Til syvende og sist bunner alt i Gud, vår Skaper.

[Gloria]

Alt springer ut av høyere grads energifelt av økende perfeksjon, så du er nok inne på noe (selv om forklaringen din er ganske preget av ideen om kausalitet, som ikke har noen subjektiv virkelighet).

Til syvende og sist bunner alt i Gud, vår Skaper. Mange tror at Gud bare tente fyrstikken og reiste av gårde, men faktumet er at Gud skaper alt som er i dette øyeblikk, inkludert din frihet. I tillegg til din oppfattelse av her og der, din oppfattelse av fortid og fremtid, og din ide om å ha en hjerne og være et selvstendig individ. Uten Skaperen kan ikke noe av dette eksistere.

Spør deg selv, hvordan er bevissthet i det hele tatt mulig? Jo mer en mediterer på dette spørsmålet, jo mer begynner en kanskje å innse at Gud er virkelig stor. VIRKELIG stor. Du eksisterer i Gud, og av Gud. Gud opprettholder deg og er alltid med deg.

Noe sier meg at dette forumet kanskje ikke er rette plassen for å dele slike ting, men det får da bare være. Du trenger ikke å tro på det jeg sier, bare utforsk selv hva som er sant eller ikke.

 

Tråden er splittet ut fra "Tror jeg har funnet noe litt rart" i Vitenskap.

Endret 6. september 2020 av Hårek
Splittet tråd

[Capitan Fracassa]

Gloria skrev (På 29.8.2020 den 0.20):

Alt springer ut av høyere grads energifelt av økende perfeksjon, så du er nok inne på noe (selv om forklaringen din er ganske preget av ideen om kausalitet, som ikke har noen subjektiv virkelighet).

Til syvende og sist bunner alt i Gud, vår Skaper. Mange tror at Gud bare tente fyrstikken og reiste av gårde, men faktumet er at Gud skaper alt som er i dette øyeblikk, inkludert din frihet. I tillegg til din oppfattelse av her og der, din oppfattelse av fortid og fremtid, og din ide om å ha en hjerne og være et selvstendig individ. Uten Skaperen kan ikke noe av dette eksistere.

Hei, jeg skjønner at du er sterkt troende, og det har jeg for så vidt ingenting i mot. Jeg har mye å argumentere mot ditt gudssyn, men som du selv sier, dette er ikke rett sted (religionsdelen av forumet derimot).

Det jeg allikevel reagerer på, og som jeg vil si i mot, er at du fremstiller det som om din tro er den eneste mulige rette. Du sier «Uten Skaperen kan ikke noe av dette eksistere» - og til det sier jeg simpelthen «Jo, det kan ha blitt til på en helt annen måte enn det du tenker deg, det trenger ikke å ha vært noen gud involvert i det hele tatt.»

[SeaLion]

Gloria skrev (På 29.8.2020 den 0.20):

Noe sier meg at dette forumet kanskje ikke er rette plassen for å dele slike ting, men det får da bare være. Du trenger ikke å tro på det jeg sier, bare utforsk selv hva som er sant eller ikke.

Som du selv sier, dette er feil sted å diskutere livssyn. Selv har jeg gjort som deg, filosofert over hvordan ting henger sammen, og min konklusjon er motsatt av din. Vitenskapens forklaringer fremstår som langt mer sannsynlige enn religionens. Faktisk skjønner jeg ikke lengre hvordan det mulig å tro på noe så absurd og usannsynlig som en guddommelig skaper, eller sjel, eller åndsvesner, eller et liv etter døden i vår opplyste verden. Jeg anser nå religionene som overtro. For mange år siden tok jeg konsekvensen av dette og meldte jeg meg ut av kirka og inn i Humanistforbundet, og jeg har aldri angret.

[Millennium-Blå]

Gloria skrev (På 29.8.2020 den 0.20):

Alt springer ut av høyere grads energifelt av økende perfeksjon, så du er nok inne på noe (selv om forklaringen din er ganske preget av ideen om kausalitet, som ikke har noen subjektiv virkelighet).

Til syvende og sist bunner alt i Gud, vår Skaper. Mange tror at Gud bare tente fyrstikken og reiste av gårde, men faktumet er at Gud skaper alt som er i dette øyeblikk, inkludert din frihet. I tillegg til din oppfattelse av her og der, din oppfattelse av fortid og fremtid, og din ide om å ha en hjerne og være et selvstendig individ. Uten Skaperen kan ikke noe av dette eksistere.

