Idrett i samfunnet i et mennesklig perspektiv.

[Oddvardm]

I lys av de siste hendelser i idrettens (Nordtug's kokain bruk) verden med en sinnsyk rovdrift og media hype. Hva skjer når penger tar overhånd og mennesket forsvinner?

 

Endret 16. oktober 2020 av Oddvardm

[Luske_Ludvig]

Lenge siden jeg sluttet å se på fotball og idrett. Aner ikke noe om engelsk topp-fotball, hvilke kanaler annet enn at Ole Gunner Solkjær er manager for ManU. Alt er bak betalingsmurer og eller tonnevis med reklame. 

Spillere er overbetalt. Skulle vært sånn som før at idrettspersoner måtte ha vanlig jobb i tillegg for å få mat på bordet sånn som alle oss andre. 

[Oddvardm]

Luske_Ludvig skrev (1 time siden):

Lenge siden jeg sluttet å se på fotball og idrett. Aner ikke noe om engelsk topp-fotball, hvilke kanaler annet enn at Ole Gunner Solkjær er manager for ManU. Alt er bak betalingsmurer og eller tonnevis med reklame. 

Spillere er overbetalt. Skulle vært sånn som før at idrettspersoner måtte ha vanlig jobb i tillegg for å få mat på bordet sånn som alle oss andre. 

Det er blitt big business av hele greia ser du. Jeg gidder ikke å se på noe av dritten lenger.

Endret 16. oktober 2020 av Oddvardm

[Taurean]

Helt enig. Det er bare blitt en "money racket". For meg skal sport og idrett dreie seg om å løfte folkehelsa, være noe som alle kan være med på og ha det moro. Før i tida, såvidt jeg har fått med meg, var det vanlige arbeidsfolk som bidro til sport. I dag er det "profesjonelle idrettsutøvere", som har et enormt støtteapparat rundt seg. De tjener millioner av kroner (Magnus Carlsen, Johaug). Det handler ikke om sport lenger, bare om effings penger. Og ja, ikke nevn fotball engang. Unge gutter dør på banen av hjertestans pga misbruk av smertestillende.

Dette med Northug og det der, ja det viser bare hvor utrolig falsk hele medieverdenen er. 99,99% av alle artikler man leser er vinklet og fordreid på ett eller annet vis.

Sunn fornuft viker stadig mer og mer plass for storhetsgalskap og pengegriskhet.

[Baranladion]

Sport har da begge funksjoner, det skal løfte folkehelsa og hvem som helst kan drive med det, du må ikke være multimillionær eller ha sponsorer for å verken spille fotball eller gå på ski. 

Motivasjonen for de som når toppen, er nok fra veldig tidlig alder, å bli det beste man kan bli innenfor sin idrett, og jeg skal love deg de jobber ekstremt hardt og målrettet for dette i mange mange år. De som har penger som motivasjon, er nok oftest de som blir tatt for juks og doping. 

Eliteidrett er også fascinerende, og lagidretter feks er viktig for den vanlige mann i gata, at dette genererer mye penger, fører til den galskapen vi ser i hva spesielt fotballspillere får i lønn. 

[Taurean]

Baranladion skrev (1 time siden):

Sport har da begge funksjoner, det skal løfte folkehelsa og hvem som helst kan drive med det, du må ikke være multimillionær eller ha sponsorer for å verken spille fotball eller gå på ski. 

Motivasjonen for de som når toppen, er nok fra veldig tidlig alder, å bli det beste man kan bli innenfor sin idrett, og jeg skal love deg de jobber ekstremt hardt og målrettet for dette i mange mange år. De som har penger som motivasjon, er nok oftest de som blir tatt for juks og doping. 

Eliteidrett er også fascinerende, og lagidretter feks er viktig for den vanlige mann i gata, at dette genererer mye penger, fører til den galskapen vi ser i hva spesielt fotballspillere får i lønn. 

Penger skal ikke være tema i idrett i det hele tatt. Folk skal tjene penger på jobb, så kan man trene sport på kvelden og spille kamper i helgene. På fritiden.

Et annet ironisk poeng er Carlsen som tjener millioner på sjakk, og å lage spill. Han blir hyllet som en helt. Men andre som spiller pc-spill, blir stemplet som spillavhengige og regelrett tapere.

Poenget er at så lenge man tjener millioner, så blir man hyllet. Dét er noe jeg synes er forkastelig. Suksess måles i penger, i mediene. Det skaper så mye stigmatisering, som dreper folk innvendig.

