Arbeiderpartiet ber regjeringen bla opp for CO2-rensing

[NTB - digi]

Arbeiderpartiet ber regjeringen bla opp for CO2-rensing

[Lab Roy]

Landets første anlegg for fangst og lagring av CO2 bygges nå ved Hamar. Det er en fabrikk for produksjon av biokull. Biokull er et kommersielt produkt som kan selges i markedet og som kan brukes som jordforbedringsmiddel og vil gjøre matjord mer fruktbar, og det kan også brukes i dyrefôr. Biokull vil ligge stabilt i jorden i flere hundre år.

https://www.nationen.no/landbruk/nytt-anlegg-skal-gjore-rester-fra-landbruket-til-energi-og-biokull/

.

Denne fabrikken vil fange en CO2-mengde som tilsvarer utslippene fra ca 900 biler (og det blir vel noe slikt som 2.000 tonn CO2 pr år). Denne fabrikken vil koste 17 millioner å bygge. Den vil motta omtrent halvparten av beløpet som støtte fra det offentlige (i og med at dette er landets første biokull fabrikk så trengs det start-hjelp).

Hadde man bygd ca 500 slike fabrikker som dette rundt omkring i landet ville man ha klart å fange totalt ca 1 million tonn CO2 pr år. Og dette tilsvarer omtrent utslippene av CO2 fra de to anleggene på Klemetsrud og Brevik.

Prislappen for å bygge disse 500 fabrikker ville ha vært ca 8,5 milliarder kroner.

Men i og med at salg av biokull vil kunne gi inntekter, kan støttebeløpet fra det offentlig bli lavere enn 8,5 milliarder. I og med at produksjon av biokull er noe helt nytt i Norge er det vanskelig å helt eksakt si hva det offentlige må betale, kanskje vil støtten fra det offentlige utgjøre 4 milliarder kroner eller mindre.

Dette i motsetning til CCS som vil koste det offentlige 25,1 milliarder kroner over ti år.

[bruker-540634]

Er det virkelig noen i sine fulle fem som trur at det er mulig å tjene ett øre på dette? Nei, et årlig milliardsluk.

[Proton1]

Det ser ikke ut som Ap har lært noe av miseren med "månelandingen" på Mongstad hvor de sløste bort 7-8 milliarder. Dette er i utgangspunktet et økonomisk ulønnsomt prosjekt hvor tapet kan bli enda større. Det kan være nyttig teknologi om norske industribedrifter er helhjertet med for å bygge videre på erfaringen som høstes, og selvsagt under forutsetning at der finnes et internasjonalt marked. Den globale sementindustrien er en stor utslippskilde. Derfor er det en selvfølge at det er på Norcem dette anlegget bygges, ikke på Klemetsrud. Å bygge to parallelle anlegg er meningsløst.

[N8591NB4]

AP sin felling av Bondevik regjeringen på gasskraftverket på Korstø de absolutt presset igjennom. Korstø har aldri vært i kommersiell nødvendig drift, og ble skrotet 2018.

Tror AP burde holde lav profil på slike spørsmål i lang tid enda.

[aanundo]

"Prislappen for to anlegg er anslått til 25,1 milliarder kroner over ti år."

Artikkelen fokuserer på fangst av CO2, men er det ikke lagringen i Nordsjøen som er den mest kostbare delen av CCS?

Savner derfor en utredning hvor fanget CO2 brukes f. eks i metanolproduksjon.

Matematikken viser at vi reduserer CO2-utslippene med 50%, sammenlignet med dagens utslipp.

En realistisk måte å få ned CO2-utslippene på. Tviholder vi på 0-løsningene vil 90% av utslippene fortsette som før.

