Hvem bestemmer egentlig at man må leve?

[Gjest c32d3...3ff]

Noen som har noen gode argumenter her?

Hvorfor er det slik at man alltid pusher på folk at de skal fortsette å leve hvis de ikke vil?

Hvorfor kan ikke folk få lov til å avgjøre selv når de vil dø, uten at andre skal dømme dem?

Hvorfor er det egoistisk, når det egentlig er de som som gir deg dårlig samvittighet som er egoistiske?

Hvorfor SKAL man leve det livet her og jobbe ræva av seg fordi det er forventet, hva med de som ikke vil ha dette livet?

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

[Corp Por]

Fordi folk har en ustoppelig trang til å tvinge sine holdninger over på andre og det å "redde" et liv tillater de mest hardnakkede å klappe seg selv på skulderen og forteller hverandre hvor flinke og gode dem er

[Gjest c32d3...3ff]

Corp Por skrev (1 minutt siden):

Fordi folk har en ustoppelig trang til å tvinge sine holdninger over på andre og det å "redde" et liv tillater de mest hardnakkede å klappe seg selv på skulderen og forteller hverandre hvor flinke og gode dem er

Godt poeng, er enig i den.

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

[sedsberg]

14 minutes ago, Guest c32d3...3ff said:

Hvorfor SKAL man leve det livet her og jobbe ræva av seg fordi det er forventet

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

Fordi myndighetene trenger skattepengene du tjener ved å slite ræva av deg. Bli arbeidsledig og havn på NAV og du ser at plutselig prøver de å presse deg til selvmord i stedet. De klarte det fint med én jeg kjente.

[overwatch]

sedsberg skrev (10 minutter siden):

Fordi myndighetene trenger skattepengene du tjener ved å slite ræva av deg. Bli arbeidsledig og havn på NAV og du ser at plutselig prøver de å presse deg til selvmord i stedet. De klarte det fint med én jeg kjente.

Human farming. Du har så rett. 

[bas]

Gjest c32d3...3ff skrev (35 minutter siden):

Noen som har noen gode argumenter her?

Hvorfor er det slik at man alltid pusher på folk at de skal fortsette å leve hvis de ikke vil?

Hvorfor kan ikke folk få lov til å avgjøre selv når de vil dø, uten at andre skal dømme dem?

Hvorfor er det egoistisk, når det egentlig er de som som gir deg dårlig samvittighet som er egoistiske?

Hvorfor SKAL man leve det livet her og jobbe ræva av seg fordi det er forventet, hva med de som ikke vil ha dette livet?

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

Ikke for å virke ufølsom eller kynisk, men du kan når som helst velge å avslutte ditt eget liv, du vil bare ikke få hjelp av myndigheter eller skattebetalere til å gjøre det. Etterpå så er det vel ikke så nøye om folk dømmer deg eller ikke?

sedsberg skrev (19 minutter siden):

plutselig prøver de å presse deg til selvmord i stedet

For no bull.

[Gjest c32d3...3ff]

bas skrev (2 minutter siden):

Ikke for å virke ufølsom eller kynisk, men du kan når som helst velge å avslutte ditt eget liv, du vil bare ikke få hjelp av myndigheter eller skattebetalere til å gjøre det. Etterpå så er det vel ikke så nøye om folk dømmer deg eller ikke?

For no bull.

Du kan det, men det er tabu. Og det er ikke alle som har lik tilgang på midler til dette. Da vil man helst ha en måte som funker og ikke gjør deg til grønnsak for resten av livet. Og de som skal rydde opp etter deg har en psyke de og.

Staten hjelper narkotikamisbrukere med å få satt tingene sine, hvorfor kan ikke staten hjelpe de som ikke vil leve lenger å sliåppe på en human måte?

Selv når man er på sykehjem må man ligge å lide fram til man dør naturlig, hvorfor er det riktig? Siste endestopp og man skal allikevel pines.

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

[bas]

Nja, litt enig og litt uenig. Man snakker her om en terminal avgjørelse, det er ingen vei tilbake. Å gjøre det på en ryddig medisinsk måte vil nok være best for alle parter, men det er et etisk dilemma som er vanskelig. Synes i så måte sammenligningen med narkoman ikke er relevant, for der bidrar myndighetene til at man skal ha rent brukerutstyr som minsker faren for smitte o.l.

