Realistisk med gjeldsordning?

[0laf]

Kris85 skrev (24 minutter siden):

(Er det ikke 6 måneder i England?)

Litt usikker, gidder ikke søke det opp, men jeg mener det er 12 måneder, men man bo der i 6 måneder før man kan søke, så det blir 18 måneder totalt.

Det har visst nok blitt en del vanskeligere å få dette i England nå, da pågangen i en periode var stor fra folk i andre EU land, men land som Latvia tilbyr lignende ordninger, hvor hele prosessen tar 18-24 måneder.

Slike gjeldsordninger er altså grenseoverskridende, å gjelder i hele EU, og ville normalt også vært gjeldende i Norge etter EØS-avtalen, men Norges regjering klarte ved et siste krampetrekk å få et særskilt unntak fra grenseoverskridende insolvens i Luganokonvensjonen i 2007, slik at Norge som omtrent eneste land i Europa generelt sett ikke anerkjenner annet enn norske insolvensbehandlinger.

Dette skulle også bli endret i ny konkurslov, men den har også latt vente på seg, den skulle vært innført for flere år siden, men Staten har utsatt, departementet har trenert, å nå vet ingen når dette skjer, trolig fordi den norske stat er livredde for at folk (og selskaper) skal få tilgang til å slå seg konkurs i andre land, å få slettet sin gjeld i Norge

 

Kris85 skrev (24 minutter siden):

Hele gjeldsordningsloven er gammeldags og utdatert. Det er dessuten store individuelle forskjeller på hva folk sitter igjen med til livsopphold og ymse.

Det er korrekt, nesten alle velutviklede land har gått bort fra prinsippet om at insolvensbehandling skal være noen straff, målet er å få folk videre i livet, da produktive mennesker har mer verdi for samfunnet, enn at alle betaler sin gjeld.
Man må bare innse at en del gjeldsoffer aldri vil klare dette uansett, å desto fortere de kommer ut av uføret, desto bedre er det for samfunnet.
Der det ikke finnes noe å hente, har selv keiseren tapt sin rett.

Det er åpenbart en balansegang her også, det må ikke bli så enkelt å få slettet gjeld at det kan misbrukes i stor grad, men det skal heller ikke være slik som i Norge, at det er så vanskelig at svært få orker å gå igjennom det.

 

Kris85 skrev (24 minutter siden):

Dessuten må folk vente opptil 18 måneder før de i det hele tatt får utnevnt en saksbehandler. Deretter kan det gå enda 12 måneder fra man søker til man får innvilget en gjeldsordning.

Behandlingstiden er noen steder veldig lang, enkelte større byer har som du nevner 12-18 måneders behandlingstid, selv om de egentlig burde behandle slike saker innen 3 måneder. Dette hadde jo i og for seg vært greit nok, dersom de trakk fra den tiden på selve gjeldsordningen, men det gjør de altså generelt ikke.

Det kan gå et par år før man får gjeldsordning, så er det 5 år med gjeldsordning, så er det 2 år etterperiode, slik at det nærmer seg 10 år.
Gjeldsordninger kan etter loven settes til mye kortere tid, helt ned til at gjeldsordningen avsluttes umiddelbart, uten noen periode med vann og brød, men namsmennene og domstolene har vært særdeles konsekvente med å benytte 5 år.
Om noe har det nok vært vanligere at de setter lengre perioder, for etter loven kan gjeldsordningsperioden i spesielle tilfeller settes opp til 10 år (pluss 2 år etterperiode).
 

Kris85 skrev (24 minutter siden):

Jeg er ufør, men kan jobbe. Da vil jeg få redusert uføretrygden min samtidig som kreditorene skal ha overskuddet. Dette ville blitt et veldig kompleks og vanskelig regnestykke. Da NAV skal ha litt, kreditorene skal ha sitt, jeg skal skatte mer - og sitte igjen med tilsvarende livsopphold. Så det lønner seg ikke i det hele tatt. Tvert i mot er det så mye byråkrati her at jeg frykter jeg ba

Under gjeldsordning vil alt over utgiftene til bolig, samt livsoppholdet på 8 989,- (7 611,- for gift/samboende) bli trukket til fordel for kreditorene, slik at det er helt irrelevant hva du tjener over den summen, det forsvinner uansett, slik at du har helt rett, dersom trygden dekker minst boligutgifter og livsoppholdet, så lønner det seg ikke å jobbe, alt du tjener vil trekkes uansett.

Endret 18. november 2020 av 0laf

[Milhouse85]

0laf skrev (9 minutter siden):

Litt usikker, gidder ikke søke det opp, men jeg mener det er 12 måneder, men man bo der i 6 måneder før man kan søke, så det blir 18 måneder totalt.

Det har visst nok blitt en del vanskeligere å få dette i England nå, da pågangen i en periode var stor fra folk i andre EU land, men land som Latvia tilbyr lignende ordninger, hvor hele prosessen tar 18-24 måneder.

Slike gjeldsordninger er altså grenseoverskridende, å gjelder i hele EU, og ville normalt også vært gjeldende i Norge etter EØS-avtalen, men Norges regjering klarte ved et siste krampetrekk å få et særskilt unntak fra grenseoverskridende insolvens i Luganokonvensjonen i 2007, slik at Norge som omtrent eneste land i Europa generelt sett ikke anerkjenner annet enn norske insolvensbehandlinger.

 

Det er korrekt, nesten alle velutviklede land har gått bort fra prinsippet om at insolvensbehandling skal være noen straff, målet er å få folk videre i livet, da produktive mennesker har mer verdi for samfunnet, enn at alle betaler sin gjeld.
Man må bare innse at en del gjeldsoffer aldri vil klare dette uansett, å desto fortere de kommer ut av uføret, desto bedre er det for samfunnet.
Der det ikke finnes noe å hente, har selv keiseren tapt sin rett.

Det er åpenbart en balansegang her også, det må ikke bli så enkelt å få slettet gjeld at det kan misbrukes i stor grad, men det skal heller ikke være slik som i Norge, at det er så vanskelig at svært få orker å gå igjennom det.

 

Behandlingstiden er noen steder veldig lang, enkelte større byer har som du nevner 12-18 måneders behandlingstid, selv om de egentlig burde behandle slike saker innen 3 måneder. Dette hadde jo i og for seg vært greit nok, dersom de trakk fra den tiden på selve gjeldsordningen, men det gjør de altså generelt ikke.

Det kan gå et par år før man får gjeldsordning, så er det 5 år med gjeldsordning, så er det 2 år etterperiode, slik at det nærmer seg 10 år.
Gjeldsordninger kan etter loven settes til mye kortere tid, helt ned til at gjeldsordningen avsluttes umiddelbart, uten noen periode med vann og brød, men namsmennene og domstolene har vært særdeles konsekvente med å benytte 5 år.
Om noe har det nok vært vanligere at de setter lengre perioder, for etter loven kan gjeldsordningsperioden i spesielle tilfeller settes opp til 10 år (pluss 2 år etterperiode).
 

Under gjeldsordning vil alt over utgiftene til bolig, samt livsoppholdet på 8 989,- (7 611,- for gift/samboende) bli trukket til fordel for kreditorene, slik at det er helt irrelevant hva du tjener over den summen, det forsvinner uansett, slik at du har helt rett, dersom trygden dekker minst boligutgifter og livsoppholdet, så lønner det seg ikke å jobbe, alt du tjener vil trekkes uansett.