Endret 26. august 2020 av aanundo

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Proton1 skrev (På 25.8.2020 den 22.25):

Det ser ikke ut som Ap har lært noe av miseren med "månelandingen" på Mongstad hvor de sløste bort 7-8 milliarder. Dette er i utgangspunktet et økonomisk ulønnsomt prosjekt hvor tapet kan bli enda større. Det kan være nyttig teknologi om norske industribedrifter er helhjertet med for å bygge videre på erfaringen som høstes, og selvsagt under forutsetning at der finnes et internasjonalt marked. Den globale sementindustrien er en stor utslippskilde. Derfor er det en selvfølge at det er på Norcem dette anlegget bygges, ikke på Klemetsrud. Å bygge to parallelle anlegg er meningsløst.

Hvem er det som ikke er riktig vel bevart, er det Bart Eide eller TU...... Her noe i litt samme sjanger fra Barten (som ikke har festet redningsvesten) :  https://www.tu.no/artikler/ap-vil-ha-fritidsbatene-over-pa-strom-tror-elbater-kan-bli-eksporteventyr/495524 

 

Lab Roy og Du Proton 1 kommer jo i det minste med noen taller.

10 millioner tonn til 25 mrd => 2,5 kroner pr kilo for å rense bort CO2, men hva mangler ?

Den generelle CO2 avgift er 0,54 kr pr kilo. Ref: https://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2020/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/CO2-avgift----den-generelle-satsen-pa-utslipp-av-klimagasser/#artikkel

 

Slik eg ser det i forhold til linken over og dette stemmefisket, hold deg unda om Du ikke kan komme med noe konkret. Likeledes forventer eg en telefon fra sekretæren Din Hr. Bart, for så pass organisert at dere les komentarfelt bør Dere apeere være.

 

Her er saken, søk lavthengendes frukter i stede. Fra gårsdagens slurv, ikke 1% av nasjonalutsleppet som er fritids-båter det klarer markedet fint selv.

* Det mangler studenthybler, og i værtfall 5 år er alle på hybel 25 mrd gir værtfall 25 000 hybler og det trengst.

=> Hvor mye kan det få å bety for CO utslepp og trengselkostnader i by’n og fremtidige stemmer (utvikling av modulsystem)

* Alle har ikke varmepumpe og buffervarmetank. Sett i gang.....

 

Det er viktig for dei som skal stemme på deg at Du lytter på ekspertisen uttenfor dit eget kontor, og viser at Du evner på linje med folk flest.

 

Tallenes tale hva gjelder bensinbiler, bruker den 1 liter i steden for 0,4 på mila betaler man 16,60 kroner ekstra pr kjørte mil i CO2 avgift.

=> skal vi si 0,5 kilo ekstra bensin som gir ca 1,5 kilo CO2, altså gode 10 kr pr kilo CO2 i avgift.

 

Endret 27. august 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Jendor Balltveit]

Statssubsidiert Improved Oil Recovery, kledd opp som et klimavennlig tiltak. For noe piss.

[NERVI]

Og hvor stor andel av kostnadene skal dekkes av forurenserne?

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

NERVI skrev (4 timer siden):

Og hvor stor andel av kostnadene skal dekkes av forurenserne?

 

Ser Du på regnestykket over blir det 4 gangeren av kostnadene.

Ca 2,5 for rensing og ca 10 kr kiloen for en litt stor bil

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Lab Roy skrev (På 25.8.2020 den 15.01):

Landets første anlegg for fangst og lagring av CO2 bygges nå ved Hamar. Det er en fabrikk for produksjon av biokull. Biokull er et kommersielt produkt som kan selges i markedet og som kan brukes som jordforbedringsmiddel og vil gjøre matjord mer fruktbar, og det kan også brukes i dyrefôr. Biokull vil ligge stabilt i jorden i flere hundre år.

https://www.nationen.no/landbruk/nytt-anlegg-skal-gjore-rester-fra-landbruket-til-energi-og-biokull/

.

Denne fabrikken vil fange en CO2-mengde som tilsvarer utslippene fra ca 900 biler (og det blir vel noe slikt som 2.000 tonn CO2 pr år). Denne fabrikken vil koste 17 millioner å bygge. Den vil motta omtrent halvparten av beløpet som støtte fra det offentlige (i og med at dette er landets første biokull fabrikk så trengs det start-hjelp).

Hadde man bygd ca 500 slike fabrikker som dette rundt omkring i landet ville man ha klart å fange totalt ca 1 million tonn CO2 pr år. Og dette tilsvarer omtrent utslippene av CO2 fra de to anleggene på Klemetsrud og Brevik.

Prislappen for å bygge disse 500 fabrikker ville ha vært ca 8,5 milliarder kroner.

Men i og med at salg av biokull vil kunne gi inntekter, kan støttebeløpet fra det offentlig bli lavere enn 8,5 milliarder. I og med at produksjon av biokull er noe helt nytt i Norge er det vanskelig å helt eksakt si hva det offentlige må betale, kanskje vil støtten fra det offentlige utgjøre 4 milliarder kroner eller mindre.

Dette i motsetning til CCS som vil koste det offentlige 25,1 milliarder kroner over ti år.

Intresangt.

 

Vi har gode 100 000 kilometer skogsbil og traktor-skogs vegar i norge (litt mindre enn offentlige vegar inregistrert)

Hvor raskt og billig kunne man høste av det som ligg 60-80 meter utfra veg på begge sider, uten å forlate (i prinsippet) vegen med hovedmaskin. Og automatisere utplantinga med «samme» teknikken.

 

Arealet som kan dekkes med ny metode blir da 12 000 km^2 (ved 60 meter til hvær side) langs private veger. Og muligens en bedre rydding att med offenlige veger som kommer i tillegg. Skal vi si  vertfall 10% som blir høsting fra 2 400 km^2, som burde kunne anspore litt (forsvare) til utvikling av ny teknikk.

 

Det koster å dra ut av vegen med hogstagregat og lassbærer, og mykje av det er vanskelig tilgjengelig med dagens teknikk (ikke lønsomt).

 

Her et klassisk eksempel på hvorfor ikke nytte ny teknikk (fritt gjengitt):

Ålesund komune hadde for noen år tilbake kjøpt en vegfeiemaskin. Og man belastet eget budsjett med dei timar man brukte maskina (pay as you go opplegg).

Resultatet vart at man ikke brukte den nye maskina da det belastet budsjettet med kostnader man heller ville bruke på arbeidstimer.

Eksemplet er nok ikke reglen, dog heller ikke undataket når forholda ligg til rette.

 

Joda, mange hinder, men som også definerer muligheiter. Det har nok dei som tar seg en tur utom «vegbana» oppdaget, men se å tenke det og kansje klare det er noe annet.

https://www.youtube.com/watch?v=5tBbkH568VY

Her en overingenert maskin til 1 mill (traktoren forran koster nok 2 mill og er masseprodusert) , brukt til å rake ihop gras på flatmark, og den er nok svært effektiv. Og artig fordi den er så inn i granskauuen komplisert, muligens har lavt fabrikkvolum og viser på et slags kva man får for pengene i dag av småskala produkt.

 

Det som gjør at maskina i det hele tatt kan produseres er at alle beveglige / kritiske komponenter er standerkomponenter av OK/middels kvalitet. Det meste av hydraulikk er det, og med elektrohydraulisk styring hjulpet litt av enkle sensorer.

Kansje den eneste av sitt slag i norge......, og da må man ha et lite lager selv kansje, dog er nok pikkupp komponenter hentet fra maskiner der finst en del av. Og slegge og MIG sveising ordner resten.

Raker jo 1 km^2 på 2 skift ei slik maskine.

 

Mykje fint som kan lages av transportmidler av standerkomponenter i dag, og ja uten kultur for bil og for så vidt andre beveglige ting vil intet skje. Volum og gode patenter er også viktig, og ting skalerer jo som bare pokker innen hydraulikk og elektronikk.

Her en snutt, og bevegelseshemming er et stort marked, likeledes automasjon innen arbeidsintensive og sesongavhengige ting som frukt og grønt og parkområder for å nevne noe.

Vi er ikke på banen grunnet kultur, små byer og billig energi:

https://www.youtube.com/watch?v=XT_KdZk_TU8

 

Endret 29. august 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV