Skal vi bare akseptere at folk er tjukke?

[Ratleto]

32 minutes ago, Budeia said:

Når de som utvikler fedme får beskjed av fastlegen om at de har 10 år igjen å leve, eller de er lei av å ligge i senga hele dagen, trygler de om å få slankeoperasjon. Det finnes også muligheter for å repetere slankeoperasjon, eller fjerne enda større deler av magesekk eller tarm. Kaller du dette å ikke be om hjelp?

Er det min egen feil at jeg begynte å bli overvektig når jeg var 6 år? Er det min egen feil at jeg IKKE har de samme genene som 50% av Europas befolkning som kan spise nesten hvor mye og hva de vil, uten at de går opp i vekt, fordi kroppen bare forbrenner det?

Jeg sliter virkelig med å gå ned i vekt, og en av årsakene er at jeg har kroniske smerter, med dager som kan være nesten umulig å planlegge til tider.

Jepp. Det sitter mye i hodet, og etter å ha prøvd å gå på dietter og/eller andre kraftige endringer i kostholdet og sånn, så prøver jeg nå en rute der jeg endrer litt av gangen, og jobber med å omprogrammere hjernen litt av gangen. Jeg håper jeg kommer i mål om ikke så altfor lenge, for hvis ikke lever jeg vel neppe til barnet mitt blir 18 år engang. Heldigvis har jeg funnet en idrett jeg stortrives med, som jeg kan bruke til å holde meg i form. Men pga koronaen har jo all idrett vært stanset for voksne i over et år nå. I tillegg måtte jeg begynne med en ny medisin samtidig som koronaen kom, som antakelig ville føre til vektøkning. Og det gjorde det.

Så nei. Det er OVERHODET ikke så lett som "kalorier inn vs kalorier ut" - som veldig mange skal ha det til.

[Budeia]

Ka9nen skrev (5 timer siden):

Med overvekt så spør man ikke de riktige spørsmålene.

Kanskje ikke, så da må man bare vente og se om den enkelte ender opp i køen for slankeoperasjon. Siden det ikke er lov å komme med innvendinger mens de ennå kan gå ut av boligen selv. Og spørsmålene vil uansett være feil. De jeg vet om som har tatt slankeoperasjon, har kunnet gå rundt selv. Og tatt seg fram til legekontoret selv. Det er kanskje mer i USA de veier 300 kg. Men det blir uten tvil utført slike operasjoner i Norge også. 

[Baranladion]

Ratleto skrev (9 timer siden):

Er det min egen feil at jeg begynte å bli overvektig når jeg var 6 år? Er det min egen feil at jeg IKKE har de samme genene som 50% av Europas befolkning som kan spise nesten hvor mye og hva de vil, uten at de går opp i vekt, fordi kroppen bare forbrenner det?

Jeg sliter virkelig med å gå ned i vekt, og en av årsakene er at jeg har kroniske smerter, med dager som kan være nesten umulig å planlegge til tider.

Jepp. Det sitter mye i hodet, og etter å ha prøvd å gå på dietter og/eller andre kraftige endringer i kostholdet og sånn, så prøver jeg nå en rute der jeg endrer litt av gangen, og jobber med å omprogrammere hjernen litt av gangen. Jeg håper jeg kommer i mål om ikke så altfor lenge, for hvis ikke lever jeg vel neppe til barnet mitt blir 18 år engang. Heldigvis har jeg funnet en idrett jeg stortrives med, som jeg kan bruke til å holde meg i form. Men pga koronaen har jo all idrett vært stanset for voksne i over et år nå. I tillegg måtte jeg begynne med en ny medisin samtidig som koronaen kom, som antakelig ville føre til vektøkning. Og det gjorde det.

Så nei. Det er OVERHODET ikke så lett som "kalorier inn vs kalorier ut" - som veldig mange skal ha det til.

Nei, det er nok ikke så enkelt for en del mennesker, men samtidig så kan man ikke lukke øynene for den fedmebølgen som skyller over landet, og som har økt kraftig de siste tiår.. Det er vel ikke slik at 70% av Norges befolkning plutselig har utviklet forbrenningsproblematikk? 