Kan også nevne at dersom man bor i et annet land enn Norge under gjeldsordningsperioden blir livsoppholdet justert etter hvilket land man oppholder seg i. Og det verste er at NAV bruker en ganske spesielle metoder for å fastsette disse metodene.
https://www.thailandstidende.com/component/k2/item/3634-nav-fastsetter-livsopphold-via-web

Tidligere levde jeg et fritt liv, mer en livsstil som nomade der jeg reise litt rundt og bodde litt her og der. Problemet er at jeg måtte ha en leiekontrakt å vise til, for å få godkjent boutgifter i tillegg til livsopphold. Leiekontrakten måtte godkjennes og høre til kommunen jeg søkte gjeldsordning fra. Så jeg føler meg "låst" her i tre år til.

Som du sier er det mer bærekraftig å få folk videre i livet. Fordi dette med gjeldsordning er såpass komplisert og vanskelig for folk å få gjennom, føles hele prosessen tung og vanskelig. Vi har en høy selvmordsstatistikk her i Norge, og hadde jeg vært politiker skulle jeg gjerne undersøkt sammenhengen med stor gjeldsbyrde, selvmord og psykiske plager som følge av dette.

Som du sier er det realistisk med 10 år (inkludert alt).
Personlig havnet jeg i gjeldsuføre i 2012, i 2013 mistet jeg all kontroll. I 2015 fikk jeg avslag på søknad om gjeldsordning. Jeg ble ufør i 2017, søkte på nytt i 2018 og startet gjeldsordningen i september 2018, der jeg er ferdig i 2023. 

Det å bo i en liten kjeller nokså isolert i 5-8 år, uten jobb og med de utfordringene det er med en gjeldsordning. Noe som begrenser min livsstil så til de grader.... gjør at det føles som et fengsel. 

Jeg er ferdig høsten 2023. Som mormor sier... "da er straffen over".
 

[tigerdyr]

2 minutes ago, Kris85 said:

Jeg er ferdig høsten 2023. Som mormor sier... "da er straffen over".

Det er godt at høre, men ærlig talt, jeg kan ikke se på det å slippe unna som værende en straff på nogen som helst måte.  Reelt sett har de fleste i realiteten stjålet penger og gir ofrene man stjal dem fra fingeren ved å slippe unna på den måten. 

[Dubious]

Hadde ikke vært så mange som ikke klarte å betale gjelden, om staten hadde vedtatt at det er maks lov å ta 10% rente, uansett type lån.
Da hadde det blitt vanskeligere å fått høye forbrukslån, og det ville blitt færre tilbydere

[ITtraktor]

Kris85 skrev (8 timer siden):

Jeg er ferdig høsten 2023. Som mormor sier... "da er straffen over".
 

Like mye straff som at man må betale regningen etter at man har spist på restaurant, og i ditt tilfelle trolig med godt over 90% rabatt og med fellesskapets midler. 

[0laf]

Kris85 skrev (15 timer siden):

Kan også nevne at dersom man bor i et annet land enn Norge under gjeldsordningsperioden blir livsoppholdet justert etter hvilket land man oppholder seg i. Og det verste er at NAV bruker en ganske spesielle metoder for å fastsette disse metodene.
https://www.thailandstidende.com/component/k2/item/3634-nav-fastsetter-livsopphold-via-web

Nok et problem med den norske ordningen er at vi har "særnamsmenn" som ikke ser ut til å være i kontakt med de ordinære namsmennene, å selv de ordinære namsmennene rundt i kommunene kan operer med forskjellige satser.

Nå ble dette faktisk bedre etter 2015, når det ble utarbeidet et felles sett med regler, men for de som søkte om gjeldsordning så betydde det også ofte en reduksjon i livsoppholdssatsene i forhold til tidligere, ettersom det tidligere ble gitt høyere livsopphold i gjeldsordningssaker, i og med at disse går over mye lengre tid enn ordinære utleggstrekk, noe det ble slutt på i 2015.

I Norge kan ikke NAV eller andre arbeidsgivere uten videre trekke penger, det må gjøres etter avgjørelse fra namsmannen.
Men så har altså Staten innvilget seg det privilegiet at Statens Innkrevingssentral og skatteoppkreveren kan operer som særnamsmenn, slik at de kan omgå de ordinære namsmennene.

NAV innkreving er pussig nok en del av Skatteetaten, dette er ikke tilfeldig, det er gjort slik for at de også kan omgå den ordinære namsmannen ved innkreving.

Så får man et system med en rekke namsmenn ute i kommunene, som operer med sine regler, og to særnamsmenn hos Staten, som operer med sine regler.
Ofte så kan man ende opp med trekk hos flere av de, som gjør at man ikke sitter igjen med det man har krav på i livsopphold, pluss at det blir en del merarbeid for skyldner å forholde seg til flere namsmenn, sende inn dokumentasjon flere steder osv.

Dog, at det kreves dokumentasjon på boligutgifter er fornuftig, dette kommer jo utenom livsoppholdet, å bør åpenbart dokumenteres.

Det samme gjelder for regulering av livsoppholdet når skyldner er bosatt i utlandet.
Dersom man bor i et lavkostland, så vil jo den summen man trenger til mat, klær og annet åpenbart være lavere, enn dersom man bor i Norge.

Problemet er at disse forskjellige namsmennene ser ut til å benytte helt forskjellige metoder for beregning av livsoppholdet, særlig for skyldnere i utlandet, samt at man som skyldner bosatt i utlandet normalt vil høre innunder den ordinære namsmannen i Oslo, som har alt for mye å gjøre, med dertil lange ventetider, å operer med helt egne regler, som ikke alltid er på linje med de lokale namsmennene.

Hele systemet er et virrvarr som er vanskelig å forholde seg til.

Det korrekte ved fastsettelse av livsopphold for skyldnere i utlandet, som det også finnes rettspraksis for i domstolene, er at namsmennene bruker mer offisielle tall på levekost, slik som UBS sin "cost of living"-rapport, ikke tall fra nettsider som Numbeo, men slik er det ikke alltid, det er ikke alltid det finnes slike rapporter for alle land i verden, å da bruker namsmennene plutselig skjønn i stedet, som aldri er til fordel for skyldner.

Både særnamsmennene og den ordinære namsmannen i Oslo har i mange tilfeller benyttet svært kreative og lovstridige metoder, for å redusere livsoppholdet for skyldnere i utlandet betydelig.

Den eneste måten å eventuelt få endret dette på, er å klage.

Men, det kan i enkelte tilfeller ta 6-12 måneder å få avgjort klagen hos namsmannen, deretter kan man anke klagen til domstolen, som tar ytterligere 6-12 måneder før saken blir behandlet, og så enda flere måneder før man får en rettsavgjørelse.
Innen man har fått avgjort en slik klage, så har det vært en stor papirmølle, samt at ordinære trekk, som settes for 2 år av gangen, ofte allerede har utløpt innen man har fått endelig svar på klagen.

Det er samtidig ingenting i norsk lov som tilsier at feilaktige utleggstrekk må tilbakebetales, slik at selv om man vinner frem, får man ikke tilbake det som er trukket for mye, så de fleste gidder rett og slett ikke, det er derfor namsmennene kan fortsette med feilaktig praksis som dette.

 

tigerdyr skrev (15 timer siden):

... ærlig talt, jeg kan ikke se på det å slippe unna som værende en straff på nogen som helst måte.  Reelt sett har de fleste i realiteten stjålet penger og gir ofrene man stjal dem fra fingeren ved å slippe unna på den måten. 

