torest Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 Hydrogendrevet bulkskip: Overveldende interesse fra rederier [Ekstra] Lenke til kommentar
oophus Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 Rederier burde jo hoppe på et slikt prosjekt som dette, slik de jo tydeligvis gjør. Et vellykket prosjekt ville betydd nok av etterspørsel i ettertid, så jeg håper et Norskt firma tar utfordringen og at de får oppdraget. Viktig at vi bygger slik kompetanse innad i landet. 4 Lenke til kommentar
Bjørn Eng Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 Hvorfor henge seg opp i et blindspor som hydrogen. Det er bare å fylle opp et bulkskip fra bunn til pipe med 200 tonn batterier. Så kan de legge et annet bulkskip på slep der de har plass til lasten. Batterier løser ALLE problemer. Og hydrogen i tungtransport er likedan. Det er selvfølgelig logisk å putte inn en batteripakke på 6 - 7 tonn i en lastebil med maks last på 30 tonn. Og at 20% av energien til batteriet går med til å frakte batteriet betyr ingenting. (For andre enn kunden selvfølgelig) PS: Om noen dager så kommer foresten Frankrike med sin hydrogenstrategi også. Og før året er omme så kommer England. Jammen mye folk og land som ikke forstår noenting :-) 2 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 Dette vert det ingenting av. Det er grønvasking for å selje prosjektet til dei aller dummaste investorane. I praksis kjem skipa til å gå på LNG. Forbruk på 1 tonn hydrogen i døgeret seier det meste. 2 Lenke til kommentar
oophus Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 Sturle S skrev (13 minutter siden): Dette vert det ingenting av. Det er grønvasking for å selje prosjektet til dei aller dummaste investorane. Bortsett fra at her er det kunden som lover en 20 års kontrakt fremfor de vanlige 1-2 års kontraktene. Så det du sier er selvfølgelig tøys. 1 Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 (endret) Jeg tror de ender opp med ammoniakk, og det kan være et godt alternativ som backup-drivstoff. Men skip som går langs kysten bør ha en betydelig batterikapasitet. Slike skip med mange anløp vil ofte ha ledig kapasitet på noen strekninger, og da er det bare å ta med et par oppladede battericontainere. Uansett er det positivt hvis eksperimeter med hydrogen kan begrenses til lasteskip og andre steder hvor ikke vegfarende settes i fare. Endret 3. september 2020 av J-Å 3 Lenke til kommentar
aanundo Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 (endret) "Det vil i praksis si at rederiene må gå for flytende hydrogen, eventuelt ammoniakk, framstilt uten karbondioksidutslipp." Ja, fint med forsøk som dette, men kan hende er det dumt å undervurdere problemene. Kjørbo var en vekker for meg, da jeg var en som så på hydrogen som fremtiden, men ganske sikkert kommer det flere hendelser av denne type dersom hydrogen blir et mye brukt drivstoff. Hva med en eksplosjon i maskinrommet på en båt, blir det forbud etter en slik hendelse. Eller kanskje i en tunnel eller parkeringshus. Lekkasjer kan oppstå av mange grunner, og hydrogen er eksplosjonsfarlig i konsentrasjoner mellom 4-70%. Ammoniakk er en giftig gass, så her også er det utfordringer dersom ammoniakk blir brukt i stort omfang. Hva med passasjerskip og ammoniakk? Savner med debatt rundt det kanskje sikreste alternativet, metanol, hvor skipsfarten har teknologi for å fange CO2, og vi kan redusere CO2-utslippene med 90%. Burde ikke det være godt nok, når vi vet at CO2 er noe vi må ha i luften for å leve her på jorden. Endret 3. september 2020 av aanundo 1 Lenke til kommentar