Spør deg selv, hvordan er bevissthet i det hele tatt mulig? Jo mer en mediterer på dette spørsmålet, jo mer begynner en kanskje å innse at Gud er virkelig stor. VIRKELIG stor. Du eksisterer i Gud, og av Gud. Gud opprettholder deg og er alltid med deg.

Noe sier meg at dette forumet kanskje ikke er rette plassen for å dele slike ting, men det får da bare være. Du trenger ikke å tro på det jeg sier, bare utforsk selv hva som er sant eller ikke.

 

Jeg synes ikke man burde ta inn begrepet religion i fysikken. Fysikk har en subjektiv målretning, mens religion har en objektiv målretning, hvilket vil si at fysikken er basert på et vitenskapelig ståsted, mens religion er nbasert på et uvitenskapelig ståsted. Religiøse bruker begrepet "tro" om teoriene sine, mens fysikere bruker begrepet "få utforskes nøye" om teoriene sine. Votemslaå pg reøogopm er antonyme begreper, og ingen av delene må blandes.

[Gloria]

28 minutes ago, SeaLion said:

Som du selv sier, dette er feil sted å diskutere livssyn. Selv har jeg gjort som deg, filosofert over hvordan ting henger sammen, og min konklusjon er motsatt av din. Vitenskapens forklaringer fremstår som langt mer sannsynlige enn religionens. Faktisk skjønner jeg ikke lengre hvordan det mulig å tro på noe så absurd og usannsynlig som en guddommelig skaper, eller sjel, eller åndsvesner, eller et liv etter døden i vår opplyste verden. Jeg anser nå religionene som overtro. For mange år siden tok jeg konsekvensen av dette og meldte jeg meg ut av kirka og inn i Humanistforbundet, og jeg har aldri angret.

Dette er ikke religion eller tro. Det jeg sier er direkte verifiserbart, men det krever først at en gir slipp på ens identifikasjoner, hovedsakelig kroppen, sinnet og den fysiske verden. Til syvende og sist må man gi slipp på ideen om at bevissthet har sin opprinnelse "der ute", noe som åpenbart er en feilslutning.

Vitenskapen er enormt nyttig for å kvalitetssikre tanker som angår det materielle, men alle de store mystikerne og vismennene på tvers av kulturer og tradisjoner har alltid vært klar på at sannheten strekker seg forbi sinnet. Så jeg er ikke alene om å påstå det. Til syvende og sist så er bare vitenskap ytterligere innhold i bevisstheten, og dermed ikke fundamentalt. Bevissthet er den irreduserbare substans av alt som eksisterer.

Sannheten er radikalt subjektiv og strekker seg forbi vitenskap. Selv ikke materialister slipper unna det faktum at deres hengivenhet til vitenskap stammer fra det subjektive.

Når en gir slipp på sine forutinntatte ideer så skinner sannheten frem. Trenger ikke å høre på meg.

[Millennium-Blå]

Gloria skrev (3 minutter siden):

Dette er ikke religion eller tro. Det jeg sier er direkte verifiserbart, men det krever først at en gir slipp på ens identifikasjoner, hovedsakelig kroppen, sinnet og den fysiske verden. Til syvende og sist må man gi slipp på ideen om at bevissthet har sin opprinnelse "der ute", noe som åpenbart er en feilslutning.

Vitenskapen er enormt nyttig for å kvalitetssikre tanker som angår det materielle, men alle de store mystikerne og vismennene på tvers av kulturer og tradisjoner har alltid vært klar på at sannheten strekker seg forbi sinnet. Så jeg er ikke alene om å påstå det. Til syvende og sist så er bare vitenskap ytterligere innhold i bevisstheten, og dermed ikke fundamentalt. Bevissthet er den irreduserbare substans av alt som eksisterer.

Sannheten er radikalt subjektiv og strekker seg forbi vitenskap. Selv ikke materialister slipper unna det faktum at deres hengivenhet til vitenskap stammer fra det subjektive.

Når en gir slipp på sine forutinntatte ideer så skinner sannheten frem. Trenger ikke å høre på meg.

Men til syvende og sist, så er ingenting av dette bevist. Hvis man skal flyte ut av bevistheten, er det ikke noe kvantitivt resultat. Dette vil jo bare resultere i en obskur visjon om en uforutsett verden.

