Hvorfor installerer man ikke solceller i rundkjøringer og veikryss? Ekspert svarer [Ekstra]

[Redaksjonen.]

Hvorfor installerer man ikke solceller i rundkjøringer og veikryss? Ekspert svarer [Ekstra]

[Simen1]

At skygger fra solcellepanelene på parkeringsplasser kan skjule barn, dyr o.l. kan kontres ved å montere belysning med bevegelsessensorer. Det kan også hjelpe å bygge solcelleanlegget såpass stort at man ikke får blendende lyskjegler ned der man skal manøvrere og parkere. Lave bygninger rundt kan også hjelpe mot blending fra omgivelsene slik at kjøreopplevelsen blir tilnærmet som en overskyet dag.

[EremittPåTur]

Jeg kan godt være med på ideen om å kle opp offentligheten med solceller selv om vi snart må løse problematikken med avfallshåndtering når panelene en gang skal kasseres, men det om det. Men dersom man skal innføre enda mere stæsj og komplifisere vårt samfunn med enda flere duppeditter og "kontrende" løsninger for hvert nytt problem vi lager oss så er hele ideen om å redusere forbruket og spare resurser snart en saga blott.

Når det gjelder solceller i rundkjøringer så glemmer man ofte att ett solcelle panel ikke bare kan skrues av. Ved en ulykke kan det hende panelene gjør ett redningsarbeid vanskeligere- Derfor må vi finne andre plasser å vise frem våre fantastiske "grønne" drømmer.

[Simen1]

Belysning har man gjerne uansett under tak. Å legge til en bevegelsessensor er ikke store saken og det kan i tillegg redusere energibruken når det er mørkt ute, hvis det ikke allerede er installert bevegelsessensor.

Beklarer OT, men jeg har et par kjepphester jeg ikke klarer å holde tilbake:

- ALL utvendig plassbelysning, fasadebelysning og veilys bør ha en form for behovvstyring/bevegelsesstyring. Både for å redusere global energibruk og for å redusere lysforurensning.

- I byer bør all parkering stappes under bakken for å få det ut av syne og ut av arealbruken på bakkeplan. Dvs. at eventuelle solceller tilknyttet parkering bør monteres på fasader og tak. Eller rettere sagt, det bør jo bygg ha uansett om de har parkeringskjeller eller ei. Dvs. solceller bør egentlig tilhøre byggene generelt og ikke dedikert til parkeringskjellerne i byggene. På mer landelige områder der man har mer billig areal å ta av så er det billigere og mer praktisk å parkere på bakkeplan.

Endret 18. august 2020 av Simen1

[sverreb]

2 hours ago, Simen1 said:

At skygger fra solcellepanelene på parkeringsplasser kan skjule barn, dyr o.l. kan kontres ved å montere belysning med bevegelsessensorer. 

Skal du lyse opp under solcellepanelene tilstrekkelig til å la et menneske som har øyne tilpasset sollys se noe i skyggen vil du måtte lyse opp med en intensitet som ihvertfall er i nærheten av lysstyrken til sollys. Med solcellepanelets virkningsgrad på kanskje 20% og vår beste LED belysning har en virkningsgrad på 40-50%, får vi at for å komme innen en størrelsesorden må vi bruke hele solcellepanelets produserte effekt på å lyse opp under panelet. Da tror jeg det er greiere å bare droppe hele panelet med mindre det er veldig sjeldent at bevegelsessensorene slår ut. Utendørs ved  gater vil de nok gjerne slå ut veldig ofte.
 

[Simen1]

sverreb skrev (19 minutter siden):

Skal du lyse opp under solcellepanelene tilstrekkelig til å la et menneske som har øyne tilpasset sollys se noe i skyggen vil du måtte lyse opp med en intensitet som ihvertfall er i nærheten av lysstyrken til sollys.

Øyet har en logaritmisk respons til lysstyrke. Det holder med noen prosent for å se godt nok. Hva som trengs er godt forsket på og har i minst 20 år vært en del av SVVs kravspekk for belysning i innkjøringssonen i tuneller.

I tillegg behøver man bare lyse opp den delen av arealet der bevegelsen skjer. I et stort anlegg med lite bevegelse kan det være nok å belyse noen få prosent av arealet om gangen.

Store parkeringsanlegg med heldekkende solcelletak har også store skyggesoner og dermed mindre behov for anti-blendings lys. Ser du for deg en enkelt carport for én bil så blir det en helt annen vurdering.

Endret 18. august 2020 av Simen1

[sverreb]

39 minutes ago, Simen1 said:

Øyet har en logaritmisk respons til lysstyrke. Det holder med noen prosent for å se godt nok. Hva som trengs er godt forsket på og har i minst 20 år vært en del av SVVs kravspekk for belysning i innkjøringssonen i tuneller.

Spesifikasjonen oppgir at innkjøringssonen skal ha 5% av lysstyrken til dimensjonernde adapsjonsluminans (lysstyrken rett utenfor), dette er da temmelig nært en størrelsesorden som jeg la til grunn. (dette for sterkt traffikerte tuneller)

Øyet har et stort dynamisk spenn når det får lov til å tilpasse seg. Men observerer du en scene som har store kontraster i synsfeltet er den tilgjengelige dynamikken i øyet langt mindre. I tuneller benytter man dette ved til å senke lysstyrken lengre inn i tunellen, men ved portalen er belysningen kraftig. for å komme opp på et nivå nært det man kan har på utsiden.  M.ao. skal du lyssette et skyggeområde slik at sidesynet ditt skal kuynne se bevegelse der når resten av veien er i dagslys må du regne med å bryke svært kraftig lys. 