 

ITtraktor skrev (7 timer siden):

Like mye straff som at man må betale regningen etter at man har spist på restaurant, og i ditt tilfelle trolig med godt over 90% rabatt og med fellesskapets midler. 

Dette er problemet i Norge, folk anser det for å være for lettvint når noen som ikke lengre har noen som helst mulighet til å betjene sin gjeld får sanert den.

Dagens gjeldsordninger er jo nesten verre enn fengsel, å tar årevis, det er ikke noe man burde ønske sin verste fiende, likevel tror mange altså at det er som å stjele penger, eller å slippe unna regningen på restaurant.

Problemet er at alternativet er at de som ikke har mulighet til å betale sin gjeld, blir stående på utsiden av resten av samfunnet i veldig lang tid. Mange kommer aldri tilbake til samfunnet som produktive borgere, noe som er et langt større problem enn at de får slettet sin gjeld, som de uansett ikke hadde klart å betale.

Nå er det generelt heller ikke fellesskapets midler, de fleste skylder penger til diverse selskaper, slik at det er næringslivet, å da særlig finansinstitusjonene, som ender opp med å ta regningen når folk får gjeldssanering.

For det samme næringslivet, så er det generelt bedre at folk kommer seg tilbake til produktive jobber, får mulighet til å kjøpe seg bolig, bil og annet som er vanlig i dag, enn at de blir gående i all evighet med en gjeld de uansett ikke klarer å betjene.

De samme finansinstitusjonene som taper penger på en gjeldssanering, er avhengig av at flest mulig er likvide og handler varer, låner penger osv.
Det gjelder i grunn for hele næringslivet, ingen er tjent med at mange står utenfor samfunnet på den måten.

Det eneste unntaket må være inkassobransjen, som lever av at folk ikke klarer å betale regningene sine.
De taper stort på gjeldsordninger, å har ingen interesse av at gjeldsoffer blir produktive borgere:
Inkassoselskapenes eneste interesse er å få inn så mye som mulig i renter og gebyr.

I det øyeblikket man som næringsdrivende taper fordringer fordi debitor ikke klarer å betale, så er det kjipt, har vært der mange ganger selv som næringsdrivende, men har ikke folk penger, så er det heller ingenting å hente, det er bedre at de blir likvide så raskt som mulig, slik at de igjen kan være en del av økonomien, å fungere som normalt.

Norsk kultur ser ut til å henge igjen fra den tiden man hadde gapestokk og gjeldsfengsel. Mange tror at de som får sanert gjeld "slipper unna", mens de selv må betale sine huslån og regninger.

Slik er det ikke. De vi snakker om her, som får sanert gjeld, sitter av ulike årsaker igjen med ingenting, pluss gjeld som er større enn de kan betjene. Det er ikke slik at man får sanert gjeld, å sitter igjen med huset, bilen og alt andre, uten å måtte betale for det, de tingene er trolig for lengst tvangssolgt innen man kommer frem til gjeldsordning.

Det meste av den vestlige verden har kommet frem til at det er mer gunstig at både selskaper og privatpersoner får en reell mulighet til insolvensbehandlinger og restrukturering, i stedet for at selskapene går konkurs, å privatpersoner blir stående utenfor samfunnet i år etter år. Norge kommer nok etter med tiden.

Endret 18. november 2020 av 0laf

[TBergh]

Hei.

Ja det stemmer det du sier, og det er deknl. § 2-8 som fastsetter trekkrekkefølgende.

Men, slik jeg oppfattet ditt innlegg, så var det snakk om gjeld, og på lik linje med all annen gjeld, og ikke trekk i inntekt.

Det var det jeg svarte på.

Du sier i et av dine innlegg at:

«Hele gjeldsordningsloven er gammeldags og utdatert. Det er dessuten store individuelle forskjeller på hva folk sitter igjen med til livsopphold og ymse. Før 2015 ble denne satsen bestemt utfra skjønn - noe som førte til store forskjeller. Etter 2015 ble dette skjerpet inn, og gjorde det enda tøffere å gå på gjeldsordning.»

 

«Hele gjeldsordningsloven er gammeldags og utdatert.»

Mener du at prinsippet med gjeldsordningsloven er gammeldags, eller er det faktum at loven trådde i kraft i 1992?

«Det er dessuten store individuelle forskjeller på hva folk sitter igjen med til livsopphold og ymse.»

Dette har du helt rett i. Dette skyldes flere forskjellige faktorer.

Bl.a. at skyldner ikke vet sine rettigheter

skyldner ikke har noen rettssikkerhet i en gjeldsordning.

Namsmannen og den lokale tingretten følger ikke lovgivernes intensjoner med gjeldsordningsloven, på flere områder.

Det kan gjøres fradrag og tillegg til livsoppholdssatsene, som kan skyldes

Varig sykdom

SFO og barnehageutgifter

Ekstra lang reisevei hjem/arbeid/hjem

Osv.

«Før 2015 ble denne satsen bestemt utfra skjønn - noe som førte til store forskjeller. Etter 2015 ble dette skjerpet inn, og gjorde det enda tøffere å gå på gjeldsordning.»

 

Nei før 2014 var livsoppholdsbeløpet basert på 85% av minstepensjonen. Dette fremkommer tydelig i ot. prp. 81 1991-92.

 

Grunnen til innstrammingene var at 85% av minstepensjonen begynte å « ta av», så det ble en, etter forholdene, ganske «lukrativt» å få en gjeldsordning.

 

Du sier videre at:

«Så jeg sitter i et "gjeldsfengsel" der jeg verken kan jobbe eller gjøre noe som helst fornuftig. Jeg har utgifter som inne inngår i gjeldsforhandlingene (som medisiner, reise til sykehus, behandling osv... dette skal inngå til livsopphold). »

 

Mener du at du må dekke «(som medisiner, reise til sykehus, behandling osv...)» av livsoppholdsbeløpet på kr 8 000, og noe eller har du fått disse utgiftene i tillegg til livsoppholdssatsen.

Det heter i ot. prp. 81 (1991-92) at:

«Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det.»

Dette betyr at «normale» sykdomsutgifter, så som utgifter til hostesaft, forkjølelsesdempende medisiner osv skal inngå i livsoppholdsbeløpet.

Hvis du er varig syk, hvilket du er, i og med at du opplyser at du er ufør, skal du har de utgiftene du nevner i tillegg til gols livsoppholdssatser.

Men du skal også ha dekket alle reiseutgifter til/fra hjem-apotek-lege-behandler/hjem + pluss eventuelle bompengeutgifter samt parkeringsutgifter.

Hvis alt dette utgjør et vesentlig beløp, pr mnd, over kr 500, som i en gjeldsordning er et relativt stort beløp, hadde jeg overveid å be om endring av gjeldsordningen.

Du sier avslutningsvis i samme innlegget at:

«Jeg mottar faktisk matposer fra en veldedig organisasjon. Så ille er det.»

Hvis dette er tilfelle, og det overrasker meg ikke, da har du fått en gjeldsordning som er feil, og du bør da be om endring av ordningen, med henvisning til det du nå opplyser.

Jeg har alle proposisjonen til gol, som jeg kan oversende til deg, hvis det er av interesse.

