Første hastighetstest av Elon Musks satellittbredbånd skuffer [Ekstra]

[sverreb]

19 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

For mange kunder er ikke et problem. Da bare skrur man opp prisen.

Prøv å ikke ta ting ut av kontekst hele tiden. Se på hva du sa og jeg svarte på. Dette svaret ditt er meningsløst i sammenhengen. 
 

19 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Starlink er også ekstremt nyttig infrastruktur over lengre avstander. Ingenting vil kunne konkurrere med latency på lengre avstander.

Starlink har ingen fordeler på lengre avstander. Hver satelitt er pr. nå kun et RF speil som må kommunisere med en bakkestasjon innenfor noen hundre km. fra brukere. Derfra går det i bakkenettet (som som sagt starlink må betale terminering for). Å klare satelitt til satelitt er kun teoretisk, de har ingen slik kapasitet. 

19 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Planen er å sende opp de første satellittene med laserlinker senere i år.

Ja det er alltid det neste prosjektet som skal skal bli løsningen. Det later til å være en konstant med disse selskapene.

19 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Antar de f.eks skulle bygge en linje fra øst til vest

Du antar nok feil. Østover er trollheimen. Dette stedet er ikke mellom noen større steder, og hvis dette er 'på vei' så er godt som alle ett sted som er 'på vei' til noe. 
 

Endret 27. august 2020 av sverreb

[olemars]

  

Quote

En annen og mer alvorlig bekymring er hva som skjer med de mange satellittene når de må skrotes. Det er ikke bare SpaceX som jobber med å lansere nye satellitter i lav jordbane. Det gjør også Amazon og Oneweb, som nylig ble delvis kjøpt opp av britiske myndigheter. Totalt er det gitt tillatelser for oppskyting av opp mot 20.000 satellitter de kommende årene.

Starlink-satellittene er i så lav bane at de vil entre atmosfæren og brenne opp i løpet av et par år hvis den mister fremdriften. Litt verre med Oneweb som har lagt seg på en 1200km bane.

[Espen Hugaas Andersen]

2 minutes ago, sverreb said:

Prøv å ikke ta ting ut av kontekst hele tiden. Se på hva du sa og jeg svarte på. Dette svaret ditt er meningsløst i sammenhengen.

Leste det igjen og jeg ser fortsatt ikke poenget ditt. Det er naturlig at man presser inn flest mulig smale beams i områder med mange kunder og færre bredere beams i områder med færre kunder. Når man er på metning med dekning i områder med mange kunder, skrur man opp prisen til det punktet der nok kunder har falt fra og alle har tilfredsstillende ytelse.

2 minutes ago, sverreb said:

Starlink har ingen fordeler på lengre avstander. Hver satelitt er pr. nå kun et RF speil som må kommunisere med en bakkestasjon innenfor noen hundre km. fra brukere. Derfra går det i bnakkenettet (som som sagt starlink må betale terminering for). Å klare satelitt til satelitt er kun teoretisk, de har ingen slik kapasitet. 

Hele Starlink var teoretisk inntil de begynte å skyte opp satellitter. Laserlinkene vil være teoretiske inntil de begynner å inkludere det på satellittene de skyter opp. Selskapet selv har antydet slutten av 2020, men her er det så klart mye usikkerhet. Forsinkelser er normalen i rombransjen.

2 minutes ago, sverreb said:

Ja det er alltid det neste prosjektet som skal skal bli løsningen. Det later til å være en konstant med disse selskapene.

Det er ikke noe tvil om at Starlink ikke tjener penger i dag. Man må se på fremtiden.

[sverreb]

2 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Leste det igjen og jeg ser fortsatt ikke poenget ditt. Det er naturlig at man presser inn flest mulig smale beams i områder med mange kunder og færre bredere beams i områder med færre kunder.

Det er ikke slik at du kan velge hvor du har tilgang til smale og brede stråler. Satelittene må være jevnt fordelt siden de går i bane, og bare en kunde ute i periferien vil måtte betjenes med de smale strålene, de brede kan bare brukes for allokering, ellers vil de jammes med alt over noen tusen brukere pr. kontinent.
Selv det du beskriver som en 'smal' stråle er ikke egentlig det. De dekker tusner av kvadratkilometer. Områder med høy befolkningstetthet kan du rett og slett ikke betjene, det blir som om du skulle hatt ett 4g tårn til å dekke hele oslo. Bakkestasjonen kommer så tett at de jammer hverandre. Dette har da spacex selv sagt. De kommer ikke til å levere der det bor mange mennesker. 

7 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Det er ikke noe tvil om at Starlink ikke tjener penger i dag. Man må se på fremtiden.

Problemet er at det er bare fremtiden. Allerede gjennomførte prosjekter later alldri til å lykkes komersiellt. Hver gang det neste fremtidsprosjektet er blitt gjennomført og de fortsatt ikke tjener penger er det alltid et annet fremtidprosjekt som skal berge skuta. Det er en evig rundans med aksjemisjoner og dyre prosjekter.

[hekomo]

sverreb skrev (8 timer siden):

Ja det er alltid det neste prosjektet som skal skal bli løsningen. Det later til å være en konstant med disse selskapene.

Vel nei, det som er konstant er de som hele tiden flytter målstolpene. Starlink har allerede vist at det kan brukes. Når de så har lagt en fremdriftsplan som forklarer hvordan de planlegger å gjøre ting for å nå den kapasiteten de ønsker så er det noe annet enn "alltid det neste prosjektet". Det kan lønne seg for deg å sette deg inn i hva de faktisk planlegger i stedet for å syte over "det neste prosjektet".  

sverreb skrev (7 timer siden):

Problemet er at det er bare fremtiden. Allerede gjennomførte prosjekter later alldri til å lykkes komersiellt. Hver gang det neste fremtidsprosjektet er blitt gjennomført og de fortsatt ikke tjener penger er det alltid et annet fremtidprosjekt som skal berge skuta. Det er en evig rundans med aksjemisjoner og dyre prosjekter.

Hvor henter du dette våset fra?

Endret 27. august 2020 av hekomo

[Kahuna]

Det med laserkommunikasjon mellom satelittene er et område hvor spacex tilsynelatende holder kortene tett mot brystet. Det er snakk om 4 lasere per satelitt, 2 vil snakke med satelittene foran og bak i banen mens de 2 andre vil snakke med satelitter i nabobanene. Antallet satelitter i hver bane er høyt nok til at laserlinkene kan 'hoppe over' en satelitt ved behov. Kapasiteten til laserlinkene er ikke kjent men skal de kunne brukes som backbone må det være ganske spreke saker.

[Gjest Slettet+9817234]

Musk har øyet om ytelse atter en gang og leet mer enn hva han kan holde samtidig som han oppfører seg som en cowboy i rommet. Dette, som bilene, vil være langt under hva en skal forvente av kvalitet i 2020. 

[Espen Hugaas Andersen]

18 hours ago, sverreb said:

Det er ikke slik at du kan velge hvor du har tilgang til smale og brede stråler. Satelittene må være jevnt fordelt siden de går i bane, og bare en kunde ute i periferien vil måtte betjenes med de smale strålene, de brede kan bare brukes for allokering, ellers vil de jammes med alt over noen tusen brukere pr. kontinent.

Det er ikke sånn et en bred stråle vil dekke et helt kontinent. Ved 550 km høyde og 500 km dekningsradius er hele fotavtrykket 785.000 kvadratkm, eller ca 8% av Europas landmasse. Jeg er usikker på om satellittene kan lage så brede stråler, en bred stråle vil kanskje være mer i området 10.000-100.000 km^2.

18 hours ago, sverreb said:

Selv det du beskriver som en 'smal' stråle er ikke egentlig det. De dekker tusner av kvadratkilometer. Områder med høy befolkningstetthet kan du rett og slett ikke betjene, det blir som om du skulle hatt ett 4g tårn til å dekke hele oslo. Bakkestasjonen kommer så tett at de jammer hverandre. Dette har da spacex selv sagt. De kommer ikke til å levere der det bor mange mennesker. 

En smal stråle dekker ikke tusenvis av kvadratkm. Strålene til Starlink er minimum 1,5 grader brede og ved 550 km høyde er det omkring 170 km^2. Da kan hver satellitt presse inn ca 6 stråler i Oslo Kommune, ved å benytte både venstre og høyre polarisering. Har man da f.eks 5 satellitter som ser Oslo til enhver tid, så kan man rette 30 stråler mot Oslo, og levere omkring 30 Gb/s. Det kan bety at 1200 kunder kan benytte 50 Mb/s samtidig. Om samtidighetsfaktoren er maks 0,1, så kan man dekke 12.000 kunder uten problemer. 

Men så klart, 12.000 kunder er bare omkring 3% av husstander i Oslo, så det er problematisk for SpaceX å markedsføre Starlink generelt mot kunder i Oslo. De vil kanskje begrense det til f.eks kommersielle kunder som banker og IT-bedrifter. Og mobile enheter for båter, fly og lignende.

Dette kan i teorien økes på sikt. Satelittene som er tiltenkt å være ved 340 km vil kunne rette stråler mot ca 55 km^2. Hver av disse satellittene kan mer enn tredoble antall stråler mot Oslo.

18 hours ago, sverreb said:

Problemet er at det er bare fremtiden. Allerede gjennomførte prosjekter later alldri til å lykkes komersiellt. Hver gang det neste fremtidsprosjektet er blitt gjennomført og de fortsatt ikke tjener penger er det alltid et annet fremtidprosjekt som skal berge skuta. Det er en evig rundans med aksjemisjoner og dyre prosjekter.

Du må forklare dette bedre. Hvilke prosjekter i regi av hvilke selskap er det som ikke lykkes kommersielt, og hvordan er dette overførbart til SpaceX?

Endret 28. august 2020 av Espen Hugaas Andersen