Gå til innhold

I det tidligere trykkeriet utvikles nå norsk superbatteri


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
1 hour ago, FrihetensRegn said:

Ingen tall å vise til? Wt/kg eller Wt/L? Spenning? Antall ladesykluser? Ladekapasitet? Kan disse batteriene egnes til BEV eller mobiltelefoner?

Det er meningsløst til mobiltelefoner og vil ikke være særlig nyttig som strømlager i elbiler (men kan ha andre funksjoner som er nyttige i en elbil). Som de skriver, de utvikler en hybrid som fyller tomrommet mellom kondensatorer og Li-Ion batterier. Det er ikke noen Li-Ion killer men løser problemer som gjør at de utfyller hverandre veldig godt. Denne hybriden har mye lavere energitetthet enn Li-Ion, men kan lade og utlade med mye høyere effekt og over et høyt antall sykluser uten degradering. Det gjør dem egnet som en buffer som du kan fylle sakte fra batteri eller nettspenning og så dumpe hurtig inn i en ferge eller lastebil, eller fylle kjapt fra vindmøller/solceller og så kontrollert lade et batterilager eller mate inn på nettet.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (3 timer siden):

Ingen tall å vise til? Wt/kg eller Wt/L? Spenning? Antall ladesykluser? Ladekapasitet? Kan disse batteriene egnes til BEV eller mobiltelefoner?

På Beyonder sin webside står det ingenting om kapasitet, men det blir antydet at batteriet skal tåle 100000 ladesykluser. Et raskt søk på Google viser at man på forskningsstadiet klarer en energitetthet på rundt 30 Wt/kg for superkondensatorer. En kombinasjon av Lithium Ione (200Wh/kg) og superkondensator (30 Wh/kg) vil vel havne i området 100 Wh/kg om fordelingen er noenlunde lik.

Så vi snakker nok om et batteri som er for tungt for mobil bruk,  men som kan gi lang levetid og høyt effektuttak for stasjonære anvendelser.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Eventuelt kunne man bygget en elbil med ok vekt, 1 kWh "superbatteri", rekkevidde på ~7 km og som takler "uendelig" effekt til motoren, "uendelig" regenerering og kan hurtiglades på sekunder. Ladepausene blir uhyre raske - men blir jo litt vel hyppige :p

Men seriøst: Vi ser jo litt spesifikasjoner i artikkelen: 2,7V og 350F i et nokså lite format. Det er ingen sammenlignbare størrelser i bildet, men jeg vil gjette omtrent 100*60*8 mm uten foliekanter og veier rundt 100 gram.

Edit: Jeg fikk noen størrelsereferanser her og her.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Såkalt CarbonBlack brukes i batterier. Det minner litt om aktivt karbon som her beskrives. Men det kan tenkes at CarbonBlack er noe annet enn det som her nevnes.

.

Men det kan være interessant å nevne det produkt likevel.

CarbonBlack er et sluttprodukt fra produksjon av såkalt turkis hydrogen (og er noe annet enn Black Carbon og sot). Det finnes en fabrikk i USA som nå produserer hydrogen (H2) og CarbonBlack ©, og det skjer uten utslipp av CO2 vhja en prosess som kalles for metan pyrolyse. Denne produksjon er ganske lønnsom og skjer helt uten subsidier i og med at både hydrogen og CarbonBlack kan selges. CarbonBlack kan brukes til både det ene og det andre bla til batterier. Kværner har tidligere prøvd å gjøre det samme, men deres teknologi viste seg å være for dårlig. Men denne gang med bruk av ny teknologi i regi av selskapet Monolith går det tydeligvis bedre. Dette er en veldig ny teknologi og kanskje umoden teknologi. Men det kan kanskje være noe for Norge å satse på?

.

Prosess: "Hydrogen from methane pyrolysis, a process that directly splits methane into hydrogen and solid carbon".

Energi forbruk: "The minimum energy required is 38 kJ/mol H2, it is much less than for water splitting via electrolysis, 285 kJ/mol H2 or steam methane reforming, 252 kJ/mol H2".

https://www.ammoniaenergy.org/articles/methane-splitting-and-turquoise-ammonia/

https://monolithmaterials.com/

https://monolithmaterials.com/innovative-technology/what-is-carbon-black/

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

CarbonBlack, Black Carbon og sot er vel litt som Beate vs pimpernell vs mandelpotet - Poteito potato. Alle variantene er i all hovedsak amorft karbon.

Har du noe mer innsikt i hva som er forskjellen på Kværnerprosessen slik den ble utført hos Kverner i sin tid, og Monolith sin variant av Kværmerprosessen? For meg virker det som de bare har børstet støv av den vanlige Kværnerprosessen, skalert den og satt sitt eget merkenavn på den. Sikkert enkle penger nå som patentbeskyttelsen har gått ut. Jeg svarer meg selv: Forskjellen er at Monolith bruker 3-fase lysbuer, mens Kværner/Aker Solutions brukte likestrømsbuer. Monolith har kjøpt inn kompetanse på dette fra Aker Solutions/Sintef.

Ellers så tror jeg ikke helt på at det er helt CO2-fritt siden de ikke sier noe om hvor varmeenergien kommer fra. Sånn jeg ser det ville det vært naturlig å forvarme med forbrenning av metan + luft, og deretter tilføre elektrisk energi, som i Monolith sitt områder i stor grad er basert på naturgass (California) og kullkraft (Nebraska). CarbonBlack brukes til blant annet dekk og blekkskriverblekk og lasertonere. Men markedet for i hvert fall de to sistnevnte er på vei ned så de må nok finne noe annet å bruke det på. Helst noe der karbonet ikke ender opp som CO2 i atmosfæren.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...