Gå på biblioteket og lån bøkene skrevet av Egil Rokhaug: Gjeldsordningsloven med kommentarer Gjeldsordning i teori og praksis. Ernst Moe har skrevet Gjeldsordningsloven med kommentarer

Gjeldsordning i teori og praksis

Det er spesielt bøkene av E. Moe det ofte blir henvist til i gjeldsordningssaker.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[Milhouse85]

TBergh:
https://www.sismo.no/no/pub/informasjonssider/livsoppholdssatser/livsoppholdssatser_eldre_enn_1_juli_2014

Livsoppholdssatsen før 1 juli 2014 var høyere under gjeldsordning enn i dag. Dessuten var det enklere å få godkjent poster som kom i tillegg til livsoppholdet fordi Namsmannen hadde større fleksibilitet iht godkjenning av budsjett. Dette har jeg ingen konkret kilde på, men er basert min subjektive oppfatning siden jeg har jobbet med gjeldsofre gjennom tidligere arbeid. 
En kollega av meg fikk innvilget gjeldsordning i 2012 og fikk da drøyt 11 000 i livsopphold og godkjent 14 000 i husleieutgifter. Leiligheten var såpass stor at han leide ut et rom, og fikk da 6000 kontakt i hånda hver måned av medleietaker (uten kontrakt). 
 

Sitat

«Hele gjeldsordningsloven er gammeldags og utdatert.»

Jeg mener at byråkratiet og prosessen som ligger rundt kan være tung for dem som sliter. Mange som havner i et gjeldsuføre sliter psykisk og har kanskje begrenset med økonomisk forståelse. Det å forstå hele prosessen med en gjeldsordning kan være vanskelig for dem som ikke er oppegående på det norske byråkratiet og med manglende økonomisk kunnskap. 

Slik fungerte det med meg:
1. Ført må man skaffe oversikt over hva slags gjeld man har.
2. Man legge frem skattemeldinger for siste tre år (selvangivelsen) og lønnslipper. 
3. Så skal man selv forsøke å forhandle om en nedbetaling med kreditorene. 
4. Man kan få hjelp til å utarbeide forslag på løsning, budsjett osv gjennom økonomisk rådgivning som alle kommuner plikter å gi. Ofte er dette en person på NAV, eller en kommunal ansatt. Forvent lang ventetid her. (I Stavanger ca 2-3 måneder).
5. Lykkes man ikke med å selv lage en nedbetalingsplan og er varig ute av stand til å behandle gjelden, kan man fylle ut søknad om gjeldsordning hos Namsmannen. Jeg fikk muntlig avslag første gang i 2015 (usikker på om det er lov).
6. Lykkes man i å sende søknad om gjeldsordning hos Namsmannen kan det tar 6-18 måneder før du får en saksbehandler. (Ofte mindre ventetid i mindre kommuner.)
7. Ved åpning av gjeldsordning tinglyses dette gjennom Norsk lysningsblad - så har alle kreditorene 3-4 uker på seg (hvis jeg husker rett) på å sende inn krav.
8. Før utbedring av budsjett må Namsmannen godkjenne boutgifter. Den varierer fra by til by, her i Stavanger er den på 8500 kr,- pr mnd. Dersom strøm er inkludert, trekkes 1000 kr fra livsoppholdet... dersom tv/nett er inkludert, trekkes nye 500 kr,-
9. Når alle krav er levert inn / har kommet inn. Utarbeider Namsmannen et forslag på budsjett. Du må fysisk møtte opp hos Namsmannen som plikter å lese dette brevet høyt for deg. Du skriver under, og kreditorene får brev og kan velge å si ja eller nei.
10. Etter en ny måned ventetid og under forutsetning av at alle kreditorene sier ja - åpnes "Frivillig gjeldsordning". Ved nei, kan man ta saken til retten for "Tvunget gjeldsordning" (antar enda lengre ventetid her).
11. Så får du en bunke med regninger fra Namsmannen, med avdrag som skal betales. Namsmannen har under prosessen stanset tvangstrekk og beholder noe av inntekten din på egen sperret konto som åpnes opp når du får denne bunken. Du før da et større beløp på din egen konto - som du selv skal føre over til kreditorene i ettertid. 
12. Endring av økonomisk situasjon forutsetter at du tar kontakt med Namsmannen, som på nytt må sende brev til alle kreditorene og som da på nytt må godkjenne krav. Igjen får du en ny bunke med nye regninger som skal betales. Jeg har allerede måtte gjøre dette tre ganger fordi enkelte saker ble uteglemt og studielånet mitt ble slettet. 
13. Betalingsanmerkningene forsvinner under gjeldsordningen pga foreldelse (4 år), men heftelsene står igjen inntil gjeldsordningen er fullført. Kreditorene dine tar årlig kredittsjekk av deg for å kontrollere at du ikke har fått høyere inntekt. 

Her er det så papirer som skal innhentes, godkjennes, rapporteres - og så mange byråkrater som har en finger med i spillet at man kan bli sprø av mindre. Dersom ET av disse punktene "feiler" så faller hele kortstokken ned. Derfor mener jeg gjeldsordningsloven er gammeldags og utdatert. 

Alt dette kunne blitt gjort mye enklere med en digital løsning der man selv kan slå seg selv personlig konkurs. Jeg tror ikke det er uvanlig med falske leiekontrakter og kreative løsninger for å få mest mulig igjen under en gjeldsordning. Det er mye vanskeligere å være enslig husholdning under en gjeldsordning enn om det var i en større husholdning.
 

Sitat

Mener du at du må dekke «(som medisiner, reise til sykehus, behandling osv...)» av livsoppholdsbeløpet på kr 8 000, og noe eller har du fått disse utgiftene i tillegg til livsoppholdssatsen.

Namsmannen sa at de normalt ikke dekket dette, men hun skulle "prøve" å legge inn satsen for frikort som var på 2700 kr,- når jeg søkte. Hun sa dette pleide å gå i orden, men at det ofte var staten (Skatteetaten/Lånekassen/NAV Innkrevning) som pleide å si nei til slike ekstra budsjettposter utover livsoppholdet. Men siden jeg allerede hadde "godt overskudd" til å betale med, mente hun dette skulle gå i orden. Så jeg fikk innvilget 225 kr,- pr mnd der. Transport skal gå under livsoppholdsposten. 

Jeg har en kronisk betennelsessykdom og reiser hver måned til sykehuset for behandling med biologiske medisiner. Mine faste medisiner går under blå resept og dermed i frikortet. Men smertestillende, sovemedisin, transport, ekstra lindrende medisin (jeg bruker litt salver, oljer og lignende). Noen ganger må jeg ta klyster (det koster 240 kr,- pr gang). I tillegg har jeg svært dårlig tannhelse, ikke fordi jeg er dårlig på hygiene. Men det hører under sykdomsbildet. Helfo dekker noe, men på langt nær nok. Jeg pleier derfor reise til Polen for tannbehandling 3-4 ganger i året. 

Jeg kan søke om endring av budsjettet mitt, siden jeg kan dokumentere dette. Men Namsmannen (jeg har en veldig flink saksbehandler) anbefalte meg til å forsøke å unngå dette. For dersom kreditorene nekter å gå med på nytt budsjett, kan i verste fall perioden min bli forlenget til 7 år fordi de ikke får inn "nok penger". Det er i hovedsak staten som pleier å gjøre dette ifølge Namsmannen, og siden jeg har et større skattekrav inkludert i ordningen. Bør jeg være forsiktig med dette. 
 

Sitat

Gå på biblioteket og lån bøkene skrevet av Egil Rokhaug: Gjeldsordningsloven med kommentarer Gjeldsordning i teori og praksis. Ernst Moe har skrevet Gjeldsordningsloven med kommentarer

 

Gjeldsordning i teori og praksis

 

Det er spesielt bøkene av E. Moe det ofte blir henvist til i gjeldsordningssaker.

Jeg kjøpte denne boken i 2013. En ganske tung bok syns jeg, mange søksmål osv hvis jeg husker rett.... Før jeg gikk inn for dette med gjeldsordning forsto jeg fort at her må jeg selv lese meg opp på lover og regler, rettigheter og praksis.

Kunnskap gjør at jeg føler meg trygg, men fy faen for en tung psykisk påkjenning det er å stå her helt alene med alt sammen. 

Kan til slutt nevne at de gangene jeg har stilt litt komplekse spørsmål til min lokale Namsmann, og de ikke kan svare meg. Oversender de spørsmålet til Oslo og sender meg en blindkopi av svaret de får tilbake. Det virker som Oslo er "vaktbikkja" nasjonalt. 

 

[TBergh]

Hei.

Først av alt, jeg beklager Gjest fcffd...aec, at jeg ikke har besvart alle dine spørsmål. Jeg ble helt fanget opp i «fagprat» med Kris85.

Jeg bistår gjeldsofre gjeldsordningssaker, både utenrettslige og rettslige, og har gjort dette siden 1991.

Men her er ytterligere svar på det du lurer på og noen korrigeringer.

Du skriver

«…når de skriver «fersk gjeld» så kan jo dette være et definisjonsspørsmål og avhengig av hvem man spør kan man få forskjellig svar) og det kan ikke være skjemmende for kreditorer, og det er det jeg tror kan være hemmende og ødeleggende for meg da noen av kravene er på opptil 500tusen..»

Fersk gjeld

Det er her snakk om gjeld som er nyere enn 2 – to år, eller at mer enn den nye gjelden utgjør 60% - seksti prosent eller mer.

Men det er også avhengig av hvorfor den nye gjelden er stiftet/etablert.

Hvis du har måtte ta opp nye lån, til f.eks. depositum, lån til ny bolig, mat, klær, medisiner og det som kan gå under begrepet livsnødvendigheter, da skal ikke denne type gjeld, innvirke på om det skal åpnes for gjeldsforhandlinger eller en gjeldsordning.

Krav opp til kr 500 000,-

Om din gjeld består av kun ett krav på kr 4 000 000,- fire millioner eller du har 50 – femti krav hvor hvert av kravene er pålydende kr 80 000,- åtti tusen har ingen ting med saken å gjøre.

Det enkelte kravs størrelse er ikke avgjørende for om du kunne få en gjeldsordning eller ikke.

Fullmakt til arbeidsgiver.

Hvorfor har du gitt en fullmakt til din arbeidsgiver, og hvilken fullmakt gir dette din arbeidsgiver?

Så over til deg Kris85.

            Fra det ene til det andre, hva i all verden var dine foreldre tenkte da de døpte deg Kris85?

Jeg skal kommentere ditt siste innlegg i den rekkefølgen du nevner punktene.

Du sier:

«Livsoppholdssatsen før 1 juli 2014 var høyere under gjeldsordning enn i dag. Dessuten var det enklere å få godkjent poster som kom i tillegg til livsoppholdet fordi Namsmannen hadde større fleksibilitet iht godkjenning av budsjett. Dette har jeg ingen konkret kilde på, men er basert min subjektive oppfatning siden jeg har jobbet med gjeldsofre gjennom tidligere arbeid.

En kollega av meg fikk innvilget gjeldsordning i 2012 og fikk da drøyt 11 000 i livsopphold og godkjent 14 000 i husleieutgifter. Leiligheten var såpass stor at han leide ut et rom, og fikk da 6000 kontakt i hånda hver måned av medleietaker (uten kontrakt).»

Kommentar.

Nei namsmannen hadde ikke større fleksibilitet eller mulighet for skjønn. Praksis viste at det var store avvik mellom hva den enkelte namsmannen og tingretten godtok av utgifter. Så forskjellene bestod i forståelse av loven. Så når innstrammingene kom i 2014, kom det også nærmere presiseringer om hva som skulle inngå i livsoppholdssatsene og hva som skulle komme i tillegg, samt hvordan disse skulle tolkes.

Når du opplyser om at en tidligere kollega som fikk beholde en leilighet som kostet kr 14 000,00 pr mnd, og kunne leie ut for kr 6 000,-, synes jeg dette høres merkelig ut, men tviler ikke på at du har fått dette opplyst.

«Jeg mener at byråkratiet og prosessen som ligger rundt kan være tung for dem som sliter. Mange som havner i et gjeldsuføre sliter psykisk og har kanskje begrenset med økonomisk forståelse. Det å forstå hele prosessen med en gjeldsordning kan være vanskelig for dem som ikke er oppegående på det norske byråkratiet og med manglende økonomisk kunnskap.»

 

«Jeg mener at byråkratiet og prosessen som ligger rundt kan være tung for dem som sliter.»

Kommentar

            Helt korrekt.

De som aldri har opplevd dette klarer ikke så sette seg inn i den situasjonen som gjeldsofre lever under.

Etter det mine kunder, ikke klienter, da det er et belastende uttrykk, har opplyst så ganger og dividere man 24 timer i døgnet. Du kan våkne opp om natten for å regne for å finne ut av hvilke regninger du må betale og hvilke du kan skyve på. Du ganger og dividere i søvne. Den «kalkulatoren/kverna» går hele tiden. Du blir fysisk sliten av å «bruke hue».

De aller fleste har null forståelse av økonomi. De tror de har, og det er derfor de blir et gjeldsoffer. 

 

Kommentar

Her treffer du den meget så berømte spikeren på hodet.

Problemet er at namsmannssystemet ikke følger opp den opplysningsplikten de er pålagt i gol og undersøkelsesplikten.

«Mange som havner i et gjeldsuføre sliter psykisk og har kanskje begrenset med økonomisk forståelse.»

Jeg har møtt på flere som «ikke sliter psykisk» pga. gjeldsproblemer. Imidlertid når de har fått en gjeldsordning, først da kommer den psykiske reaksjonen. Flere saker jeg har arbeidet med har vært nødt til å bli endret, nettopp pga. at skyldner har blitt langtidssykemeldte, noen har blitt uføre grunnet det psykiske presset «de ikke har opplevd».

Jeg er av den klare oppfatningen av at ordet som du bruker «mange» kan byttes ut med alle.

Det er alltid noen som skal være litt tøffere enn andre.

«Når alle krav er levert inn / har kommet inn. Utarbeider Namsmannen et forslag på budsjett. Du må fysisk møtte opp hos Namsmannen som plikter å lese dette brevet høyt for deg. Du skriver under, og kreditorene får brev og kan velge å si ja eller nei.»

Litt usikker på hva du mener helt eksakt, men jeg kommenterer dette slik

Det som er fakta, er at det er ditt forslag som skal sendes ut til kreditorene. Namsmannen skal hjelpe deg å lage ditt forslag.

«Du skriver under, og kreditorene får brev og kan velge å si ja eller nei.»

Kommentar

Nei, loven sier klart at kreditorene må oppgi en grunn for å nekte å godta ordningen.

De kan ikke bare si nei.