 

[Baranladion]

Å trene 10-12 timer pr dag, hver dag i uken er ikke en jobb? Sport er noe av det mest populære i verden, folk elsker å se på sport og heie på sine lag. Jo bedre kvalitet, jo bedre underholdning og igjen mer penger, som går tilbake til utøverne som bruker store deler av sine liv på å JOBBE seg frem til suksess. 

Tror du virkelig Carlsen hylles for sine millioner? Northug? Bjørgen? Messi?  Eller hylles de for sine talenter og deres enorme innsats for å komme dit de har kommet blant millioner av andre som prøver på det samme?   Spillverdenen er også med nå, for fullt, her er det mulig å tjene penger dersom man blir veldig god, men det kreves utallige timer med jobb det også. 

Er det i ditt syn greit å tjene penger på å være; Programleder, skuespiller, komiker, youtuber, en Kardashian, en musiker osv? Eller er dette også ting folk bør bare drive med på fritiden, og at de heller bør tjene sine penger på å grave asfalt eller jobbe i butikk? 

Jeg vil også kommentere litt rundt hva som skjer med feks Northug og feks Maradona. De har viet hele livet sitt til idretten de har bedrevet, og i relativt ung alder har de da masse penger, men alt de har levd, jobbet og åndet for blir borte når de legger opp. Det er selvsagt ikke en lett situasjon for mange. 

Endret 16. oktober 2020 av Baranladion

[Tan28]

1 hour ago, Taurean said:

Penger skal ikke være tema i idrett i det hele tatt. Folk skal tjene penger på jobb, så kan man trene sport på kvelden og spille kamper i helgene. På fritiden.

Et annet ironisk poeng er Carlsen som tjener millioner på sjakk, og å lage spill. Han blir hyllet som en helt. Men andre som spiller pc-spill, blir stemplet som spillavhengige og regelrett tapere.

Poenget er at så lenge man tjener millioner, så blir man hyllet. Dét er noe jeg synes er forkastelig. Suksess måles i penger, i mediene. Det skaper så mye stigmatisering, som dreper folk innvendig.

 

Du er faen meg så trangsynt og satt i ditt egen oppfatning av verdi (ikke bare mtp denne tråden men generelt) at det er like deler kvalmt og latterlig. 

[Taurean]

Tan28 skrev (1 time siden):

Du er faen meg så trangsynt og satt i ditt egen oppfatning av verdi (ikke bare mtp denne tråden men generelt) at det er like deler kvalmt og latterlig. 

Hvis du ikke klarer å diskutere objektivt, logg av internett. Jeg prøver ikke å være slem, men å få frem valide poeng. Det jeg skriver er ikke bare tull.

Se her, for eksempel: https://www.diskusjon.no/topic/1885887-kan-roboten-ødelegge-jobben-min-ekstra/

Jeg vil at folk flest skal nyte jobb og aktivitet uten økonomisk press, i størst mulig grad. Det er kunsten og arbeidsgleden som skal stå først, den kreative energien. Ikke pengepress. Hvis du ikke er enig i det, så er det heller dine egne adjektiver som reflekterer mot deg selv.

 

Endret 16. oktober 2020 av Taurean

[Baranladion]

Nja, når du skriver at idrett kun skal handle om trim og ikke penger, så blir det på grensa til tullete. Idrett er underholdning også, på helt lik linje med all annen underholdning, som er noe mennesker er,og har vært avhengig av i all tid. 

Det finnes en mellomting... Idrett er ganske overbetalt, om det står i stil til jobben de legger ned i det, kan så absolutt diskuteres: 

 

Endret 16. oktober 2020 av Baranladion

[Taurean]

Baranladion skrev (1 time siden):

Nja, når du skriver at idrett kun skal handle om trim og ikke penger, så blir det på grensa til tullete. Idrett er underholdning også, på helt lik linje med all annen underholdning, som er noe mennesker er,og har vært avhengig av i all tid. 

Det finnes en mellomting... Idrett er ganske overbetalt, om det står i stil til jobben de legger ned i det, kan så absolutt diskuteres: 

 

Synes du det er rettferdig at en som spiller fotball skal tjene like mye penger som en som jobber som sykepleier? Ett yrke krever mye mer ferdighet, personlig risiko og ansvar for andre mennesker. Det finnes ingen likhet. Lek er lek, og jobb er jobb.

[Baranladion]

Taurean skrev (46 minutter siden):

Synes du det er rettferdig at en som spiller fotball skal tjene like mye penger som en som jobber som sykepleier? Ett yrke krever mye mer ferdighet, personlig risiko og ansvar for andre mennesker. Det finnes ingen likhet. Lek er lek, og jobb er jobb.

