Vil bygge seks nye anlegg for kjernekraft

[Redaksjonen.]

Vil bygge seks nye anlegg for kjernekraft

[aanundo]

"– Nei, det er umulig å sammenlikne vind- og kjernekraft, siden du må ta inn subsidiene for vind."

Det rette er nok at de ikke ønsker å sammenligne vindkraft og atomkraft.

Journalistene burde regne selv, eller finne kompetente folk til å regne, da opplysningen ikke er vanskelig å finne på nettet.

Flamanville 3 har overskredet budsjettet og koster så langt 480 mrd.(er ikke i produksjon).

På nettet finner en at Flamaville 3 har en effekt på 1600 MW.

Da kan alle som ønsker å finne fakta bruke regneark og regne selv.

Med oppetid på 95%, 30 års avdragstid, 3% renter får jeg kr 1,80/kWh.

Bruker vi samme regnearket og 40% utnyttelsesgrad kommer en vindkraftpark under 50 øre/kWh.

Hvem har behov for subsidier dersom strømprisen i markedet er 60 øre/kWh.

Noen snakker om kjernekraft i Norge også, men hvordan skal et kjernekraftverk tjene penger uten subsidier når prisen på Nord Pool i snitt ligger rundt 30 øre/kWh?

Jeg savner journalister som prøver å se bak fasaden aktørene selv prøver å formidle.

Endret 21. august 2020 av aanundo

[Trestein]

Om alternativet er total mørklegging av frankrike er nok 1,8kr pr kwh ikke så ille. Dessuten varer de noe lenger enn 30år. Vil tippe at svært mange er over 40år

På 40år vil dette verket produsere over 550 milliarder kwh. Hvilken vindmølle har 40års levetid? 

Endret 21. august 2020 av Trestein

[Tor Pettersen]

Du har glemt subsidiene i form av forsikring - noe som må gjøres statlig da ingen private forsikringsselskap er villige til å røre det - og kostnader for opprydding av anlegget/området i etterkant, samt sikker lagring av radioaktivt avfall i tusenvis av år.

[aanundo]

Artikkelen sier også at Frankrike skal oppgradere sine gamle reaktorer for 460 mrd. de neste 15 årene. Med andre ord store utgifter etter at lånene er nedbetalt.

Hvordan det er med vindturbinene om 50 år vet vi lite om i dag. Så langt har gamle vindturbiner i stor grad blitt erstattet av større turbiner, men størrelsen kan ikke øke i det uendelige, så kanskje vil de store turbinene stå også når barnebarna våre er voksne.

Vedlikehold må selvsagt gjennomføres, men at fungerende vindturbiner rives etter 40 år har jeg liten tro på.

Hva som krever mest vedlikehold av vindturbiner og kjernekraftverk blir en debatt i seg selv, men først om 50 år vil vi ha gode data på vedlikeholdsutgiftene.

Energi vil vi alltid ha behov for, så når noe rives må noe annet komme i stedet for.

[hoj]

Kjernekraft blir uansett en parentes.

Ingen problemer med å forsyne Europa med fornybar energi ved hjelp av HVDC kabler.

Store fremskritt innen denne teknologien.

Enkelt å ivareta variasjoner i forbruk og produksjon\on ved å legge mange kabler i øst - vest og nord - syd retning.

[Gjest Slettet+9817234]

Jeg er heller nabo til et moderne atomkraftverk enn en vindmøllefarm.

[Lab Roy]

Man sammenligner her atomkraft og vindkraft. Atomkraft har en oppetid på nesten 100%, mens vindkraft derimot har en oppetid på ca 40%. Man mangler da dekning for hva som skjer den resterende 60% av tiden. Man trenger jo også strøm når det ikke blåser. Spørsmål: Skal disse 60% dekkes inn vhja batteri-backup eller vhja en hydrogen-løsning? Da får man en helt annen pris pr kWh. Men det er mulig at man i Frankrike kan bruke gasskraft som backup for vindkraft, men da får man jo CO2-utslipp. Og atomkraft kan vel ikke brukes som backup for vindkraft? (Atomkraft blir vel for tregt). Og mange ganger er det slik at det er tilnærmet vindstille i hele Nord-Europa samtidig. Jeg mener at det er viktig at man sammenligner en 100% løsning mot en annen 100% løsning.

[yatzi]

så lenge det ikke finns kjølevannsmålere som tåler strømbrudt, så lenge det finns radioaktivt søppel som som flyttes til sverge, så lenge det finns uansvarlige menneske som selger falske forskningsresultater, få aldri noen kalle kjernekraft for en 100% løsning. det er farlig, giftig og dyrt og altfor komplisert å drive med det.