[Gjest c32d3...3ff]

bas skrev (1 minutt siden):

Nja, litt enig og litt uenig. Man snakker her om en terminal avgjørelse, det er ingen vei tilbake. Å gjøre det på en ryddig medisinsk måte vil nok være best for alle parter, men det er et etisk dilemma som er vanskelig. Synes i så måte sammenligningen med narkoman ikke er relevant, for der bidrar myndighetene til at man skal ha rent brukerutstyr som minsker faren for smitte o.l.

Hjelp er hjelp, uansett hvordan du vrir og vrenger på det. Om så staten skal tjene penger på det og så er det vel bare å sette en pris på sin død, om så. 

Ja det er nok et etisk dilemma, og hvem skal bestemme hvem som skal få dø blabla. Men er det noe bedre etikk i det å la folk pines når de venter på døden. Folk med uhelbredelig kreft, folk i store smerter. 

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

[Gjest 8a55a...3eb]

Jeg synes man skal få lov og hjelp til å avslutte livet sitt om man så ønsker. Men om man har barn er jeg ikke enig, det er dårlig gjort for barna. Men det skulle vært en pille/sprøyte man kunne ta så sovnet man bare av. 

Anonymous poster hash: 8a55a...3eb

[Corp Por]

Trenger ikke hjelp. Det er i utgangspunktet mange enkle, humane, verdige og smertefrie måter å dø på. Problemet er at "folk flest" aktivt motarbeider metodene og vanskeliggjør dem i den grad at de blir upålitelige og som sådan potensielt smertefulle og med stor sannsynlighet til å etterlate den aktuelle i live med heftige og permanente skader.

Så da blir de mest realistiske metodene gjerne voldelige og/eller uverdige i den grad at det for noen blir aktuelt å ta andre med seg i dragsuget. En front mot front f.eks.

Folk flest tenker ikke over grunnlaget og konsekvensene av holdningene sine. De er for opptatt av å presse dem på andre.

[Taurean]

Gjest c32d3...3ff skrev (21 timer siden):

Noen som har noen gode argumenter her?

Hvorfor er det slik at man alltid pusher på folk at de skal fortsette å leve hvis de ikke vil?

Hvorfor kan ikke folk få lov til å avgjøre selv når de vil dø, uten at andre skal dømme dem?

Hvorfor er det egoistisk, når det egentlig er de som som gir deg dårlig samvittighet som er egoistiske?

Hvorfor SKAL man leve det livet her og jobbe ræva av seg fordi det er forventet, hva med de som ikke vil ha dette livet?

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

Det er et interessant spørsmål, det dreier seg så klart om etikk.

Skal også her sitére noe en professor i etikk og filosofi skrev i en avisartikkel jeg leste en gang, at "En nasjons sanne verdi måles ikke i bruttonasjonalprodukt, men i hvordan de svakeste ivaretas". Noe av det viseste jeg har lest på nett hittil.

1) Utenom sitatet fra professoren, så tenker jeg som så at når noen har gitt opp på seg selv i livet, da er det viktig å ha muligheter åpne sånn at de kan ha en viss prosentsjans for å finne tilbake til livsgleden. Dette henger jo sammen med hvor mye ressurser staten innvilger til psykisk helse. Det er ganske komplisert. Vi har nettopp våknet opp av en mørketid hvor alt har vært en kamp for å overleve. Først nå begynner vi å tenke litt klart. Men likevel henger mye igjen. Dessuten er det nyanser; Dette med fri presse er jo både en velsignelse og en forbannelse: Man kan få mye grums opp i lyset, men vi ser også hvordan sensasjonalisering og overdramatisering fører til selvmord hos unge mennesker. Så dette er dét jeg tror henger mye igjen fra fortiden: Stater og regjeringer bruker pressen som et maktmiddel for å skape frykt hos menigfolk, for folk som er redde er lette å styre. Det er lønnen fra jobben som er det eneste som føles trygt i hele verden. Jeg tror mer på planøkonomi enn fritt marked. Fritt marked betyr fritt vilt: Alle er fritt vilt. Noen må vinne, og noen må tape. I et intelligent drevet planøkonomi vil alle vinne, for alle jobber sammen, i samme retning. Det er mye med Kina jeg ikke liker, det er et diktatur og politistat der, men én ting har de klart: De er et samlet folk. Norge, som et så lite land, hadde hatt mye bedre av 90-95% planøkonomi, et så lite folk må samles i én retning, i stedet for å splitte og settes opp mot hverandre. Dét kan være skummelt: Når man skviser et så lite folk, så kan de disintegrére/oppløse og forsvinne. Jeg er også for globaliséring, men noen ganger kan nasjonalisme være det rette å gjøre. Vi kan godt ta inn flyktninger, men i et forsvarlig tempo. Ting gjøres helt feil i forhold til langsiktig bærekraftighet med tanke på psykisk helse og vår egen norske identitet. Jeg håper bare vi er sterke nok til å holde ut. Og jeg tenker også at hele verden er én slekt.