Spørs hvilke premisser du setter for rettferdighet.  Fotballspillere er viktige for mange mennesker, det tar mye lenger tid å bli en proff fotballspiller og det er mye vanskeligere å komme igjennom nåløyet og leve kun av å spille fotball enn det er å være sykepleier. 

Fotball på proft nivå er heller ingen lek, det settes knallharde krav, du kan ikke leve livet som du vil, du må følge kostholdsplaner, du må yte maks på trening hver eneste dag, du har korte arbeidskontrakter som forsvinner hvis du ikke presterer. Du må være på jobb lørdager og søndager. 

Har du flaks, har du en karriere der du kan tjene penger i 15 år. Blir du skadet, så er karrieren potensielt  over. 

Hvorfor velger noen å bli sykepleier i det hele tatt, hvis man heller kan tjene penger på lek?

det er også langt, langt ifra alle fotballspillere, som tjener like mye penger som sykepleiere, de fleste gjør det fordi det er gøy og har i tillegg en jobb. 

Minstelønnen for profesjonelle fotballspillere i norge er ca 240.000, noen har enorme lønninger, typ stjernespillere hos de rikeste klubbene, men det er ikke ett sinnsykt lønnsnivå i norsk fotball. Du må lykkes, og være aller best av de beste for å bli rik av fotball, og så må du huske at når man er ferdig som 34 åring, så forsvinner også den lønnen

Er man heldig, og kommer seg itl utlandet, der fotballinteressen er helt enorm ( enkelte ligaer vises på fjernsyn i nær alle verdens land), så øker selvsagt lønningene betraktelig. 

 

Endret 16. oktober 2020 av Baranladion

[Taurean]

Baranladion skrev (31 minutter siden):

Spørs hvilke premisser du setter for rettferdighet.  Fotballspillere er viktige for mange mennesker, det tar mye lenger tid å bli en proff fotballspiller og det er mye vanskeligere å komme igjennom nåløyet og leve kun av å spille fotball enn det er å være sykepleier. 

Fotball på proft nivå er heller ingen lek, det settes knallharde krav, du kan ikke leve livet som du vil, du må følge kostholdsplaner, du må yte maks på trening hver eneste dag, du har korte arbeidskontrakter som forsvinner hvis du ikke presterer. Du må være på jobb lørdager og søndager. 

Har du flaks, har du en karriere der du kan tjene penger i 15 år. Blir du skadet, så er karrieren potensielt  over. 

Hvorfor velger noen å bli sykepleier i det hele tatt, hvis man heller kan tjene penger på lek?

det er også langt, langt ifra alle fotballspillere, som tjener like mye penger som sykepleiere, de fleste gjør det fordi det er gøy og har i tillegg en jobb. 

Interessante spørsmål og poeng.

1) Viktig .. hva er viktig? Hvor nyttig er fotball? Jeg ville følt meg mye mer nyttig hvis jeg var kapabel til å snekre et hus for noen, enn hvis jeg kunne spille fotball. Jeg vet hvilket "yrke" som har mest samfunnsnytte og som fortjener en real årslønn. Det er kun vanskelig for noen å komme gjennom nåløyet fordi det er et så overhypet marked. Poenget mitt er at -alle- skal kunne spille fotball hvis de vil. Det skal ikke være noe nåløye å komme gjennom.

2) Ja, men det er liksom ikke "jobb". Man -gjør- ikke noe nyttig for samfunnet. Selv om det er slike treningsregimer, så mener jeg det er enda tøffere å være håndverker, sykepleier eller buss-sjåfør. Man har faktisk ansvar for andre liv. Gjør man en feil, kan det koste andre helse og liv. Det gjør det ikke som idrettsutøver, ikke på samme måte. Risikoen er annerledes.

3) Jeg lærte alltid i skolen at trening er så viktig fordi det forebygger skader og hindrer sykdom i form av overvekt og livsstilssykdommer. Trening skal ikke være så hardt at det fører til skader ^^ Det blir ironisk. Men her er staten dobbeltmoralsk igjen vet du ... så lenge man tjener penger på noe, så hylles man. DA er det liksom greit. Men så lenge man ikke tjener penger, da er det bortkastet tid.

4) Jeg mener det har med selvverd å gjøre. At man føler man yter noe til samfunnet, altruisme, sosialisme. At man hjelper noen i en svakere livsposisjon. Underholdning er greit nok, men hvis dét skal være sport, så bør det være på et menneskelig nivå. Jeg har mye mer moro av å se unge mennesker i sport, teater og i aktivitet .. det er mer tilfeldig, lekent og ekte. Ikke tilgjort. At de tillater seg å gjøre feil og prøve igjen.