Ingen teknologi ble så mye subventionert som kjernekraft, fordi vindkraft kan man ikke misbruke til masseødelegelsevåpen.

Endret 22. august 2020 av yatzi

[RJohannesen]

aanundo skrev (13 timer siden):

"– Nei, det er umulig å sammenlikne vind- og kjernekraft, siden du må ta inn subsidiene for vind."

Det rette er nok at de ikke ønsker å sammenligne vindkraft og atomkraft.

Journalistene burde regne selv, eller finne kompetente folk til å regne, da opplysningen ikke er vanskelig å finne på nettet.

Flamanville 3 har overskredet budsjettet og koster så langt 480 mrd.(er ikke i produksjon).

På nettet finner en at Flamaville 3 har en effekt på 1600 MW.

Da kan alle som ønsker å finne fakta bruke regneark og regne selv.

Med oppetid på 95%, 30 års avdragstid, 3% renter får jeg kr 1,80/kWh.

Bruker vi samme regnearket og 40% utnyttelsesgrad kommer en vindkraftpark under 50 øre/kWh.

Hvem har behov for subsidier dersom strømprisen i markedet er 60 øre/kWh.

Noen snakker om kjernekraft i Norge også, men hvordan skal et kjernekraftverk tjene penger uten subsidier når prisen på Nord Pool i snitt ligger rundt 30 øre/kWh?

Jeg savner journalister som prøver å se bak fasaden aktørene selv prøver å formidle.

Oppetid, eller kanskje vi skal si driftstid er mye lavere enn 95% for sttømforbruket varierer mye gjennom døgnet, mye på dagen og lite på natta og i helger, og Frankrike har veldig stor andel atomkraft. De har ikke nok balansekraft og selv om de bruker nabolandene til å balansere så er det ikke nok kapasitet i nettet så de må balansere med atomkraftverkene og de har derfor "oppetid" på 70 og noen prosent. 

Med ennå et atomkraftverk så blir det ennå dårligere, man kan nok regne nesten halvparten av din faktor så da blir nok ditt regnestykke mer 3kr pr kWh.

 

Hadde de istedet bygd mer solceller ville de ikke bare fått billigere strøm pr kWh, så og si all produksjonen ville vært når de har behov og solcellene ville derfor hjulpet med å balansere atomkraften og gjort også den mindre ulønnsom.

 

Man må jo også huske på hetebølgen for noen år siden da flere av atomkraftverkene måtte stenge eller redusere produksjonrn pga for varmt kjølevann, da var det god hjelp i solcellene som hadde produksjonrekord i finværet.

[aanundo]

Lab Roy skrev (13 timer siden):

Man sammenligner her atomkraft og vindkraft. Atomkraft har en oppetid på nesten 100%, mens vindkraft derimot har en oppetid på ca 40%. Man mangler da dekning for hva som skjer den resterende 60% av tiden. Man trenger jo også strøm når det ikke blåser. Spørsmål: Skal disse 60% dekkes inn vhja batteri-backup eller vhja en hydrogen-løsning? Da får man en helt annen pris pr kWh. Men det er mulig at man i Frankrike kan bruke gasskraft som backup for vindkraft, men da får man jo CO2-utslipp. Og atomkraft kan vel ikke brukes som backup for vindkraft? (Atomkraft blir vel for tregt). Og mange ganger er det slik at det er tilnærmet vindstille i hele Nord-Europa samtidig. Jeg mener at det er viktig at man sammenligner en 100% løsning mot en annen 100% løsning.

" Skal disse 60% dekkes inn vhja batteri-backup eller vhja en hydrogen-løsning?"

Tvilsomt om vi får batterier som monner i sammenhenger som dette, men hydrogen i en eller annen form er en løsning. Hydrogen direkte medfører så stor risiko at det neppe vil bli en god løsning. Godt vi fikk ulykken på Kjørbo så tidlig at ikke satsingen på hydrogen ble et gedigent tilbakeslag. Ammoniakk er en giftig gass, som også vil slite med sikkerhetsutfordringer.

For egen del har jeg mest tro på metanol, hvor 0,2 kg hydrogen og 1,3 kg CO2 = 1 liter metanol. CO2en slippes ut igjen men eksempelet med Klemetsrud viser at metanol til erstatning for dagens dieselbiler gir 50% reduksjon i CO2 utslippene. Dersom en tenker seg metanol brukt i kraftanlegg kan CO2 gjenvinnes, og vi får over 70% reduksjon i CO2 sammenlignet med i dag. CO2 inngår på denne måten i en verdikjede, og det blir ralistiske reduksjoner.

