Redaksjonen. Skrevet 16. september 2020 Del Skrevet 16. september 2020 Dansk energimyndighet: Power-to-x blir et enormt energisluk [Ekstra] Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 16. september 2020 Del Skrevet 16. september 2020 (endret) "Ea Energianalyse forutsetter at hydrogen produseres med en virkningsgrad på ca. 65 prosent rundt 2030, mens effektiviteten fra hydrogen til metanol er ca. 85 prosent, og fra hydrogen til diesel ca. 70 prosent." Det er viktig med denne type analyser, da det viser hva vi går i møte. Virkningsgrad på 65% når vi lager hydrogen, og 85% fra hydrogen til metanol er bedre enn det som ligger til grunn når 400 000 tonn CO2 fra Klemetsrud blir til 1200 tur/retur Oslo-Kiel med dagens ferger, dersom de bruker metanol. Energibruk og virkningsgrad er viktige faktorer, men det som betyr mest er prisen på metanol sammenlignet med diesel. Statkraft kunne produsert ekstremt mye billig metanol dette året, med strømpriser under 10 øre/kWh. Det er dette som også er utsiktene fremover når mer av strømproduksjonen styres av vær og vind. Virkningsgrad er egentlig ikke så viktig når mye av denne energien frem til nå er sløst bort ved at vannet renner ubrukt i elvene, vinden suser i skogen og bølgene slår mot stranden. Det er enorme mengder energi på havet i form av vind og bølger, men til hvilken strømpris? Endret 16. september 2020 av aanundo Lenke til kommentar
oophus Skrevet 16. september 2020 Del Skrevet 16. september 2020 Skal sies at det er litt slingringsmonn når to ulike firma kommer frem til hele 50% forskjeller av energien man får ut av vindparkene. Fordrer man Power-to-eFuels, så glemmer man resten av regnestykket når man snakker om Power-to-X. Noe av det vil være rent hydrogen. Noe av det metanol. Noe av det ammoniakk osv med sine forskjellige krav for kraftforbruket. Samt glemmer man fordelen man har av back-up generatoren som høyst sannsynlig vil inkluderes. Slike systemer blir det forsket mye på, og verdien av å inkludere elektrolyse som kan kjøres i revers er stor i en situasjon der landet, og alle nabolandene har sin produksjon basert på store vær-fenomener som ofte kan dekke dem alle samtidig. De fleste trur at brenselceller tar over for gasskraftverk, selv om gasskraftverkene tidlig er enkle å bygge om for å støtte en større og større mengde hydrogen. Det er allerede utstyr lansert idag som takler 100% naturgass helt frem til 100% hydrogen. Dog effektiviteten her, vil potensielt være mindre enn effektiviteten mellom brenselcellen som har høyere andel effektivitet til strøm, samt restvarme det er enklere å huke tak i. Man fordrer ofte at gasskraftstasjonene vil være i nærheten av 60% effektive. Dette er utgangspunktet til en brenselcelle som skal stå og gå jevnt, og man kan hente merverdi av å utnytte oksygenet, samt restvarmen over dette igjen. Ulike typer brenselceller kan også utnyttes helt etter hva man trenger av temperatur. Dog de som går på høyere temperaturer må helst kjøre ei stund når de først er satt igang. 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå