24 år og bor hjemme (mann)

[It's always sunny in Philadelphia]

Har bodd hjemme gjennom studiet, men fikk godkjent bachelor for noen uker siden og fikk meg jobb som jeg starter 1. November, hvor lønningen som nyutdannet er litt over 400.000 kr (litt over 300.000 kr etter skatt). Jeg har derimot ikke så veldig høy egenkapital (litt under 100.000 kr).

Jeg har blitt tilbudt å bo hjemme, mor vil egentlig at jeg bor hjemme et år eller to til for å kunne kjøpe en leilighet (bor rundt Oslo så er veldig dyrt selv for små leiligheter). Jeg er derimot usikker på om jeg vil bo hjemme en stund til, kanskje til jeg er 26 år før jeg får flyttet ut.

Hva ville dere gjort, leid og spart ca. 8-12.000 kr i måneden (spørs på hvor billig leie jeg får, men arbeidsplassen har leiligheter de leier ut helt ned i 6000kr for 30kvm, som for meg alene er stort nok, og hvis jeg er heldig å får leilighet der så er det i tillegg bare 5 min å gå til jobb ) og kanskje måtte vente mellom 5-10 år før jeg for kjøpt en liten leilighet ELLER bo hjemme og spart ca. 25.000kr (bruker så og si ikke penger) i måneden og kanskje få kjøpe om 1 år eller 2?

 

[Salvesen.]

Om du har mulighet, bo hjemme. Det er en fantastisk økonomisk mulighet du aldri får igjen.

[Mr.Duklain]

Tja nå vet jeg ikke om det er vanligere å bo lenge hjemme hos mor på Østlandet enn det er i resten av Norge. Men å bo hjemme når man er i midten av tjueårene blir sett på som litt stusselig i resten av Norge. Du sier at du bor rundt (altså utenfor) Oslo, og 6000 kr i måneden for egen leilighet høres ikke galt ut. Betaler selv rundt 5000 for å bo i et kollektiv i en av Norges største byer. 

Økonomisk er det nok litt bra å bo på gutterommet til mor ja, men skal man ikke en dag forlate redet, og bli selvstendig? 

Endret 27. september 2020 av Mr.Duklain

[Salvesen.]

Mr.Duklain skrev (3 minutter siden):

Tja nå vet jeg ikke om det er vanligere å bo lenge hjemme hos mor på østlandet enn det er i resten av Norge. Men å bo hjemme når man er i midten av tjueårene er jo litt stusselig i resten av Norge. Du sier at du bor rundt (altså utenfor) Oslo, og 6000 kr i måneden for egen leilighet høres ikke galt ut. Betaler selv rundt 5000 for å bo i et kollektiv i en av Norges største byer. 

Økonomisk er det nok litt å bo på gutterommet til mor ja, men skal man ikke en dag forlate redet, og bli selvstendig? 

Men ett år fra eller til har jo ingenting å si. I tillegg vill det være en enorm investering.

[Mr.Duklain]

Salvesen. skrev (1 minutt siden):

Men ett år fra eller til har jo ingenting å si. I tillegg vill det være en enorm investering.

Fortsatt stusselig for mor å ha en fullvoksen sønn sittende på gutterommet. Alt handler ikke om penger, men å leve sitt eget liv. 

[Salvesen.]

Mr.Duklain skrev (4 minutter siden):

Fortsatt stusselig for mor å ha en fullvoksen sønn sittende på gutterommet. Alt handler ikke om penger, men å leve sitt eget liv. 

Her er det jo mors ønske. 

 

Vill si det er mer stusselig å ha en sønn som ikke har økonomi til å skaffe seg noe eget. Det skaper bekymring.

Endret 27. september 2020 av Salvesen.

[fwj__]

Bo hjemme et par år til, bygg opp egenkapital og du slipper å leve fra paycheck til paycheck hver måned som mange andre. Og det dummeste er jo å leie leilighet hele livet, da blir man jo fastlåst.