«Etter en ny måned ventetid og under forutsetning av at alle kreditorene sier ja - åpnes "Frivillig gjeldsordning". Ved nei, kan man ta saken til retten for "Tvunget gjeldsordning" (antar enda lengre ventetid her).»

Kommentar

Gjeldsforhandlingsperioden er i utgangspunktet 4 – fire mnd. Men namsmannen kan forlenge den med inntil 1 – en mnd, så samlet forhandlingsperiode blir da på til sammen 5 – fem mnd.

Retten kan forlenge forhandlingsperioden, på til sammen 12 – tolv mnd.

Svarfristen for kreditorene på det frivillige forslaget er på 3 – tre uker. Forslag som kommer inn etter dette, skal ikke bli hensyntatt, uansett grunn. Denne tidsfristen er absolutt.

Forhandlingsperoden på det tvungne forslaget er 2 – to mnd.

Fristen for å svare blir fastsatt av retten fra sak til sak.

«Endring av økonomisk situasjon forutsetter at du tar kontakt med Namsmannen, som på nytt må sende brev til alle kreditorene og som da på nytt må godkjenne krav. Igjen får du en ny bunke med nye regninger som skal betales. Jeg har allerede måtte gjøre dette tre ganger fordi enkelte saker ble uteglemt og studielånet mitt ble slettet.»

Kommentar.

Dette stusser jeg over.

En endring av gjeldsordningen skal begjæres inn for retten. Hvis endringen blir godtatt av retten, blir kreditorene underrettet om endringen. De kan selvfølgelig sende inn sine innsigelser. Innsigelsene må også begrunnes. Endringen vil selvfølgelig påvirke dividenden, men du får ingen nye regninger. Du får en ny oversikt over den nye mnd dividenden du skal betale inn.

Hvis du har måttet gjøre dette 3 – tre ganger, så oppfatter jeg at namsmannen har sviktet i sin undersøkelsesplikt.

 

«Betalingsanmerkningene forsvinner under gjeldsordningen pga foreldelse (4 år), men heftelsene står igjen inntil gjeldsordningen er fullført. Kreditorene dine tar årlig kredittsjekk av deg for å kontrollere at du ikke har fått høyere inntekt.»

Hvilke heftelser? Pant i bolig, og eller andre panteobjekter du har fått beholde.

            «Jeg fikk muntlig avslag første gang i 2015 (usikker på om det er lov).»

            Nei det er ikke lov, og det er et klart brudd på forvaltningsloven.

            Alle vedtak skal utformes skriftlig.

Med vennlig hilsen

TBergh

[TBergh]

Hei. Kris85

Du sier i et av innleggene:

«Kan til slutt nevne at de gangene jeg har stilt litt komplekse spørsmål til min lokale Namsmann, og de ikke kan svare meg. Oversender de spørsmålet til Oslo og sender meg en blindkopi av svaret de får tilbake. Det virker som Oslo er "vaktbikkja" nasjonalt.»

Dette er helt korrekt. Vaktbikkja er Egil Rokhaug, som sitter i Barne og likestilling dept.

Han begynte å arbeide i dept. tilbake i 1992. Han er en tidligere kollega.

Han ansvarlig for gol.

Da vet du det.

Med vennlig hilsen

TBergh

[LD93]

0laf skrev (På 18.11.2020 den 1.54):

... hos et av inkassobyråene, ville jeg tippe?
Hvem ellers ville anbefalt folk å få seg en ekstrajobb slik at de kan betale sin gjeld over 7-8 år, i stedet for å søke om gjeldsordning.

 

Nei. Jobber med rådgivning innen økonomi, og vi har psykologer med på kjøpet ++ ( er for spesielle tilfeller og mest for utenlandske klienter)

 

Det var mer snakk om hvordan man mentalt kommer ut av det senere.

Det er ikke alle som vil ha et stempel på ryggen resten av livet som "hen som lever på andre sin regning" 

Er ingen fasitsvar uansett  så beste man kan gjøre er å tenke hva som er best for deg selv og leve med konsekvensene på godt eller vondt

[TBergh]

Hei Olaf

Har et par kommentarer til ditt og LD93 sitt innlegg.

Olaf sier: «Hvem ellers ville anbefalt folk å få seg en ekstrajobb slik at de kan betale sin gjeld over 7-8 år, i stedet for å søke om gjeldsordning.»

LD93 sier i sitt svar på ditt innlegg følgende:

«Nei. Jobber med rådgivning innen økonomi, og vi har psykologer med på kjøpet ++ ( er for spesielle tilfeller og mest for utenlandske klienter)

 

Det var mer snakk om hvordan man mentalt kommer ut av det senere.

Det er ikke alle som vil ha et stempel på ryggen resten av livet som "hen som lever på andre sin regning"»

Jeg må si meg enig med deg Olaf.

Husstander som søker om gjeldsforhandlinger har som oftest slitt med gjeldsproblemer over flere år, og er helt «kjørt ned» rent psykisk. Grunnen til dette er at gjeldsofre går rundt å ganger og dividerer 24/7/356. De må finne ut hvilke regninger de MÅ betale, hvilken mat de har råd til, og hvilket regninger de kan «skyve på». Har de barn, er denne psykiske belastningen enda større.

Ekstra arbeid

            Det å arbeide ekstra, enten overtid, fast ekstra jobb eller deltidsarbeid, vil da medføre at den

psykiske belastningen øker enda mer.

I tillegg kommer det faktum at en ekstrajobb, ikke vil utgjøre noen fast inntekt, som skyldner kan regne med kommer fast inn hver mnd.

De aller fleste jeg har hjulpet med gjeldsproblemer har allerede arbeidet mye, overtid, ekstraarbeid m.m. for å øke inntekten, i et forsøk på å bli à jour med gjelden.

Det har de vært nødt til å slutte med raskt, og hvor mange av disse skyldnerne opplever at gjelden i denne perioden mange ganger har økt. Årsaken til det er at kreditorene nekter og vil ikke sette ned retter, stanse rentebelastninger osv.

Da gir den enkelte skyldner raskt opp.

Til LD93

            Du sier:

            «Det var mer snakk om hvordan man mentalt kommer ut av det senere.

Det er ikke alle som vil ha et stempel på ryggen resten av livet som "hen som lever på andre sin regning"»

            Du hevder at: «Det var mer snakk om hvordan man mentalt kommer ut av det senere.»

Gjeldsofre er som oftest helt nedkjørt mentalt. Så for at den mentale helsen skal reddes for de aller fleste av disse skyldnerne, så er det viktigste å få kontroll over økonomien.

Det skjer ved en utenrettslig eller rettslig gjeldsordning.

«Det er ikke alle som vil ha et stempel på ryggen resten av livet som "hen som lever på andre sin regning"»

En husstand som har slitt med gjeldsproblemer over lengre tid, er ikke nevneverdig opptatt av noe stempel. De er opptatt av kun en enste ting. Komme ut av sitt gjeldsproblem.

Du LD93 avslutter med: «Er ingen fasitsvar uansett  så beste man kan gjøre er å tenke hva som er best for deg selv og leve med konsekvensene på godt eller vondt»

Hvilke konsekvenser sikter du til?

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[Milhouse85]

TBergh: Takk for gode og utfyllende svar. Det er tydelig at du vet hva du snakker om. Jeg er nok ikke 100% korrekt i mine uttalelser, sannsynligvis fordi jeg heller ikke er helt habil og kan lar emosjonelle følelser overstyre enkelte områder. Litt usikker. 