oophus Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 aanundo skrev (4 minutter siden): Lekkasjer kan oppstå av mange grunner, og hydrogen er eksplosjonsfarlig i konsentrasjoner mellom 4-70%. Nei, hydrogen er ikke eksplosjonsfarlig før man er oppe ved 18%. Med gode sensorer så kan faktisk dette være en fordel angående frakt av energi. Det å kontrollert brenne ut energilageret uten å risikere store bøter er jo ikke noe man tidligere har hatt som et alternativ om uhellet først er ute. 1 1 Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 Ammoniakk blir brukt i stort omfang. Global årlig produksjon : Ammoniakk: 180 000 000 tonn (energiinnhold 18.8 MJ/kg) Metanol: 110 000 000 tonn (energiinnhold 22 MJ/kg) Hydrogen: 70 000 000 tonn (energiinnhold 120 MJ/kg - men tankvekten er betydelig). Oppladbare Lithiumbattericeller 8 000 000 tonn (energiinnhold 0.9 MJ/kg per opplading): 2 Lenke til kommentar
NERVI Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 Merkelig holdning at hydrogen plutselig skal eksplodere når man benytter det i transportsektoren! Hva med de andre bruksområdene for hydrogen. Eksploderer det så ofte der da? Hadde vært interessant om noen har noe om det. 2 Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 J-Å skrev (1 time siden): Jeg tror de ender opp med ammoniakk, og det kan være et godt alternativ som backup-drivstoff. Men skip som går langs kysten bør ha en betydelig batterikapasitet. Slike skip med mange anløp vil ofte ha ledig kapasitet på noen strekninger, og da er det bare å ta med et par oppladede battericontainere. Batterier veier såpass mye i forhold til energiforbruket til skip at det er urealistisk å benytte batterier på annet enn korte strekninger, som de fleste fergesamband. På lengre strekninger egner batterier seg best i hybrid-konfigurasjon så man kan slå av hovedmotorene i havneområder. Særlig hvis hovedmotorene støyer og forurenser. I tilfelle motorstans kan de også bidra med litt redundans: nok til å stoppe skipet, legge bauen mot vinden og sånt. Med Viking Sky friskt i minne. 2 Lenke til kommentar
J-Å Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 43 minutes ago, Simen1 said: Batterier veier såpass mye i forhold til energiforbruket til skip at det er urealistisk å benytte batterier på annet enn korte strekninger, som de fleste fergesamband. På lengre strekninger egner batterier seg best i hybrid-konfigurasjon så man kan slå av hovedmotorene i havneområder. Særlig hvis hovedmotorene støyer og forurenser. I tilfelle motorstans kan de også bidra med litt redundans: nok til å stoppe skipet, legge bauen mot vinden og sånt. Med Viking Sky friskt i minne. Ja, jeg ser for meg en form for hybriddrift, der man bruker ammoniakk når det ikke er nok strøm på batteriene. Men effektbehovet for et lasteskip er forholdsvis lite følsomt for vekt. Å øke deplasementet med 5% betyr bare en 3.3 % økning i effektbehovet. En typisk kystfrakter kan ha et deplasement på 4000 tonn, så den kan altså ha med 200 tonn batterier uten at det betyr så mye for farten. Det skulle gi ca 15 MWh, som burde holde til ihvertfall 100 nautiske mil med 10 knops fart (Stavanger-Bergen). 2 Lenke til kommentar
oophus Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 J-Å skrev (1 minutt siden): Ja, jeg ser for meg en form for hybriddrift, der man bruker ammoniakk når det ikke er nok strøm på batteriene. https://www.transportenvironment.org/press/battery-hydrogen-and-ammonia-powered-ships-far-most-efficient-way-decarbonise-sector-– De fleste vil nok være hybrider med batterier. e-metanol og e-diesel vil kreve betydelig mer energi samt problemet med CO2 under forbruket. Kjekt med ei mindre mengde batterier, for man får jo gjort mye spennende nå som man skal starte å bygge skipene litt fra bunnen av igjen. Kraner kan jo regenerere energi f.eks, og areal til PV kan jo også være noe å innføre etterhvert. Brenselceller som går begge veier vil jo være mulig om man overproduserer og båten står uten opplag f.eks en stund. 2 Lenke til kommentar
