Skal vi bare akseptere at folk er tjukke?

[Ka9nen]

C_Buk skrev (1 time siden):

Som jeg skrev noen kommentarer ovenfor så kan man enkelt spise seg overvektig på normal mat, og ikke kun på svært kaloririk mat.

Jeg var et overvektig barn/ungdom som selv har lagt om kosthold og trening til å være stabilt normalvektig. Så jeg mener i hvert fall jeg har en stemme med i en slik debatt. Jeg ble forøvrig fortalt av leger og helsesøster at min kropp var sånn og at det skyldes at jeg hadde store ben eller skjelett eller hva enn de skyldte på. 

Denne illusjonen om at vi alltid skal spise oss mette, eller at vi skal spise til vi ikke orker eller har lyst på mer er litt merkelig. I det store og det hele så spiller mat i hvert fall 2 store roller. Det skal smake godt. Det skal tilføre kroppen den næringen kroppen trenger for å yte godt. At vi skal spise til vi ikke føler for å dytte mer mat i munnen er jeg rett og slett ikke enig i.

Min mening er at foreldre som overmater sine barn, påfører barna helsemessige utfordringer. Man kan åpenbart ikke bebreide et ungt barn for å spise det som serveres, og da er det foreldrene som er ansvarlige. Så kan man jo selvsagt si at foreldrene gjorde det beste de kunne og at de ikke visste bedre. Det kan for så vidt renvaske intensjonen, men handlingen og konsekvensen er fortsatt lik.

Ja, fikk med meg det. Men så skrev du i neste innlegg at "foreldre må passe på at barna ikke får i seg svært kalori-rik mat". Omtrent samme type holdning som en del voksne hadde mot meg da jeg var barn. Så derfor måtte jeg påpeke at foreldrene mine gjorde overhodet ingenting galt selv om jeg var overvektig den gangen, de gjorde sitt beste utifra sin kunnskap og de råd de fikk den gang. De serverte meg vanlig mat, ikke kalori-rik mat. Og mye grovt hjemmelaget brød som ville tilsvart 100% grovt på brødskalaen idag. Som jo er anbefalt av næringsmyndighetene. Hadde foreldrene mine visst at jeg manglet B1, B3, B6, Kalsium, Magnesium, Krom, Sink, Selenium osv så hadde de gitt meg det.

Selvsagt har du rett til din stemme i debatten. Ingen har sagt noe annet.

Jeg vet ikke hvilken illusjon du sikter til, men jeg spiser meg mett hver dag nå og det kunne jeg ikke gjøre før. Da este jeg ut. Dersom leptinene fungerer som de skal så skal man vanligvis ikke behøve å tenke på antall kalorier.  Etter at helsa mi har blitt gradvis bedre så har åpenbart leptinene også begynt å fungere igjen. For nå kan jeg spise akkurat hva jeg vil, det begrenser seg selv. Men jeg craver andre ting nå enn før, f.eks så får jeg mer lyst på kyllingfilet, brokkoli og søtpotet enn en grandiosa.

Det er neppe så mange foreldre som "overmater barna sine". Vanligvis så skal man uansett bli mett før man har spist alt som står på bordet. Hvis barna overspiser så må man ta tak i roten til problemet, det er vanligvis ikke foreldrene. Det er noe med metabolismen/leptinene eller annet som ikke fungerer optimalt og da må man ta tak i det. Kunnskapen er der, den er listet som en "national treasure" i USA, men er merkelig nok lite snakket om i det media. 

Ellers vil jeg anbefale intermittent faste og å kutte på karbohydrater til de som har noen kg til overs som de vil bli kvitt. Men først og fremst fyll på med mineralene man eventuelt mangler, da gikk det mye lettere.

