Skal vi bare akseptere at folk er tjukke?

[Dr. Chaos]

debattklovn skrev (6 minutter siden):

Det er ikke riktig. Fedme i seg selv er ekstremt sykdomsfremkallende. Fedme er veldig viktig å bekjempe. 

Man gjør folk som har fedme ingen tjenester ved å støtte dem i at de ikke kan foreandre sin situasjon og overkomme fedmen. 
Matvarer i seg selv er ikke problemet -  det er mengden og kunnskapen rundt som er det avgjørende. 
Gulrotjuice er sunt og ville blitt kategorisert som en sunn matvare. 
Et glass gulrotjuice om dagen er sunt. 
3.8 liter gulrotjuice om dagen over en tidsperiode er imidlertid så usunt at du ville dødd av det.
Det var ikke matvaren som var problemet -  det var bruken og mengden av matvaren personen konsumerte. 
 

Det jeg mente, for å sette utsagnet mitt tilbake i kontekst, er at man skal ta problemer ved roten. Problemet er, framfor alle andre faktorer, nærmest ubegrenset tilgang på veldig energitett mat i dagens samfunn. Fedme er en konsekvens av en forrykket energibalanse. For å bekjempe og forebygge fedme, er det energibalansen man først og fremst må rette oppi. Hvis man angriper dette på befolkningsnivå, vil man samtidig forebygge kroniske sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Dette gjelder også den delen av befolkningen som har normal BMI, men som likevel er "usunne på innsiden".

Jeg har aldri hevdet at man skal "støtte mennesker i at de ikke kan forandre sin situasjon". Det jeg argumenterte mot, var å stigmatisere og påføre folk skam for å få de til å endre livsstil. Det er lett å tenke at dette vil motivere folk til å endre livsstil, men eksperimenter har vist at vektstigmatisering fører til høyere inntak av kalorier (Kilde: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1038/oby.2011.204). Det handler om å gi støtte på en måte som gir høyere motivasjon til å gjøre en endring, framfor å legge stein til byrden. 

Vi kan være enige om at det er dosen som skaper giften, og at hva som er sunt er relativt. Imidlertid blir dette en svært kunstig problemstilling i de aller fleste situasjoner. Med mindre man holder på å dø av sult, vil det for de aller fleste av oss være sunnere å spise grønnsakssuppe framfor å dra på McDonalds.

[debattklovn]

28 minutes ago, Dr. Chaos said:

Det jeg mente, for å sette utsagnet mitt tilbake i kontekst, er at man skal ta problemer ved roten. Problemet er, framfor alle andre faktorer, nærmest ubegrenset tilgang på veldig energitett mat i dagens samfunn.

Er ikke helt enig i at det er tilgangen som er problemet. 23.1% av Norges befolkning har fedme. 
Hvordan er det slik at 86.9% av Norges befolkning ikke har fedme, med samme tilgangen til energitett mat? 
Bør vi straffe majoriteten av befolkningen med dyr mat fordi litt mer enn 1/5 har fedme? 

Tenker bedre informasjon til folket er veien å gå istedenfor å gjøre "usunn" mat dyr. 

Quote

Jeg har aldri hevdet at man skal "støtte mennesker i at de ikke kan forandre sin situasjon". Det jeg argumenterte mot, var å stigmatisere og påføre folk skam for å få de til å endre livsstil. Det er lett å tenke at dette vil motivere folk til å endre livsstil, men eksperimenter har vist at vektstigmatisering fører til høyere inntak av kalorier (Kilde: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1038/oby.2011.204). Det handler om å gi støtte på en måte som gir høyere motivasjon til å gjøre en endring, framfor å legge stein til byrden. 

Enig. Det finnes samtidig elementer i samfunnet (f.eks kroppspositivisme) som gjør alt de kan for at folk skal tro de ikke kan eller trenger å endre kroppen sin, selv om de har fedme eller andre svært usunne helsetilstander. Dette er etter min mening like giftig. 

[fokkeslasken]

34 minutes ago, Dr. Chaos said:

Det jeg mente, for å sette utsagnet mitt tilbake i kontekst, er at man skal ta problemer ved roten. Problemet er, framfor alle andre faktorer, nærmest ubegrenset tilgang på veldig energitett mat i dagens samfunn. Fedme er en konsekvens av en forrykket energibalanse. For å bekjempe og forebygge fedme, er det energibalansen man først og fremst må rette oppi. Hvis man angriper dette på befolkningsnivå, vil man samtidig forebygge kroniske sykdommer som diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Dette gjelder også den delen av befolkningen som har normal BMI, men som likevel er "usunne på innsiden".

Jeg har aldri hevdet at man skal "støtte mennesker i at de ikke kan forandre sin situasjon". Det jeg argumenterte mot, var å stigmatisere og påføre folk skam for å få de til å endre livsstil. Det er lett å tenke at dette vil motivere folk til å endre livsstil, men eksperimenter har vist at vektstigmatisering fører til høyere inntak av kalorier (Kilde: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1038/oby.2011.204). Det handler om å gi støtte på en måte som gir høyere motivasjon til å gjøre en endring, framfor å legge stein til byrden. 

Vi kan være enige om at det er dosen som skaper giften, og at hva som er sunt er relativt. Imidlertid blir dette en svært kunstig problemstilling i de aller fleste situasjoner. Med mindre man holder på å dø av sult, vil det for de aller fleste av oss være sunnere å spise grønnsakssuppe framfor å dra på McDonalds.

Du sier dette som om det er en selvfølge at alle vet det. Jeg har selv snakket med folk som ikke for sitt bare liv kan fatte hvorfor de ikke går ned i vekt. De går turer og spiser sunt, men ingenting hjelper. Og da virker det nesten som at om jeg da forteller dem hva problemet er, da stigmatiserer jeg - i følge det du skriver. For da blir de konfrontert med sine feil. Og for guds skyld la ikke en lege si dette til dem. Stigmatisering i helsenorge skal vi hvertfall ikke ha.

Og om folk ikke vet disse tingene, da hjelper det ikke med priskrig. Til sammenligning så går ikke røyking ned fordi det er dyrt, men fordi det i årevis har vært offentlig akseptert å informere om skadene. Alle vet det, og det har nå vært over så lang tid at det er få (om noen) som ikke vet dette.
Men med fedme, nei der er det et solid antall folk som tror det sitter i genene, for eksempel. Det er gjerne det de tror er grunnen til at hele familien er overvektige. Ikke at alle spiser den samme maten i alt for store porsjoner. Nei - gener.

Alt dette solid hindret av folk som tror at enhver informasjon om fedme er stigmatisering.

[debattklovn]

Ja, det er mye misinformasjon om vektnedgang og -oppgang. Mange folk tror at man ikke kan gå opp i vekt om man spiser sunn mat. 
 

[Alexander4840]

Vedr. Energitett mat, jeg er på leting etter stadig mer energitett mat, så jeg enkelt kan opprettholde vekten, det verste jeg vet er å gå ned i vekt, vil ikke se ut som en spiker. Bmi er 24-25 nå.
Jeg har olje på pasta for å slippe å spise så mye, brød skal helst ha over 250kcal/100g, og skivene har jeg rikt med lagom på, har i havregryn/dvs frø i nesten alle smoothier.

Det krever en innsats for å gå opp i vekt, du må aktivt gjøre noe, du må stappe ting inn i munn, tygge og svelge, i tillegg til tilberedingen.
Gå ned i vekt? bare sitt i loungestolen å se på TV, kroppen gjør hele jobben automatisk.

[Dr. Chaos]

debattklovn skrev (1 time siden):

Er ikke helt enig i at det er tilgangen som er problemet. 23.1% av Norges befolkning har fedme. 
Hvordan er det slik at 86.9% av Norges befolkning ikke har fedme, med samme tilgangen til energitett mat? 
Bør vi straffe majoriteten av befolkningen med dyr mat fordi litt mer enn 1/5 har fedme? 

Tenker bedre informasjon til folket er veien å gå istedenfor å gjøre "usunn" mat dyr. 

Enig. Det finnes samtidig elementer i samfunnet (f.eks kroppspositivisme) som gjør alt de kan for at folk skal tro de ikke kan eller trenger å endre kroppen sin, selv om de har fedme eller andre svært usunne helsetilstander. Dette er etter min mening like giftig. 