Vi bør selvfølgelig ikke hetse de som er overvektige, hva hjelper det? ... men vi bør heller ikke hylle de sykelig overvektige som står frem og som "er stolt av kroppen de har".  I mitt syn, så skaper dette en slags aksept for de som kan, men ikke gidder. 

 

 

[knutinh]

Baranladion skrev (1 time siden):

Nei, det er nok ikke så enkelt for en del mennesker, men samtidig så kan man ikke lukke øynene for den fedmebølgen som skyller over landet, og som har økt kraftig de siste tiår.. Det er vel ikke slik at 70% av Norges befolkning plutselig har utviklet forbrenningsproblematikk? 

Det er veldig interessant at folk blir fetere på tross av at kostholdet på mange måter har blitt sunnere de siste årene (sukker: 43kg->27kg år 2000->2018, rødt kjøtt er nedadgående, ). Vi kan trygt anta at genene våre ikke har rukket å endre seg nevneverdig, så det må være noe med miljøet.

Jeg tror at kroppen er veldig komplisert. Tilbakekoblinger som regulerer hist og pist. Koblinger mellom "kropp" og "sjel", bakterieflora, søvn og aktivitet. Ulinearitet. Kan man tenke seg at når fysisk aktivitet dipper under en terskel (f.eks 8 timer søvn + 8 timer stillesitting på kontor) så endrer plutselig metabolismen seg uproporsjonalt? Vet vi hvor mye unge voksne på 70-tallet rørte seg? Kan man tenke seg at det å spise mat hvor celleveggene er brutt ned gjør ett eller annet med måten vi fordøyer mat på? Det er vanskelig å ekskludere muligheten for at sprøytemidler eller miljøgifter påvirker oss på lang sikt på måter vi ikke har forstått enda.

Sitat

Vi bør selvfølgelig ikke hetse de som er overvektige, hva hjelper det? ... men vi bør heller ikke hylle de sykelig overvektige som står frem og som "er stolt av kroppen de har".  I mitt syn, så skaper dette en slags aksept for de som kan, men ikke gidder. 

Dette momentet har vært oppe mange ganger i løpet av tråden. Noen føler at overvektige blir hetset. Noen føler at overvekt blir båret fram og framelsket. Jeg tror at det går an å være kritisk og selvkritisk, men samtidig ha en grunnleggende respekt og kjærlighet til seg selv og kroppen sin. Det blir fort slik at folk står på hver sin haug og roper til hverandre når vi sannsynligvis (?) er enige om at de fleste ville ha hatt et bedre, lengre og friskere liv med en moderat vekt, men at hets og selv-hat hverken er veien dit eller noen god tilstand i seg selv. 

Jeg har sett de to første episodene av "Eit feitt liv" med Ronny Brede Aase. Det var litt forfriskende med et sånt program med en som er kraftig overvektig men samtidig (hevder å være) fornøyd med livet og seg selv, han stiller spørsmålet om hva kroppen vil gjøre med helsa, tilværelsen som småbarnsfar og levetid.

Forøvrig litt fascinerende/skremmende å høre hvordan han faktisk lever.

Budeia skrev (6 timer siden):

Siden det ikke er lov å komme med innvendinger mens de ennå kan gå ut av boligen selv.

Selvsagt er det det? De fleste blir nok minnet på annerledesheten sin daglig med busspasasjerer som ikke vil sitte ved siden av dem, flyseter som er for små, å måtte gå ut av en klesforretning som ikke fører klær som passer, gjester på restauranten som glaner, peker eller ler på hun svære som forsyner seg med mat, bladforsider som forteller hvordan du skal få influencer-kropp, eller hva overvekt gjør med helsa.

Når enkelte overvektige later til å passe inn i stereotypen "hun feite som alltid er glad" eller "han tjukken som ikke bryr seg om kroppen sin" så kan det være en psykologisk forsvarsmekanisme for å slippe å snakke om det som er leit i offentligheten?

-k

Endret 7. mai 2021 av knutinh

[The Avatar]

Budeia skrev (7 timer siden):

Kanskje ikke, så da må man bare vente og se om den enkelte ender opp i køen for slankeoperasjon. Siden det ikke er lov å komme med innvendinger mens de ennå kan gå ut av boligen selv. Og spørsmålene vil uansett være feil. De jeg vet om som har tatt slankeoperasjon, har kunnet gå rundt selv. Og tatt seg fram til legekontoret selv. Det er kanskje mer i USA de veier 300 kg. Men det blir uten tvil utført slike operasjoner i Norge også. 

