Maktsyk leder?

[JobbGal]

Hei. 

På jobben min er vi ganske mange ansatte fordelt på 2 ledere. Oppgaven til lederne er personalansvar og resultatoppfølging. Mitt inntrykk av  han ene lederen er at han er veldig maktsyk. Flere av kollegaene rundt meg sitter med samme inntrykk, men ingen av oss vet hvordan vi skal forholde oss til det. Hvis vi "bjeffer" for mye vil vår egen posisjon i selskapet svekkes da han har en høyere status på arbedsplassen totalt sett med tanke på stilling og ansinitet. Jeg kan nevne at jeg jobber på en salgsavdeling.

 

Jeg vil gjerne komme med noen eksempler som utdyper hvorfor jeg mener han er maktsyk:

- Han er sykelig opptatt av vi svarer han på mail mer eller mindre med en gang. Til tross for at hans mail er de minst viktige vi får i løpet av en dag. Hvis vi ikke har anledning til å svare med en gang skal vi sende mail om at vi svarer når vi har anledning. Jeg har faktisk opplevd (hjemmekontor) at han har ringt/sendt sms i arbeidstiden for å be meg svare på mail. 

- Han bruker skremselspropaganda for å oppnå resultater. Typiske kommentarer han kan gi til nye eller etablerte ansatte kan være:

• "For å få fast jobb her krever vi X salg/resultater."
• Målingene viser at dine resultater er de dårligste på avdelingen denne måned. Her kan han gjerne følge opp med å forklare konsekvensene av å ikke ha gode nok resultater: "disse tallene er synlige for direktører og andre ledere i selskapet" eller "viss vi ser manglende resultater tar vi disse ansatte ut i eget opplæringskurs". 
• Alle nye prosjekter innledes med "dette er kun ett pilotprosjekt, ved manglende resultater er det store muligheter for at dette vil avvikles igjen". 
• "Det er jeg som styrer lønnen din og velger om du får fast ansettelse", dette er en typisk kommentar som kommer hvis resultatene ikke er gode nok. 

- Micromanagement - han kan overvåke aktiviteten til de ansatte på minuttnivå for å se om de for eksempel tar en tur innom Facebook. Dette har han riktignok blitt bedre på grunnet alle klagene fra ansatte + det er lov å ta en 5 minutters pause inni mellom.

- Han har presisert i plenum at det alltid komme til å være jobb for lederen på avdelingen til tross for at salgsresultatene kan svikte. 

- Hvis ansatte ringer inn syk ønsker han helst daglig oppdatering. Her trør han dog litt varsomt da han vet at dette ikke er noe han kan kreve. 

- Hvis 3-4 ansatte skal jobbe med  ett prosjekt kan han fint finne på å flytte sitteplassen sinn inn på samme rom som dem i 2 måneder for å passe på at de jobber.

- Han sender ofte ut mail hvor han ønsker at vi presiser hva vi kan gjøre for å bedre våre egne resultater. Dette er en typisk mail vi blir bedt om å svare på med en gang, til tross for at vi har svart på disse spørsmålene tidligere. Dette er ogå en ganske provoserende mail å svare på når du vet at du gir 100% på jobb hver dag. 

 

Jeg kan også nevne noen positive sider:

- Han er tidvis flink til å skryte av ansatte når det er fortjent.

- Han er veldig dyktig å snakke i plenum(energisk, tonefall, humor) 

- Han vil nok til syvende og sist det beste for avdelingen.

- Alltid i godt humør.

- Han har en visjon for arbeidsplassen som jeg er enig i. Eksempel: han vil at folk er aktive på Workplace, han ønsker at vi skryter av hverandre, han elsker når ansatte arranger interne konkurranser for å oppnå resultatet.

Hans retoriske evner gjør at det er veldig vanskelig og "ta" han for noe.  Ref kommentarene han gir til ansatte så kan han "bake" det inn i en annen setning som gjør at du ikke alltid innser budskapet før etter samtalen. Han er veldig flink på å fremme poengene sine på en manipulerende måte. Dette er også enormt stort selskap med veldig mange instanser. Ingen mister jobben for å levere litt under par på resultatene. Hvis du kommer på jobb med godt humør, god instllling og gode samarbeidsevner kan du komme langt.  