Ja, og majoriteten av befolkninga for øvrig har overvekt, i følge FHI. Gjennomsnittlig BMI i hele befolkninga øker, sånn at stadig flere ender opp med fedme. Jeg tenker ikke på avgifter som straff, men som et incentiv til å velge mer sunt. Det angår heller ikke kun de med fedme - dårlig kosthold er i seg selv en risikofaktor for livsstilssykdommer. Det er f.eks. relativt høy oppslutning om å ha høyere avgifter på alkohol og tobakk, ettersom dette er skadelig og som det er i fellesskapets interesse å begrense forbruket av. Informasjon er vel og bra, men jeg mener det må sterkere lut til.

fokkeslasken skrev (1 time siden):

. Til sammenligning så går ikke røyking ned fordi det er dyrt, men fordi det i årevis har vært offentlig akseptert å informere om skadene. Alle vet det, og det har nå vært over så lang tid at det er få (om noen) som ikke vet dette.

Hvordan vet du at det bare er informasjonen om helseskadene ved røyking som gjør at forbruket går ned?

fokkeslasken skrev (1 time siden):

Du sier dette som om det er en selvfølge at alle vet det. Jeg har selv snakket med folk som ikke for sitt bare liv kan fatte hvorfor de ikke går ned i vekt. De går turer og spiser sunt, men ingenting hjelper. Og da virker det nesten som at om jeg da forteller dem hva problemet er, da stigmatiserer jeg - i følge det du skriver. For da blir de konfrontert med sine feil. Og for guds skyld la ikke en lege si dette til dem. Stigmatisering i helsenorge skal vi hvertfall ikke ha.

Det er forskjell på å stigmatisere og å yte hjelp til noen som ber om det. Hovedgrunnen til at folk sliter med å gå ned i vekt (og forbli på en sunn vekt) er fordi fysiologien vår kjemper med nebb og klør for å opprettholde vekta den har. Den grunnleggende forklaringa er enkel nok: For mye kalorier inn ift. ut. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Hvis legen da sier til dem at de bare må gjøre "sånn og sånn" for å gå ned i vekt, tror jeg heller de føler seg seg fremmedgjort enn motivert. Hvis det var så lett å gå ned i vekt (og holde vekta), tviler jeg på at man hadde hatt en global fedmeepidemi i utgangspunktet.

fokkeslasken skrev (1 time siden):

Men med fedme, nei der er det et solid antall folk som tror det sitter i genene, for eksempel. Det er gjerne det de tror er grunnen til at hele familien er overvektige. Ikke at alle spiser den samme maten i alt for store porsjoner. Nei - gener.

Ja, samspillet mellom gener og miljø er faktisk en del av forklaringen. Det er for eksempel slik at noen har gener som gjør at de føler seg mer sultne enn andre med samme mengde mat. Gener er ikke skjebnen i seg selv, men kan gjør det vanskeligere å holde en sunn vekt i dagens samfunn. Før i tida var ikke dette noe problem - det var jo for lite kaloririk mat til å legge på seg av.
 

[debattklovn]

40 minutes ago, Dr. Chaos said:

Det er f.eks. relativt høy oppslutning om å ha høyere avgifter på alkohol og tobakk, ettersom dette er skadelig og som det er i fellesskapets interesse å begrense forbruket av.

Riktig, men forskjellen er jo at sigaretter og alkohol er skadelig uansett mengden. Å spise usunn mat kan fint gjøres i begrensede mengder, sjeldent, uten at det er skadelig for helsen. 

Quote

Informasjon er vel og bra, men jeg mener det må sterkere lut til.

Fair enough. 

[AndyDufresne]

Arv og miljø er det som bestemmer om du blir overvektig, en er bare slave til lotteriet. En er ikke mer "skyld" i overvekt en man er kreft. Har en ikke forutsetningene er det ikke realistisk å slanke seg med å innta mindre energi om en er svært overvektig. 

Når den absolutte majoriteten av svært overvektige ikke klarer å holde vektnedgangen over tid så viser dette hvor komplisert det er, dette selv med profesjonell veiledning og oppfølging.

Det er grunnen til at mange taler for å oppnå vektstabilitet heller en vektnedgang, nettopp for så få klarer dette over tid.

Dette er også grunnen til at overvektkirurgi er blitt en viktig del av behandlingen, for dette har dokumentert effekt. 

 

 

 

[fokkeslasken]

24 minutes ago, AndyDufresne said:

Arv og miljø er det som bestemmer om du blir overvektig,

Blant annet. Derimot er ens vaner det som faktisk teller. At ens vaner er gjenspeilinger av gener og miljø er korrekt (med mer), men vaner kan endres dersom man virkelig vil. Det viktigste verktøyet i så måte er informasjon samt forståelse av informasjonen.