Endret 8. mai 2021 av Ka9nen

[C_Buk]

Ka9nen skrev (9 minutter siden):

Ja, fikk med meg det. Men så skrev du i neste innlegg at "foreldre må passe på at barna ikke får i seg svært kalori-rik mat". Omtrent samme type holdning som en del voksne hadde mot meg da jeg var barn. Så derfor måtte jeg påpeke at foreldrene mine gjorde overhodet ingenting galt, de gjorde sitt beste utifra sin kunnskap og de råd de fikk den gang. De serverte meg vanlig mat, ikke kalori-rik mat. Og mye grovt hjemmelaget brød som ville tilsvart 100% grovt på brødskalaen idag. Som jo er anbefalt av næringsmyndighetene. 

Selvsagt har du rett til din stemme i debatten. Ingen har sagt noe annet.

Jeg vet ikke hvilken illusjon du sikter til, men jeg spiser meg mett hver dag nå og det kunne jeg ikke gjøre før. Da este jeg ut. Dersom leptinene fungerer som de skal så skal man vanligvis ikke behøve å tenke på antall kalorier.  Etter at helsa mi har blitt gradvis bedre så har åpenbart leptinene også begynt å fungere igjen. For nå kan jeg spise akkurat hva jeg vil, det begrenser seg selv. Men jeg craver andre ting nå enn før, f.eks så får jeg mer lyst på kyllingfilet, brokkoli og søtpotet enn en grandiosa.

Det er neppe så mange foreldre som "overmater barna sine". Vanligvis så skal man uansett bli mett før man har spist alt som står på bordet. Hvis barna overspiser så må man ta tak i roten til problemet, det er vanligvis ikke foreldrene. Det er noe med metabolismen/leptinene eller annet som ikke fungerer optimalt og da må man ta tak i det. Kunnskapen er der, den er listet som en "national treasure" i USA, men er merkelig nok lite snakket om i det media. 

Ellers vil jeg anbefale intermittent faste og å kutte på karbohydrater til de som har noen kg til overs som de vil bli kvitt. Men først og fremst fyll på med mineralene man eventuelt mangler, da gikk det mye lettere.

Jeg er ikke uenig med mesteparten du skriver her. Men den delen av skyld foreldre bør ha del av er at, hadde man fylt et middagsbordet med mager kylling, brokkoli og søtpotet skal barnet spise ekstreme mengder for å bli overvektig. Grovt brød er vel et eksempel på sunn mat som i og for seg egentlig er ganske kaloririkt. For de fleste barn er det uproblematisk, og barnet slutter å spise i tide. Men foreldre må være obs når barnet strekker seg etter den 3. brødskiven og kanskje heller supplere måltidet med noe råkost elle rlignende som kan gi metthetsfølelse uten for mange kalorier.

At det finnes bakenforliggende årsaker som regulerer hva et barn spiser er jeg enig i. Men vi har alle ulike utgangspunkt, og da må vi passe på å tilpasse kostholdet. Jeg personlig trener nå såpass mye at jeg mer eller mindre kan spise hva jeg vil. Min utfordring er å spise nok og å restituere. Men dersom jeg lever et mer stillesittende liv så er min naturlige medfødte metabolisme under gjennomsnittlig. Men det er ingen unnskyldning for fedme eller overvekt. Det er bare en individuell forskjell jeg må ta høyde for. Mine foreldre regulerte ikke midt matinntak. Kostholdet var gjennomsnittlig sunt, men små mangler gjorde at jeg var nødt til å ha en barndom preget av overvekt. Jeg er ikke sur eller bitter mot mine foreldre av den grunn. De gjorde det beste de kunne. Men det var likevel dem som må tilskrives skyldes for den bagasjen jeg må entre mitt voksne liv med.

Men igjen. Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg når det gjelder metabolisme of bakenforliggende årsaker. Jeg er bare mer opptatt av løsninger og for at folk skal ta ansvar for egne liv og ikke betrakte overvekt som et problem uten skyld eller løsning. En mikroskopisk andel av overvektige er det pga andre faktorer enn det man kan styre. Sykdom og medisiner er selvsagt helt legitime grunner og grunner personen selv ikke kan bebreide for.

Apetitt og forbrenning er dårlige unnskyldninger. Har man lav forbrenning må man bare spise mindre, smartere eller rett og slett bevege seg mer (mye mer). Skyldes overspising mentale faktorer så må man oppsøke profesjonell hjelp for å få psyken på plass. Fedme er farlig. Det er en enorm dødsårsak, og det er helt høl i hodet at vi skal sy puter under armene på mennesker som bokstavelig talt spiser seg til en unødvendig tidlig død.

[Ka9nen]

C_Buk skrev (12 minutter siden):

Jeg er ikke uenig med mesteparten du skriver her. Men den delen av skyld foreldre bør ha del av er at, hadde man fylt et middagsbordet med mager kylling, brokkoli og søtpotet skal barnet spise ekstreme mengder for å bli overvektig. Grovt brød er vel et eksempel på sunn mat som i og for seg egentlig er ganske kaloririkt. For de fleste barn er det uproblematisk, og barnet slutter å spise i tide. Men foreldre må være obs når barnet strekker seg etter den 3. brødskiven og kanskje heller supplere måltidet med noe råkost elle rlignende som kan gi metthetsfølelse uten for mange kalorier.

At det finnes bakenforliggende årsaker som regulerer hva et barn spiser er jeg enig i. Men vi har alle ulike utgangspunkt, og da må vi passe på å tilpasse kostholdet. Jeg personlig trener nå såpass mye at jeg mer eller mindre kan spise hva jeg vil. Min utfordring er å spise nok og å restituere. Men dersom jeg lever et mer stillesittende liv så er min naturlige medfødte metabolisme under gjennomsnittlig. Men det er ingen unnskyldning for fedme eller overvekt. Det er bare en individuell forskjell jeg må ta høyde for. Mine foreldre regulerte ikke midt matinntak. Kostholdet var gjennomsnittlig sunt, men små mangler gjorde at jeg var nødt til å ha en barndom preget av overvekt. Jeg er ikke sur eller bitter mot mine foreldre av den grunn. De gjorde det beste de kunne. Men det var likevel dem som må tilskrives skyldes for den bagasjen jeg må entre mitt voksne liv med.

Men igjen. Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg når det gjelder metabolisme of bakenforliggende årsaker. Jeg er bare mer opptatt av løsninger og for at folk skal ta ansvar for egne liv og ikke betrakte overvekt som et problem uten skyld eller løsning. En mikroskopisk andel av overvektige er det pga andre faktorer enn det man kan styre. Sykdom og medisiner er selvsagt helt legitime grunner og grunner personen selv ikke kan bebreide for.

Apetitt og forbrenning er dårlige unnskyldninger. Har man lav forbrenning må man bare spise mindre, smartere eller rett og slett bevege seg mer (mye mer). Skyldes overspising mentale faktorer så må man oppsøke profesjonell hjelp for å få psyken på plass. Fedme er farlig. Det er en enorm dødsårsak, og det er helt høl i hodet at vi skal sy puter under armene på mennesker som bokstavelig talt spiser seg til en unødvendig tidlig død.

Jeg tror vi er ganske enige her ja :). Noen smådetaljer kan man alltids diskutere, jeg er for eksempel ikke noe opptatt av å spise magert. Jeg mener fett er sunt. Det inneholder mer kalorier i fett ja, men man blir også mer mett. Jeg er ikke redd for fett, men tallerkenen med mat ser likevel ganske lik ut det en del andre ser på som sunt. Altså en fargerik tallerken. Dessuten så er kolesterol så viktig for kroppen at den produserer det selv hvis man ikke spiser nok av det. Men det blir egentlig smådetaljer som ikke nødvendigvis er veldig viktig. 

Forøvrig hadde jeg en veldig dårlig forbrenning før, men den har nok tatt seg kraftig opp. I mitt tilfelle lurer jeg på om kroppen gikk tom for en del av de nødvendige næringsstoffene for å kunne metabolisere karbohydrater på en god nok måte. Siden jeg merker så stor forbedring etter påfyll av en rekke mineraler. Så hvis det gjelder for flere så vil det jo være langt lettere å ta tak i forbrenningen heller enn å gå sulten. Den kampen viser jo statistikken at man taper på sikt. Er det 99% som feiler en tradisjonell slankekur (mindre kalorier, mer bevegelse)? Mener å ha sett ett svært deprimerende høyt tall på det ihvertfall.

[C_Buk]

Ka9nen skrev (5 minutter siden):

Jeg tror vi er ganske enige her ja :). Noen smådetaljer kan man alltids diskutere, jeg er for eksempel ikke noe opptatt av å spise magert. Jeg mener fett er sunt. Det inneholder mer kalorier i fett ja, men man blir også mer mett. Jeg er ikke redd for fett, men tallerkenen med mat ser likevel ganske lik ut det en del andre ser på som sunt. Altså en fargerik tallerken. Dessuten så er kolesterol så viktig for kroppen at den produserer det selv hvis man ikke spiser nok av det. Men det blir egentlig smådetaljer som ikke nødvendigvis er veldig viktig. 

Forøvrig hadde jeg en veldig dårlig forbrenning før, men den har nok tatt seg kraftig opp. I mitt tilfelle lurer jeg på om kroppen gikk tom for en del av de nødvendige næringsstoffene for å kunne metabolisere karbohydrater på en god nok måte. Siden jeg merker så stor forbedring etter påfyll av en rekke mineraler. Så hvis det gjelder for flere så vil det jo være langt lettere å ta tak i forbrenningen heller enn å gå sulten. Den kampen viser jo statistikken at man taper på sikt. Er det 99% som feiler en tradisjonell slankekur (mindre kalorier, mer bevegelse)? Mener å ha sett ett svært deprimerende høyt tall på det ihvertfall.

Slankekur er ingen løsning nei. Livstilsendring er tingen. 

Jeg er enig i at fett er sunt. Som sagt, så følger jeg selv et kosthold hvor min utfordring er å spise nok og å restituere. Jeg er storspiller av blant annet mye frø og nøtter. Nøttesmør er det beste jeg vet. For noen som sliter med å regulere matinntak kan fett være skummelt for det er så lett å bare spise litt til av det. Men å unngå fett er aldri løsningen.

Med all den prosessere maten som spises er det nok et stort problem med mikronæringsstoffene i folks kosthold. Dette kan, som du nevner, være mineral. I tillegg vil jeg slenge med fiber og viktigheten av å ha en velfungerende bakteriekultur såkalt "gut-health". Spiser man mer uprosessert, og kanskje er litt ekstra påpasselig med å tilfredsstille metthetsfølelse (et glass vann eller et eple før måltidet) så ville man nok sett en kraftig nedgang i overvekt blant både voksne og barn.

[covah]

C_Buk skrev (17 minutter siden):

En mikroskopisk andel av overvektige er det pga andre faktorer enn det man kan styre.

Jeg er helt enig med deg om at folk må ta mer kontroll over sin egen helse.  Kostholdet HAR mye å si.  Det nytter ikke å sitte på ræva å håpe på at alt går bedre.  Men reagerer litt på det jeg siterer deg på, da det er basert på utdatert info. Ca. halvparten av befolkningen har et gen som gjør at overskuddsenergi lagres som fett.  Hos resten omdannes overskuddsenergien til varme.  Når forskerne slår ut dette genet hos overvektige mus, blir de tynne, selv om de spiser like mye som før. Dessverre er det ikke bare å slå ut disse genene, da de er viktige for andre ting.

Ta en titt på denne artikkelen: Fedme-gener senket forbrenningen (forskning.no)

[C_Buk]

covah skrev (Akkurat nå):

Jeg er helt enig med deg om at folk må ta mer kontroll over sin egen helse.  Kostholdet HAR mye å si.  Det nytter ikke å sitte på ræva å håpe på at alt går bedre.  Men reagerer litt på det jeg siterer deg på, da det er basert på utdatert info. Ca. halvparten av befolkningen har et gen som gjør at overskuddsenergi lagres som fett.  Hos resten omdannes overskuddsenergien til varme.  Når forskerne slår ut dette genet hos overvektige mus, blir de tynne, selv om de spiser like mye som før. Dessverre er det ikke bare å slå ut disse genene, da de er viktige for andre ting.

Ta en titt på denne artikkelen: Fedme-gener senket forbrenningen (forskning.no)

Men da lurer jeg på følgende. Vil disse personene lagre overflødig med fett på kroppen om de ikke inntar overflødig med energi?

[covah]

Det jeg reagerer på er de som da IKKE har dette genet, og dermed ikke har problemer med overvekt, stadig kommer med pekefingeren og (ofte indirekte) sier at siden de selv klarer å holde seg normalvektig, så må jo de som ER overvektige være late og dumme siden de ikke klarer det samme.

 

[C_Buk]

covah skrev (10 minutter siden):

Det jeg reagerer på er de som da IKKE har dette genet, og dermed ikke har problemer med overvekt, stadig kommer med pekefingeren og (ofte indirekte) sier at siden de selv klarer å holde seg normalvektig, så må jo de som ER overvektige være late og dumme siden de ikke klarer det samme.

 

Men gen eller ikke gen. Overspising + gen = overvekt? Og da er trolig også "ikke-overspising" + gen = ikke overvekt. Altså kan man ved å spise fornuftig og evt bevege seg rikelig fortsatt unngå overvekt? 

Endret 8. mai 2021 av C_Buk

[covah]

Ja?
Du overså kanskje noe i det første innlegget mitt?

[C_Buk]

covah skrev (11 minutter siden):

Ja?
Du overså kanskje noe i det første innlegget mitt?

Kan godt fremheve/spissformulere meg selv litt. Da slipper jeg å ilegge deg meninger.

Hvis man, ved å unngå overspising, uansett kan unngå overvekt. Med eller uten genet. Faller vi da ikke tilbake til at det er den enkeltes ansvar/skyld/"sett inn korrekt ord" å følge et fornuftig kosthold og på den måten unngå overvekt. Med eller uten gen så er det ingen som trenger å overspise.

Når det gjelder ordene dumme og late så er jeg uenig i den språkbruken. Den er jo nedverdigende med hensikten å være ufyselig. Men jeg vil heller si at overvektige i stor grad har med seg dårlige kostholdsvaner både kulturelt og fra oppveksten, samt at dårlig kunnskap om ernæring og helse (eventuell dårlig anvendelse av kunnskapen) også spiller en rolle. Om man vet at noe er farlig, og så fortsetter man å gjøre det, så er jo handlingen ganske så idiotisk (handlingen, ikke personen).

[Ratleto]

15 hours ago, Budeia said:

Vil også spørre, hvordan er det best å reagere når noen sier de ikke kommer seg særlig ut av huset, de har smerter og frykter å dø før barnet er 18 år. Og de tar en medisin som fører til vektøkning, og er hindret i å trene organisert.

Flere her vil nok si, det beste jeg kan gjøre er å ikke si noe. Men hvis jeg skal reagere på det personen forteller, hva er det beste å si? a) Det var dumt at du kommer til å dø så ung. b) Du må ikke gi opp. c) ?

c) Gå i seg selv og slutte og vifte med pekefingeren pga for lite kunnskap og forståelse

Jeg klarer helt bra nok å se problemet selv, og jobber hver bidige dag med det. Og det er mitt problem - ingen andre sitt. Du trenger ikke si noen ting, og trenger heller ikke komme med blikk som sier alt, eller en pekefinger.

Det eneste du kan gjøre er antakelig å stemme på partier som skjønner at mennesker er kompliserte, og at mange av dem trenger hjelp av noe slag, og ikke partier som tenker "enhver for seg selv og mitt eget".