Jeg lurer på hva andre tenker om dette? Syns dere han virker maktsyk i det hele tatt? Sitter dere med inntrykk av at dette er en god leder? Jeg kan si såpass at hans metoder tidvis gir gode resultatet. Spesielt for nye anasatte som ønsker fast jobb og er redd for å gjøre feil. Dette fungerer dog ikke i lengden, og ansatte blir veldig ofte utslitt og skifter jobb/sykemelder seg. 

Hvordan ville dere eventuelt håndtert det? Problemet med å ta slike ting videre til direktør er at det kreves konkrete eksempler og helts noe med litt "kjøtt på". 

Takker for synspunkter

[neglesprett]

Etter mange år i arbeidslivet og opplevd ett og annet; finn deg en ny jobb/arbeidsplass. 

Ikke ta opp kampen eller tro at du kan fikse dette. Det er heller ikke verdt det. At du reagerer og ønsker det annerledes er et sunnhetstegn, kom deg ut mens ut enda har vettet i behold.

 

Lykke til.

Endret 9. september 2020 av neglesprett

[Baranladion]

Jeg ville ikke hoppet ett nivå opp, for å diskutere hvordan han er som leder med hans leder, det er en uskreven regel, så sant han ikke driver med ting som er helt utenfor reglene, det er også dårlig gjort ovenfor lederen og kommer nok til å skape en mindre trivelig arbeidsplass. 

Jeg synes heller ikke eksemplene dine beskriver han som maktsyk, han er jo tydelig på hva han krever og forventer, noe som er bedre enn å ikke være tydelig, samtidig så har han jo også noen gode sider der, som høres veldig bra ut. 

Er han en person det går an å snakke med på tomannshånd? Isåfall ville jeg startet der. Unngå å bruke ord som "vi synes du er maktsyk" og lignende, men fremlegg det heller som om at du av og til opplever ting han sier som litt krasst, og at du blir stresset av slike kommentarer. 

Eksempelvis, så kan du prøve å forklare at du ønsker mer tillitt fra han, til at du faktisk følger reglene og jobber hardt, og at du ønsker at han skal kunne stole på det uten at han må sitte over skulderen din til enhver tid. 

Endret 9. september 2020 av Baranladion

[Baranladion]

neglesprett skrev (28 minutter siden):

Etter mange år i arbeidslivet og opplevd ett og annet; finn deg en ny jobb/arbeidsplass. 

Ikke ta opp kampen eller tro at du kan fikse dette. Det er heller ikke verdt det. At du reagerer og ønsker det annerledes er et sunnhetstegn, kom deg ut mens ut enda har vettet i behold.

 

Lykke til.

Det kan være ganske mye å hente på det å tørre å ta en slik case med lederen sin, klarer man i tillegg, på en ordentlig måte å fremme uenighetene og komme til nye og bedre enigheter, så har man ikke bare forbedret arbeidsplassen, men også blit god på å kommunisere på en konstruktiv måte. 

Å hoppe fra en jobb med en gang man er litt misfornøyd er jo også en fremgangsmåte, men da må du bytte jobb ofte, da man alltid vil gå litt lei jobben etter en stund. 

jeg har flere ganger med mine ledere, forklart de på hvilken måte jeg ønsker å bli ledet, og om lederen kan få til det, så vil mine prestasjoner bli bedre og motivasjonen min være på topp. 

Endret 9. september 2020 av Baranladion

[Vaniman]

Eksemplene du gir beskriver ikke en maktsyk person. Dette er normal oppførsel for en leder. 

[Taurean]

Den er litt vrien. Første sjefen jeg hadde var ganske lik, men et par hakk verre. Det var mobbing og vanskelig oppførsel hele tida.

