Sånn kropp - 27 år gammel kvinne (nsfw)

[Gjest 54e56...331]

Dette er ikke hun, men hun har selv sammenlignet seg med denne modellen, og det er veldig lik kropp som hun har.

https://imgur.com/a/fqpxouZ

Jeg er kjempe bekymret for henne, for jeg tenker dette er livsfarlig, og selv om hun sier selv at hun ikke har gått opp de siste to årene, så tenker jeg likevel hun er så stor og tung, at det bare er tidsspørsmål før hun får alvorlige helseproblemer og i verste fall kan dø før hun er 35. Er det noe konkret jeg kan gjøre - er det andre ting som en slik kropp spesifikk kan føre til? Er det noen som har erfaring med slike personer og hvorfor de gjør slik? Hun virker aldri deprimert, er ofte i godt humør og flørter mye og får faktisk en del oppmerksomhet fra menn... er det noen menn som kan forklare meg hvorfor de vil oppmuntre noen på denne størrelsen?

Anonymous poster hash: 54e56...331

[Lakrisen]

Hei trådstarter. Nå kommer jeg med et veldig langt innlegg til deg, men jeg håper du leser alt.

Jeg er selv en kvinne i midten av 20-årene som er sykelig overvektig. Jeg er 170 cm høy og veier 105 kg. Lenken er ikke til bilder av min kropp, men til noen kvinner som er ca. like høy og veier ca. like mye. Jeg er noen titalls kilo lettere enn venninnen din, min kropp ligner ikke på noen av de du har avbildet der, men jeg er også i risikogruppen for mange alvorlige sykdommer. Mitt mareritt er diabetes, og det er absolutt en mulighet at jeg kan få det ettersom jeg spiser mye sukker. Er så klart redd for hjerteinfarkt i ung alder og diverse hjerte- og karsykdommer. Det er mye annet som kan skje kroppen, når man er sykelig overvektig i over lengre tid. Jeg legger ved denne linken med god info. Jeg er smertelig klar over hva jeg utsetter min kropp for, og jeg føler på det hver eneste dag. Jeg er selvbevisst, og forstår at jeg over lengre tid vil ødelegge kroppen og helsen min, om jeg ikke tar tak. Jeg er av den typen som tror at størrelsen på kroppen definerer min verdighet, jeg har et ødelagt selvbilde. Det gleder meg å høre at venninnen din kan smile og være glad, til og med gå ut på byen, selv om hun er stor. Det stigmatisert og vanskelig å leve som vanlig når man er ganske stor, nettopp fordi der finnes så mange fordomsfulle mennesker som mener mye om andres liv, uten å vite særlig mye om dem. 

Der er en ting du må forstå. Jeg ser at du i slutten av innlegget ditt lurer på hvorfor menn oppmuntrer noen på denne størrelsen. Det er trist å lese at du mener at overvektige kvinner ikke skal få oppmerksomhet fra menn. Jeg ser også at du sliter med å forstå hvordan en kvinne på denne størrelsen faktisk kan bli likt av menn. For noen menn betyr faktisk ikke kropp noe særlig, og det finnes faktisk menn som tenner på, og liker, overvektige kvinner. De er muligens i mindretall, men de eksisterer. Det er noen for alle der ute. En kvinne kan være vakker selv om hun har ekstra kilo på kroppen. Vi deler ikke samme holdning eller samme meninger, sannsynligvis, og det er noe vi begge må akseptere. Mennene som legger an på din venninne oppmuntrer sannsynligvis ikke henne til å holde vekta. De gir henne oppmerksomhet fordi de enten vil bli bedre kjent med henne eller ha sex med henne. Kanskje hun har en fantastisk utstråling og er et flott vesen å være med? 

Du omtaler sykelig overvektige mennesker som "slike personer". Jeg er er en helt vanlig person, akkurat som deg, selv om jeg er ganske overvektig og jeg går utifra at du selv er slank og ikke sliter med overvekt. Hvorfor venninnen din er overvektig, aner jeg ingenting om. Jeg personlig er overvektig fordi jeg har et dårlig forhold til mat. I min verden er ikke mat bare energi jeg inntar for at kroppen skal fungere. Jeg har slitt med overspising i ganske mange år. Nå har jeg det siste året fått bukt med overspisingen, men jeg sliter med å få gode spisevaner. I stedet for å lage meg middag fra bunnen spiser jeg en pose potetgull og sjokolade. I stedet for å spise en god frokost drikker jeg energidrikke og spiser godteri. Kanskje jeg tar meg en is. Med andre ord får jeg i meg lite næring, mye sukker og altfor mye fett. 

Noen overvektige er bare late og gidder ikke bry seg. Noen sliter med traumer fra barndommen. Noen har utviklet et negativt spisemønster. Noen har en spiseforstyrrelse. Jeg vil påstå at de aller fleste ønsker å gå ned i vekt, og de prøver, men gir opp altfor fort. Det er en grunn til at slankepiller selger. De selger ikke fordi de fungerer, for det gjør de ikke, men fordi folk vil ned i vekt men de vil ha den letteste løsningen. 

Basert på hvordan du ordlegger deg i innlegget ditt, trådstarter, så ville jeg latt være å gi råd til venninnen din. Jeg tenker du først bør skaffe deg grunnleggende kunnskap om menneskets psyke og overvekt, samt jekke ned noen av de dårlige holdningene dine før du konfronterer din venninne. Du må forstå at selv om man er sykelig overvektig så kan man være lykkelig, man kan smile, man kan sjekke opp menn, man kan få seg et ligg. Det er faktisk ikke slik at man som sykelig overvektig er mindre verdt og burde gjemme seg på soverommet hjemme, og gå ned i vekt, før man utfolder seg som menneske. At du ikke forstår at det kan være mulig, er problematisk og det vil påvirke din samtale med venninnen din. Hun vil fange det opp ganske fort, og bli fornærmet og lei seg over at venninnen hennes nedgraderer henne som menneske pga kroppen hennes. 

Jeg sier ikke at man skal pakke ting inn i sølvpapir, men man skal heller ikke være beinhard. Det kan føre til at venninnen din føler seg skamfull og mindre verdt, og det å snakke med andre om vekt kan være sårbart og vondt. De aller, aller fleste overvektige VET at de er overvektige, og de vet at de burde gjøre noe med det. Og for alt du vet, så prøver hun så godt hun kan. Men det kan også hende hun fortrenger vonde følelser og tanker om seg selv, og sliter med å legge om livsstilen nettopp pga det. Hun føler seg ikke bra nok. Når et menneske hater seg selv, vil mennesket slite med å gjøre ting som er bra for en. Jeg er et prakteksempel på det. Jeg vet hvordan jeg går ned i vekt, jeg har klart det før, men det er vanskelig å ivareta seg selv når man føler seg mindre verdt som menneske. Kanskje dette er følelser din venninne også føler på, selv om hun har en glad maske på seg når hun er med deg og de andre vennene sine, og mennene som legger an på henne på byen. 

I dag er vi veldig opplyst om hva sykelig overvekt gjør med kroppen. Jeg tror ikke du trenger fortelle henne konsekvensene av fedme, for igjen, jeg tror hun er smertelig klar over det selv. Kanskje hun ikke skjønner alvoret. Der finnes fortsatt folk som røyker. Folk som setter sitt første skudd heroin. Folk som kjører motorsykkel uten hjelm. Mange mennesker utsetter seg selv for fare både bevisst og ubevisst. Jeg jobber innen helse og møter ofte mennesker med kols, som fortsatt røyker en 20-pakning om dagen. Akkurat som jeg møter mennesker som lider av sykelig overvekt, som fortsatt spiser for mye. Forskjellen er at kols er ikke reversibelt, men det er sykelig overvekt. En slik kropp, som du skriver, kan gi vedkommende en rekke sykdommer. Men husk at man kan få sykdommer uansett hvordan man ser ut. Uansett hvem man er, så kan man bli rammet av kreft. Kreft diskriminerer ikke. Hjertet ditt kan stanse selv om du ikke er overvektig. Greia med sykelig overvekt er derimot at du har større risiko, større sjanse, for at ulike sykdommer kan ramme nettopp deg. Og det er konsekvenser du selv må lide deg gjennom. Oss skattebetalere må kanskje betale deler av din behandling. Men jeg kan finne mange verre ting skattepengene mine betaler for. Så det bryr jeg meg ikke særlig om. 

Du kan ytre til din venninne at du er bekymret. Men det er hennes valg om hun ønsker gjøre noe med det eller ikke. Du har ingen kontroll eller makt over henne, og der er ingenting du kan gjøre for å forandre henne. Det måtte hun ønske selv. Er du modig, kan du si hva du mener, tenker og føler, og håpe på at dialogen blir god og at dere begge lærer noe av hverandre. Jeg vil også minne deg på at hun er et fullverdig menneske akkurat som deg selv, og hun kan leve livet slik hun ønsker, selv om hun er overvektig. Hun kan ha det moro, hun kan smile og le, hun kan ha sex, hun kan være med andre mennesker. Om du velger å snakke med henne om hennes overvekt må du huske at dette er et sårbart tema. Om du føler at det er lett å prate om, så bør du ikke si noe i det hele tatt. Det ER et sårbart tema, det er tabu, det er vondt, og det kan føles skamfullt og jævlig. Jeg ville ikke tatt på meg denne rollen med mindre jeg var hundre prosent sikker på at jeg visste hva jeg snakka om. 

Håper du lærte noe av innlegget mitt. 

Endret 10. september 2020 av Lakrisen

[Baranladion]

Finnes det noen fordeler med å være sykelig overvektig? Jeg synes det er godt å lese at du er i jobb, bra! Men jeg vil også tro at mange sykelige overvektige mennesker sliter med jobb, sykdom, energinivå, nedsettende kommentarer osv osv osv. 

Dette er selvfølgelig veldig trist, men det er også slik verden er. Å prøve å oppfordre noen til å ta grep for å bli kvitt sykelig overvekt syntes jeg ikke det er noe som helst feil med, så lenge det gjøres på en omsorgsfull måte; altså, ikke med stygge utsagn og stigmatisering. 

Sykelig overvekt er også en form for pandemi, jeg mener det bør bekjempes, men selvfølgelig skal man ikke være nedsettende ovenfor overvektige mennesker. 

 

[Lakrisen]

Baranladion skrev (6 minutter siden):

Finnes det noen fordeler med å være sykelig overvektig? Jeg synes det er godt å lese at du er i jobb, bra! Men jeg vil også tro at mange sykelige overvektige mennesker sliter med jobb, sykdom, energinivå, nedsettende kommentarer osv osv osv. 

Dette er selvfølgelig veldig trist, men det er også slik verden er. Å prøve å oppfordre noen til å ta grep for å bli kvitt sykelig overvekt syntes jeg ikke det er noe som helst feil med, så lenge det gjøres på en omsorgsfull måte; altså, ikke med stygge utsagn og stigmatisering. 

Sykelig overvekt er også en form for pandemi, jeg mener det bør bekjempes, men selvfølgelig skal man ikke være nedsettende ovenfor overvektige mennesker. 

 

Greia er at de færreste har kompetanse til å uttale seg på dette feltet. Når det kommer til fedme blir plutselig "alle" leger og professorer, og har full peiling på både konsekvenser for helsen til mennesket det gjelder og samfunnet. Mange har dårlige holdninger til overvektige i samfunnet og det skinner gjennom. Og dessverre har også en del et overfladisk fokus, det vil si, problemet er ikke at vedkommende kan få en sykdom, problemet er at vedkommende ser stygg ut. Et eksempel er jo i trådstarter sitt innlegg, som ikke skjønner hvordan denne kvinnen kan være overvektig OG få oppmerksomhet fra menn. 