[Rudde]

Mr.Duklain skrev (32 minutter siden):

Tja nå vet jeg ikke om det er vanligere å bo lenge hjemme hos mor på østlandet enn det er i resten av Norge. Men å bo hjemme når man er i midten av tjueårene er jo litt stusselig i resten av Norge. Du sier at du bor rundt (altså utenfor) Oslo, og 6000 kr i måneden for egen leilighet høres ikke galt ut. Betaler selv rundt 5000 for å bo i et kollektiv i en av Norges største byer. 

Økonomisk er det nok litt å bo på gutterommet til mor ja, men skal man ikke en dag forlate redet, og bli selvstendig? 

Er ganske stussing og bo i kollektiv etter fullført utdannelse også for en voksen mann.

[Black-March]

1 hour ago, It's always sunny in Philadelphia said:

Har bodd hjemme gjennom studiet, men fikk godkjent bachelor for noen uker siden og fikk meg jobb som jeg starter 1. November, hvor lønningen som nyutdannet er litt over 400.000 kr (litt over 300.000 kr etter skatt). Jeg har derimot ikke så veldig høy egenkapital (litt under 100.000 kr).

Jeg har blitt tilbudt å bo hjemme, mor vil egentlig at jeg bor hjemme et år eller to til for å kunne kjøpe en leilighet (bor rundt Oslo så er veldig dyrt selv for små leiligheter). Jeg er derimot usikker på om jeg vil bo hjemme en stund til, kanskje til jeg er 26 år før jeg får flyttet ut.

Hva ville dere gjort, leid og spart ca. 8-12.000 kr i måneden (spørs på hvor billig leie jeg får, men arbeidsplassen har leiligheter de leier ut helt ned i 6000kr for 30kvm, som for meg alene er stort nok, og hvis jeg er heldig å får leilighet der så er det i tillegg bare 5 min å gå til jobb ) og kanskje måtte vente mellom 5-10 år før jeg for kjøpt en liten leilighet ELLER bo hjemme og spart ca. 25.000kr (bruker så og si ikke penger) i måneden og kanskje få kjøpe om 1 år eller 2?

 

 

Hvis foreldrene dine vil at du skal bo hjemme et par år til så er det en fantastisk mulighet til å komme seg litt opp og frem i livet. Forutsatt at du faktisk har selvdisiplinen til å spare 20000+ i måneden. Bo hjemme så lenge du orker og gidder, såfremt foreldrene dine syntes det går greit. Prisveksten fremover vil uansett ikke være så enormt god, og det gir deg også bedre mulighet til å flytte hvis du får et jobbtilbud et annet sted, noe som igjen kan bety mye for karrieren. I mange tilfeller kan du hoppe et steg eller to opp på lønnstigen ved å flytte til et annet sted, jobbe der i 2-3 år for så og flytte tilbake.

[Gjest bbbdc...a6f]

Mr.Duklain skrev (48 minutter siden):

Tja nå vet jeg ikke om det er vanligere å bo lenge hjemme hos mor på østlandet enn det er i resten av Norge. Men å bo hjemme når man er i midten av tjueårene er jo litt stusselig i resten av Norge. Du sier at du bor rundt (altså utenfor) Oslo, og 6000 kr i måneden for egen leilighet høres ikke galt ut. Betaler selv rundt 5000 for å bo i et kollektiv i en av Norges største byer. 

Økonomisk er det nok litt å bo på gutterommet til mor ja, men skal man ikke en dag forlate redet, og bli selvstendig? 

Sånn er det i storbyene i dag. Man bør bo hjemme så lenge en får mulighet og orker for å spare opp egenkapital til å kjøpe seg en typisk 40 kvadrats leilighet. 

Sparer alt penger til mine barn nå, og vil i løpet av noen år selv kjøpe enebolig med bomulighet i kjeller, slik at når mine barn blir voksne vil da ha mulighet å bo hjemme så lenge de orker/mulighet. 

Selvstendig blir man uansett om man er oppegående.

Anonymous poster hash: bbbdc...a6f

[Mr.Duklain]

Rudde skrev (1 time siden):

Er ganske stussing og bo i kollektiv etter fullført utdannelse også for en voksen mann.

Hehe litt enig, men jeg tar utdanning for øyeblikket holder på med en master, så kan ikke si at jeg har fullført utdannelse. Men ja kommer litt ann på kollektivet vil jeg si Studentkollektiv? Ja. Arbeidskollektiv? Nei. 

