Skolepolitikk: Sertifisering av realfag

[lada1]

I dag har men et urasjonelt system for sertifisering av kompetanse innen realfag. Man har et system med eksamener som ikke er tilgajengelig for alle. Jeg hørte her om dagen fra en ung person som spurte om å få tatt eksamen i et realfag ved et norsk universitet. Det fikk han ikke! Det hører med til historien at vedkommende hadde tatt vanskeligere og noe tilsvarende eksamener tidligere.  Vedkommende ble altså nektet mulighet for å dokumentere sin kompetanse. Det mener jeg er urasjonelt og trist. Og sløsing med offentlige midler.

Jeg forstår at sertifisering av f.eks. leger ikke kan basere seg på tilfeldige eksamener. En må dokumentere at en har gått igjennom spesielle øvelser og praksis etc.  Imidlertid, sertifisering av kompetanse innen realfag er nå i praksis nesten 100 prosent basert på eksamener. Kompetanse-måling kan også i stor grad være computer-basert og behøver ikke koste mye.  Dette kan hjelpe på til å ta fra universitetene makten over slik kompetanse-sertifiering. Burde ikke slike tilbud komme snart?  Kompetanse innen realfag er noe som kan måles (repeterbart) - og det bør da være produktivt at en får gjort dette skikkelig - og tilgjengelig for alle?  

Endret 15. september 2020 av lada1

[herzeleid]

Hva var bakgrunnen for å ikke få ta eksamen? Stort sett er det vel mulig å melde seg opp i et fag som enkeltemne og ta eksamen i slutten av semesteret, selv om det i noen tilfeller vil være obligatorisk undervisning og/eller innleveringer. 

[ism_InnleggNO]

9 hours ago, herzeleid said:

Hva var bakgrunnen for å ikke få ta eksamen? Stort sett er det vel mulig å melde seg opp i et fag som enkeltemne og ta eksamen i slutten av semesteret, selv om det i noen tilfeller vil være obligatorisk undervisning og/eller innleveringer. 

Jeg vil anta at det er nettopp det, obligatoriske innleveringer. Med stadig høyere samlebåndskrav til utdanningen må universitetene gjøre alt de kan for å forsikre seg at studentene gjennomfører studiene. Dette har medført stadig mer obligatorisk arbeid før man får gå opp til eksamen.

Foruten det så må man selvsagt også være tatt opp ved studiestedet som student. Her er det også regler man må passere.

Det er åpenbart at det kreves andre regler for folk som ikke har tatt grunnutdannelsen i Norge eller land som Norge har avtaler med.

[lada1]

Poenget mitt er at det hadde vært verdifult både for enkeltpersoner og for samfunnet at det var mulig å få dokumenetert sin kompetanse (når det altså er praktisk mulig/billig og meningsfullt). Dette hadde vært litt rettferdig også. Universitetene kan bidra til slik dokumentasjon/sertifisering - men de behøver ikke ha monopol på det. Kanskje ville det ha vært best om en fikk en internasjonal ordning for slik dokumentasjon av kompetanse (helst ved bruk av Internet). Norske universiteter trenger ikke å sitte med kontrollen her. 

Jeg for min del har vært heldig og har kunnet fritt tatt alle de eksamene jeg var interessert i (selv om jeg ignorerte VGS), men nå har dette blitt vanskeligere. Det hører med til denne historien at vedkommende hadde gjort det godt i Abel-konkurransen - men ble altså avvist fra universitetene i Norge. De som tror at nesten all tilgang  høyere utdannelse bør basere seg på VGS-karakterer tar grundig feil. Folk er forskjellige.

 

Endret 17. september 2020 av lada1

[Gjest]

Jeg har 6 i snitt fra Vgs, studiespesialisering.

Men det var utfordrende å måtte holde seg til lærerplanen. Fikk ofte beskjed om "det der trenger du ikke å tenke på", "du må vente til du kommer til universitetet", "dette er ikke medisinstudiet"," dette er ikke fysikkstudiet" osv. I tillegg var det en rekke lærere som ble veldig irritert på meg. Så jeg måtte underprestere, noe som jeg gjør den dag i dag i visse settinger.