5) Dét er et valid poeng som jeg godtar.. jeg kan dog ikke helt skjønne hvordan noen har tid til å har jobb, hus, barn, ansvar, opp fra 0530 om morgenen, hjem 15:30 om ettermiddagen, og trene 2-3 timer 2-3 ganger i uka på kvelden. Det hadde vært altfor mye for meg. Men det spørs kanskje litt på motivasjon, arbeidslast/type jobb, livsstil og slike ting. Noen har det kanskje lettere enn andre.

[Baranladion]

Taurean skrev (40 minutter siden):

Interessante spørsmål og poeng.

1) Viktig .. hva er viktig? Hvor nyttig er fotball? Jeg ville følt meg mye mer nyttig hvis jeg var kapabel til å snekre et hus for noen, enn hvis jeg kunne spille fotball. Jeg vet hvilket "yrke" som har mest samfunnsnytte og som fortjener en real årslønn. Det er kun vanskelig for noen å komme gjennom nåløyet fordi det er et så overhypet marked. Poenget mitt er at -alle- skal kunne spille fotball hvis de vil. Det skal ikke være noe nåløye å komme gjennom.

2) Ja, men det er liksom ikke "jobb". Man -gjør- ikke noe nyttig for samfunnet. Selv om det er slike treningsregimer, så mener jeg det er enda tøffere å være håndverker, sykepleier eller buss-sjåfør. Man har faktisk ansvar for andre liv. Gjør man en feil, kan det koste andre helse og liv. Det gjør det ikke som idrettsutøver, ikke på samme måte. Risikoen er annerledes.

3) Jeg lærte alltid i skolen at trening er så viktig fordi det forebygger skader og hindrer sykdom i form av overvekt og livsstilssykdommer. Trening skal ikke være så hardt at det fører til skader ^^ Det blir ironisk. Men her er staten dobbeltmoralsk igjen vet du ... så lenge man tjener penger på noe, så hylles man. DA er det liksom greit. Men så lenge man ikke tjener penger, da er det bortkastet tid.

4) Jeg mener det har med selvverd å gjøre. At man føler man yter noe til samfunnet, altruisme, sosialisme. At man hjelper noen i en svakere livsposisjon. Underholdning er greit nok, men hvis dét skal være sport, så bør det være på et menneskelig nivå. Jeg har mye mer moro av å se unge mennesker i sport, teater og i aktivitet .. det er mer tilfeldig, lekent og ekte. Ikke tilgjort. At de tillater seg å gjøre feil og prøve igjen.

5) Dét er et valid poeng som jeg godtar.. jeg kan dog ikke helt skjønne hvordan noen har tid til å har jobb, hus, barn, ansvar, opp fra 0530 om morgenen, hjem 15:30 om ettermiddagen, og trene 2-3 timer 2-3 ganger i uka på kvelden. Det hadde vært altfor mye for meg. Men det spørs kanskje litt på motivasjon, arbeidslast/type jobb, livsstil og slike ting. Noen har det kanskje lettere enn andre.

1) Fotball er viktig for en enorm andel av mennesker i verden, de beste spillerne og beste lagene er forbilder for millioner av barn. Det er en form for underholdning for milliarder av mennesker. Av samfunnsnyttige ting, så holder den barn i aktivtet og unna pøbelstreker, den skaper samhold og vennskap blant folk og nasjoner.  Markedet er som alle andre markeder, et marked bestående av tilbud og etterspørsel. Alle kan spille fotball! det er 180.000 mennesker over 13 år bare i Norge som spiller fotball, 3-400 av disse spiller i den øverste ligaen, det er klart nåløyet er lite, fordi det er enorm kamp om å få være best., sjansen for å tjene penger nok til ett sykepleierliv på fotball i norge er ekstremt liten, men alle kan spille for gøy. 

2) Selvfølgelig er det jobb, på lik linje som det er jobb å være musiker, skuespiller, asfaltarbeider, butikkmedarbeider, baransatt, hotellansatt osv, eller er ikke dette ordentlige jobber heller, siden de ikke har ansvar for liv? Skal vi lønne folk etter hvor mye ansvar folk har for liv? Hvordan hadde samfunnet fungert dersom sykepleiere, bussjåfører, togkonduktører og flyvertinner alle skulle hatt millionlønninger? Hvordan skulle man hatt råd til behandling på sykehus, eller ta kolletivtrafikk? 