Endret 27. september 2020 av Mr.Duklain

[Cascada81]

Er du disiplinert nok til å spare, og har veldig lyst til å bo i Oslo også i framtiden, er det jo en mulighet da.

En annen mulighet for å komme seg inn på boligmarkedet, er å kjøpe sammen med noe, fortrinnsvis en partner.

Jeg vet ikke hvor mye det betyr for deg å bo i Oslo, men det er betraktelig billigere å kjøpe seg inn på boligmarkedet i mindre urbane strøk. En utfordring på sikt er at det kan bli vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet i Oslo på et senere tidspunkt, om du har lyst å flytte tilbake.

[Atib Azzad]

3 hours ago, Rudde said:

Er ganske stussing og bo i kollektiv etter fullført utdannelse også for en voksen mann.

Hvorfor det egentlig?

[MrL]

Bo hjemme, 1-2 år til er ingenting. 24 år er heller ikke så gammelt. 

Skal man begynne å snakke om "stolthet" og at det er stusselig å bo hjemme, så kan jeg si deg at jeg tviler på de som valgte å flytte ut tidlig og forsatt leier når de er i 30 årene neppe er noe mer stolt. 

 

[Uderzo]

@It's always sunny in Philadelphia jeg valgte å bo hjemme og betalte en liten symbolsk sum. Resten gikk rett til sparing.
Å kunne spare så mye til bolig er en mulighet du ikke får igjen. Å spare til bolig mens du leier er ikke gøy, selv om du er heldig med lav leie, så vil det ta lang tid før du kan kjøpe noe. Hvis du må leie et annet sted sentralt, spesielt i Oslo, så må du doble leien. Sparing vil da være særdeles vanskelig, om ikke umulig, såfremt du ikke vil leve ekstremt sparsommelig i mange år.

Ta disse 2 årene, spar så mye som overhodet mulig og du vil få et springbrett til boligmarkedet som du definitvt ikke vil angre på. Det er bra å kunne etablere seg, ikke bli stående fast i leiemarkedet.

[tigerdyr]

5 hours ago, It's always sunny in Philadelphia said:

Jeg har blitt tilbudt å bo hjemme, mor vil egentlig at jeg bor hjemme et år eller to til for å kunne kjøpe en leilighet (bor rundt Oslo så er veldig dyrt selv for små leiligheter). Jeg er derimot usikker på om jeg vil bo hjemme en stund til, kanskje til jeg er 26 år før jeg får flyttet ut.

Økonomisk er det jo flott å kunne bo hos mor så lenge som mulig, men det er dårlig for din personlige utvikling.  Det hjelper litt hvis du faktisk kjøper og lager al mat selv, vasker eget tøy, gjør rent på rommet ditt osv... for ellers gjør din mor deg en bjørnetjeneste ved å ha deg boende i voksen alder. 

Jeg hører til de som mener det beste er å komme seg ut så snart man er ferdig på vgs; da er man 18-19 år og det er på tide å lære å bli ordentlig voksen.  Jeg mener også det er sunt å slite økonomisk de første årene så man lærer verdien av penger og arbeide.  Det er viktige leksjoner for resten av livet. 

[Uderzo]

Problemet i 2020 er ikke at man må slite litt økonomisk noen år, men at man ikke kommer seg inn på boligmarkedet i det hele tatt. Det har vært virkeligheten i lang tid. Flere venner av meg ble sittende fast i leiemarkedet i mange, mange år, helt til de møtte noen de kunne kjøpe bolig sammen med.
Grunnen er enkel, man må ha egenkapital, og spare nok er ikke lett når man betaler 12k+ i leie. Paradokset er at man betaler mindre for lånet(som man ikke får), men grunnet egenkapitalkravet og økende boligpriser(i Oslo området), så ender man opp med å "jage dragen" i all uoverskuelig fremtid.

Jeg flyttet ut da jeg var 25 og jeg hadde null problemer med å lære meg verdien av penger og arbeide, jeg hadde tross alt spart disse pengene ved å jobbe og kjøpt meg en leilighet med mine egne penger, uten noe hjelp utover å bo hjemme billig.
Så den “pull yourself up by your bootstraps” er ikke nødvendigvis en suksessformel.

[:utakt]

Du sparer nok mye penger på å bo hjemme et år, men om du tenker å kjøpe i Oslo så er det vanskelig på én inntekt. Hvertfall når den ene inntekten er helt gjennomsnittlig. 

Du er ung og nyutdannet. Bruk sjansen til å søke jobb og flytte til distriktsnorge. Du får relevant erfaring og råd til å kjøpe leilighet. Når du er eldre og mer erfaren kommer du hjem til Oslo, lander en bedre jobb med bedre lønn og kjøper en bra leilighet.

[Taurean]

1-2 år er litt tidlig, ting kan skje, du kan miste jobben, du er ikke så stabil om så kort tid. Skal du kjøpe, bør du vente til du har mye penger, sånn at du har råd til å gå en periode på 6-12 måneder uten jobb. Det er heller ingen "lett" sak å kjøpe noe og stå i gjeld i 30-40 år. Selv om det er fint å eie selv, så er man utsatt for markedskrefter og livshendelser.

Det er fint å ha sitt eget sted, og særlig hvis det er nærme jobb som du nevner. Hvis du skal leie, ville jeg funnet det aller billigste som var mulig å finne. Ikke noe over 6000 kr eller kanskje 7000 kr per måned inkludert alt. Uansett hvor råtten kjellerbule det ville vært. Man kan bruke litt tid og noen få kroner på å pusse opp så det blir levelig. Hvis man sparer 30 minutter til 1 time på transport til og fra jobb hver dag, pluss at man får sitt eget sted å være, så er det etter min mening muligens verdt å betale litt for. Man skal jo leve også. Men det spørs. Har du et godt forhold til slekta, så kan du jo bare innrede rommet ditt litt og leve bra der også. Og heller bruke noen tusen på å reise litt i året, så du kommer deg ut.

Men å leie ville jeg kun gjort om jeg fant noe vedig billig.

En tredje løsning, er å hjelpe mor med å betale ned boligen der du bor, og når dét er betalt, så hjelper ho deg med å spare penger, sånn at du får kjøpt din egen bolig mest mulig gjeldfritt -når- du skal kjøpe. Hvis det er så bra samhold, så er det etter min mening en bra måte å gjøre det på. Ikke mange som får til dét, da.

[Salvesen.]

Taurean skrev (32 minutter siden):

1-2 år er litt tidlig, ting kan skje, du kan miste jobben, du er ikke så stabil om så kort tid. Skal du kjøpe, bør du vente til du har mye penger, sånn at du har råd til å gå en periode på 6-12 måneder uten jobb. Det er heller ingen "lett" sak å kjøpe noe og stå i gjeld i 30-40 år. Selv om det er fint å eie selv, så er man utsatt for markedskrefter og livshendelser.

Det er fint å ha sitt eget sted, og særlig hvis det er nærme jobb som du nevner. Hvis du skal leie, ville jeg funnet det aller billigste som var mulig å finne. Ikke noe over 6000 kr eller kanskje 7000 kr per måned inkludert alt. Uansett hvor råtten kjellerbule det ville vært. Man kan bruke litt tid og noen få kroner på å pusse opp så det blir levelig. Hvis man sparer 30 minutter til 1 time på transport til og fra jobb hver dag, pluss at man får sitt eget sted å være, så er det etter min mening muligens verdt å betale litt for. Man skal jo leve også. Men det spørs. Har du et godt forhold til slekta, så kan du jo bare innrede rommet ditt litt og leve bra der også. Og heller bruke noen tusen på å reise litt i året, så du kommer deg ut.

Men å leie ville jeg kun gjort om jeg fant noe vedig billig.

En tredje løsning, er å hjelpe mor med å betale ned boligen der du bor, og når dét er betalt, så hjelper ho deg med å spare penger, sånn at du får kjøpt din egen bolig mest mulig gjeldfritt -når- du skal kjøpe. Hvis det er så bra samhold, så er det etter min mening en bra måte å gjøre det på. Ikke mange som får til dét, da.

Man er langt mer fleksibel med egen bolig, man kan be om avdragsfrihet i vanskelige perioder feks. Dette er vanskelig om en leier..