Synes det var ganske traumatiserende egentlig, fra grunnskole til Vgs... Og er fremdeles litt redd for å vise eller snakke om ting jeg kan, i tilfelle noen skulle bli sinte eller være frekke. Lærere kunne bli ganske sinte og noen var ganske mobbende. Går til psykolog nå for å få hjelp med dette.

Løste ofte oppgaver på måter læreren ikke var vant til å se. Jeg kunne hatt behov for tettere oppfølging, men det er ofte kun de med lærevansker som prioriteres.
Noen evnerike eller noen med talenter kan falle fullstendig ut av skolesystemet grunnet manglende motivasjon og/eller pga. mobbing f.eks, noe som er veldig synd såklart. 

Endret 28. oktober 2020 av Gjest

[lada1]

12 hours ago, Appelsinselger said:

Synes det var ganske traumatiserende egentlig, fra grunnskole til Vgs... 

Er  du f.eks. mer av den visuelt tenkende typen eller utvikler deg langs en uvanlige "trajctory"/spor - mest utbredt blant gutter - så kan du ligge tynnt ann i det standardiserte skolesystemet (grunnskole--> VGS) som er designet for "flinke piker" som tenker språklig og gjør det som læreren forventer.  Du blir da effektivt hindret i å nå ditt potensiale. Jenter kan selvsagt også ha "avvik".  Anekdote: hun som regisserte danse-stykket "Cats" ble på skolen klassifisert som tilbakestående. Men så var det en innen systemet som oppdaget at hun ikke var syk  men en "danser"!  Hun var heldig og kom seg ut av det standardiserende skolesystemet. Lærdom: Flaks er viktig! ?

Et problem er at de som er "vinnere" i dagens byråkrati er "flinke piker". De kjenner bare sin egen vei. For meg var det standardiserende  skole-systemet mest et spørsmål om "how to escape" - og jeg klarte det ved hjelp av flaks.

VGS kan aldri utvikles for alle. Derfor bør det finnes et mangfold av  tilbud til utdannelse og sertifisering for å unngå at mange blir overlatt til seg selv - og veien til NAV-systemet blir kort. Standardiseringen av skole-vesenet er et feilgrep spesielt når konkurransen blir hardere. Jeg anbefaler forøvrig følgende video som burde være obligatorisk for alle skole-politikere: 

 

Endret 18. september 2020 av lada1
Rettelse av skrivefeil

[Gjest]

Du kan lese om det der::

http://highlysensitive.org/64/highly-sensitive-people-latent-inhibition-and-creativity/

Jeg er vel akademisk/teoretisk, verbalt og kunstnerisk anlagt (normalt sett har evner som utgjør skår på et felt ofte en generaliseringseffekt som utgjør eller kommer til å utgjøre lignende skår på andre felt). Manglet utfordringer i skolesystemet, og gjorde ofte mer enn det læreren forventet uten å jobbe noe særlig for det, jeg likte også å lære på egen hånd  Har ingen psykiatriske lidelser. 

 

Jeg så videoen, synes den var grei  

Evnenivå til læreren er viktig for at vedkommende skal klare å lære fra seg på en god og effektiv måte. Skal finne kilde.

Endret 28. oktober 2020 av Gjest

[lada1]

8 hours ago, Appelsinselger said:

Evnenivå til læreren er viktig for at vedkommende skal klare å lære fra seg på en god og effektiv måte.

Interessant observasjon som fikk meg til å huske at jeg var i min tid helt håpløs til å synge. Så ble jeg tilfeldigvis med på et opplegg ledet av en profesjonell operasanger. Da ble jeg fort mindre håpløs.  Mennesket er et sosialt dyr og samhandling kan være viktig for mange sin læring. Andre ganger kan det bare forstyrre.  Effekten av samhandling kan måles fysisk. I visse situasjoner skjer det en (fysisk målbar) synkronisering når folk samhandler. I sangkor kan til og med hjerteslagene synkroniseres når en er blitt varm i trøya under sangen. I andre sammenhener kan en måle vesentlig synkronisering av hjerne-aktivitet under samhandling. Dette kan bety at computerbasert/isolert skole ikke fungerer så bra for alle og at lærere (og læring i flokk) for mange kan være viktig.

Men noen ganger kan det være viktig å slippe unna flokken.