3) Igjen, det er ingen som hylles for alle pengene de tjener, de hylles for de eksepsjonelle prestasjonenene de utfører, i verdensklasse, som de har brukt hele livet til å trene på å klare. Jeg har heller ikke sett at staten har anbefalt noen øvre eller nedre grense for trening? Det er viktig at folk selvfølgelig ikke overbelaster seg selv, men det er jo opp til hver enkeltå avgjøre hvor hardt man vil presse seg selv. 

4) Hva tror du farer igjennom ett hode til en spiller som skårer ett mål foran 100.000 fans som skriker av glede? Føler han at han gir noe tilbake til samfinnet da? Sport finnes på "menneskelig" nivå og på "overmenneskelig" nivå, de aller aller beste, tjener penger på sport, de aller aller aller aller fleste driver med sport kun for moro skyld, som en lek der de prøver og feiler, vinner og taper sammen. 

5) Der kan du se, du er inne på essensen av det å drive med toppidrett! Talenter på 12-20 år må gjøre dette i mange år, for å kanskje ha en sjanse til å klare å nå toppsjiktet. De har en indre drive, som ikke handler om å bli rik på lek, men å bli så god man bare kan i noe. De må fortsatt gå på skole, i tillegg til all denne treningen, skal det ikke være lov å lykkes med noe når man jobber så hardt for noe, som i tillegg kan gi hele nasjonen glede? OL på lillehammer bergtok og samlet en hel nasjon, det samme gjorde VM i 94, der hele landet gjorde en god prestasjon, selvom det bare er de 11 utpå banen som faktisk gjorde jobben

 

Endret 17. oktober 2020 av Baranladion

[Taurean]

Baranladion skrev (36 minutter siden):

1) Fotball er viktig for en enorm andel av mennesker i verden, de beste spillerne og beste lagene er forbilder for millioner av barn. Det er en form for underholdning for milliarder av mennesker. Av samfunnsnyttige ting, så holder den barn i aktivtet og unna pøbelstreker, den skaper samhold og vennskap blant folk og nasjoner.  Markedet er som alle andre markeder, et marked bestående av tilbud og etterspørsel. Alle kan spille fotball! det er 180.000 mennesker over 13 år bare i Norge som spiller fotball, 3-400 av disse spiller i den øverste ligaen, det er klart nåløyet er lite, fordi det er enorm kamp om å få være best., sjansen for å tjene penger nok til ett sykepleierliv på fotball i norge er ekstremt liten, men alle kan spille for gøy. 

2) Selvfølgelig er det jobb, på lik linje som det er jobb å være musiker, skuespiller, asfaltarbeider, butikkmedarbeider, baransatt, hotellansatt osv, eller er ikke dette ordentlige jobber heller, siden de ikke har ansvar for liv? Skal vi lønne folk etter hvor mye ansvar folk har for liv? Hvordan hadde samfunnet fungert dersom sykepleiere, bussjåfører, togkonduktører og flyvertinner alle skulle hatt millionlønninger? Hvordan skulle man hatt råd til behandling på sykehus, eller ta kolletivtrafikk? 

3) Igjen, det er ingen som hylles for alle pengene de tjener, de hylles for de eksepsjonelle prestasjonenene de utfører, i verdensklasse, som de har brukt hele livet til å trene på å klare. Jeg har heller ikke sett at staten har anbefalt noen øvre eller nedre grense for trening? Det er viktig at folk selvfølgelig ikke overbelaster seg selv, men det er jo opp til hver enkeltå avgjøre hvor hardt man vil presse seg selv. 

4) Hva tror du farer igjennom ett hode til en spiller som skårer ett mål foran 100.000 fans som skriker av glede? Føler han at han gir noe tilbake til samfinnet da? Sport finnes på "menneskelig" nivå og på "overmenneskelig" nivå, de aller aller beste, tjener penger på sport, de aller aller aller aller fleste driver med sport kun for moro skyld, som en lek der de prøver og feiler, vinner og taper sammen. 

5) Der kan du se, du er inne på essensen av det å drive med toppidrett! Talenter på 12-20 år må gjøre dette i mange år, for å kanskje ha en sjanse til å klare å nå toppsjiktet. De har en indre drive, som ikke handler om å bli rik på lek, men å bli så god man bare kan i noe. De må fortsatt gå på skole, i tillegg til all denne treningen, skal det ikke være lov å lykkes med noe når man jobber så hardt for noe, som i tillegg kan gi hele nasjonen glede? OL på lillehammer bergtok og samlet en hel nasjon, det samme gjorde VM i 94, der hele landet gjorde en god prestasjon, selvom det bare er de 11 utpå banen som faktisk gjorde jobben

 

1) Men det er nettopp dét som er poenget: Det skal være lek og gøy. Hold business, fritt marked og kapitalisme -unna- det som skal være lek og gøy.