Det er når du skriver:

JobbGal skrev (2 timer siden):

Hans retoriske evner gjør at det er veldig vanskelig og "ta" han for noe.  Ref kommentarene han gir til ansatte så kan han "bake" det inn i en annen setning som gjør at du ikke alltid innser budskapet før etter samtalen. Han er veldig flink på å fremme poengene sine på en manipulerende måte. Dette er også enormt stort selskap med veldig mange instanser. Ingen mister jobben for å levere litt under par på resultatene. Hvis du kommer på jobb med godt humør, god instllling og gode samarbeidsevner kan du komme langt.  

at jeg merker de psykopatiske trekkene kommer frem. For min del, så skal det bare ikke være nødvendig å holde på sånn. Man SKAL kunne snakke med en klar stemme (ingen doble meninger). Så for meg, når noen holder på sånn, så gir jeg det en 5% sjans for at personen gjør det bare fordi de ikke vet bedre, de har "alltid gjort det sånn" og aldri blitt lært opp til noe annet, eller den delen av dem har blitt rost og fremhevet av en enda mer kynisk ledelse .. eller 95% sjans for at de velger å gjøre det fordi de føler at de holder seg ovenpå psykologisk når det kommer til de andre ansatte. At de -tror- det gir respekt. Men egentlig er det bare frykt. Som du nevner, folk slutter og sykemelder seg. Hadde han kjørt en rettere linje, så hadde han spart seg disse negative effektene.

Jeg skal si at fyren virker ikke helt gæærn. Den beste situasjonen hadde vært om du nådde inn med saklig og konstruktiv kritikk, så han tok det til seg og ting ble bedre. Det kan hende du må gjøre det over tid, altså flere ganger.

Personlig .. så er jeg litt der at, det er ingenting galt med å prøve å gjøre noe med det. Men du bør ha en backup-plan. Kartlegg markedet: Finnes det andre jobber som passer til livssituasjonen? Hvis det finnes, så kan du 1) Ta en direkte prat med'n og bare være ærlig og direkte, som du er i førsteposten her, men vennlig. Vær vélmenende. Da har du kanskje en 3-5% sjans for å nå inn. Hvis du er hånlig og slem, så har du nærmere 0% sjans for å nå inn.

Å organisere de andre på jobben, som du nevner, er ikke bare dumt, men du må være forsiktig, særlig med å dele det i skriftlig form. Det kan brukes mot deg. Har hørt fra andre i lignende situasjon si at de har fått alle ansattes (10-12) fulle støtte, men når han ba om møte for å ta det opp, så sa ingen noenting for å støtte .. så mista'n jobben og det ble ingen effekt. Så dét er et sjansespill å stole på at andre skal backe en opp i sånne situasjoner. Derfor igjen -må- en ha backupplan hvis ting går skeis.

Jeg vet ikke om instanser eller hjelpeorganisasjoner som finnes for å avsløre og hjelpe til med megling eller bedring av slike tyranniske forhold på arbeidsplasser. Du har jo her klart dokumentert i ord negative psykologiske effekter som følge av hans delvis diktatoriske lederskap. Så hvis det finnes slike instanser, så -burde- det være rom for å få hjelp til det, altså organisére jussen sånn at du kan vite hvordan du går rett til de som er over han (hvis det finnes), og få en effekt derfra. Så klart hvis han ikke har hørt på deg først.

Igjen personlig, så hadde jeg ikke klart å jobbe der i lengre tid. Første sjefen min gjorde at jeg mista helt lysta på å fortsette som faget jeg begynte i. Jeg møtte en byggmester i tiden jeg jobba for han, som jeg jobba med i ca 2 dager. Han var sånn man skal være. Direkte, ærlig, vennlig og bestemt. Aldri frekk og undertrykkende. Og enda flinkere. Det var etter den tiden at jeg begynte å skjønne at det aldri kom til å bli bedre og at jeg burde prøve å finne på noe annet. Prøvde meg gjennom 10-12 år i 4-5 forskjellige andre jobber som jeg beholdt med 1-3 års mellomrom, og ble uføretrygdet til slutt. Jeg ønsker selvsagt ikke at det samme skal skje med deg, så det er veldig bra at du holder fokus på det her nå. Jeg skule ønske jeg hadde mer støtte den gangen til å stå imot sånt lederskap som du opplever, men det hadde jeg ikke, så det gikk så klart innpå meg. Du har sjansen nå til å gjøre noe med det konstruktivt og på en trygg måte, så du slipper å ende opp utslitt og utbrent på grunn av psykologisk misbruk og overgrep, som det jo er.

Å ta med utskrift av førsteposten din her (som du kanskje redigérer litt), er ingen dårlig i dé. Du har det jo veldig i klartekst der.

For meg er det tre måter å håndtére diktatoriske ledere på: 1) Fortsette å finne seg i det og enten bli utbrent eller bli sliten fordi man bruker energi på å ha mentale skjold oppe hele tiden. Fortsette å leve i den tilstanden. 2) Gjøre et push og prøve å få til en endring, med backupplan og finne annen jobb hvis det går galt. Altså: Bli en bedre leder selv. Da bør en enten være klar for å ta ansvaret hvis man selv blir lederen, eller man bør være tydelig på at man ikke ønsker ansvaret, men bare ønsker endring i lederstilen hos den som er leder. 3) Sykemelde seg og bli uføretrygdet, hvis man føler man har stått veldig lenge i jobb, ikke orker eller ser livs- og yrkesendringer som er gjennomførbare på kort og lang sikt. For det finnes alltid dusinvis som vil ta plassen din. Du må tenke på din egen psyke.

Ville også nevne: Minner meg om samme type som Gordon Ramsay. For meg rettferdiggjør ikke at man har litt talent og evner en uholdbar og psykopatisk holdning mot andre mennesker. Man kan lett få over poeng og kommandére respekt uten å bruke manipulasjonsteknikker og ondskap som maktmidler. Folk flest har respekt for folk med kunnskap og evner. Intelligent lederskap klarer å inkludere de fleste, og folk må bare skjønne selv at hvis de ikke oppfører seg, så blir det uholdbart for alle andre. Det er ren sunn fornuft. De fleste har sunn fornuft .. man må bare minnes på det av og til. Dét er essensen av lederskap.

Endret 9. september 2020 av Taurean

[Baranladion]

Siden jeg ikke forstår dette med sitering, så er mine svar med bold letters, beklager

Sorry as, men jeg tolker det som at du gav opp arbeidslivet og valgte å uføretrygde deg etter 12 år, fordi du bare har hatt dårlge sjefer? 

Uføretrygde seg fordi sjefen er streng? ok..... er det virkelig ett av rådene du gir? 

Hva er det denne sjefen sier som er så fryktelig galt? 

• "For å få fast jobb her krever vi X salg/resultater."
  • Dette er helt normalt, vi krever at jobben du utfører, viser til resultater.......
• Målingene viser at dine resultater er de dårligste på avdelingen denne måned. Her kan han gjerne følge opp med å forklare konsekvensene av å ikke ha gode nok resultater: "disse tallene er synlige for direktører og andre ledere i selskapet" eller "viss vi ser manglende resultater tar vi disse ansatte ut i eget opplæringskurs". 
  • Hvis han gjør dette foran alle, ikke bra. men truer jo ikke med konsekvenser for arbeidsforholdet engang, har man dårlige resultater så straffes du med... opplæring! 
• Alle nye prosjekter innledes med "dette er kun ett pilotprosjekt, ved manglende resultater er det store muligheter for at dette vil avvikles igjen". 
  • Selvfølgeig, det er selve hensikten med et pilotprosjekt, teste om det funker og vurdere om det skal leve videre eller avvikles
• "Det er jeg som styrer lønnen din og velger om du får fast ansettelse", dette er en typisk kommentar som kommer hvis resultatene ikke er gode nok. 
  • Denne er litt mer klønete formulert, helt enig. Tanken bak er at du må prestere for å få fast jobb, noe som er meget normalt i arbeidslivet. 

Handlingene hans: 

 

- Micromanagement - han kan overvåke aktiviteten til de ansatte på minuttnivå for å se om de for eksempel tar en tur innom Facebook. Dette har han riktignok blitt bedre på grunnet alle klagene fra ansatte + det er lov å ta en 5 minutters pause inni mellom.

Dårlig oppførsel å overvåke, men han har jo skjerpet seg, det er altså muligheter for å nå frem til han

- Han har presisert i plenum at det alltid komme til å være jobb for lederen på avdelingen til tross for at salgsresultatene kan svikte.

Klønete og hovent og si, enig. 

- Hvis ansatte ringer inn syk ønsker han helst daglig oppdatering. Her trør han dog litt varsomt da han vet at dette ikke er noe han kan kreve. 

Arbeidsgiver har rett til å få beskjed om fravær, men de har ikke krav på å vite hvorfor man er syk. Sykefraværsoppfølging er bra, kanskje han bare bryr seg, kanskje han må vite for å planlegge bemanning?  Er det ikke normalt å informere om sitt fravær? Jeg mener det er en selvfølge.

- Hvis 3-4 ansatte skal jobbe med  ett prosjekt kan han fint finne på å flytte sitteplassen sinn inn på samme rom som dem i 2 måneder for å passe på at de jobber.

Tullete dersom hensikten er å passe på, men kan også bety at dere kan prate med han om at han kan bistå når han først skal sitte der.

- Han sender ofte ut mail hvor han ønsker at vi presiser hva vi kan gjøre for å bedre våre egne resultater. Dette er en typisk mail vi blir bedt om å svare på med en gang, til tross for at vi har svart på disse spørsmålene tidligere. Dette er ogå en ganske provoserende mail å svare på når du vet at du gir 100% på jobb hver dag. 

Å evaluere seg selv, er gull verdt hvis man ønsker å bli bedre. Hva menes med "svare med en gang"? Har du 10 minutter på deg, eller er det slik at han ønsker svar fortest mulig fordi det er viktig for han at dere gjør denne refleksjonen over eget arbeid? 

 

Snakk med sjefen din du, gjerne flere ganger, prøv å skape rolige trygge samtaler og utvikle en god kommunikasjon, samtidig som du fortsetter å gjøre en god jobb, så er jeg helt sikker på at dere kan skape ett bedre arbeidsmiljø. Lås dere fast i at han er maktsyk, og slærv om det over kaffen, så blir det bare verre. 

[aswfg]

Krev et personalmøte med ansatte og denne lederen hvor dere tar opp problemene dere opplever. Står dere samlet vil det sende en ganske grei melding til vedkommende.

Med det sagt finnes det alltid 3 sider av en sak.  Godt mulig du og dine medansatte er de råtne eplene, og at det dere opplever som overtramp er nødvendige tiltak fra leder.

Endret 9. september 2020 av Nwader

[TylerDurden4]

Gi en person litt makt og du får se hans sanne ansikt

[Baranladion]

Nwader skrev (1 minutt siden):

Krev et personalmøte med ansatte og denne lederen hvor dere tar opp problemene dere opplever. Står dere samlet vil det sende en ganske grei melding til vedkommende.

 

Med det sagt finnes det alltid 3 sider av en sak, godt mulig du og dine med ansatte som er enige om denne lederen faktisk er de råtne eplene selv og at oppfølgingen dere opplever som overtramp; faktisk er nødvendig.

godt poeng, noe egentlig dette også viser: 

"- Micromanagement - han kan overvåke aktiviteten til de ansatte på minuttnivå for å se om de for eksempel tar en tur innom Facebook. Dette har han riktignok blitt bedre på grunnet alle klagene fra ansatte + det er lov å ta en 5 minutters pause inni mellom."

Nå er det jo slik at man får betalt av arbeidsgiver for en ytelse. En vanlig ordning er at man får betalt for 7.5 timer jobbpr dag. Det står ingeting i arbeidsmiljøloven at man skal ha 5 minuttere innimellom. "titter på facebook innimellom" forventes det altså at dere skal få lønn for, og når sjefen ikke vil ha noe av dette, så klager dere ! Jeg blir litt skremt, faktisk. 

regner med at dere da også synes det er greit at rørleggeren du bestiller bruker deler av arbeidsdagen til å lese vg og drikke kaffe mens timesprisen løper? 

 

Tyranniske og idiotiske sjefer finnes, ja, men i denne casen så virker det bare som han er opptatt av at jobben blir gjort, og at de som jobber der følger reglene på arbeidsplassen. 

 

 

[Baranladion]

TylerDurden4 skrev (6 minutter siden):

Gi en person litt makt og du får se hans sanne ansikt

En leder er forventet å levere resultater, og må av og til bruke sin makt til å få dette gjort. Tro meg, en kosemose leder er heller ikke noe man ønsker å jobbe for. 

[Uderzo]

Flyttet til "Jobb og karriere".
Tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.

[Taurean]

TylerDurden4 skrev (3 timer siden):

Gi en person litt makt og du får se hans sanne ansikt

Det krever trening også. Man må bare huske å ha sunn fornuft og respekt.

[ITtraktor]

Taurean skrev (På 9.9.2020 den 22.54):

3) Sykemelde seg og bli uføretrygdet, hvis man føler man har stått veldig lenge i jobb, ikke orker eller ser livs- og yrkesendringer som er gjennomførbare på kort og lang sikt. For det finnes alltid dusinvis som vil ta plassen din. Du må tenke på din egen psyke.

Er det rart vi har mange uføretrygdede i Norge? Mener du seriøst at man skal bli ufør fordi man har problemer med sjefen? Gud bedre for noen holdninger. 

[Taurean]

ITtraktor skrev (5 timer siden):

Er det rart vi har mange uføretrygdede i Norge? Mener du seriøst at man skal bli ufør fordi man har problemer med sjefen? Gud bedre for noen holdninger. 

Nå undervurderer du ting ekstremt. Har du lest hovedinnlegget? Og det jeg skrev var ment i ytterste konsekvens. Bruk hodet litt neste gang. Vreden din burde heller rettes mot sjefen. Eller vil du heller at folk skal jobbe like mye som man ville gjort som 100% i jobb, men kun få ca 12 000 i sosialstønad, og i tillegg innbefatte seg med regler, skjemaer og frister på fritiden? Er nok ikke mine holdninger det er noe feil med. Jeg har vært igjennom kverna på begge måter, så jeg vet hva jeg skriver om.

Endret 9. oktober 2020 av Taurean

[Baranladion]

Du skriver jo at du har prøvd deg igjennom arbeidslivet i 10-12 år, men alle sjefene du hadde var tyranner så du ble sykemeldt og uføretrygdet.  Du skriver også at det for deg kun er 3 valg, finne seg i det, prøve å gjøre noe med det, eller sykmelde/uføretrygde seg ( slik du gjorde). 

Det er ikke rart at folk da trekker konklusjoner til at man skal uføretrygde seg dersom man synes sjefen er kjip,j jeg også skvatt litt til av det du skrev, men jeg tror innerst inne at du ikke mener folk skal uføretrygde seg mellom 28-40 årsalderen, pga kjipe sjefer. Den holdningen er ikke sunn, men jeg tror heller ikke det er det du mener, men at det var det som funket for deg. 

 

 

[Taurean]

Baranladion skrev (53 minutter siden):

Du skriver jo at du har prøvd deg igjennom arbeidslivet i 10-12 år, men alle sjefene du hadde var tyranner så du ble sykemeldt og uføretrygdet.  Du skriver også at det for deg kun er 3 valg, finne seg i det, prøve å gjøre noe med det, eller sykmelde/uføretrygde seg ( slik du gjorde). 

Det er ikke rart at folk da trekker konklusjoner til at man skal uføretrygde seg dersom man synes sjefen er kjip,j jeg også skvatt litt til av det du skrev, men jeg tror innerst inne at du ikke mener folk skal uføretrygde seg mellom 28-40 årsalderen, pga kjipe sjefer. Den holdningen er ikke sunn, men jeg tror heller ikke det er det du mener, men at det var det som funket for deg.

Du uttaler deg om ting du ikke har peiling på. Enkelt og greit. Du trekker også frem uføretrygd som den eneste løsningen, jeg skrev også andre ting.

Igjen: Bruk hodet før du skriver.