Endret 19. september 2020 av lada1

[Flin]

For å være litt djevelens advokat: Det hadde selvfølgelig vært fint hvis vi kunne tilpasse alt i samfunnet til hvert eneste enkelt individ, men det kan vi ikke. Det er ikke praktisk gjennomførbart å ha et skolesystem som er optimalisert for alle og en hver. Skoler, universiteter og samfunnet generelt stiller krav som de aller fleste klarer å innfinne seg med. De som har store utfordringer med det får ofte hjelp. Selvfølgelig er det mye som burde gjøres bedre og det er mange dårlige lærer, men det er vanskelig å lage et perfekt system. Jeg savner kanskje muligheten til å ha avanserte klasser for elever som viser interesse. Personlig vil jeg påstå at min skolegang gjorde meg lat som følge av kjedsomhet og unødvendig repetisjon av grunnleggende ting. Selv om jeg kanskje kjedet meg og hadde noen dårlige lærere, det har gått helt OK med meg. Jeg klarer meg veldig bra og på den akademiske fronten har det gått bra. Hvis man tar ansvar for seg selv og ikke skylder på et system som aldri vil bli perfekt vil man klare seg fint.

[Gjest]

lada1 skrev (På 19.9.2020 den 5.18):

Interessant observasjon som fikk meg til å huske at jeg var i min tid helt håpløs til å synge. Så ble jeg tilfeldigvis med på et opplegg ledet av en profesjonell operasanger. 

Da ble jeg fort mindre håpløs.

Det kan jeg tenke meg, ja.

Folk som virkelig forstår noe kan klare å vekke potensiale i "håpløse tilfeller".

Ser jeg postet to linker av samme artikkel. Mente å poste denne. http://www.karigp.no/article.php?id=88

Flin skrev (På 19.9.2020 den 10.32):

For å være litt djevelens advokat: Det hadde selvfølgelig vært fint hvis vi kunne tilpasse alt i samfunnet til hvert eneste enkelt individ, men det kan vi ikke. Det er ikke praktisk gjennomførbart å ha et skolesystem som er optimalisert for alle og en hver. Skoler, universiteter og samfunnet generelt stiller krav som de aller fleste klarer å innfinne seg med. De som har store utfordringer med det får ofte hjelp. Selvfølgelig er det mye som burde gjøres bedre og det er mange dårlige lærer, men det er vanskelig å lage et perfekt system. Jeg savner kanskje muligheten til å ha avanserte klasser for elever som viser interesse. Personlig vil jeg påstå at min skolegang gjorde meg lat som følge av kjedsomhet og unødvendig repetisjon av grunnleggende ting. Selv om jeg kanskje kjedet meg og hadde noen dårlige lærere, det har gått helt OK med meg. Jeg klarer meg veldig bra og på den akademiske fronten har det gått bra. Hvis man tar ansvar for seg selv og ikke skylder på et system som aldri vil bli perfekt vil man klare seg fint.

Høyst urealistisk at noe vil noen gang være helt perfekt for alle til en hver tid. Men en kan likevel forsøke forbedring. I dette tilfellet tenker jeg at en skal prøve å se systemet for hva og hvordan det faktisk er og videre evt. implementere verktøy som vi vet fungerer dersom vi har ressurser til å bruke verktøyet på en god måte – og det har vi, vi har et effektivt verktøy som heller ikke koster særlig mye.

 

 

Endret 28. oktober 2020 av Gjest

[lada1]

On 9/20/2020 at 9:49 PM, Appelsinselger said:

Men en kan likevel forsøke forbedring. I dette tilfellet tenker jeg at en skal prøve å se systemet for hva og hvordan det faktisk er og videre evt. implementere verktøy som vi vet fungerer dersom vi har ressurser til å bruke verktøyet på en god måte – og det har vi, vi har et effektivt verktøy som heller ikke koster særlig mye.

Det er også et poeng at skolene/universitetene ikke glemmer sitt samfunn-oppdrag - altså intensjonen bak at de eksisterer. Jeg vil f.eks. påstå at mange firkanta byråkrater innen universitet-systemet er useriøse og driter i sitt samfunns-oppdrag når de ikke legger til rette for at unge som har vist store prestasjoner (f.eks. hevdet seg i internasjonale matte-konkurranser), ikke kan få følge relevante enkelt-fag og tatt eksamener når dette koster svært lite. "Du har ikke studierett" sier de ofte i slike situasjoner.  Jeg mener at når det er slik, så burde en ta penger og stillinger fra disse universitetene og overføre dette til alternative instanser som tar over slikt samfunns-oppdrag på alvor.

