelse hvis fornærmede samtykker. Det er altså lurt å kontakte forsikringsselskapet og be om en nedbetalingsavtale, siden det er de som bestemmer det uansett. 

Ved frivillig nedbetaling bryr ikke SI seg om hvilke andre midler du har (bortsett fra at de/fornærmede kan vurdere om nedbetalingsavtalen er for dårlig i lys av din økonomiske situasjon - jobben deres er å få inn fornærmedes krav). 

Ved tvangsinnkreving har man etter dekningsloven § 2-5 krav på å få beholde de penger som er nødvendig for å betale regninger, mat, og annet underhold frem til neste gang du får lønn/trygd/ol. I praksis betyr dette maksimalt én netto månedslønn. Avsetning til generelle utgifter telles ikke, men avsetning til konkrete og kjente utgifter kan aksepteres hvis det er snakk om større utgifter som sikrer kreditors interesse (det kan f.eks. være nødvendig vedlikehold av bolig eller bil). 

[Gjest 10565...dc2]

krikkert skrev (1 time siden):

Det er opp til fornærmede om vedkommende ønsker at Statens innkrevingssentral skal inndrive kravet, jf. straffeprosessloven § 456. SI kan bare gi nedbetalingsavtale eller utsettelse hvis fornærmede samtykker. Det er altså lurt å kontakte forsikringsselskapet og be om en nedbetalingsavtale, siden det er de som bestemmer det uansett. 

Ved frivillig nedbetaling bryr ikke SI seg om hvilke andre midler du har (bortsett fra at de/fornærmede kan vurdere om nedbetalingsavtalen er for dårlig i lys av din økonomiske situasjon - jobben deres er å få inn fornærmedes krav). 

Ved tvangsinnkreving har man etter dekningsloven § 2-5 krav på å få beholde de penger som er nødvendig for å betale regninger, mat, og annet underhold frem til neste gang du får lønn/trygd/ol. I praksis betyr dette maksimalt én netto månedslønn. Avsetning til generelle utgifter telles ikke, men avsetning til konkrete og kjente utgifter kan aksepteres hvis det er snakk om større utgifter som sikrer kreditors interesse (det kan f.eks. være nødvendig vedlikehold av bolig eller bil). 

Når du sier fornærmede, mener du da forsikringsselskapet eller fornærmede som dette gikk utover en gang i tiden? Er over 2 år siden forsikringsselskapet til fornærmede dekket materiell skade. Nå krever forsikringsselskapet pengene av meg.

Forstod dessverre heller ikke helt dette med "I praksis betyr dette maksimalt én netto månedslønn." 

Anonymous poster hash: 10565...dc2

[krikkert]

Med "fornærmede" mener jeg den personen/bedriften som du er blitt dømt å betale penger til. Fordi for at SI skal komme inn i bildet må du ha blitt idømt erstatning til noen (fornærmede) i en offentlig straffesak (eller akseptert det ved forelegg). 

Det du har krav på å beholde av penger på konto er i praksis én månedslønn. Skal du beholde mer enn det må du kunne argumentere for hvilke konkrete utgifter det beløpet skal dekke.