2) Jeg ville heller hatt det slik at de yrkesgruppene skulle ha millionlønninger, enn ymse kjendiser, gamere, bloggere, og idrettsutøvere. Da ville jeg hatt mye mer tro på og tillit til arbeidslivet. Som jeg skrev tidligere; Altruisme, sosialisme og den enkle arbeidsgleden har vært mine hovedmotivatorer i arbeidslivet. Men det er jo en smule demotiverende å bære enormt ansvar for liv og helse på skuldrene, når man ser folk tjene titalls millioner på spill, lek og blogg. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som øyner dette. Du har vel grenser, du også, for hvor langt du lar deg utnytte?

Når det kommer til hvordan man skal få råd, så går det helt fint. Man har råd til å lønne så mange unyttige grupper i dag, så det er bare å snu om på hele regnestykket, så er man i mål. Mindre stress og press hadde også vært fint. Da hadde kanskje færre også hatt behov for sykehjelp og eldreomsorg i det lange løp. Dette henger jo godt sammen.

3) Opp til hver enkelt, men nettopp fordi det er kapitalisert og fritt marked, så blir det pengesummen og belønnningen som bestemmer det generelle ambisjonsnivået hos de fleste, så da presser de fleste seg langt over grensene for hva som er normalt. Så får man skader og dødsfall, og barneklubber hvor det koster 10 000 kr i året å melde seg inn, man får klasseskiller i samfunnet, hovmodenhet, folk som blir fattige og faller utenfor. Det fører ingenting godt med seg.

4) Føler nok glede, men ikke på samme måte som noen som har bygd et hus for noen. De har virkelig gjort noe som står der i mange titalls år. De har lagt ned masse hodebry, svette, personlig risiko og slit for at noen skal få en drøm i oppfyllelse, oppdra familien sin og leve et helt liv. Det blir helt på et annet nivå. Man kan gjerne ha idrett på stort nivå, bare fjern pengegaloppen fra det, for det er et hån mot de som lærer seg et yrkesfag og holder ned en samfunnsnyttig jobb gjennom et helt liv.

En idrettsutøver slipper å bekymre seg for helse .. de har et helt støttenettverk rundt seg. Vanlige arbeidsfolk har knapt nok råd til å betale regningene. Å bry seg om helsa må komme i andre rekke; Jobb og ansvar kommer i første. Dette henger sammen med det sosiale livet også. Idrettsutøvere får ekstremt mye gratis medieomtale, og dermed mye positiv oppmerksomhet fra andre mennesker. Dét er ikke helt det samme når man har jobba en hel dag og er full av sementstøv og sliten og svett. Det er så mange ting man får gratis i dag, som idrettsutøver, som man ikke får som yrkesutøver.

5) Jeg er ikke uenig, men sammenlign det med den nasjonale innsatsen som var etter andre verdenskrig. Hele folket var i arbeid for å bygge opp landet, alle stod samlet. Der er forskjellen på lek og virkelighet. Og jeg mener penger skal komme fra -jobb- og den virkelige verden ... og lek skal være lek. Vi får heller bare være litt enige om å være litt uenige. Bra vi ikke er helt uenige, i hvert fall.

Jeg er heller ikke for at alle skal piskes og tvinges til jobb. For i et intelligent drevet samfunn, så blir alt lettere og lettere, og folk behøver ikke å slite seg ihjel. Så jeg stemmer Rødt, for å få inn størst mulig grad av planøkonomi (og demokrati, ikke diktatur, som i østblokkland), og få utlignet dette galoppérende frie markedet som tar helt overhånd. Så får man sånne som Trump på toppen, som tror at bare de skriker høyt nok, så blir det sant, selv om det de sier bare er tull og tøys. Litt avsporing kanskje, men det henger litt sammen også. "Pampeveldet" i internasjonal fotball er jo også en greie, hvor det kommer frem at millionbeløp finner veien til private kontoer. En lumsk og luguber bransje.

[Baranladion]

Taurean skrev (10 timer siden):

1) Men det er nettopp dét som er poenget: Det skal være lek og gøy. Hold business, fritt marked og kapitalisme -unna- det som skal være lek og gøy.