Endret 26. september 2020 av lada1

[Gjest]

6-er i snitt viser bare til veldig god arbeidsevne på vgs. På høgskole/uni så er det noe annet gitt hva man tar. 

[Flin]

Eller kanskje man bare skal slutte å fortelle alle at de er så spesielle og fortjener spesiell behandling. Det finnes allerede ganske mange systemer for å tilpasse utdanning og jobb for individer med diagnoser. Jeg fikk for eksempel litt lengre eksamenstid fordi jeg har dysleksi og ei jeg kjenner fikk eget rom fordi hun kunne få panikk anfall under press. 

Det er alltid rom for forbedring, men det finnes grenser for hvor mye systemene kan eller burde tilpasses individer. 

[Millennium-Blå]

Forbedring er viktig. Støtter forbedringen.

[lada1]

On 9/27/2020 at 10:35 AM, Flin said:

Eller kanskje man bare skal slutte å fortelle alle at de er så spesielle og fortjener spesiell behandling. Det finnes allerede ganske mange systemer for å tilpasse utdanning og jobb for individer med diagnoser. Jeg fikk for eksempel litt lengre eksamenstid fordi jeg har dysleksi og ei jeg kjenner fikk eget rom fordi hun kunne få panikk anfall under press. 

Det er alltid rom for forbedring, men det finnes grenser for hvor mye systemene kan eller burde tilpasses individer. 

Her snakker vi også om å legge til rette for mulige akademinske vinnere som blir unødvendig ekskludert og at billige løsninger kan hindre dette. Systemene beskytter seg selv.

Det er også mulig å leke litt med konspiratosiske ideer om at mange innen "systemet" helst vil rigge samfunnet for seg og sine. Ved å sikre middelmådigheten så blir det best rom for dette.  En behøver ikke å tro så mye på dette, men det er enklest å fremme middelmådige i samfunnet - altså folk som bare er litt flinke. Du vil vel helst unngå å ansette et geni i din nærhet?  Dagens system ved standardiserte krav om VGS for å få tilgang til høyere utdanning - der mange som er umodne før de er 20 år, lett kan feile sammenlignet med alle de "flinke pikene" der - dette fremmer middelmådighet. Dette kan bli kostbart både for samfunnet og for individer. Svært mange som har gjort det godt akademisk har vært heldige og mange har vunnet frem fordi systemet tilfeldigvis har passet dem. Samfunnets vinnere er "lotto-vinnere" som elsker Norsk Tipping ?

Legg merke til at dagens vekt på f.eks. "norsk-faget"  (?)  i ungdomsskolen og VGS - helt ekskluderer en type mennesker som kunne ha gjort det svært godt karrieremessig. Som ung ville jeg aldri ha funnet mening i "lyrikk" etc. Og som en relativt begavet person ville jeg bare sett på dette faget som en tidstyv som jeg ville være allergisk mot. Dette faget er rigget *mest* for å skaffe jobb til lærere som har har slikt fra universitetet?  Og hva med KRLE? Slike fag er vel designet for folk som lever i en slags "språklig boble" - sjargong-autister og kameloner? ?

Endret 30. september 2020 av lada1

[superfastjellyfish]

Synes det var veldig uklart hva det klages på her. Er det realkompetansevurdering vi snakker om her eller oppmelding i eksamen i et realfag? Det er to veldig forskjellige ting, hvor førstnevnte ikke har noe med realfag å gjøre. Hvis det er snakk om opptak til et universitetsstudie så kan en melde seg opp til hvilken som helst privatisteksamener i VGS for å dokumentere kompetansen sin. Videre kan jeg ikke forstå at noen skulle mene at Universitetet har en samfunnsoppgave til å validere kompetansen til "elever" som ikke har tatt studiet og de innleveringene det innebærer.

[Flin]

Blåbanan skrev (På 27.9.2020 den 13.07):

Forbedring er viktig. Støtter forbedringen.

Alle støtter vel forbedring?

lada1 skrev (9 timer siden):

Her snakker vi også om å legge til rette for mulige akademinske vinnere som blir unødvendig ekskludert og at billige løsninger kan hindre dette. Systemene beskytter seg selv.