Endret 10. september 2020 av Lakrisen

[Baranladion]

Lakrisen skrev (2 minutter siden):

Greia er at de færreste har kompetanse til å uttale seg på dette feltet. Når det kommer til fedme blir plutselig "alle" leger og professorer, og har full peiling på både konsekvenser for helsen til mennesket det gjelder og samfunnet. Mange har dårlige holdninger til overvektige i samfunnet og det skinner gjennom. Og dessverre har også en del et overfladisk fokus, det vil si, problemet er ikke at vedkommende kan få en sykdom, problemet er at vedkommende ser stygg ut. Et eksempel er jo i trådstarter sitt innlegg, som ikke skjønner hvordan denne kvinnen kan være overvektig OG få oppmerksomhet fra menn. 

Du trenger ikke være professor for å forstå hvorfor sykelig overvekt har en direkte påvirkning på helsen. Helsen henger også sterkt i sammen med muligeten til å jobbe, hvilket igjen kan føre til at man blir en byrde økonomisk for samfunnet. 

Jeg er helt enig i at mange har dårlige holdninger ovenfor overvektige, jeg tror ikke det hjelper en drit å mobbe de, men jeg er rimelig sikker på at det vil være stor gevinst i å hjelpe de til å komme ut av det, derfor vil jeg påstå at man gjerne må bry seg om en av sine nærmeste er sykelig overvektige. 

Når det gjelder kjærlighetslivet, så handler det veldig ofte om fysisk attraksjon i starten, sånn er det bare, men husk nå at alle har forskjellige preferanser, så om du er 1.47 høy og veier 215kg, så er det noen som liker det også. 

[Lakrisen]

Baranladion skrev (6 minutter siden):

Du trenger ikke være professor for å forstå hvorfor sykelig overvekt har en direkte påvirkning på helsen. Helsen henger også sterkt i sammen med muligeten til å jobbe, hvilket igjen kan føre til at man blir en byrde økonomisk for samfunnet. 

Jeg er helt enig i at mange har dårlige holdninger ovenfor overvektige, jeg tror ikke det hjelper en drit å mobbe de, men jeg er rimelig sikker på at det vil være stor gevinst i å hjelpe de til å komme ut av det, derfor vil jeg påstå at man gjerne må bry seg om en av sine nærmeste er sykelig overvektige. 

Når det gjelder kjærlighetslivet, så handler det veldig ofte om fysisk attraksjon i starten, sånn er det bare, men husk nå at alle har forskjellige preferanser, så om du er 1.47 høy og veier 215kg, så er det noen som liker det også. 

Absolutt ikke. Poenget mitt er at mange uttaler seg selv om de ikke har kunnskap eller kompetanse om emnet. F.eks trådstarter ønsker å snakke med sin overvektige venninne om problemet hennes, men trådstarter selv skjønner ikke hvordan noen kan bli så stor. Går utifra at det er det hun mener når hun skriver "hvorfor de gjør slik?". Ergo er det bra at hun kommer hit for å spørre om råd, slik at hun vet hvordan hun kan møte venninnen angående dette temaet. Det er en grunn til at fedme faktisk er et problem, et stort problem også. Jeg tror ting hadde vært enklere om vi visste hvordan vi møter overvektige i samfunnet, hvordan vi snakker om kropp, helse og vekt, og hva som er formålet med livsstil, vektnedgang og det å holde seg normalvektig. Personlig tåler jeg at folk snakker fra levra, men jeg vet at ikke alle gjør det.

Jeg husker når jeg var barn, alle som var overvektige ble mobba. Så klart burde ikke barn være overvektige(!), her har foreldre en jobb å gjøre, men andre barn burde heller ikke mobbe barna som er overvektige. Holdningene starter allerede tidlig på barneskolen, og det er skremmende.