Ett ekstrapunkt jeg skal ha her, er at det er kanskje mange som opplever livet som kaldt, rigid og kjedelig. Da kan tanken om at å født på nytt som et lottospill .. bare man blir født på nytt nok ganger, så havner man i en god familie. Da kan selvmord sees på som nøkkelen til dette regnestykket. Men det er selvsagt en illusjon, for alle skjebner henger sammen. Det er opp til alle å gjøre livet bedre for seg selv OG andre. Om en så bare lever et fredfullt liv og ikke gjør livet surt for andre, så gjør man en god gjerning på jordkloden.

2) Jeg vet ikke om dét er 100% sannhet. Har ikke innsikt fra den bransjen. Men har sett noen artikler på nyheter opp igjennom. Jeg husker en nyhetsartikkel fra nrk en gang, hvor de intervjuet en mann som levde med forferdelige smerter. Han gråt og skalv konstant. Han hadde en kone, såvidt jeg husker så var ho også med på å hjelpe han med assistert selvmord. Her er vi inne på etikk igjen. Personlig, så er jeg usikker. Vi kan reflektére over sitatet fra professoren. Her kommer vi innpå et paradoks: I et demokrati og fritt marked som vi lever i, så fungerer det slik at: Vi lever med veldig sterk sosial stigmatisering, indoktrinert av presse og skole. Men! Og her kommer "men'en": Man har -likevel- full frihet over eget liv. Man kan 100% av tiden gjøre som man vil. Det dreier seg også om psykologi. Dét lærer vi også sørgelig lite om i skolen: Vi lærer ingenting om psykisk helse og egenverd. Igjen fordi vi skal være lette å lede. Det er paradokser i mange områder. Dette kan føre til at mange overlever personlige kriser på et psykologisk plan. Men for meg er bunnlinjen der at: Staten innvilger veldig lite til psykisk helse. Dét beviser for meg at man -MÅ- ta ansvar for eget liv, så trist som det er, man kan ikke forvente hjelp. Det er kun en prosentsjans for at det skjer. Og med mindre man tror på lotto, så må man ta ansvar selv. Personlig, hvis jeg hadde havnet i en situasjon hvor jeg ikke kunne nyte livet til den graden jeg selv ønsket, så ville jeg med 80-90% sannsynlighet tatt mitt eget liv. Jeg (igjen, personlig) tror på reinkarnasjon, eller i det minste at vi mennesker ikke forstår særlig mye av universet enda. Jeg tror at vi kun de siste 20-30 år har drevet forskning på et halvveis intelligent nivå. Hvordan livet og døden fungerer er enda et mysterium. Jeg tror det finnes energier og dimensjoner vi ikke vet om. Og døden, for meg, er kun en ny reise, noe som er en intellektuell utfordring. Det er trist å tenke på at jeg ikke vil se de jeg er glad i igjen, men det er en naturlig del av liv og død. Forskningen jobber jo konstant med å finne ut hvordan mennesker skal leve lengst mulig. Krokodiller og alligatorer, såvidt jeg husker, dør ikke av alder. Så har man genmanipulering. Vi kan skifte ut organer og leve lenge. Dette er ting som kommer til å bli interessant i fremtiden. Til slutt i dette avsnittet kommer poenget at vi er faktisk snart 8 milliarder mennesker på jordkloden. I et etisk perspektiv; Hvem skal få lov til å leve lengst? Donald Trump? Eller de mest vise menneskene som har mest å gi til menneskeheten filosofisk? Vil kapitalisme og grådighet nekte menneskeheten disse valgene?