[Baranladion]

Taurean skrev (På 9.9.2020 den 22.54):

 

Igjen personlig, så hadde jeg ikke klart å jobbe der i lengre tid. Første sjefen min gjorde at jeg mista helt lysta på å fortsette som faget jeg begynte i. Jeg møtte en byggmester i tiden jeg jobba for han, som jeg jobba med i ca 2 dager. Han var sånn man skal være. Direkte, ærlig, vennlig og bestemt. Aldri frekk og undertrykkende. Og enda flinkere. Det var etter den tiden at jeg begynte å skjønne at det aldri kom til å bli bedre og at jeg burde prøve å finne på noe annet. Prøvde meg gjennom 10-12 år i 4-5 forskjellige andre jobber som jeg beholdt med 1-3 års mellomrom, og ble uføretrygdet til slutt.

For meg er det tre måter å håndtére diktatoriske ledere på: 1) Fortsette å finne seg i det og enten bli utbrent eller bli sliten fordi man bruker energi på å ha mentale skjold oppe hele tiden. Fortsette å leve i den tilstanden. 2) Gjøre et push og prøve å få til en endring, med backupplan og finne annen jobb hvis det går galt. Altså: Bli en bedre leder selv. Da bør en enten være klar for å ta ansvaret hvis man selv blir lederen, eller man bør være tydelig på at man ikke ønsker ansvaret, men bare ønsker endring i lederstilen hos den som er leder. 3) Sykemelde seg og bli uføretrygdet, hvis man føler man har stått veldig lenge i jobb, ikke orker eller ser livs- og yrkesendringer som er gjennomførbare på kort og lang sikt. For det finnes alltid dusinvis som vil ta plassen din. Du må tenke på din egen psyke.

 

Jeg synes dette kan virke som at du prøvde deg i 10-12 år i arbeidslivet, hadde dårlige ledere og at det for deg førte til at du ble uføretrygdet pga det (siden det er 1 av 3 måter å håndtere diktatoriske ledere på ifølge deg selv) , og det er det jeg stusset på, og jeg ser det er flere som stusset litt på måten du forteller det på, selvom jeg som jeg prøvde å si, helt sikkert var andre grunner til at du måtte gjøre det du gjøre. 

Det kan tolkes i retning at 10-12 år med dårlige ledere, er god nok grunn til at man kan bli uføretrygdet, og det kan jo sikkert også tenkes dersom man blir skikkelig tyrannisert og misbrukt i stillingen, men for meg er det helt utenkelig å gi opp etter så kort tid, evt ville jeg fjerne begrepete "bli uføretrygdet" og heller bare skrevet at man kan sykemelde seg, få hjelp før man prøver noe nytt. Som du sier selv, dete er ikke gjevt å være uføretrygdet. 

Jeg prøver å bruke hodet før jeg skriver, og jeg ønsket egentlig ikke noe annet enn klarhet i hva du mener, dersom du føler jeg angrep deg på noe her, så beklager jeg virkelig det. 

God helg, og håper trådstarter har det bedre, hadde vært spennende med en oppdatering!

[Taurean]

Baranladion skrev (1 time siden):

Jeg synes dette kan virke som at du prøvde deg i 10-12 år i arbeidslivet, hadde dårlige ledere og at det for deg førte til at du ble uføretrygdet pga det (siden det er 1 av 3 måter å håndtere diktatoriske ledere på ifølge deg selv) , og det er det jeg stusset på, og jeg ser det er flere som stusset litt på måten du forteller det på, selvom jeg som jeg prøvde å si, helt sikkert var andre grunner til at du måtte gjøre det du gjøre. 

Det kan tolkes i retning at 10-12 år med dårlige ledere, er god nok grunn til at man kan bli uføretrygdet, og det kan jo sikkert også tenkes dersom man blir skikkelig tyrannisert og misbrukt i stillingen, men for meg er det helt utenkelig å gi opp etter så kort tid, evt ville jeg fjerne begrepete "bli uføretrygdet" og heller bare skrevet at man kan sykemelde seg, få hjelp før man prøver noe nytt. Som du sier selv, dete er ikke gjevt å være uføretrygdet. 