Såkalt slankeoperasjon er heller ingen mirakelkur. For mange av dei største så er problemet at dei ikkje får tilbod om slik operasjon før dei har gått ned i vekt på anna måte fyrst. Dette er særleg begrunna i at risikoen ved narkose og operasjon er større jo større ein er, og til dels av praktiske forhold med at operasjonssalane ikkje er godt tilrettelagt for så store folk.
Kjem ein så langt at ein ikkje lenger kan ta seg fram til legekontoret sjølv får ikkje tilbod om operasjon fordi det ikkje er nokon som vil ta på seg ansvaret om pasienten ikkje overlever operasjonen.

Det som nok derimot nok stemmer er at vi ikkje har eit system for å fange opp og følge opp personar som står i fare for å få helseproblem på grunn av overvekt. Ein del av det er nok at også helsevesenet er passive og ønsker ikkje å ta opp spørsmålet om vekt på ein måte som ikkje er berre overfladisk, men også fordi at ein frå skulealder til slutten av yrkeslivet berre har kontakt med helsevesenet om ein har konkrete plager, skader eller sjukdom. Den helsefaglege hjelpa blir derfor i mange tilfeller ikkje tilbudt før det er for seint å rette opp i situasjonen på ein enkel måte.

Personar som kan stå opp om morgonen og gå på jobb blir for die fleste vurdert som friske nok til at det ikkje blir brukt helseressursar på dei. Dette er heller ikkje unikt for overvektige, samme helseutfordringa ser vi på ein del krefttyper som også har blitt vanlige blant unge. Ettersom unge ikkje går rutinemessig til legen så kan kreften kome svært langt før den blir oppdaga og ein kan starte behandling, for ein del av pasientane vil då det være for seint.

[knutinh]

The Avatar skrev (42 minutter siden):

Såkalt slankeoperasjon er heller ingen mirakelkur. For mange av dei største så er problemet at dei ikkje får tilbod om slik operasjon før dei har gått ned i vekt på anna måte fyrst. Dette er særleg begrunna i at risikoen ved narkose og operasjon er større jo større ein er, og til dels av praktiske forhold med at operasjonssalane ikkje er godt tilrettelagt for så store folk.
Kjem ein så langt at ein ikkje lenger kan ta seg fram til legekontoret sjølv får ikkje tilbod om operasjon fordi det ikkje er nokon som vil ta på seg ansvaret om pasienten ikkje overlever operasjonen.

Det høres ut som noe som kunne ha vært løst. Finnes det ikke non-invasive slanke-operasjoner? Press ett eller annet remedie ned i halsen (eller et minimalt kikkhull i buken) som snurper sammen magesekken? (Jeg har ingen innsikt i dette).

Hvis jeg hadde vært 300kg og lå bundet til senga så hadde jeg nok akseptert kjevelås og en securitas-vakt i en stund til jeg gikk ned såpass i vekt at jeg kunne komme meg på sykehuset.

Sitat

Det som nok derimot nok stemmer er at vi ikkje har eit system for å fange opp og følge opp personar som står i fare for å få helseproblem på grunn av overvekt. Ein del av det er nok at også helsevesenet er passive og ønsker ikkje å ta opp spørsmålet om vekt på ein måte som ikkje er berre overfladisk, men også fordi at ein frå skulealder til slutten av yrkeslivet berre har kontakt med helsevesenet om ein har konkrete plager, skader eller sjukdom. Den helsefaglege hjelpa blir derfor i mange tilfeller ikkje tilbudt før det er for seint å rette opp i situasjonen på ein enkel måte.

Personar som kan stå opp om morgonen og gå på jobb blir for die fleste vurdert som friske nok til at det ikkje blir brukt helseressursar på dei. Dette er heller ikkje unikt for overvektige, samme helseutfordringa ser vi på ein del krefttyper som også har blitt vanlige blant unge. Ettersom unge ikkje går rutinemessig til legen så kan kreften kome svært langt før den blir oppdaga og ein kan starte behandling, for ein del av pasientane vil då det være for seint.

Skoleverket har systemer som prøver å fange opp elever på videregående som begynner å droppe ut. Man kan tenke seg noe lignende for overvektige.

Det mangler ikke på kampanjer, kostholdsråd og undervisning. Kanskje det hadde vært på sin plass at legene var flinkere til å si «du, skjerp deg!». Eller «dette begynner å bli et problem, jeg tror vi må henvise deg til en spesialist».

Det er et dilemma at et liberalt menneskesyn tilsier at en som virkelig vil spise og drikke med begge hender må få lov til det. Samtidig så er det problematisk at vi kollektivt da kanskje må dekke helseutgifter og se at 25 år med utgifter i barn og ungdom ikke gir oss de forventede 40 år med skatteinnbetaling som voksen. Et kompromiss vil være å bruke myke virkemidler for å dytte ham i rett retning.

-k

Endret 7. mai 2021 av knutinh

[The Avatar]

knutinh skrev (10 minutter siden):

Det mangler ikke på kampanjer, kostholdsråd og undervisning. Kanskje det hadde vært på sin plass at legene var flinkere til å si «du, skjerp deg!». Eller «dette begynner å bli et problem, jeg tror vi må henvise deg til en spesialist».

Det er et dilemma at et liberalt menneskesyn tilsier at en som virkelig vil spise og drikke med begge hender må få lov til det. Samtidig så er det problematisk at vi kollektivt da kanskje må dekke helseutgifter og se at 25 år med utgifter i barn og ungdom ikke gir oss de forventede 40 år med skatteinnbetaling som voksen. Et kompromiss vil være å bruke myke virkemidler for å dytte ham i rett retning.

Det som eg synes det mangler litt på er den seriøse informasjonen, når eg har vært til legen på helsesjekk så blir det nemnt i ei bisetninga at eg burde trene litt meir, drikke litt mindre alkohol og passe på at kolesterolet ikkje blir for høgt, men eg oppfattar det som at dette er noko som legen seier til alle.
At eg "burde" leve litt sunnare har ikkje i nærheita like stor tyngde som om legen hadde sagt at eg ikkje kan overskride 14 alkoholeiningar i veka.

Når det gjeld liberalt menneskesyn sett opp mot det kollektive behovet så er eg av den oppfattinga at ein burde brukt avgifter og tilskudd aktivt til å gjere det både lettare og billegare å ta fornuftige valg. Priskutt på grønsaker og dyrare ferdigmat hadde nok hatt stor effekt. I tillegg burde det våre på plass tilskuddsordninga som gjer at prisdifferansen mellom porsjonspakningar og økonomipakningar blir mindre (eg er overbeist om at dette også hadde våre positivt for matsvinnet). Hadde kiloprisen på f.eks. kjøttdeig våre tilnære lik uavhengig av størrelsen på pakken så trur eg at fleire at fleire hadde kjøpt mindre pakkar og tilpassa middagsporsjonane deretter. 

[knutinh]

The Avatar skrev (1 time siden):

Når det gjeld liberalt menneskesyn sett opp mot det kollektive behovet så er eg av den oppfattinga at ein burde brukt avgifter og tilskudd aktivt til å gjere det både lettare og billegare å ta fornuftige valg. Priskutt på grønsaker og dyrare ferdigmat hadde nok hatt stor effekt.

Kostholdsråd kan være «dette er en forenklet versjon av hva den beste forskningen sier nå».

Hvis man skal differensiere (mer) vha avgifter så er det mange utfordringer:

* Det finnes mange (sterke) meninger om hva som er bra for oss. Noen mer velbegrunnet enn andre.

* Hvis smågodt blir for dyrt så vil man dytte kundene over til Sverige til frustrasjon for Norsk handelsstand, og et spisemønster som kanskje er enda mer preget av nei-mat

* Norsk landbruk står sterkt i Norge. En evt helseskatt på (Norsk) sau som går til å sponse (Kinesisk) Tofu vil neppe være politisk salgbar.

* Et råd kan være ullent men forståelig. «Reduser mengden prosessert mat». Men et avgiftsregelverk må være konkret. «Fersk melk: 0,- avgift. Kefir 12,- avgift».

 

Vi har allerede eksempler på marsipangriser som går ned (eller opp?) i pris når de er trekt med sjokolade. Det er vanskelig å lage et fornuftig avgiftsregime for sunn mat.
 

Kanskje man kunne ha hatt en ren beskatning av antall kalorier (som blir ført tilbake til alle matvarer på en provinynøytral måte).Si at Nordmenn i snitt spiser 2000 kalorier/dag. 10kg sukker er 40000 kalorier, eller 20 dagers forbruk. 500g smør er ca 3500 kalorier. En burgermeny på McDonalds ville øke prisen proporsjonalt med energirike råvarer. Hvor mye måtte slike energirike råvarer koste mer for å dreie ditt forbruk over på potet og fisk?

-k

[Ka9nen]

The Avatar skrev (7 timer siden):

Såkalt slankeoperasjon er heller ingen mirakelkur. For mange av dei største så er problemet at dei ikkje får tilbod om slik operasjon før dei har gått ned i vekt på anna måte fyrst. Dette er særleg begrunna i at risikoen ved narkose og operasjon er større jo større ein er, og til dels av praktiske forhold med at operasjonssalane ikkje er godt tilrettelagt for så store folk.
Kjem ein så langt at ein ikkje lenger kan ta seg fram til legekontoret sjølv får ikkje tilbod om operasjon fordi det ikkje er nokon som vil ta på seg ansvaret om pasienten ikkje overlever operasjonen.

Jeg kjenner flere som har gjennomgått en slik operasjon. De tok den vel i utlandet om jeg husker riktig. Og joda, de gikk ned mye i vekt. Men om helsa er så veldig mye bedre kan vel diskuteres. De har blitt veldig bleke, har problemer med å ta opp vitaminer/mineraler osv på en god måte virker det som. Veldig mye syke også. Farmasøytiske må man vel også ta hver dag resten av livet, med de bieffekter de kan ha.

En av de var så fin og rød i kinna før..

Og da er det ikke engang nevnt at mange ender opp med å gå opp igjen etter en stund, selv etter en slankeoperasjon.

[Budeia]

Ka9nen skrev (1 time siden):

Men om helsa er så veldig mye bedre kan vel diskuteres.

Målet var vel også at de skulle få en normal livslengde, og ikke bevege seg mot en tilværelse der de ville slite med å bevege seg mellom senga og toalettet. Eller få vonde og luktende sår pga diabetes. Nei, slankeoperasjon er ikke noen enkel løsning, likevel er det visst det store målet for mange. Det dukker opp stadig nye hvis eneste ønske er å få det innvilget. 

Det er leit å lese om noen som har vanskelig med å ta opp næring etter slankeoperasjon. Enkelte blir svært tynne, det har vært artikler om ei fra Karmøy som ble for tynn etterpå. Her er ei som har mistet bakre tenner. Er selv mye mer bekymret for å miste de forreste tennene. Men det vil vel redusere tyggeevnen å miste for mye av de bakerste tennene. 

 

[bojangles]

On 5/6/2021 at 8:07 PM, Budeia said:

Når de som utvikler fedme får beskjed av fastlegen om at de har 10 år igjen å leve, eller de er lei av å ligge i senga hele dagen, trygler de om å få slankeoperasjon. Det finnes også muligheter for å repetere slankeoperasjon, eller fjerne enda større deler av magesekk eller tarm. Kaller du dette å ikke be om hjelp?

Hm, her understreker du vel i stor grad det jeg forsøkte å poengtere i forrige innlegg? Synd du bare quota deler av innlegget, for om du hadde quota hele ville du kanskje sett det selv? Kanskje ville blikket glidd over det jeg skrev før du rakk å føre fingrene over tastaturet? Så hadde kanskje ordlyden din blitt annerledes og vi kunne sluppet ennå en mobbepost. 

Hva vet du om hvordan overvektige bruker dagen sin? Tror du virkelig at tjukkaser bare ligger i sengen sin og spiser snop og drikker brus? Har du noe tall på hvor mange av overvektige som faktisk ber om hjelp via slankeoperasjoner? Du er antakeligvis en av de som alltid vet alt, og føler det er din plikt å rettlede verden? Kanskje bare droppe det med en gang? Det du gjør her, får meg til å tro at du er temmelig snever i tankegangen. For det er jo nettopp slike utsagn og generalisering som er mye av den mobbingen overvektige opplever. Det er sikkert overvektige som leser denne tråden, hva tror du de tenker og føler når de leser det du skriver? 

Som serien til P3 Ronny viste så er det faktisk også slik at selv fagpersoner og helsepersonell noen ganger ikke har kunnskap nok om overvekt til å gi korrekt veiledning. Hva gjør da deg og meg til eksperter? Kanskje har overvektige med 10 år igjen å leve havnet i den situasjonen delvis på grunn av feilaktige råd fra helsepersonell, stadig mobbing, og full neglisjering i jobben? At ingen sjefer har sett og forstått innsatsen de har levert, og kolleger stadig slenger dritt eller kommer med oppgulp slik du gjorde nå. Det er klart slik til slutt knekker enkelte mennesker. Og om de slet med mat og vekt, så blir det kanskje ennå mer problematisk når de konstant møter mobbing, hele tiden får råd om hvordan de kan bli "bedre mennesker/normalvektig". I praksis sier man vel egentlig at du er ikke bra nok. 

Du får som meg og mange andre i tråden skjerpe deg. Tenk over dette med overvekt grundig på egenhånd, før du uttaler deg neste gang. Kanskje er det ikke helt rett frem likevel. Og har du ikke sett den serien om overvekt på NRK så let den opp og se alle programmene. Og forsøk å ta til deg hva som egentlig kommer fram der. Og tenk gjennom hva du kan gjøre for at du i fremtiden ikke er en av de som mobber og shamer overvektige. 

Endret 8. mai 2021 av bojangles

[Budeia]

bojangles skrev (5 minutter siden):

Tror du virkelig at tjukkaser bare ligger i sengen sin og spiser snop og drikker brus?

Nei, det er nettopp i 20- og 30-årene at overvektige er i stand til å gå turer, danse swing, og kanskje stå på sin rett til å ha en høy BMI. Dette gjør det mer komplisert. 

Og det står i avisene om dem som kanskje er mellom 40 og 50, som har gått ned mange kilo ved hjelp av sykling eller gåing. Noen går 60.000 eller 100.000 skritt på en dag. Så alle tar ikke slankeoperasjon, nei. Men hvis en av ulike årsaker ikke kommer seg over "dørstokkmila", er det ikke så greit. Ingen kan leve andres liv, så i stor grad må en bare observere hvordan det går med andre.

[The Avatar]

Budeia skrev (1 time siden):

Og det står i avisene om dem som kanskje er mellom 40 og 50, som har gått ned mange kilo ved hjelp av sykling eller gåing. Noen går 60.000 eller 100.000 skritt på en dag. Så alle tar ikke slankeoperasjon, nei. 

Det er absolutt ingen som går 100 000 skritt om dagen: https://www.nrk.no/rogaland/adrian_-fredrik-og-mathias-gjekk-100.000-skritt-pa-24-timar-etter-utfordring-pa-tiktok-1.15399398

Sjølv halvparten med 50 000 skritt tek ca 8 timar i vanleg gangfart. Har ei  stillesittande jobb då må ein enten spassere fram til leggetid, eller auke intensiviteten ved å jogge. Skal ein gå det doble kvar dag så blir det ikkje tid til anna enn å gå og sove. 

[Budeia]

The Avatar skrev (1 time siden):

Det er absolutt ingen som går 100 000 skritt om dagen: 

Enig, jeg ville ikke klart det selv. Med mye trening og på en pilegrimsferd i middelalderen, kunne de nok gå i mange timer til dagen. Men kanskje ikke 15 timer til dagen.  Selv på en reise. 

Vil også spørre, hvordan er det best å reagere når noen sier de ikke kommer seg særlig ut av huset, de har smerter og frykter å dø før barnet er 18 år. Og de tar en medisin som fører til vektøkning, og er hindret i å trene organisert.

Flere her vil nok si, det beste jeg kan gjøre er å ikke si noe. Men hvis jeg skal reagere på det personen forteller, hva er det beste å si? a) Det var dumt at du kommer til å dø så ung. b) Du må ikke gi opp. c) ?

[Ka9nen]

Ratleto skrev (På 6.5.2021 den 20.48):

Er det min egen feil at jeg begynte å bli overvektig når jeg var 6 år?

Samme alder som meg, vi spiste vel ganske normalt også. Eneste jeg kan komme på er at en idiot av en lege ga oss råd om å kutte vekk saltet. Så vi hadde ikke salt i maten. Men ellers normalt, norsk kosthold med godteri på lørdager og bursdager/høytid. Ekstra glad ble jeg når jeg fikk mor sitt hjemmelagde grovbrød.

Det var vel sikkert noen som trodde at vi bøttet nedpå med loff, godteri og fett siden jeg var god og rund. Men det stemte altså ikke.

Endret 8. mai 2021 av Ka9nen

[C_Buk]

Ka9nen skrev (1 time siden):

Samme alder som meg, vi spiste vel ganske normalt også. Eneste jeg kan komme på er at en idiot av en lege ga oss råd om å kutte vekk saltet. Så vi hadde ikke salt i maten. Men ellers normalt, norsk kosthold med godteri på lørdager og bursdager/høytid. Ekstra glad ble jeg når jeg fikk mor sitt hjemmelagde grovbrød.

Det var vel sikkert noen som trodde at vi bøttet nedpå med loff, godteri og fett siden jeg var god og rund. Men det stemte altså ikke.

Normalt og sunt kosthold kan fortsatt medføre overvekt uten at man overspiser noe særlig. En ekstra brødskive med smør og ost er fort snakk om 200-300 kcal. Da kan det enkelt snike seg inn 1 kg ekstra på kroppen hver måned. Og vipps så har man plutselig 10 kg ekstra på kroppen i løpet av ett år.

Slike eksempler på relativt sunne og vanlige matvarer i små mengder finnes det mange av. Jus, melk, litt ekstra olje i maten, litt ekstra potet, pasta, ris eller lignende til middag. Osv osv. 

Hvorvidt noe er sunt eller ikke sier desverre ikke alltid så mye om det medfører overvekt eller ikke. 

[Ka9nen]

C_Buk skrev (1 time siden):

Normalt og sunt kosthold kan fortsatt medføre overvekt uten at man overspiser noe særlig. En ekstra brødskive med smør og ost er fort snakk om 200-300 kcal. Da kan det enkelt snike seg inn 1 kg ekstra på kroppen hver måned. Og vipps så har man plutselig 10 kg ekstra på kroppen i løpet av ett år.

Slike eksempler på relativt sunne og vanlige matvarer i små mengder finnes det mange av. Jus, melk, litt ekstra olje i maten, litt ekstra potet, pasta, ris eller lignende til middag. Osv osv. 

Hvorvidt noe er sunt eller ikke sier desverre ikke alltid så mye om det medfører overvekt eller ikke. 

Da blir neste spørsmål, hvorfor overspiser så mange og hvorfor er hormonet leptine delvis satt ut av spill? Det må det jo være, siden det skal sørge for energibalanse og metthetsfølelse når kroppen har fått i seg nok mat.

Var det manglende viljestyrke det stod på da jeg var 6-7 år? Eller har jeg hatt vanvittig stor viljestyrke som spiste meg forbi den naturlige metthetsfølelsen? 

[C_Buk]

Ka9nen skrev (28 minutter siden):

Da blir neste spørsmål, hvorfor overspiser så mange og hvorfor er hormonet leptine delvis satt ut av spill? Det må det jo være, siden det skal sørge for energibalanse og metthetsfølelse når kroppen har fått i seg nok mat.

Var det manglende viljestyrke det stod på da jeg var 6-7 år? Eller har jeg hatt vanvittig stor viljestyrke som spiste meg forbi den naturlige metthetsfølelsen? 

Hvis du ønsker en diskusjon tilknyttet metthetsfølelse og lysten til å spise mer så tenker jeg at vi fullstendig kan fraskrive de fleste overvektige for noen "skyld". Uavhengig av metthetsfølelse og apetitt skyldes overvekt som oftest at man spiser litt mer enn fysiologi og aktivitetsnivå tilsier. Og der mener jeg man må ta personlig ansvar.