3) Ja, å dømme .. hvem mener du dømmer? Hvis du mener vanlige folk, så er jeg enig med deg. Jeg er 100% enig i at folk som skriver ting som at det er egoistisk å ta selvmord, har veldig lite innsikt i dette emnet, men at intensjonen kanskje er god. Det kan hende de selv har mistet noen på denne måten, og at de er sinte for at de (som tok selvmord) ikke tok kontakt med dem for å be om hjelp, for de tror de kunne hjulpet dem. Og dét vet man jo aldri, om man kan hjelpe. Når noen tar selvmord, igjen fra et personlig synspunkt, så er alt så mørkt, man føler livet er så fortapt og at man ikke har noen sjans til å leve sånn som majoriteten ønsker at man skal, at livet er over før det får lov til å begynne, så og si. Alle psykososiale funksjoner har opphørt; Jobb, samboerskap/kjærlighet, sosiale nettverk, hobbyer, mestringsprosesser. Alt er på et lavt nivå. På toppen av dette kan det være uheldige oppvekstvilkår og personlighetsforskjeller. Jeg ser meg selv på ingen måte som en stor intellektuell person, men når en tulling som meg kan forestille meg dette, så bør det ikke være vanskelig for majoriteten av befolkningen å skjønne det også. Når noen tar selvmord, så er det en tragedie, og man må ha empati. Det er bare trist. De gav opp på sine håp og drømmer. Men det var deres valg. Noen ganger er det umulig å hjelpe. Det er akkurat som i en krig. Man må være fokusert på seg og sitt. Men prøve å hjelpe når man kan. Livet kan være godt, men det er i bunn og grunn hardt. Nettopp derfor vil jeg ha inn planøkonomi. Fordi en kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Så derfor må alle styrke hverandre. Det er sunt med litt konkurranse, men i et riktig tempo.

4) Tror jeg svarte ok på dette i punkt 3.

5) Igjen, svart på tidligere. Vi lever i et samfunn med massiv sosial stigmatisering styrt av presse og indoktrinering (skole). Man er i 100% av tiden man er i livet 100% fri til å ta sine egne valg, fri fra dette. Vi bare glemmer det, for vi er så hjernevasket. På mange måter kan slik hjernevasking være bra, men jeg mener vi burde også lære om de tingene nevnt i denne posten, og spørsmålene du har nevnt er også svært kraftfulle og hadde vært fine å ha i barneskolen.

[Kuhn Singhto]

Gjest c32d3...3ff skrev (23 timer siden):

Noen som har noen gode argumenter her?

Hvorfor er det slik at man alltid pusher på folk at de skal fortsette å leve hvis de ikke vil?

Hvorfor kan ikke folk få lov til å avgjøre selv når de vil dø, uten at andre skal dømme dem?

Hvorfor er det egoistisk, når det egentlig er de som som gir deg dårlig samvittighet som er egoistiske?

Hvorfor SKAL man leve det livet her og jobbe ræva av seg fordi det er forventet, hva med de som ikke vil ha dette livet?

Anonymous poster hash: c32d3...3ff

du  står fritt til selv å velge, liv eller uliv

 

[AnnonymG]

Alt dyreliv er egentlig til kun for å overleve og replikere - altså få avkom og føre arten videre. Livet er tiden et individ er levende, og når det dør så vil individet forsvinne og kan ikke gjenskapes.

Vi verdsetter derfor livet høyere enn alt annet - fordi det er alt vi har. Mister man livet, er man borte for evig tid og kan ikke reverseres.

Man kan gjøre akkurat hva man vil med sitt eget liv. Det å ønske å dø anses som sykdom fordi det er så sterkt avvikende fra hva våres instinkter faktisk tilsier, og bunner ofte i annen underliggende årsak. Et friskt og lykkelig menneske vil ikke dø, det er fullstendig paradoksalt. 

[Larzen_91]

Man kan argumentere for at samfunnet eller pårørende kan overstyre den enkeltes frihet på humanistisk grunnlag i de tilfellene der selvmordstankene er en konsekvens av psykose f.eks. og at personen under "normale" omstendigheter gjerne vil leve. Men med det sagt, så synes jeg det er også mange gode argumenter der død er å foretrekke over liv, f.eks. for de med kroniske og sterke smerter, eldre som ikke klarer seg selv og er ensomme. Om man bare eksisterer for å ikke dø er ikke det noe liv.

[N-4K0]

Larzen_91 skrev (19 minutter siden):

Om man bare eksisterer for å ikke dø er ikke det noe liv.

Helt enig. Det blir bare en tom eksistens uten innhold.