Jeg prøver å bruke hodet før jeg skriver, og jeg ønsket egentlig ikke noe annet enn klarhet i hva du mener, dersom du føler jeg angrep deg på noe her, så beklager jeg virkelig det. 

God helg, og håper trådstarter har det bedre, hadde vært spennende med en oppdatering!

For -deg- er det kanskje utenkelig, men du må ha empati -for andre- når du skriver. Ikke bare deg selv. Dét er hva jeg mener med å bruke hodet.

Du kan godt mene at folk skal bli sykemeldt og slåss med systemet i 2 år før man blir sosialklient, men jeg mener det er bedre å faktisk stikke høl på bobla og bli uføretrygdet, hvis man ikke har en svært tydelig og klar intensjon om å stå i jobb i mange, mange år. ellers blir det den samme kverna igjen og igjen, og til slutt bruker man like mye tid og jobb på å forstå systemet, regler og prosesser, som man ville gjort på å stå i en vanlig jobb. Som jeg er 90% sikker på at NAV har som intensjon.

Beklager hvis jeg også ble litt spiss. Jeg er bare en som slåss for de svakeste. Mange lider i stillhet i mange år, og mennesker flest liker ikke å vise sine svakeste sider. Og dét er et stort problem.

Jeg er også en som ikke gir opp lett. 10-12 år kan høres lite ut for deg, men du har kanskje ikke opplevd det samme som mange andre har.

Og nok en gang, dette var ment som ytterste konsekvens. Jeg -vil- helst at folk skal jobbe og -trives- i jobben. At folk viser respekt og er ærlige. Men realiteten er at det er ikke sånn overalt. Da spørs det hvor mange jobber man orker å stå i før man får nok. Du har garantert en grense, du også. Hvordan man har det privat spiller en rolle, det er mange ting som må tas med i beregningen, men det er ikke trådens tema. Jeg skriver bare mine meninger, som er basert på hele livsferfaringem min.. jeg vil skåne andre for å kaste bort livet på å surre. Gå rett til poenget. Dét er ironisk nok det NAV også vil.

[Baranladion]

Jeg synes ikke man skal måtte slåss med systemer, jeg er enig i at for de aller svakeste, så burde man kanskje ikke belastes i noen særlig stor grad, men samtidig, så mener jeg det ikke kan være altfor enkelt "å bare bli uføretrygdet". Både den det gjelder, og for å kunne opprettholde ett godt velferdssamfunn, burde alltid målet å prøve å komme seg i jobb, fremfor å gi opp. 

For meg virker det ikke som TS er svak, det handler om en sjef vedkommende lurer på om er maktsyk og om lederstilen er ugrei, og står ikke noe om tidligere erfaring fra andre jobber osv.  Det er heller ikke, i mitt syn, en veldig maktsyk leder utifra teksten jeg leser. 

Norske ledere, er i veldig stor grad relasjonsledere, fremfor posisjonsledere, sett i forhold til veldig mange andre land, er man misfornøyd med sine 1-3 første ledere, og vil utføretrygde seg pga det, så vil jeg be folk innstendig om å heller fortsette å prøve seg i andre jobber, det er slettes ikke sånn i Norge at arbeidsmarkedet flyter over av tyranniske sjefer. 

Enkelte mennesker, kanskje som deg, passer kanskje ikke inn i arbeidslivet, og klarer ikke takle det, og det synes jeg man skal bruke en del tid på å få bekreftet før man blir enige om at man skal uføretrygdes, og når først den avgjørelsen er tatt, så bør det ikke være intens oppfølging og kontroll om det stemmer, ei heller bør man da tvinges til å fylle ut skjemaer i hue og ræva.  Kanskje det holder med en samtale en gang i året eller noe, der man snakker om det er smart å prøve seg i jobb igjen. 

Men, avgjørelsen om at man faktisk ikke er istand til å jobbe, være seg pga psyke eller fysiske skavanker eller diagnoser bør ikke tas for lett, jeg mener man bør prøve det aller meste før man bestemmer seg for at uføretrygd er eneste løsning.