 

Overspiser man i en alder av 6-7 år så mener jeg foreldrene må være mer på vakt. Da enten tilpasse måltidene så de er litt mer kalorifattige og mer fiberrike slik at barnet kan spiser mer, og dermed oppnå en god metthetsfølelse. Vi er mange normalvektige som, om vi kun handlet etter lyst, hadde spist mer mat og mer mat som var svært kaloririke. Så som voksen har man ansvar for å passe på egen helse. Som barn bør det ansvaret tilskrives foreldrene.

[Ka9nen]

C_Buk skrev (4 minutter siden):

Overspiser man i en alder av 6-7 år så mener jeg foreldrene må være mer på vakt. Da enten tilpasse måltidene så de er litt mer kalorifattige og mer fiberrike slik at barnet kan spiser mer, og dermed oppnå en god metthetsfølelse. Vi er mange normalvektige som, om vi kun handlet etter lyst, hadde spist mer mat og mer mat som var svært kaloririke. Så som voksen har man ansvar for å passe på egen helse. Som barn bør det ansvaret tilskrives foreldrene.

Foreldrene mine gjorde ingenting galt, annet enn å lytte til det dårlige rådet om å kutte vekk salt. Men det kunne ikke de vite da, at rådet var basert på dårlig og feilaktig amerikansk forskning. Ellers serverte de helt vanlig mat, ikke "svært kalori-rik mat". Selv om du er normalvektig så er du ingen ekspert på området, du har bare vært heldig med god metabolisme til nå i livet ditt. Det kan jo forandre seg. Er det ikke slik nå at flertallet av voksne over en viss alder var overvektige eller noe slikt? For meg har det gått motsatt vei, jeg kan idag spise hva jeg vil (inkludert "svært kalori-rik mat") fordi jeg blir mett i tide. Det tok en del tid å avvende det å ha dårlig samvittighet fordi man har spist seg helt mett.

Endret 8. mai 2021 av Ka9nen

[C_Buk]

Ka9nen skrev (2 minutter siden):

Foreldrene mine gjorde ingenting galt, annet enn å lytte til det dårlige rådet om å kutte vekk salt. Ellers serverte de helt vanlig mat, ikke "svært kalori-rik mat". Selv om du er normalvektig så er du ingen ekspert på området, du har bare vært heldig med god metabolisme til nå i livet ditt. Det kan jo forandre seg. Er det ikke slik nå at flertallet av voksne over en viss alder var overvektige eller noe slikt? For meg har det gått motsatt vei, jeg kan idag spise hva jeg vil (inkludert "svært kalori-rik mat") fordi jeg blir mett i tide. Det tok en del tid å avvende det å ha dårlig samvittighet fordi man har spist seg helt mett.

Som jeg skrev noen kommentarer ovenfor så kan man enkelt spise seg overvektig på normal mat, og ikke kun på svært kaloririk mat.

Jeg var et overvektig barn/ungdom som selv har lagt om kosthold og trening til å være stabilt normalvektig. Så jeg mener i hvert fall jeg har en stemme med i en slik debatt. Jeg ble forøvrig fortalt av leger og helsesøster at min kropp var sånn og at det skyldes at jeg hadde store ben eller skjelett eller hva enn de skyldte på. 

Denne illusjonen om at vi alltid skal spise oss mette, eller at vi skal spise til vi ikke orker eller har lyst på mer er litt merkelig. I det store og det hele så spiller mat i hvert fall 2 store roller. Det skal smake godt. Det skal tilføre kroppen den næringen kroppen trenger for å yte godt. At vi skal spise til vi ikke føler for å dytte mer mat i munnen er jeg rett og slett ikke enig i.

Min mening er at foreldre som overmater sine barn, påfører barna helsemessige utfordringer. Man kan åpenbart ikke bebreide et ungt barn for å spise det som serveres, og da er det foreldrene som er ansvarlige. Så kan man jo selvsagt si at foreldrene gjorde det beste de kunne og at de ikke visste bedre. Det kan for så vidt renvaske intensjonen, men handlingen og konsekvensen er fortsatt lik.