[Ratleto]

1 minute ago, C_Buk said:

Hvis man, ved å unngå overspising, uansett kan unngå overvekt. Med eller uten genet. Faller vi da ikke tilbake til at det er den enkeltes ansvar/skyld/"sett inn korrekt ord" å følge et fornuftig kosthold og på den måten unngå overvekt. Med eller uten gen så er det ingen som trenger å overspise.

Du kan stryke "overspising". Når et gen er med på å styre og du forbrenner kaloriene som varme, eller lagrer det som fett, da kan jo to personer spise akkurat det samme, men den ene blir overvektig av det.

[C_Buk]

Ratleto skrev (Akkurat nå):

Du kan stryke "overspising". Når et gen er med på å styre og du forbrenner kaloriene som varme, eller lagrer det som fett, da kan jo to personer spise akkurat det samme, men den ene blir overvektig av det.

Men ditt scenario fordrer at begge overspiser. Og i det scenariet har du rett.

Men om begge spiser tilstrekkelig for å gi kroppen den energi den trenger, og ikke mer, så er ingen av dem overvektige.

Da ilegger jeg ordet overspise den mening at det innebærer å spise mer enn det som trengs for å opprettholde kroppens funksjoner. Altså mat som næring/drivstoff.

[Ratleto]

Foruten gener, så er det også mange andre ting som spiller inn, som mange ikke tar med i "utregningene" sine.

Dersom man går for fort ned i vekt, så tror kroppen at det er hungersnød, og vil gjøre alt den kan for å få deg tilbake til samme vekt som før, og gjerne mer.

Tarmbakterier alene er med på å påvirke inntaket av mat.

Så igjen - nei, dette med "kalorier inn og kalorier ut" er enkelt å forholde seg til, stemmer overhodet ikke.

[Ka9nen]

Ratleto skrev (8 minutter siden):

Du kan stryke "overspising". Når et gen er med på å styre og du forbrenner kaloriene som varme, eller lagrer det som fett, da kan jo to personer spise akkurat det samme, men den ene blir overvektig av det.

Det er kanskje forskjellige scenario også. Jeg overspiste nok, spesielt etter å ha blitt utsatt for "the stress of life", altså grov mobbing og overgrep gjennom ungdomsskolen. Jeg kom meg greit nok gjennom det der og da sånn egentlig, men noen år etterpå så begynte det å ta på og jeg begynte å overspise og ble skikkelig svær. Ikke bare litt rund som jeg var. 

Etter å ha fått på plass de mineralene kroppen min manglet så sluttet jeg å overspise. Så om man har de rette næringsstoffene på plass så vil nok kroppen klare det fint selv med dette fettgenet som det snakkes om. Kroppen er utrolig smart og litt kynisk tror jeg. Dersom den mangler viktige næringsstoffer så kan den få deg til å spise mer gjennom å signalisere mer sult. Så er problemet at man man spiser ikke inneholder de mineralene kroppen trenger (nødvendigvis, dette kommer jo ann på). Så i mitt tilfelle kunne jeg spise 1500-2000 kalorier på buffet og så være sulten igjen 3 timer etterpå. Alle disse problemene forsvant etter at jeg fikk på plass de næringsstoffene jeg trenger og jeg bryr meg heller ikke noe om overgrepene fra feigingene den gangen lenger.

Edit: Jeg er ikke helt ferdig, men jeg har gått ned 1-2 kg i uka helt siden jeg fylte på, det er flere måneder siden nå. Og jeg er helt rå til å jobbe nå, en helt annen energi. Det har blitt lagt merke til og folk lurer på hva jeg går på faktisk. Sjefene mine har jo data på det meste nå og forskjellen er stor selv om jeg gjorde en god nok jobb før også. Jeg har prøvd å slanke meg sikkert 68 ganger, men denne gangen vet jeg at jeg lykkes fordi jeg føler ingen sult.

Endret 8. mai 2021 av Ka9nen

[Budeia]

Det er galt at de som ikke uttrykker glede 99% av arbeidsdagen, og de som er overvektige, ofte ikke regnes som kule nok for arbeidslivet. Norge bør ikke være et land der de kun lar elitemennesker få være med i et arbeidsmiljø. 

Alle fortjener forståelse og støtte. Samtidig er det vel ingen som har sett noen bli sendt i fangeleir, uten å gå ned i vekt. Ingen har sett noen ta en slankeoperasjon, uten å gå ned i vekt. Ingen har sett noen bli sendt på Biggest Loser, uten å gå ned i vekt. Det taler jo klart og tydelig. 

[covah]

Budeia skrev (2 timer siden):

Ingen har sett noen bli sendt på Biggest Loser, uten å gå ned i vekt. Det taler jo klart og tydelig. 

Permanent vekttap er veldig vanskelig.  Biggest Loser er et prima eksempel på det. Deltakerne i Biggest Loser ble fulgt opp i 6 år etter at opptakene var ferdig:
The 6 year Biggest Loser study: Why Is It So Hard to Maintain Weight Loss? (mayooshin.com)

The average weight of the Biggest Loser contestants was back up to 290 pounds (approx. 132 kg). There was only one contestant who didn’t regain any weight. 4 of these contestants have reported—after this study was done—that they now weigh even more than before their participation on the show.

Studien viser feks. at forbrenningen gikk betraktelig ned etter vektnedgangen.  Dvs. at de måtte spise betraktelig MINDRE enn en gjennomsnittsperson bare for å unngå å gå opp i vekt.

Å bare si "spis sunt/mindre og beveg deg" (nå peker jeg ikke på deg for jeg aner jo ikke ditt synspunkt i dette) bare viser at de som sier det ikke ANER hva de snakker om.  Det eneste de gjør er å tråkke på folk som har blitt tråkket på i lang tid allerede, noe som ikke hjelper et døyt.

 

[Ka9nen]

covah skrev (2 timer siden):

Permanent vekttap er veldig vanskelig.  Biggest Loser er et prima eksempel på det. Deltakerne i Biggest Loser ble fulgt opp i 6 år etter at opptakene var ferdig:
The 6 year Biggest Loser study: Why Is It So Hard to Maintain Weight Loss? (mayooshin.com)

The average weight of the Biggest Loser contestants was back up to 290 pounds (approx. 132 kg). There was only one contestant who didn’t regain any weight. 4 of these contestants have reported—after this study was done—that they now weigh even more than before their participation on the show.

Det samme som skjedde på mine første 68 forsøk også, i mindre grad dog. Det er fordi man har ikke tatt tak i roten til problemet. Kampen mot moder natur er det nesten ingen som vinner.

Endret 8. mai 2021 av Ka9nen

[Budeia]

covah skrev (4 timer siden):

Studien viser feks. at forbrenningen gikk betraktelig ned etter vektnedgangen.  Dvs. at de måtte spise betraktelig MINDRE enn en gjennomsnittsperson bare for å unngå å gå opp i vekt.

Det står i en artikkel om Ronnys serie om overvekt, at overvektige forbrenner flere kalorier enn normalvektige. Dermed er det normalt at de får litt lavere forbrenning. Det har også vært en aha-opplevelse for meg. Og jeg ser hvorfor overvektige går kortere tid før de blir sultne, enn dem som er på grensa til å være undervektige. 

[knutinh]

Ratleto skrev (8 timer siden):

Så igjen - nei, dette med "kalorier inn og kalorier ut" er enkelt å forholde seg til, stemmer overhodet ikke.

Grunnleggende så må det stemme. Kroppen vår kan ikke skape energi ut av ingenting og ikke oppløse den i løse lufta.

Det ekspertene sier er vel at slik enkel energi-budsjett har hatt liten suksess i å behandle fedme.

Kanskje fordi andelen av energien i maten vi nyttiggjør oss varierer, eller fordi energien kroppen vår bruker varierer. Og de fleste mennesker har vanskelig for å ignorere ubehaget ved sultfølelse.

-k

Endret 8. mai 2021 av knutinh