Metanol har risiko en plass mellom diesel og bensin, og burde være akseptabelt. CO2 er en gass plantene må ha for å vokse og produsere oksygen, så vi kan ikke leve dersom de får viljen sin de som skal ha 0-utslipp. 

 

Endret 22. august 2020 av aanundo

[-Birger-]

JØI skrev (15 timer siden):

Jeg er heller nabo til et moderne atomkraftverk enn en vindmøllefarm.

Du kan ikke bli nabo til et kjernekraftverk. Det er 550 mål med sperret område med bevæpnede vakter rundt verket.

Men for all del. Flytt til Chernobyl eller Fukushima.

[-Birger-]

aanundo skrev (1 time siden):

Metanol har risiko en plass mellom diesel og bensin, og burde være akseptabelt. CO2 er en gass plantene må ha for å vokse og produsere oksygen, så vi kan ikke leve dersom de får viljen sin de som skal ha 0-utslipp. 

Jeg håper du spøker her?

Endret 22. august 2020 av -Birger-

[Trestein]

Kanskje Frankrike vil unngå det som skjer i Calefornia? Trodde det bugnet med batterier i området?

https://www.forbes.com/sites/brentanalexander/2020/08/22/california-blackouts-show-natural-gas-is-needed-for-a-stable-grid-for-now/#136f95a32e91

[-Birger-]

Trestein skrev (6 minutter siden):

Kanskje Frankrike vil unngå det som skjer i Calefornia? Trodde det bugnet med batterier i området?

https://www.forbes.com/sites/brentanalexander/2020/08/22/california-blackouts-show-natural-gas-is-needed-for-a-stable-grid-for-now/#136f95a32e91

Ikke umulig det. Men med en slik hetebølge som California nå så kan ikke Frankrike operere sine kjernekraftverk ettersom kjølevannet blir for varmt. Slik som nå for noen dager siden: https://www.reuters.com/article/france-nuclear-idUSL8N2FE339

Og jeg tror det tar en del tiår før batterier "bugner" i noe område. Før det er det spesielle formål for balansering i nettet og i hovedsak rike mennesker som også har alle andre foredeler fra før.

[Ketill Jacobsen]

aanundo skrev (53 minutter siden):

" Skal disse 60% dekkes inn vhja batteri-backup eller vhja en hydrogen-løsning?"

Tvilsomt om vi får batterier som monner i sammenhenger som dette, men hydrogen i en eller annen form er en løsning. Hydrogen direkte medfører så stor risiko at det neppe vil bli en god løsning. Godt vi fikk ulykken på Kjørbo så tidlig at ikke satsingen på hydrogen ble et gedigent tilbakeslag. Ammoniakk er en giftig gass, som også vil slite med sikkerhetsutfordringer.

For egen del har jeg mest tro på metanol, hvor 0,2 kg hydrogen og 1,3 kg CO2 = 1 liter metanol. CO2en slippes ut igjen men eksempelet med Klemetsrud viser at metanol til erstatning for dagens dieselbiler gir 50% reduksjon i CO2 utslippene. Dersom en tenker seg metanol brukt i kraftanlegg kan CO2 gjenvinnes, og vi får over 70% reduksjon i CO2 sammenlignet med i dag. CO2 inngår på denne måten i en verdikjede, og det blir ralistiske reduksjoner.

Metanol har risiko en plass mellom diesel og bensin, og burde være akseptabelt. CO2 er en gass plantene må ha for å vokse og produsere oksygen, så vi kan ikke leve dersom de får viljen sin de som skal ha 0-utslipp. 

 

Før trodde jeg at din kjepphest var bølgekraftanlegg ute på havet (kombinert med vannturbiner og oppdrettsanlegg). Nå oppfatter jeg heller at din kjepphest er kjepphester! Den nye kjepphesten er metanol! Tatt i betraktning dine store kunnskaper  og evne til å uttrykke deg, så vil jeg håpe at du i større grad legger dine kjepphester til side og engasjerer deg bredt med gode argumenter!

Men vennskapelig hilsen!

Til dette innlegget!

Nå har planeten hatt et nær konstant innehold av CO2 i atmosfæren i titusener av år (ca 280 ppm) og bare i løpet av 170 år har dette endret seg til 415 ppm.- Dette har gitt dramatiske endringer på vår klode med temperaturstigning på ca 1 grad (mange grader i Arktis), dramatiske klimaendringer i form av tørke og store skogbranner, hyppigere med kraftige orkaner, dårligere naturforhold for dyrking av mat som påvirker mange hundre millioner av mennesker og mange andre uheldige virkninger. Aanundo sier at i den situasjonen vi står i, må vi unngå å redusere C2-utslipp! Vi må altså fortsette med de utslippene som alle verdens forskere har påpekt har ført oss inn i dagens fortvilte situasjon. En situasjon  som er svært vanskelig å komme ut av.

Verden har altså klart å opprettholde  en stor nok mengde av CO2 i titusener av år, så har vi mennesker uten å tenke over det tilført enorme mengder mer CO2 enn planeten klarer å absorbere over kort tid, og dette vil Aanundo skal fortsette!

Aanundo henviser til en liten ulykke i Bærum, men reflekterer ikke over at verden allerede forbruker ca 70 millioner tonn hydrogen årlig uten at det rapporteres om omfattende ulykker knyttet til dette. Om alle Norges personbiler skulle gå på hydrogen, ville det kreve ca 0,32 millioner tonn (bare for at en skal forstå tallet bedre. Hydrogen personbiler er bare dumt).

[Gjest Slettet+9817234]

-Birger- skrev (2 timer siden):

Du kan ikke bli nabo til et kjernekraftverk. Det er 550 mål med sperret område med bevæpnede vakter rundt verket.

Men for all del. Flytt til Chernobyl eller Fukushima.

Du fikk ikke med deg ordet «moderne»?

[Are Skabra]

Morsomt når Greenpeace synes atomkraft er en for dyr måte å redde klimaet på.

La oss heller vente og se om det kommer bedre og billigere løsninger enn en velprøvd teknologi som kan gi stabil kraftproduksjon. Haster ikke så mye å redde klimaet!

[aanundo]

Ketill Jacobsen skrev (4 timer siden):

Aanundo sier at i den situasjonen vi står i, må vi unngå å redusere C2-utslipp!

Det er et problem i nettdebatter at enkelte konstruerer motsetninger, slik som i dette tilfellet.

Leser du innlegget en gang til vil du oppdage at jeg skriver 50% reduksjon i CO2-utslippene dersom metanolen fra Klemetsrud blir brukt i personbiler, og 70% reduksjon dersom metanol blir brukt i anlegg hvor CO2 kan gjenvinnes.

Etter min mening er dette en mer realistisk måte å få ned CO2-utslippene på, ved at metanolproduksjon blir en inntektskilde og trolig gjennomført.

Alternativet er fangst og lagring som ikke blir gjennomført i stor skala fordi det i praksis blir store utgifter og ingen inntekter.

Etter min mening er det viktigere med en politikk som gir reelle reduksjoner enn en 0-løsning som ikke blir gjennomført. 

[6RCURCGB]

5 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Nå har planeten hatt et nær konstant innehold av CO2 i atmosfæren i titusener av år (ca 280 ppm) og bare i løpet av 170 år har dette endret seg til 415 ppm.- Dette har gitt dramatiske endringer på vår klode med temperaturstigning på ca 1 grad (mange grader i Arktis), dramatiske klimaendringer i form av tørke og store skogbranner, hyppigere med kraftige orkaner, dårligere naturforhold for dyrking av mat som påvirker mange hundre millioner av mennesker og mange andre uheldige virkninger. Aanundo sier at i den situasjonen vi står i, må vi unngå å redusere C2-utslipp! Vi må altså fortsette med de utslippene som alle verdens forskere har påpekt har ført oss inn i dagens fortvilte situasjon. En situasjon  som er svært vanskelig å komme ut av.

Verden har altså klart å opprettholde  en stor nok mengde av CO2 i titusener av år, så har vi mennesker uten å tenke over det tilført enorme mengder mer CO2 enn planeten klarer å absorbere over kort tid, og dette vil Aanundo skal fortsette!

Aanundo henviser til en liten ulykke i Bærum, men reflekterer ikke over at verden allerede forbruker ca 70 millioner tonn hydrogen årlig uten at det rapporteres om omfattende ulykker knyttet til dette. Om alle Norges personbiler skulle gå på hydrogen, ville det kreve ca 0,32 millioner tonn (bare for at en skal forstå tallet bedre. Hydrogen personbiler er bare dumt).

Jeg støtter den forutsatt at du mener at kjernekraft fremdeles bør være med i vurderingene fremover? Personlig liker jeg ikke kjernekraft men det er det eneste realistiske svaret på å redusere CO2 utslippene drastisk.

Det er dog et paradoks at vi ser for oss å redde kloden fra industrialiseringens negative effekter med mer industrialisering.