Du skriver at mange som havner i gjeldsproblemer ofte (alltid?) får en psykisk knekk underveis. Det tror jeg absolutt på. Jeg har i mange år slitt psykisk - noe som gjorde at jeg også ble kastet inn i NAV-systemet og ble ufør for noen år tilbake. Jeg var i grunn uenig i dette, blant annet innholdet i arbeidsavklaringen NAV bestilte fra en uavhengig psykiater, der det blant annet sto: "Xxx fremstår mye friskere enn det han er." osv... Uansett, etter at jeg havnet på gjeldsordning merker jeg at jeg har begynt å bli dårligere. Jeg får stadig problemer med å forholde meg til folk i det sosiale, enkelte ganger kan jeg miste bakkekontakt og bli veldig irritert over ting som tilsynelatende er en spøk fra kompiser osv. Så reagerer dem på min oppførsel, noe som igjen trigger et ønske om å isolere seg. Fordi jeg hele tiden "mislykkes" i det sosiale. Jeg blir sliten, fordi jeg hele tiden må beherske meg og anstrenge meg for å oppføre meg så "normalt som mulig".

Noe annet jeg syns er interessant er at jeg ikke klarer å slappe av med tanke på forbruk i sosiale sammenhenger. Folk kan f.eks. sende meg et bilde på Messenger av en nyinnkjøpt drill til 2500 kr,- Og jeg vet at vedkommende bruker drill to gange året, og min første tanke blir: "For en dust, kan han ikke bare spørre naboen de to gangene i året?" Den type tankesett kommer oftere og oftere. Det at jeg må ta på meg en maske og gi de tilbakemeldinger som forventes av meg oppleves kunstig og falskt - og skaper et enda større skille mellom "meg og dem". De som kjenner meg godt gjennomskuer selvfølgelig denne kunstige atferden min.

Jeg blir veldig ofte provosert. Fordi kombinert med folk flest sitt overforbruk og sløseri (sett fra mine øyne), er det noe som provoserer ekstremt mye mer. Når folk klager over dårlig råd, uten å å ha det. Min søster er selve kroneksempelet på dette. Et år hadde hun ikke råd til å ta med ungene til syden i to uker om sommeren, fordi hu var student og nylig hadde blitt alenemor. Det var tidenes undergang. Hver måned er det nye klagemeldinger om alt mulig rart. Men hver gang jeg også er på besøk, må jeg "måke unna" ting og nyinnkjøpte klær og forbruksvarer som knapt har blitt åpnet opp. Hu har en sønn på 6 år som går på fotball. Veldig viktig at han har et par fotballsko til innefotball, et par for grusbane og et for kunstgressbane. Det er så mange spillkonsolter, merkeklær og det detter ting ut av skapene bare man ser på dem. Praktisk talt. Jeg FATTER ikke å begriper at det er mulig - samtidig er det konstant klaging over dårlig råd og penger. Til MEG. Jeg må bare sitte å ta i mot som en kontainer. Har forsøkt å hinte forsiktig frempå ting man kan spare på, f.eks. kjøpe fotballsko på høsten til 70% rabatt. Slik at man har til de gamle blir få små. Men da får jeg en hårføner av argumenter tilbake. Så; jeg må bare sitte der og ta i mot.... best å ikke si noe som helst. 

Uansett - den sosiale isolasjonen dette medfølger, at jeg mister fullstendig rotfeste til dette samspiller av sosial omgang, forbruk og materialisme som viser seg å være veldig viktig spesielt her i Norge. (Sier ikke at alle er slik... nå bor jeg i Stavanger vel å merke).

Så, jeg gikk til fastlegen og ba om psykolog. Jeg antok at det er en selvfølge at jeg skulle få det - med min historikk og det jeg kunne fortelle. Derfor ble jeg MEGET overrasket når dette brevet kom i posten i sommer:

Med de nye erfaringene jeg har fått nå som jeg er halvveis i gjeldsordningsperioden gjør at jeg vil si dette:
Sammen med gjeldsordningen burde det vært et tiltak som gir mulighet til gratis konsultasjon hos psykolog underveis i perioden. Spesielt for meg som er enslig, uten jobb - og helt alene med dette; kunne hatt gått bytte av slik hjelp. Jeg vil gå så langt som å si at et slikt tilbud vil kunne spare menneskeliv. Det er urovekkende å tanke på hvor fristende det kan bli for mange å avslutte alt her i livet.

For ordens skyld: Jeg kommer til å klare det! Men fy faen i helvete - hadde aldri forestilt meg at det skulle bli så tøft.

[TBergh]

Hei Kris85.

Fått din melding på min e-post ffra Diskusjon..

Skal svare.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[ITtraktor]

Kris85 skrev (22 timer siden):

Folk kan f.eks. sende meg et bilde på Messenger av en nyinnkjøpt drill til 2500 kr,- Og jeg vet at vedkommende bruker drill to gange året, og min første tanke blir: "For en dust, kan han ikke bare spørre naboen de to gangene i året?"

Mildt sagt spesielt å tenke slik om andre, som for alt du vet har stålkontroll på økonomien, når man selv har gjeldsordning fordi man har brukt penger man ikke har. Hva med å feie for egen dør først? Merker jeg blir provosert.

Endret 23. november 2020 av ITtraktor

[Gjest 02e9b...d10]

ITtraktor skrev (3 minutter siden):

Mildt sagt spesielt å tenke slik om andre, som for alt du vet har stålkontroll på økonomien, når man selv har gjeldsordning fordi man har brukt penger man ikke har. Hva med å feie for egen dør først? Merker jeg blir provosert.

Har selv hatt gjeldsordning og selv jeg synes dette var en merkelig tanke. En kan ikke forvente at naboen skal stå for alle utgifter heller. Greit at det er mulig å låne noe av naboen selvfølgelig, men gjelder dette hekksaks, tilhenger, lift, snøfreser og ellers alt annet? En kan jo ikke forvente at naboen skal stå for alle ens utgifter

Anonymous poster hash: 02e9b...d10

[HW1]

ITtraktor skrev (20 minutter siden):

Mildt sagt spesielt å tenke slik om andre, som for alt du vet har stålkontroll på økonomien, når man selv har gjeldsordning fordi man har brukt penger man ikke har. Hva med å feie for egen dør først? Merker jeg blir provosert.

Hvis du leser teksten før og etter det du har sittert så mener hvertfall jeg at det kommer klart fram at han mener disse tankene om andres forbruk er feil i hans hode. Altså han mener egentlig ikke at han som har kjøpt drill til 2500 har gjort noe feil. Men han mener at han selv har en usunn reaksjon på å få vite dette.

[tigerdyr]

11 hours ago, ITtraktor said:

Mildt sagt spesielt å tenke slik om andre, som for alt du vet har stålkontroll på økonomien, når man selv har gjeldsordning fordi man har brukt penger man ikke har. Hva med å feie for egen dør først? Merker jeg blir provosert.

Enig - og ikke noe glad i å låne eller låne bort ting, for der er altid noen som er utrolig dårlig på å levere tilbake det lånte uten å måtte minnes på det igjen og igjen og det er antakelig de samme folkene som heller ikke har lyst å levere tilbake lånte penger... 