En eksamen/test må arrangeres, rettes og planlegges. Alle som vil må ha mulighet til å ta den. Siden verden er full av crakpots og folk som ikke klarer å vurdere sine egen evner blir det sikkert en del som stryker på denne testen. Ok, så kanskje man burde ha at system for å evaluere hvem som burde få ta en sånn test, men da er man bare tilbake til det universitetene gjør. 

Overraskende nok så er det slik at ting blir komplisert i praksis. 

 

[Spenstig]

lada1 skrev (På 15.9.2020 den 6.13):

Jeg hørte her om dagen fra en ung person som spurte om å få tatt eksamen i et realfag ved et norsk universitet. Det fikk han ikke! Det hører med til historien at vedkommende hadde tatt vanskeligere og noe tilsvarende eksamener tidligere.

Det er strengt tatt ikke unikt for høyere utdanning. Jeg var en lat slabbedask på store deler av vgs, dvs. ikke før siste halvår at jeg faktisk gadd å åpne noen bøker i det hele tatt, så hadde et snitt på 3.5 ved juletider på 3.året. Jeg hadde da 3MX (den tyngste matten på vgs på slutten av 90-tallet). Jeg endte opp med 6 i 3MX, men jeg hadde 2 i MX og 2 i 1MA-B(tror det var det den het, matten på grunnkurs). Så jeg bestemte meg for å ta opp matten fra grunnkurs og vk1, men da fikk jeg til svar at det var ingen mulighet for å ta opp fag som var av lettere grad, når jeg hadde bestått det vanskeligste.

 

Men, jeg fikk meg 9 år med morro på høyere utdanning før jeg ble uføretrygdet... 

[lada1]

On 9/30/2020 at 2:52 PM, Flin said:

Alle støtter vel forbedring?

En eksamen/test må arrangeres, rettes og planlegges. Alle som vil må ha mulighet til å ta den. Siden verden er full av crakpots og folk som ikke klarer å vurdere sine egen evner blir det sikkert en del som stryker på denne testen. Ok, så kanskje man burde ha at system for å evaluere hvem som burde få ta en sånn test, men da er man bare tilbake til det universitetene gjør. 

Overraskende nok så er det slik at ting blir komplisert i praksis. 

 

Ikke alle typer eksamener behøver å koste så mye dersom en bruker smarte computer-basete løsninger. "Opptaks-prøve" for å ta eksamen virker litt uøkonomisk, men en kunne organisere eksamen/tester slik at en fikk rask avklaring.

[lada1]

On 9/19/2020 at 10:32 AM, Flin said:

Selv om jeg kanskje kjedet meg og hadde noen dårlige lærere, det har gått helt OK med meg. Jeg klarer meg veldig bra og på den akademiske fronten har det gått bra. Hvis man tar ansvar for seg selv og ikke skylder på et system som aldri vil bli perfekt vil man klare seg fint.

Nedenfor  er argumenter for at opptak til høyere gratis utdanning utføres ved loddtrekning blant de som tilfredstiller rimelige minimums-krav. Budskapet er at tilfeldigheter råder uansett ved opptak - men det blir skapt  falskt inntrykk av at det er noen som fortjener opptak mer enn andre .  Da er det mer ærlig med loddtrekning (i stedet for et skuespill som prøver å  gi inntrykk av noe annet). En som får 4.5 i sntt på VGS er ikke dårligere skikket enn de med 5.5 - 6.0 i snitt. I hvert fall er dette ikke dokumentert. Min intuisjon tilsier at de fleste talentene ikke gidder å få bare 6-ere på VGS. Dette TED-innslaget argumenterer for at loddtrekning kanskje burde brukes mer i samfunnet når tilfeldighetene råder uansett. Legg forøvrig merke til at de studiene med opptakskrav på nesten 6 i snitt fra VGS, domineres av jenter. Betyr dette at disse jentene best fortjener slikt opptak fordi de er flinkere enn gutta? Noe som dokumenterer dette? 

I gamle dager "visste" man at årelating fungerte for å kurrere mange slags syksommer. Man kunne ødelegge karrieren sin dersom man argumenterte mot. En bedriver vel ikke tilsvarende "vitenskap" i skoleverket nå?

 

Endret 6. oktober 2020 av lada1