Quote

en er bare slave til lotteriet. En er ikke mer "skyld" i overvekt en man er kreft.

Dette er helt feil og er intet annet enn en ansvarsfraskrivelse. At folk får beskjeder som det du her skriver er grunnen til at folk ikke engang prøver.

Quote

Har en ikke forutsetningene er det ikke realistisk å slanke seg med å innta mindre energi om en er svært overvektig.

Tullprat. Det å miste vekt ved å ta inn mindre enn man forbruker er ikke en "forutsetning" som ligger hos en person. Det er en fysisk umulighet for ellers friske personer at man da ikke går ned i vekt.

Quote

Når den absolutte majoriteten av svært overvektige ikke klarer å holde vektnedgangen over tid så viser dette hvor komplisert det er, dette selv med profesjonell veiledning og oppfølging.

Nei, det er ikke komplisert. Det er faktisk ganske ukomplisert. Derimot er det vanskelig. Og da vanskeligere for noen enn det kan være for andre.

Quote

Det er grunnen til at mange taler for å oppnå vektstabilitet heller en vektnedgang, nettopp for så få klarer dette over tid.

Det er fordi ens vaner da er så drøye at endring av vanene til noe som skaper brukbar vektnedgang vil kreve en så solid omveltning i livet at få (om noen i det hele tatt) vil kunne klare det.
Da er det mye bedre å sikte på vektstabilitet da det sikrer at man ikke blir større samt at det ofte følger med et større fokus på sunnere kost, som altså er en forbedring enten man går ned i vekt eller ikke. Det er ikke fordi enkelte ikke har forutsetninger for å gå ned i vekt.

Quote

Dette er også grunnen til at overvektkirurgi er blitt en viktig del av behandlingen, for dette har dokumentert effekt.

Men overvektskirurgi krever også en meget kraftig vektnedgang før operasjon, som jo er noe du sier ikke går an for enkelte. Det kan jo virke som det er motivasjonen som svikter da og ikke genene/forutsetningene.

Endret 6. mars 2021 av fokkeslasken

[FranZe]

Når det blir snakk om liv og helse, så tja, da synes jeg at en skal akseptere det. Blir litt for dumt hvis en har noen kilo for mye så skal ikke det bli akseptert, så ser en en person samme dagen som enten klatrer eller hopper i fallskjerm...

Det er ikke det at det er 200 kilos grensen (som ble nevnt tidligere i tråden) som virkelig plager andre mennesker. For hvor mange er egentlig i den vektklassen? Så utrolig få at det virkelig ikke er noe problem.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

5 hours ago, debattklovn said:

Er ikke helt enig i at det er tilgangen som er problemet. 23.1% av Norges befolkning har fedme. 
Hvordan er det slik at 86.9% av Norges befolkning ikke har fedme... 

Litt pirk fra meg: 100 % - 23,1 % = 76,9 %.

[fokkeslasken]

16 minutes ago, FranZe said:

Når det blir snakk om liv og helse, så tja, da synes jeg at en skal akseptere det. Blir litt for dumt hvis en har noen kilo for mye så skal ikke det bli akseptert, så ser en en person samme dagen som enten klatrer eller hopper i fallskjerm...

Det er ikke det at det er 200 kilos grensen (som ble nevnt tidligere i tråden) som virkelig plager andre mennesker. For hvor mange er egentlig i den vektklassen? Så utrolig få at det virkelig ikke er noe problem.

Personlig syntes jeg man skal akseptere hvilken vekt som helst. Det man derimot ikke skal akseptere er når det kommer folk som sier at situasjonen ikke kan endres. Mange er langt fra fornøyde med sin situasjon, samtidig som de er omringet av folk som prøver å fortelle dem at det ikke finnes noe de kan gjøre med det annet enn å innse at de er vakre uansett og at alle andre er de som har problemer med det.

Joda, alle kan gjøre noe med det men de må være motiverte og utrustet med god kunnskap om emnet. Så ikke fra nisser som sier at løpet er kjørt og ingenting kan gjøres.

Men om noen vil være overvektige, eller kanskje de ikke bryr seg, så ... dem om det. Jeg tror heller ikke disse vil ha noe problem med å blir eksponert for at andre i deres størrelse vil gjøre noe med det.

[bojangles]

On 8/16/2020 at 2:05 PM, Blåbanan: Mecum in aeternum said:

Det ser visst ut til at mange overvektige mennesker vil at alle skal akseptere vekten deres. Spørsmålet er: Skal vi bare akseptere at de er tjukke? Jieg svarer nei, men hva mener du? Mener du at vi bare skal akseptere at Norge holder på å bli som USA? Skal vi bare akseptere at folk er tjukke?

Først vil jeg si at jeg tenker voteringen bommer litt. Spørsmålene er unøyaktige og da blir resultatet litt lemfeldig. Så vil jeg si at spørsmål 3 kunne du droppet helt. For slankeoperasjon er allerede brukt som behandling mot overvekt. Riktignok for de som er sykelig overvektige, slik at det reduserer både livskvalitet og helse men slankeoperasjon har vi brukt i behandling mot overvekt i mange år. 

Føler vel litt at du spør om selvfølgeligheter og du kunne kanskje heller forsøkt å tenke på mulige løsninger? 

1. Er overvekt et problem i samfunnet

Et problem for hvem? Selvfølgelig er overvekt et problem. Det er først og fremst et problem for de som er overvektige. Men det er også et problem for storsamfunnet. Det er også et helseproblem og det er folk som blir uføre og ikke klarer å stå i jobb pga overvekt. Overvektige har langt større sjanser til å få følgesykdommer, som hjerteproblemer, kreft, diabetes osv. Listen er lang. Så ja overvekt gir dårligere livskvalitet for de som er overvektige, og over tid vil de fleste overvektige få fysiske sykdommer pga vektproblemene sine. Før de er helt sengeliggende eller plassert en i kiste i størrelse 4xl så har de sannsynligvis kostet samfunnet langt mer enn gjennomsnittsnordmannen gjør. 

Men er det trivielt å behandle overvekt? Isolert sett om en kun tenker rent fysisk så er det vel det, bruke mer kalorier enn det som taes inn fører til vektnedgang. Hvorfor klarer ikke alle holde seg slanke da? Kanskje er overvekt eller sykelig overvekt et symptom på andre underliggende problemer? Kanskje noe psykisk som gjør at de "spiser bort indre smerte"? Jeg vet ikke, jeg er ikke psykolog og ikke lege eller spesialist men jeg tror nok mange tjukkaser sliter med mer enn bare det å kontrollere porsjonene ved måltider. Om vi ikke klarer å finne ut av hva det er de sliter med så tror jeg ikke vi kommer i mål med behandlingen. Det er mange som har feks har hatt slankeoperasjon som etter en tid faller tilbake til gamle synder og blir overvektige igjen. Det tar jeg som et tegn på at fokuset var på på behandle symptomet, altså overvekten, heller enn å gå i dybden og behandle det som er årsaken til at de blir overvektige. 

2. Burde vi begrense overvekt i samfunnet?

På hvilken måte skal vi begrense overvekt? Det blir like hult som å skulle begrense psykiske lidelser. Folk spiser seg ikke sykelig overvektige om alt er bra i livet. De spiser fordi ting ikke er bra. Hvordan tenker du å forandre lovverket slik at folk ikke blir tjukke? Max antall burgere per person på McDonalds? Rasjonering på sukker og junkfood? Spørsmål #2 er direkte meningsløst. For selvfølgelig så skulle vi i en optimal verden ikke hatt tjukkaser som blir veldig syke og som kanskje blir isolerte og skammer seg over kroppen eller får et dårlig liv. Men hva kan vi gjøre for å begrense det? 

Kanskje kunne vi startet tidlig. 1 time gym hver dag på skolene. For alle. Slik at alle barn var i bevegelse hver dag. Kanskje burde vi hatt kantine på barne og ungdomsskolene slik at alle barn kunne fått minst 1 sunt måltid om dagen. Sverige og Finland klarer det. Mange andre land også. Kanskje om vi starter tidlig så kan vi forebygge noe. Og kanskje kunne vi satt en grense på overvekt der om folk passerte den grensen så kunne de stått i delvis sykemelding fra jobb slik at de hadde hatt overskudd til å delta aktivt på vektreduksjonskurs. Litt som det som skjer til en viss grad på landets overvektspoliklinikker. Men kanskje måtte deltakelse bli obligatorisk for å få sykelønn?  Kanskje hadde vi klart å få bukt med vektproblemene til noen om det var blitt tatt tak i lenge før leddene og hoftene er blitt utslitt, og ryggen har får slitasjeskade. Da ville det kanskje blitt enklere for å folk å ta tak i vektproblemene, pluss at selv om vi hadde dekt opp med sykepenger for å dekke den tiden de ikke er på jobb så ville de klart å betale boliglån selv om de måtte tatt et halvår eller et år som deltidssykemeldt for å jobbe aktivt med vektnedgang. Kanskje oppmøte på vektklubb daglig? Teori, gruppeterapi og felles trening? Med oppfølgings samlinger i si minst 3 år etter fullført kursing og vektreduksjon? Om vi hadde klart å få brukerne til å endre livsstil på denne måten ville vi raskt tjent inn igjen sykelønnen. 

Vi kan ikke lage inngripende tiltak som hindrer folk i å spise usunt. Vi kan ikke støtte oss på loven for å for å skape varig endring eller forebygge overvekt. For både karbohydrater, sukker, proteiner og fett er varer alle trenger og ingen kan ta jobben som matpoliti som sjekker opp hva den enkelte spiser. 

[debattklovn]

32 minutes ago, Slettet-fsaSP0zV said:

Litt pirk fra meg: 100 % - 23,1 % = 76,9 %.

Good catch. 

[AndyDufresne]

Sitat

Blant annet. Derimot er ens vaner det som faktisk teller. At ens vaner er gjenspeilinger av gener og miljø er korrekt (med mer), men vaner kan endres dersom man virkelig vil. Det viktigste verktøyet i så måte er informasjon samt forståelse av informasjonen.

 

Hva tror du vaner er? Det er ingenting mer en gener og miljø, endringen du snakker om er nettopp miljø.

Sitat

Dette er helt feil og er intet annet enn en ansvarsfraskrivelse. At folk får beskjeder som det du her skriver er grunnen til at folk ikke engang prøver.

 

Du skriver det er helt feil, men gir ingen motargumenter. Om du er født med genetisk disposisjon eller personlig atferd som gjør at du utvikler overvekt, hvordan er det da din "feil"?

Sitat

Tullprat. Det å miste vekt ved å ta inn mindre enn man forbruker er ikke en "forutsetning" som ligger hos en person. Det er en fysisk umulighet for ellers friske personer at man da ikke går ned i vekt.

 

Nei, selvsagt er det på individnivå. Virkeligheten er ikke svart/hvitt, inntar du mindre energi en du forbruker så går du ned i vekt, men det er bare en konsekvens ved gjennomføring av individet. Det er lett i teorien ikke i praksis, det viser vel 50år med forskning.

Sitat

Nei, det er ikke komplisert. Det er faktisk ganske ukomplisert. Derimot er det vanskelig. Og da vanskeligere for noen enn det kan være for andre.

 

En har virkelig ikke satt seg inn i problematikken om en mener dette er ukomplisert. Dette er litt som å si at det uproblematisk å hindre bilulykker, bare ikke krasj. 

Sitat

Det er fordi ens vaner da er så drøye at endring av vanene til noe som skaper brukbar vektnedgang vil kreve en så solid omveltning i livet at få (om noen i det hele tatt) vil kunne klare det.
Da er det mye bedre å sikte på vektstabilitet da det sikrer at man ikke blir større samt at det ofte følger med et større fokus på sunnere kost, som altså er en forbedring enten man går ned i vekt eller ikke. Det er ikke fordi enkelte ikke har forutsetninger for å gå ned i vekt.

Dette er også bare en liten del av grunnen. Vektstabilitet er et alternativ på grunn av liten til ingen signifikant vektnedgang for slankere over tid. Dette har mange grunner slik som.

• Gener
• Hormoner
• Metabolismen
• Insulin
• dopamin
• Såkalt adaptive thermogenesis som gjør det vanskeligere jo mer en slanker seg.

Sitat

Men overvektskirurgi krever også en meget kraftig vektnedgang før operasjon, som jo er noe du sier ikke går an for enkelte. Det kan jo virke som det er motivasjonen som svikter da og ikke genene/forutsetningene.

 

Det aller fleste klarer den nedgangen, det er vektnedgang over tid som er den store utfordringen. Det aller fleste svært overvektige har flere ganger gått ned mange kilo, men legger dette på seg igjen etter en stund.

Dette var svar til fokkeslasken

Endret 6. mars 2021 av AndyDufresne

[KriZZ]

AndyDufresne skrev (3 timer siden):

Arv og miljø er det som bestemmer om du blir overvektig, en er bare slave til lotteriet. En er ikke mer "skyld" i overvekt en man er kreft. Har en ikke forutsetningene er det ikke realistisk å slanke seg med å innta mindre energi om en er svært overvektig.

For noe vås😆

[AndyDufresne]

KriZZ skrev (2 timer siden):

For noe vås😆

Slik som mangel på argument også bare er et produkt av arv og miljø. 😄

[Ratleto]

Mulig jeg gjentar meg selv her, men gener har sitt å si.

Ny forskning sier at ca 50% av Europas befolkning kan spise omtrent hva og hvor mye de vil uten å legge på seg. De bare forbrenner det. Den andre halvparten legger på seg om de spiser på samme måte.

Så om du er av de som er så heldige og kan spise hva og hvor mye som helst, så bør du virkelig holde kjeft, for du aner ikke hva du snakker om.

https://forskning.no/dna-overvekt/fedme-gener-senket-forbrenningen/1676550

[debattklovn]

Det som avgjør om man vet hva man snakker om er hvor god informasjon man har. Ikke hvilke gener man har. 
 

[fokkeslasken]

11 hours ago, AndyDufresne said:

Hva tror du vaner er? Det er ingenting mer en gener og miljø, endringen du snakker om er nettopp miljø.

Bare fordi ens vaner er en respons på gener og miljø, så er ikke vaner miljø. Klart at om en endrer miljø så vil det være lettere å endre vaner, men å endre miljø er ikke å endre vaner noe mer enn det å endre vaner er å endre miljø.

Det er forskjell på noe som påvirker noe og noe som er noe.

11 hours ago, AndyDufresne said:

Du skriver det er helt feil, men gir ingen motargumenter. Om du er født med genetisk disposisjon eller personlig atferd som gjør at du utvikler overvekt, hvordan er det da din "feil"?

Genetisk disposisjon virker vi til å være enige i, men hvordan er personlig atferd noe annet enn ens eget ansvar?

11 hours ago, AndyDufresne said:

Nei, selvsagt er det på individnivå. Virkeligheten er ikke svart/hvitt, inntar du mindre energi en du forbruker så går du ned i vekt, men det er bare en konsekvens ved gjennomføring av individet. Det er lett i teorien ikke i praksis, det viser vel 50år med forskning.

Det var du som skrev "en er bare slave til lotteriet. En er ikke mer "skyld" i overvekt en man er kreft."
Dersom du mente det var bare en gitt gruppe mennesker eller individuelt så burde du kanskje skrevet det i stedet for formuleringen som utvetydig innlemmet alle.

At det finnes folk som er slave til lotteriet og/eller helt uskyldige i sin situasjon er jeg selvfølgelig enig i. At det gjelder alle slik du skrev er direkte feil.

11 hours ago, AndyDufresne said:

En har virkelig ikke satt seg inn i problematikken om en mener dette er ukomplisert. Dette er litt som å si at det uproblematisk å hindre bilulykker, bare ikke krasj.

Nå er det vel forskjell på komplisert og problematisk. Klart det kan være mer komplisert for folk som lider av sykdommer eller har bieffekter av medisiner, men er det virkelig det vi snakker om her?

I det store og det hele er vektnedgang ikke komplisert. Vanskelig, men ikke komplisert.

11 hours ago, AndyDufresne said:

Dette er også bare en liten del av grunnen. Vektstabilitet er et alternativ på grunn av liten til ingen signifikant vektnedgang for slankere over tid. Dette har mange grunner slik som.

• Gener
• Hormoner
• Metabolismen
• Insulin
• dopamin
• Såkalt adaptive thermogenesis som gjør det vanskeligere jo mer en slanker seg.

Ja det er mange grunner for at det kan bli vanskelig.

11 hours ago, AndyDufresne said:

Det aller fleste klarer den nedgangen, det er vektnedgang over tid som er den store utfordringen. Det aller fleste svært overvektige har flere ganger gått ned mange kilo, men legger dette på seg igjen etter en stund.

Hovedsaklig fordi de ikke endrer sine vaner men inntar en unntakstilstand. De tar krafttak, og øyner enden av tunnellen. Når de når enden avsluttes unntakstilstanden og vekten kommer tilbake. Der de aller fleste feiler er i å skape seg en ny normal. Og der kommer opplæring, informasjon og motivasjon inn i bildet. Og det må være mulig uten at folk skal rope opp om hets med en gang.