Endret 18. august 2020 av sverreb
Blandet dimensjonerende luminans med lyssettingen

[rm84]

Dette bildet fra Eaton sin parkeringsplass i Hengelo, Nederland, 22. august i fjor. Det var avsindig varmt den dagen, utenom under sol-carporten der det var svalt og fint. Lysglippene gjør at det slettes ikke er noe problem å se under her!

[sedsberg]

Den ultimate løsningen ligger jo rett foran nesa på oss! https://solarroadways.com/ 

Endret 18. august 2020 av sedsberg

[Kahuna]

rm84 skrev (2 timer siden):

Dette bildet fra Eaton sin parkeringsplass i Hengelo, Nederland, 22. august i fjor. Det var avsindig varmt den dagen, utenom under sol-carporten der det var svalt og fint.

Det er en artig liten detalj, når du trekker strøm fra et solcellepanel blir panelet kaldere.

 

[Bengt Who]

Kahuna skrev (11 timer siden):

Det er en artig liten detalj, når du trekker strøm fra et solcellepanel blir panelet kaldere.

Men det rm84 opplevde var samme som en oppnår med et solseil, eller i skyggen av trær. Den lille kjølingen fra å trekke ut strøm blir ubetydelig sammenlignet med effekten fra sola.

[Simen1]

Siden solceller er mer effektive ved lave temperaturer burde de blitt væskekjølt og varmen i væska lagres til f.eks oppvarming av fortau om vinteren. Væska må være frostsikker. Varmen kan enten lagres i store isolerte væsketanker eller med berg som lagringsmedie. Når først solcellene væskekjøles åpner det for bruk av solkonsentratorer (fresnell-linser) med 5~50x konsentrasjon uten at cellene overopphetes. Da bytter man ut mye kostbart og ressurskrevende silisium med billig glass eller polymer. Varmeuttaket fra lagret kan heves i temperatur ved hjelp av varmepumper hvis man f.eks ønsker å varme byggninger.

[rm84]

Jeg mener nå uansett om man skal bygge det som en levegg eller som overbygg på en vei, på et drivhus eller på en parkeringsplass - dette er arealer som ikke ellers blir brukt til noe nyttig, det er ren asfalt. Samme med hus som bare har takstein. Det er ikke relevant å sammenligne det med jordbruksarealer! Et drivhus har for eksempel alt for sterk sol midt på dagen til at de kan være uskjermet, og da er det fint å bruke solpaneler i stedet for solseil for å lage skygge - i alle fall i Nederland.

Vi kan ikke bruke store urørte områder til solparker her i landet, slik man har gjort med vindparker. Vi må i størst mulig grad utnytte det som allerede er bebygd. Da er det veldig synd at ikke man har rett til insentiver dersom stedet man kan overbygge ikke har eget strømforbruk!

[Kahuna]

Bengt Who skrev (5 timer siden):

Men det rm84 opplevde var samme som en oppnår med et solseil, eller i skyggen av trær. Den lille kjølingen fra å trekke ut strøm blir ubetydelig sammenlignet med effekten fra sola.

Du reduserer temperaturen på undersiden av solcellene med ganske mange grader. Innstrålt effekt fra solen er gjerne 1000W/m2, om 20% reflekteres bort og 20% blir til strøm vil temperaturforskjellen på belastet og ubelastet panel kunne regnes ut fra 600W/m2 kontra 800W/m2. Jeg skal ikke påstå at det vil føles svalt under alle omstendigheter men jeg er temmelig sikker på at forskjellen er stor nok til at du vil kunne merke det om du går under.

[Simen1]

rm84 skrev (22 minutter siden):

Vi kan ikke bruke store urørte områder til solparker her i landet, slik man har gjort med vindparker. Vi må i størst mulig grad utnytte det som allerede er bebygd. Da er det veldig synd at ikke man har rett til insentiver dersom stedet man kan overbygge ikke har eget strømforbruk!

Enig i at vi må ta i bruk bygninger til solceller. Det burde komme tilpasninger av TEK for å gjøre dette på en god måte i nye bygg. Rent energimessig er vinduer, spesielt loddrette vinduer mot sør, en skikkelig uting. Det er forståelig at folk vil ha det, men det må vites at det er på tross av energibruk, ikke på grunn av. Vinduer bør vinkles med overheng slik at man reduserer innslipp av sollys de varmeste dagene og reduserer utslipp av varmestråling de kalde dagene. Samtidig vil det skape en utvendig "hylle" mellom etasjene der det er gunstig å plassere solceller. Med 1,2 meter vindushøyde og 3,6 meter etasjehøyde så er altså 2/3 av det loddrette fasadearealet tilgjengelig til solceller. Med vinkling blir tallet ennå høyere. Samtidig som man altså sparer energi.

Bellonahuset er et eksempel til etterfølgelse.