[Milhouse85]

HW1 skrev (20 timer siden):

Hvis du leser teksten før og etter det du har sittert så mener hvertfall jeg at det kommer klart fram at han mener disse tankene om andres forbruk er feil i hans hode. Altså han mener egentlig ikke at han som har kjøpt drill til 2500 har gjort noe feil. Men han mener at han selv har en usunn reaksjon på å få vite dette.

Korrekt. Takk!

Man velger ikke alltid sine egne tanker og innfall. Vedkommende som kjøpte drillen har god økonomi, han kom over et godt tilbud og kjøpte spontant fordi det er "kjekt å ha". For en mann på nærmere 40 er det naturligvis praktisk og greit å ha verktøy tilgjengelig - særlig når man både eier bil, garasje og campingvogn. Jeg ser ikke helsvart på det. Men tankesettet mitt er ikke enig i det som burde være den rasjonelle og sunne oppfatningen min.

Jeg sto med en sykkelpumpe til 79 kr,- i hånda og spurte meg selv "trenger jeg denne?". Jeg har sykkel og en slange som trenger luft et par ganger i året. Så kom jeg på at det er en offentlig sykkelstasjon 1 km fra meg. Så jeg kan leie sykkelen din ved behov. Så sparte jeg de pengene. Jeg kunne også spurt naboen - som er ei eldre dame som bare syns det er kjekt at jeg kommer. Nordmenn flest kan bli flinkere med å dele. Noe som er helt vanlig i andre land. Men får man, bør man gi tilbake. Jeg er titt og ofte på døra med middagsrester (ja, noe så unorsk som det....) til naboen. Og da kan jeg tillate meg å låne et verktøy eller to ved behov. Det er alltid en balanse mellom å gi og ta. 

Men med rikdom følger isolasjon. Jeg har reist veldig mye, og solidariteten folk har for hverandre. Hvordan de hjelper og støtter opp med god gammeldags dugnadsånd er noe man kan lære av. Jeg har lyst å dele et eksempel her.

Jeg tok fly hjem fra Polen en tidlig søndag morgen til Stavanger. Det gikk ingen buss kl 7 så tidlig. Taxi var helt uaktuelt. Så jeg stilte meg pent opp på parkeringsplassen og spurte tilfeldige folk om de skulle til byen. De fleste så bare rart på meg med en rar ubekvemt følelse og pekte på taxi-holdeplassen. Jeg følte meg ganske liten der jeg sto, og forsto at jeg måtte heller spørre folk med kultur for å dele. Så jeg ventet på de første polakkene... og de tok 0,5 sekund før jeg fikk et smil og "selvfølgelig kan du få sitte på". Jeg tilbydde dem 70 kr,- til bensin, men de takket pent nei. Dette var en familie med barn. Denne "meg og mitt" -mentaliteten rike samfunn utvikler er ikke sunt. Å låne en drill fra naboen åpner for relasjonsbygging, man får noe å snakke om (utenom været) - og det er lettere å be om noe til gjengjeld en annen gang. Spesielt i den muslimske kulturen har vi mye å lære når det det kommer til slike ting.

Men vi mennesker ønsker å være uavhengige. Det ligger i vår natur. Så det å bygge et "rede" med alt vi trenger er selvfølgelig komfortabelt og gir oss en tilfredstillelse. Men jeg tror på sikt at vi taper mer enn vi tjener i det lange løp på dette. Også av klimahensyn fordi alle skal ha et eksemplar av alt som er nyttig. Men det gleder meg å se at særlig de unge i dag har en litt annen tankegang når det gjelder slikt i dag. Nettsider som Hygglo.no der man for eksempel kan leie en bærebeis for en helg uten å kjøpe selv blir stadig mer populært. Og det er bra for miljøet, samfunnet, lommeboka og naboskapet.

Men det er en usunn reaksjon fra min side og hele tiden tenke i de baner. Hva folk gjør får være opptil dem. Om de vil "bygge sitt rede", eller være en som låner & gir det man kan... enten det handler om varer eller tjenester. Her er det ikke noe som er rett eller galt. Men det irriterer meg at jeg fremdeles stempler folk som kjøper drill til 2500 kr,- uten behov (mitt syn) som noen som sløser og forsøpler. 

[Gjest fcffd...aec]

Trådstarter her. 

Ville oppdatere litt for å fortelle mer om min situasjon, gjerne les igjennom mine tidligere innlegg også.. 

Jeg trodde virkelig at dette skulle gå igjennom, tiden og månedene gikk og jeg hørte ingenting fra namsmannen. Pga mye uro på jobben (ikke for min del, men jeg ser at mange andre her på jobb blir behandlet dårlig og jeg har prøvd å tatt det opp mange ganger med ledelsen om at de må huske på at menneskene i en bedrift er deres viktigste ressurs, uten at det hjelper, så har jeg fått meg en ny og trygg jobb som faglærer for en skole, det er min "protest" mot denne behandlingen). 

Med det så tenkte jeg selvfølgelig at jeg var nødt til å si ifra til Namsmannen om at jeg kommer til å flytte ila sommeren for en ny jobb i et nytt fylke - hvor jeg også går opp i lønn. Bare ved at jeg spurte om dette, det var et hypotetisk spørsmål (det var før jeg hadde sagt ja til nye jobben) så sier de at de avslutter saken min pga usikkerhet rundt jobb og bosted. Dette gjør meg veldig frustrert og oppgitt, jeg svarer at jeg kan ikke skjønne hvordan dette kan være en usikkerhet når jeg faktisk får meg en tryggere jobb med bedre betaling og bosted må jeg jo ha uansett, da er det bare å sette en grense for min husleie så finner jeg meg en plass. 

Jeg skrev en ganske lang epost til han hvor jeg forklarte at jeg har gjort alt de har sagt de siste 2 årene, jeg har kvittet meg med alt, jeg har faktisk ingenting, en tv og en slitt dongeribukse, noen gamle joggesko, en seng og en sofa (satt litt på spissen). Bilen fikk jeg også beholde. Prøvde å fortelle at i realiteten så blir dette 10-12år for meg, om jeg skal prøve å få til en gjeldsordning i 3-4år, 5år med gjeldsordning, 2 år med ettersyn. Dette sendte jeg før påske og har fortsatt ikke fått svar og jeg vurderer å purre på denne.. 
 

Det dreper meg innvendig at jeg må gå igjennom dette på nytt med en ny arbeidsgiver, at jeg må forklare hvorfor det kommer til å bli lønnstrekk, hvilken situasjon jeg er i, hvordan jeg har klart å rote meg opp i dette (nei jeg har ikke et gamblingproblem som noen her har tippet; jeg hadde en veldig god lønn og jeg prøvde å hjelpe min bror, min søster og min ene leilighet brant ned hvor jeg ikke fikk erstatning men sitter igjen med gjeld, samt en bil som ble ødelagt som har kostet meg hundre tusener. Alt dette kombinert gjorde at jeg tok opp lån og lån for å holde hodet over vannet, og når jeg tilslutt innså at det gikk bare en vei så fikk jeg panikk, jeg ble sykmeldt og fikk dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver at jeg var sykmeldt og var en utgift for de, så jeg sa opp, mitt livs dummeste avgjørelse). 

Jeg vet faktisk ikke om jeg kan gå igjennom denne runden engang til, jeg begynner å bli sliten. Er det noen som vet hva jeg kan gjøre? Jeg kan ikke starte et nytt arbeidsforhold slik igjen.. Jeg vil ha en ny start.. 

Takk for svar.

Anonymous poster hash: fcffd...aec