2) Jeg ville heller hatt det slik at de yrkesgruppene skulle ha millionlønninger, enn ymse kjendiser, gamere, bloggere, og idrettsutøvere. Da ville jeg hatt mye mer tro på og tillit til arbeidslivet. Som jeg skrev tidligere; Altruisme, sosialisme og den enkle arbeidsgleden har vært mine hovedmotivatorer i arbeidslivet. Men det er jo en smule demotiverende å bære enormt ansvar for liv og helse på skuldrene, når man ser folk tjene titalls millioner på spill, lek og blogg. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som øyner dette. Du har vel grenser, du også, for hvor langt du lar deg utnytte?

Når det kommer til hvordan man skal få råd, så går det helt fint. Man har råd til å lønne så mange unyttige grupper i dag, så det er bare å snu om på hele regnestykket, så er man i mål. Mindre stress og press hadde også vært fint. Da hadde kanskje færre også hatt behov for sykehjelp og eldreomsorg i det lange løp. Dette henger jo godt sammen.

3) Opp til hver enkelt, men nettopp fordi det er kapitalisert og fritt marked, så blir det pengesummen og belønnningen som bestemmer det generelle ambisjonsnivået hos de fleste, så da presser de fleste seg langt over grensene for hva som er normalt. Så får man skader og dødsfall, og barneklubber hvor det koster 10 000 kr i året å melde seg inn, man får klasseskiller i samfunnet, hovmodenhet, folk som blir fattige og faller utenfor. Det fører ingenting godt med seg.

4) Føler nok glede, men ikke på samme måte som noen som har bygd et hus for noen. De har virkelig gjort noe som står der i mange titalls år. De har lagt ned masse hodebry, svette, personlig risiko og slit for at noen skal få en drøm i oppfyllelse, oppdra familien sin og leve et helt liv. Det blir helt på et annet nivå. Man kan gjerne ha idrett på stort nivå, bare fjern pengegaloppen fra det, for det er et hån mot de som lærer seg et yrkesfag og holder ned en samfunnsnyttig jobb gjennom et helt liv.

En idrettsutøver slipper å bekymre seg for helse .. de har et helt støttenettverk rundt seg. Vanlige arbeidsfolk har knapt nok råd til å betale regningene. Å bry seg om helsa må komme i andre rekke; Jobb og ansvar kommer i første. Dette henger sammen med det sosiale livet også. Idrettsutøvere får ekstremt mye gratis medieomtale, og dermed mye positiv oppmerksomhet fra andre mennesker. Dét er ikke helt det samme når man har jobba en hel dag og er full av sementstøv og sliten og svett. Det er så mange ting man får gratis i dag, som idrettsutøver, som man ikke får som yrkesutøver.

5) Jeg er ikke uenig, men sammenlign det med den nasjonale innsatsen som var etter andre verdenskrig. Hele folket var i arbeid for å bygge opp landet, alle stod samlet. Der er forskjellen på lek og virkelighet. Og jeg mener penger skal komme fra -jobb- og den virkelige verden ... og lek skal være lek. Vi får heller bare være litt enige om å være litt uenige. Bra vi ikke er helt uenige, i hvert fall.

Jeg er heller ikke for at alle skal piskes og tvinges til jobb. For i et intelligent drevet samfunn, så blir alt lettere og lettere, og folk behøver ikke å slite seg ihjel. Så jeg stemmer Rødt, for å få inn størst mulig grad av planøkonomi (og demokrati, ikke diktatur, som i østblokkland), og få utlignet dette galoppérende frie markedet som tar helt overhånd. Så får man sånne som Trump på toppen, som tror at bare de skriker høyt nok, så blir det sant, selv om det de sier bare er tull og tøys. Litt avsporing kanskje, men det henger litt sammen også. "Pampeveldet" i internasjonal fotball er jo også en greie, hvor det kommer frem at millionbeløp finner veien til private kontoer. En lumsk og luguber bransje.

1) Hvor mange arbeidsplasser finnes for at folk skal kunne ha det moro og bedrive lek? altså i grove trekk turisme, kultur, underholdning osv osv. Skal alle kun ha samfunnsyttige omsorgsjobber? Høres ut som en ekstremt grå og kjedelig versjon av sovjet.
igjen, hvordan skal staten kunne lønne disse menneskene i omsorgsyrkene med millionlønninger? Da ville ingen hatt råd til helsehjelp eller kollektivtrafikk, og ingen ville hatt noe særlig lønn igjen etter skatt. 

2) Din versjon av en bra verden, høres for meg ut som ett utrolig kjedelig univers, men på en annen side, vi hadde jo da trengt ekstremt mange flere omsorgsjobber, siden behovet for psykologer hadde blitt enormt.  Og det er ikke slik at det er staten som betaler disse underholderne, kjendisene osv, det er folket! Folket bruker sine penger på fotball, underholdning, youtube, gaming osv, dette genereres enormt med penger, og mye av disse pengene brukes til å lønne nettopp utøverne. Jo mer populært noe er, jo mer tjener de som er gode innenfor sine felt på det, i underholdningsverden. 

3) Nei, og atter nei. Ytters få idrettsutøvere motiveres av penger, da ville alle idrettsutøvere satset på  tennis eller basketball som eksempler, siden det er der pengene ligger, men slik er det altså ikke, folk driver med ting de synes er gøy, Sport generere masse inntekter, siden det er publikumsmagneter, og utøverne som er best, får penger for dette. Alle som gjør det for gøy, har muligheten til å gjøre dette relativt billig.  Det er også ekstremt mange fattige barn, uten forutsetninger for å få jobb eller utdanning, som har kommet seg ut av ghettoer og faelaer, fordi de har kunne spille fotball og få dette som levebrød, jeg synes det er bra. 

4) Idrett, og det å følge lag og stjerner har en enorm innvirkning på milliarder av mennesker, det binder folk sammen og gir folk massivt med glede og nedturer. At du tør påstå at feks fotball ikke har en vesentlig betydning for de som er lidenskapelig opptatt av det, er en påstand du får stå for selv, uansett om du liker det eller ikke, så er idrett ekstremt viktig for ekstremt mange, og folk ønsker selv å bruke penger på det.  Og igjen, den innsatsen og jobben eliteutøvere må legge ut, for å kanskje ha en sjansen, er ikke  lett, å si at de får gratis og lettjent medieomtale, blir helt feil. 

5) Underholdning ( sport) er en viktig del av den virkelige verden det og, hvorfor tror du underholdningsbransjen genrerer så mye penger? Eller skal vi leve i en verden uten underholdning, siden dette ikke handler om omsorg for andre mennesker, eller hardt fysisk arbeid? Til og med Nord Korea har underholdning.

6) Her er jeg litt enig med deg, det er slik at når noe genererer ekstremt mye penger, så vil det alltid være folk som utnytter og stjeler av lasset, men det er ikke slik at pampene er de som tjener mest penger på sport, det er faktisk utøverne som gjør det.  

 

Jeg liker sånn Norge er, folk kan få lov å bruke pengene sine slik de vil. Mange mennesker liker å bli underholdt av sport, musikk, TV, serier, film, youtubere osv, og da er det klart dette genererer penger. Så kan man argumentere for at kanskje staten skulle tatt disse pengene, og ikke gitt de til de som har skapt underholdningen, men heller bussfører og sykepleiere, men da havner vi til slutt i en situasjon hvor undeholdning forsvinner fordi folk ikke kan leve av det, og de må alle bli bussjåfører og sykepleiere istedet. Da havner vi i en meget grå verden. 

Der kommer skatt og moms inn, slik at en del av disse verdiene faktisk går til staten og fordeling, kanskje man kunne tatt en større andel. 

Jeg er enig i at lønninger til enkelte utøvere i i idretter ikke er særlig bra, eller fornuftig, men det er et resultat av hvor mye penger produktene de leverer faktisk generere og således vil de aller beste få latterlige mye penger for å være best. I Norge, er ikke dette egentlig noe stort problem, det er mulig du tror at alle skiløpere og fotballspillere er multimillionærer, men det er ganske langt fra sannheten. Av 400.000 fotballspillere, er det 3-400 som kan leve av dette ved å spille i eliteserien i Norge, og ikke engang alle der kan leve utelukkende av fotball, i tillegg til at en fotballspillers karriere er ganske kort. 

Endret 17. oktober 2020 av Baranladion

[Baranladion]

Jeg vil også si at jeg skjønner hva du mener fra ett objektivt synspunkt, det er "høl i huet" at en som redder liv, skal tjene en brøkdel av en som sparker en ball inn i ett nett, men man kan ikke se så svart hvitt på ting. Kanskje skulle alle tjent like mye som sykepleiere, det hadde vært "rettferdig" Utfordringen med dette er at da må noen bestemme hva som er viktig for oss, vi blir alle brikker i det formynder mener er viktig, og vi mister all vår frihet til å dyrke våre lidenskaper og hobbyer, og det vil ikke lenger være noe insentiv for å bli god i noe som helst. 

Litt slik som Nord Korea funker, alle må gjøre det staten bestemmer, og du får det du får av staten. 

Endret 17. oktober 2020 av Baranladion