[Gloria]

Just now, Blåbanan said:

Men til syvende og sist, så er ingenting av dette bevist. Hvis man skal flyte ut av bevistheten, er det ikke noe kvantitivt resultat. Dette vil jo bare resultere i en obskur visjon om en uforutsett verden.

Bevist? Du kan observere det her og nå.

[Gloria]

Å benekte sin Skaper er å benekte at en er skapt. Det er en helt absurd slutning.

Hvem man anser som sin skaper er imidlertid et spørsmål om identifikasjon. Hvis man identifiserer med kroppen så klarer man ikke å se for seg en Skaper forut det biologiske.

Gud er den uendelige kraften alt springer ut i fra i dette øyeblikk. Eller Om, eller Brahman, eller Allah. Finnes mange navn for Skaperen.

Endret 6. september 2020 av Gloria

[Millennium-Blå]

Gloria skrev (3 minutter siden):

Å benekte sin Skaper er å benekte at en er skapt. Det er en helt absurd slutning.

Hvem man anser som sin skaper er selvfølgelig et spørsmål om identifikasjon.

Gud er den uendelige kraften alt springer ut i fra i dette øyeblikk. Eller Om, eller Brahman, eller Allah. Finnes mange navn for Skaperen.

Men la oss si at det finnes en koagulerende energi, og at den koagulerte alt? Alt som lever, er et resultat av en hyperkoagulerende energi. Det finnes ingen gud, vi alle er bare et resultat av en koagulerende energi.

 

Det er energi som holder oss i live, og når man dør, blir bare den koagulerende energien igjen. Men så snart den koagulerende energien er sluppet løs, vil den skape en ny skapning.

[Gloria]

1 minute ago, Blåbanan said:

Men la oss si at det finnes en koagulerende energi, og at den koagulerte alt? Alt som lever, er et resultat av en hyperkoagulerende energi. Det finnes ingen gud, vi alle er bare et resultat av en koagulerende energi.

Det er energi som holder oss i live, og når man dør, blir bare den koagulerende energien igjen. Men så snart den koagulerende energien er sluppet løs, vil den skape en ny skapning.

Og hva skapte dette universet? Hvordan har noe som helst i det hele tatt mulighet til å eksistere, inkludert denne materielle dimensjonen som du med disse resonnementene dine prøver å forstå? Er det ikke ganske ufattelig at noe som helst i det hele tatt eksisterer? Hva i alle dager har kraft til å skape noe slikt? Jeg blir overveldet bare av å tenke på det.

Din ide om en gud er kanskje ikke reell, men Skaperen er definitivt reell.

[Millennium-Blå]

Gloria skrev (2 minutter siden):

Og hva skapte dette universet? Hvordan har noe som helst i det hele tatt mulighet til å eksistere, inkludert denne materielle dimensjonen som du med disse resonnementene dine prøver å forstå? Er det ikke ganske ufattelig at noe som helst i det hele tatt eksisterer? Hva i alle dager har kraft til å skape noe slikt? Jeg blir overveldet bare av å tenke på det.

Din ide om en gud er kanskje ikke reell, men Skaperen er definitivt reell.

Ingenting er skapt, det "er". Men jeg tror at en koagulerende energi må ha oppstått av et vakuum. The Bing Bang er et eksempel på en det. Den koagulerende energien var lagret i et vakuum, og den fikk et større utvidelsesrom, slik at partiklene tilslutt ble sprengt ut i intetheten. Partiklene bærte med seg en bit av koagulerende energi, som de brukte til å danne universet.

[Millennium-Blå]

Ser at emnet ble flyttet, men det går sikkert bra. Da kan vi diskutere det her.

 

Alt er ikke skapt, men det er, og det skifter form hele tiden. Min teori er den, at en koagulerende energi, har en eksistens, og at den bygger grunnlaget for liv. Jeg mener at gassplanetene, tilslutt, etter mange milliarder år, vil få liv. Da få den koagulerende energien være synkronisert med massetettheten, og da vil sluttproduktet tilslutt være et koagulat, det vil si et resultat av at den koagulerende energien, vil bli synkronisert med massetettheten. Da vil partiklene frigives, og så vil alle partiklene ha like mender av koagulerende energi.

 

 

Koagulerende energi vil også kunne frigives, men da i form av varmeenergi. Den kan endre form ved at massefrekvensen er lik 0, og da blir den omdannet til en koagulativ potensiell energi. Den vil bevege seg, når koagulatet blir synkronisert ut fra massetettheten.

 

På denne måten kan en bevise at ingenting er skapt, men det endrer form.

[Gloria]

10 minutes ago, Blåbanan said:

Ingenting er skapt, det "er". Men jeg tror at en koagulerende energi må ha oppstått av et vakuum. The Bing Bang er et eksempel på en det. Den koagulerende energien var lagret i et vakuum, og den fikk et større utvidelsesrom, slik at partiklene tilslutt ble sprengt ut i intetheten. Partiklene bærte med seg en bit av koagulerende energi, som de brukte til å danne universet.

Alt skapes i dette øyeblikk. Oppfatningen av verden. Oppfattelse av tid, rom og sted. Oppfatningen av å ha en hjerne. Den uendelige skaperkraften er ikke "der ute", en gang for 13.7 milliarder år siden, men umiddelbar. Skaperen manifesterer subjektiv opplevelse i dette øyeblikk. Skapelse og Evolusjon er for så vidt det samme.

"Her og der" tankegang er faktisk en av de største hindrene fra å se klart. Denne måten å se verden på ble utviklet over millioner av år for å sikre kroppslig overlevelse, altså det er en jeger "her" og et bytte "der". Men det har ikke noen iboende sannhet i seg selv. Det er bare funksjonelt. Man trenger ikke å eliminere denne type tankegang, men det kan være greit å se det for hva det er.

Siden små uklarheter forresten kan få store konsekvenser når det kommer til slike ting, så vil jeg bare påpeke at jeg ikke anser meg selv som noen autoritet på dette her. Jeg griper meg selv ofte å i snakke ut i fra konseptuell forståelse, noe som på ingen måte er ideelt. Hvis du ønsker å lære mer så vil jeg anbefale litteraturen til David R. Hawkins, kanskje spesielt boken "I: Reality and Subjectivity".

[Baranladion]

Gloria skrev (1 time siden):

Og hva skapte dette universet? Hvordan har noe som helst i det hele tatt mulighet til å eksistere, inkludert denne materielle dimensjonen som du med disse resonnementene dine prøver å forstå? Er det ikke ganske ufattelig at noe som helst i det hele tatt eksisterer? Hva i alle dager har kraft til å skape noe slikt? Jeg blir overveldet bare av å tenke på det.

Din ide om en gud er kanskje ikke reell, men Skaperen er definitivt reell.

Vi er ikke i stand til å fatte eller ta stilling til om alt har blitt skapt, eller om det alltid har vært. Det er ganske mindblowing i seg selv. 

Vi er dog i stand til å fantasere og finne opp ting, det er langt mer troverdig at vi har funnet opp en gud, enn at vi er i stand til å forstå at en gud eksisterer og alltid har eksistert (et paradoks, hvor kom guden fra?)  Det er også så mange forskjellige guder, felles for dem er at de aller er skrevet om, av mennesker. De er også så forskjellige, at de ikke kan ha samme utsprung, altså, at en gud er den rette og alle religioner er bare misforståelser av denne. 

Jeg slår meg til ro med at vi aldri får vite, det kan godt tenkes at noe skapte alt, det kan godt tenkes at alt alltid har eksistert og det kan godt tenkes at alt bare er simuleringer. 

 

 

[Capitan Fracassa]

Gloria skrev (2 timer siden):

Dette er ikke religion eller tro. Det jeg sier er direkte verifiserbart, men det krever først at en gir slipp på ens identifikasjoner, hovedsakelig kroppen, sinnet og den fysiske verden. Til syvende og sist må man gi slipp på ideen om at bevissthet har sin opprinnelse "der ute", noe som åpenbart er en feilslutning.

...

Når en gir slipp på sine forutinntatte ideer så skinner sannheten frem. Trenger ikke å høre på meg.

Kan du være konkret på hvordan din Gudstro er direkte verifiserbar? Hvordan kan jeg verifisere den? Krever den at du har subjektiv tro i utgangspunktet, eller kan det faktisk verifiseres objektivt? Hva om du gir slipp på dine forutinntatt ideer om en skapende gud, kanskje sannheten vil skinne fram for deg da?

 

Gloria skrev (1 time siden):

Å benekte sin Skaper er å benekte at en er skapt. Det er en helt absurd slutning.

Hvis din påstand var korrekt, ville det vært absurd, men du har jo kun sirkerlargumentasjon. Jeg benekter ikke min skaper, men jeg stiller meg sterkt tvilende til om din fantasi om en skaper er korrekt. I den grad jeg benekter noe, er det at din personlige fantasi er noe mer enn en fantasi.

Gloria skrev (1 time siden):

Og hva skapte dette universet? Hvordan har noe som helst i det hele tatt mulighet til å eksistere, inkludert denne materielle dimensjonen som du med disse resonnementene dine prøver å forstå? Er det ikke ganske ufattelig at noe som helst i det hele tatt eksisterer? Hva i alle dager har kraft til å skape noe slikt? Jeg blir overveldet bare av å tenke på det.

Ja, der er vanskelig å vite, og derfor er det menneskelig å finne på en fantasi som gjør det enklere. På samme måte som våre forfedre forklaret lyn og torden med en tordengud, velger du å forklare universets tilblivelse med en skapergud. Ingen av disse to har noen objektive bevis eller andre indikasjoner på å være korrekte.

Det er veldig naturlig å være overveldet av slike ting, og veldig menneskelig å lage seg enkle forklaringer som inkluderer en gud, men det beviser ikke at det er noe mer enn en fin fantasi.

Gloria skrev (1 time siden):

Din ide om en gud er kanskje ikke reell, men Skaperen er definitivt reell.

Påstår du, men hvordan kan vi vite at det du påstår er sant? Hvorfor ikke noe totalt annet?

 

 

[Millennium-Blå]

Gloria skrev (36 minutter siden):

Alt skapes i dette øyeblikk. Oppfatningen av verden. Oppfattelse av tid, rom og sted. Oppfatningen av å ha en hjerne. Den uendelige skaperkraften er ikke "der ute", en gang for 13.7 milliarder år siden, men umiddelbar. Skaperen manifesterer subjektiv opplevelse i dette øyeblikk. Skapelse og Evolusjon er for så vidt det samme.

"Her og der" tankegang er faktisk en av de største hindrene fra å se klart. Denne måten å se verden på ble utviklet over millioner av år for å sikre kroppslig overlevelse, altså det er en jeger "her" og et bytte "der". Men det har ikke noen iboende sannhet i seg selv. Det er bare funksjonelt. Man trenger ikke å eliminere denne type tankegang, men det kan være greit å se det for hva det er.

Siden små uklarheter forresten kan få store konsekvenser når det kommer til slike ting, så vil jeg bare påpeke at jeg ikke anser meg selv som noen autoritet på dette her. Jeg griper meg selv ofte å i snakke ut i fra konseptuell forståelse, noe som på ingen måte er ideelt. Hvis du ønsker å lære mer så vil jeg anbefale litteraturen til David R. Hawkins, kanskje spesielt boken "I: Reality and Subjectivity".

Det jeg prøver å lyse fram på med innlegget mitt, er at idet øyeblikket Big Bang fant sted, kom alt grunnlaget for universet til stede.

 

Min teori, er at det finnes en kraft, som jeg døper "koagulasjonskraften" eller "koaguleringsegergien". Teorien bygger på at ved et tidspunkt, vil den opplagrede mengden av koaguleringsenergi, tilslutt nå et klimaks, som fører til en eksplosjon. Alle partiklene vil skilles fra hverandre, og koaguleringsenergien går over til stillingsenergi.

 

Min teori sier at det en gang vil skje en eksplosjon av jorden, og alle de koagulerte partiklene. Da vil alle partiklene feste seg til hverandre igjen, og vi får en Bing Bang igjen. Så vil den opplagrede energien resultere i en utspredning av partikler, som vil føre til at noe nytt oppstår. Slik fortsetter det i en evig sirkel.

 

Vi levende organismer har mye koagulerende energi i oss. Denne energien gjør at vi kan eksistere og leve. Hver og en organisme, har en fri koaguleringsmengde, og når vi dør, slippes denne energien ut i universet igjen. Slik fortsetter det.

 

Dette burde forskes mer på. Dette er koagulantologi.

[Gloria]

54 minutes ago, theNiceOne said:

Kan du være konkret på hvordan din Gudstro er direkte verifiserbar? Hvordan kan jeg verifisere den? Krever den at du har subjektiv tro i utgangspunktet, eller kan det faktisk verifiseres objektivt? Hva om du gir slipp på dine forutinntatt ideer om en skapende gud, kanskje sannheten vil skinne fram for deg da?

Jeg er bevisst på det i dette øyeblikk mens jeg snakker med deg. Du kan verifisere det selv ved å gi slipp på dine identifikasjoner og ideer om hvem du er. Jeg identifiserer ikke med kroppen og det materielle, så jeg er som regel bevisst på at jeg og alle andre er opprettholdt av Gud. De gangene jeg mister denne bevisstheten er som regel når jeg i uvane blir oppslukt i en eller annen illusjon.

Jeg kan gi slipp på mine ideer om Skaperen, men det forandrer ikke virkeligheten. Det er ikke ideene jeg er opptatt av. "All 'belief' er feil" (har ikke tilsvarende ord på norsk) er vel nesten mitt motto i livet, og jeg søker å gi slipp på alt som hindrer meg fra å se ting klart, om det så måtte være ideene jeg har om Gud.

Det kan verifiseres subjektivt. Kan være verdt å bemerke at det objektive til syvende og sist har sin opprinnelse i det subjektive.

54 minutes ago, theNiceOne said:

Jeg benekter ikke min skaper, men jeg stiller meg sterkt tvilende til om din fantasi om en skaper er korrekt. I den grad jeg benekter noe, er det at din personlige fantasi er noe mer enn en fantasi.

Du trenger ikke å tro på meg. Bare se selv.

54 minutes ago, theNiceOne said:

Ja, der er vanskelig å vite, og derfor er det menneskelig å finne på en fantasi som gjør det enklere. På samme måte som våre forfedre forklaret lyn og torden med en tordengud, velger du å forklare universets tilblivelse med en skapergud. Ingen av disse to har noen objektive bevis eller andre indikasjoner på å være korrekte.

Objektive bevis trengs ikke, siden virkeligheten og sannheten til syvende og sist er subjektiv.

54 minutes ago, theNiceOne said:

Påstår du, men hvordan kan vi vite at det du påstår er sant? Hvorfor ikke noe totalt annet?

Gi slipp på hva du tror er sant og se selv. Jeg kan aldri vise deg sannheten.

Endret 6. september 2020 av Gloria
Rettelse, fjernet unødig repetisjon

[Millennium-Blå]

Gloria skrev (3 minutter siden):

Jeg er bevisst på det i dette øyeblikk mens jeg snakker med deg. Du kan verifisere det selv ved å gi slipp på dine identifikasjoner og ideer om hvem du er. Jeg identifiserer ikke med kroppen og det materielle, så jeg er som regel bevisst på at jeg og alle andre er opprettholdt av Gud. De gangene jeg mister denne bevisstheten er som regel når jeg i uvane blir oppslukt i en eller annen illusjon.

Jeg kan gi slipp på mine ideer om Skaperen, men det forandrer ikke virkeligheten som er et faktum. Det er ikke ideene jeg er opptatt av. "All tro er feil" er vel nesten mitt motto i livet, og jeg søker å gi slipp på alt som hindrer meg fra å se ting klart. Om det så måtte være ideene jeg har om Gud.

Det kan verifiseres subjektivt. Kan være verdt å bemerke at det objektive til syvende og sist har sin opprinnelse i det subjektive (som sagt).

Du trenger ikke å tro på meg. Bare gi slipp på dine ideer om hva som er sant og se selv.

Objektive bevis trengs ikke, siden virkeligheten og sannheten til syvende og sist er subjektiv.

Gi slipp på hva du tror er sant og se selv. Jeg kan aldri vise deg sannheten.

Men noen ganger er bevis nødvendig. Jeg refererer til koaguleringskraften, som jeg nevnte tidligere. Den må ha bevis, og det har den. Det er jo en energi som holder oss sammen, den energien heter koaguleringsenergien. Jeg kaller livsynet for "koagulantologi", i mangel av et bedre ord. 

 

Blåbanan skrev (23 minutter siden):

Det jeg prøver å lyse fram på med innlegget mitt, er at idet øyeblikket Big Bang fant sted, kom alt grunnlaget for universet til stede.

 

Min teori, er at det finnes en kraft, som jeg døper "koagulasjonskraften" eller "koaguleringsegergien". Teorien bygger på at ved et tidspunkt, vil den opplagrede mengden av koaguleringsenergi, tilslutt nå et klimaks, som fører til en eksplosjon. Alle partiklene vil skilles fra hverandre, og koaguleringsenergien går over til stillingsenergi.

 

Min teori sier at det en gang vil skje en eksplosjon av jorden, og alle de koagulerte partiklene. Da vil alle partiklene feste seg til hverandre igjen, og vi får en Bing Bang igjen. Så vil den opplagrede energien resultere i en utspredning av partikler, som vil føre til at noe nytt oppstår. Slik fortsetter det i en evig sirkel.

 

Vi levende organismer har mye koagulerende energi i oss. Denne energien gjør at vi kan eksistere og leve. Hver og en organisme, har en fri koaguleringsmengde, og når vi dør, slippes denne energien ut i universet igjen. Slik fortsetter det.

 

Dette burde forskes mer på. Dette er koagulantologi.

 

[Capitan Fracassa]

Gloria skrev (29 minutter siden):

Jeg er bevisst på det i dette øyeblikk mens jeg snakker med deg. Du kan verifisere det selv ved å gi slipp på dine identifikasjoner og ideer om hvem du er.

Jeg er også bevisst på dette øyeblikket, helt uten å måtte gi slipp på noen ting. 

Gloria skrev (29 minutter siden):

Jeg kan gi slipp på mine ideer om Skaperen, men det forandrer ikke virkeligheten. Det er ikke ideene jeg er opptatt av. "All 'belief' er feil" (har ikke tilsvarende ord på norsk) er vel nesten mitt motto i livet, og jeg søker å gi slipp på alt som hindrer meg fra å se ting klart, om det så måtte være ideene jeg har om Gud.

Men allikevel virker du å være ubrytelig sterk i troen om at det finnes en Gud/Skaper? På hvilken måte søker du å gi slipp på denne troen?

Gloria skrev (31 minutter siden):

Du trenger ikke å tro på meg. Bare se selv.

Jeg ser. Jeg prøver å se hvordan verden er satt sammen, og kan ikke se spor av noen skaper der, men jeg ser et fantastisk spennende univers som ikke trenger noen fantasi-forklaring om en skaper.

I deg ser jeg en som er sterk i en tro som jeg ikke kan se er noe i nærheten av sannsynlig sannhet. Det er fint for deg at du føler troen din sterkt og antagelig føler støtte i det, men det betyr ikke at jeg deler din tro, eller vil gjøre det ved å se.

Gloria skrev (34 minutter siden):

Objektive bevis trengs ikke, siden virkeligheten og sannheten til syvende og sist er subjektiv.

Gi slipp på hva du tror er sant og se selv. Jeg kan aldri vise deg sannheten.

Så med andre ord var din påstand om at Skaperen er verifiserbar, bare en påstand helt uten dekning? Det at jeg vil se den sannheten du påstår ved å gi slipp på hva jeg tror er sant, er jo bare enda en totalt ikke-verifiserbar påstand. Jeg kan like gjerne påstå at du må gi slipp på hva du tror, så vil du se at det ikke finnes noen skaper. Gjør det, og se selv. 

[Millennium-Blå]

theNiceOne skrev (4 minutter siden):

Jeg er også bevisst på dette øyeblikket, helt uten å måtte gi slipp på noen ting. 

Men allikevel virker du å være ubrytelig sterk i troen om at det finnes en Gud/Skaper? På hvilken måte søker du å gi slipp på denne troen?

Jeg ser. Jeg prøver å se hvordan verden er satt sammen, og kan ikke se spor av noen skaper der, men jeg ser et fantastisk spennende univers som ikke trenger noen fantasi-forklaring om en skaper.

I deg ser jeg en som er sterk i en tro som jeg ikke kan se er noe i nærheten av sannsynlig sannhet. Det er fint for deg at du føler troen din sterkt og antagelig føler støtte i det, men det betyr ikke at jeg deler din tro, eller vil gjøre det ved å se.

Så med andre ord var din påstand om at Skaperen er verifiserbar, bare en påstand helt uten dekning? Det at jeg vil se den sannheten du påstår ved å gi slipp på hva jeg tror er sant, er jo bare enda en totalt ikke-verifiserbar påstand. Jeg kan like gjerne påstå at du må gi slipp på hva du tror, så vil du se at det ikke finnes noen skaper. Gjør det, og se selv. 

Jeg er helt enig i det nest siste du skrev. Det er den koagulerende energien som eksisterer, som gir grunnlag for liv, ingenting annet. Det er koagulantologien som er vitenskap.