Kahuna Skrevet 3. september 2020 Del Skrevet 3. september 2020 NERVI skrev (4 timer siden): Merkelig holdning at hydrogen plutselig skal eksplodere når man benytter det i transportsektoren! Hva med de andre bruksområdene for hydrogen. Eksploderer det så ofte der da? Hadde vært interessant om noen har noe om det. Det smeller av og til ja. Det store problemet er at man har så lite å gå på når først feil oppstår. En bonde kan frakte en storsekk med kunstgjødsel på hengeren, om han har aldri så mye drivstofflekkasje fra dieseltraktoren kan vi likevel helt se bort fra muligheten for at dieselen blander seg med kunstgjødselen og detonerer. En hydrogenlekkasje vil umiddelbart danne knallgass, som eksploderer spontant om lekkasjen er stor nok(ikke særlig stor). Når det er sagt så er bulkskip drevet på hydrogen en enormt mye bedre ide sikkerhetsmessig enn hydrogenbiler siden det er vesentlig færre bulkskip og de gjerne kjøres lang fra folk og forhåpentligvis passes bedre på. Så kan vi spekulere på hvor mange ulykker samfunnet godtar før hydrogenskip forkastes og bygges om til naturgassdrift. 2 Lenke til kommentar
Sturle S Skrevet 5. september 2020 Del Skrevet 5. september 2020 On 9/3/2020 at 5:47 PM, NERVI said: Merkelig holdning at hydrogen plutselig skal eksplodere når man benytter det i transportsektoren! Hva med de andre bruksområdene for hydrogen. Eksploderer det så ofte der da? Hadde vært interessant om noen har noe om det. Ja, hydrogen eksploderer ganske ofte då òg. På Hærøya eksploderte 5 kg hydrogen i 1985, tok livet av to og jamna ein fabrikken på 7000 m³ med jorda. I Korea eksploderte ein hydrogentank i fjor, drap to, skada seks og jamna eit område på storleik med ei halv fotballbane med jorda. Eksplosjonen i Korea og eksplosjonen i Sandvika ein månad seinare, har gjort det nesten umogeleg å få bygd hydrogenstasjonar i Korea. Dei skulle ha 114 stasjonar ved utgangen av 2019, men klarde berre 29. Sjølv det hydrogenanlegget som eksploderte var det store protestar og sveltestreik mot. Fyrst og framst på grunn av dei store miljøskadane hydrogenproduksjonen fører til, men òg på grunn av tryggleiken: https://oilprice.com/Alternative-Energy/Fuel-Cells/Fatal-Explosion-Slams-South-Koreas-Hydrogen-Future.html (Det er ikkje heile forklaringa på kvifor so få stasjonar vert bygde. Hydrogenprisen i Korea er regulert kunstig låg for å vere på nivå med bensin og diesel, og stasjonane får ikkje meir subsidiar enn at dei går i null. Det er ikkje veldig lukrativt i noko land å setje opp anlegg som berre går i null pga enorme subsidiar, og som vil vere avhengig av enorme subsidiar i heile si levetid. Korea skal bruke 359 mrd KWN (2,7 mrd norske kroner) på subsidiar til hydrogenebilar og hydrogenstasjonar i 2020. Ca 4800 hydrogenbilar vart registrert i Korea i 2019, so det vert over ein halv million i subsidiar pr bil. Mange tvilar på om det er berekraftig i lengda.) Den einaste grunnen til at det stort sett går bra er at hydrogen vert handtert i industri med lang erfaring og strengt inspeksjons- og vdelikehaldsregime, som har vit til å ikkje lagre gassen, men produserer akkurat nok til å halde prosessane i gang. Produksjon av sprengstoff går jo òg stort sett bra. Når hydrogenet kjem ut til ikkje-profesjonelle utan dei same strenge regimet, slik som NEL, då går det ofte ikkje bra. 1% av alle hydrogenstasjonane i verda har gått i lufta, alle av ulik årsak. 1 Lenke til kommentar
Mutant_100 Skrevet 17. mars 2021 Del Skrevet 17. mars 2021 Hvorfor i all verden skal disse skipene fylles med all denne teknologien og så ser overbygningen ut som en t-ford? Jeg vet at hastigheten på skipene ikke er all verden, men det er ofte motvind som fører til redusert transithastighet. Når en ser disse flettner rotorer sammen med slike latterlige overbygninger kunne man sikkert fjerne hele rotoren bare ved å endre broen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå