Skal vi bare akseptere at folk er tjukke?

[Budeia]

Sukker er ikke fullstendig som kokain, men noen hevder at de skalv ukontrollert da de sluttet med sukker. 

Det er heller ikke like lett å bli "narkoman" igjen av sukker, du kan spise en kakebit i et selskap seinere, uten å bli helt gal av det. Hadde det vært som kokain, ville personen øyeblikkelig blitt utagerende ved kakebordet. Likevel, jeg har i fortida gjort et par ting som jeg skammer meg over, for å få tak i sukkerholdige varer.

[Alex_Tc]

Hvem er det opp til, eller hvordan skal dette avgjøres?  Skal Norge holde en avstemning eller tar Jens en sjefavgjørelse.. eller er det Erna nå? samme det. 

Uansett, jeg har en oppfatning at den beste demokratiske virkemiddel er hjernevask og den må startes tidlig. Og så lenge du  praktiserer det du preker så funker det. 

Men fist må definisjon av "riktig" på plass. Finnes det allerede? Bra!  Sett i gang. Start med deg sjøl, so med dine barn, så ... venner... lykke til.

[Raspeball]

Budeia skrev (4 timer siden):

Er visst bevist at sukker fører til avhengighet raskere enn kokain. Har sett det på Youtube, i videoer som virker seriøse. 

Men som du sier, omtrent alt er giftig i høye doser.

 

Budeia skrev (2 timer siden):

Sukker er ikke fullstendig som kokain, men noen hevder at de skalv ukontrollert da de sluttet med sukker. 

Det er heller ikke like lett å bli "narkoman" igjen av sukker, du kan spise en kakebit i et selskap seinere, uten å bli helt gal av det. Hadde det vært som kokain, ville personen øyeblikkelig blitt utagerende ved kakebordet. Likevel, jeg har i fortida gjort et par ting som jeg skammer meg over, for å få tak i sukkerholdige varer.

Selv om du modererer deg en del i andre innlegg, så er det ganske drøye påstander du fremsetter her, og det uten annet enn antatt "seriøse videoer på YouTube" for å underbygge dine påstander. 

Jeg er selvfølgelig helt enig i at mengden sukker som konsumeres gjennnom mye av maten vi spiser er noe å stille spørsmålstegn ved - ikke minst tilgjengeligheten av godteri/kaker/etc. Dette MÅ på agendaen når man diskuterer folkehelse, og definitivt knyttet mot overvekt, som vi gjør i denne tråden. Men, sukker er langt, langt fra å kunne sammenliknes med kokain.

En enkel artikkel som imøtegår forskningen som først (?) startet "furore" er feks. denne: https://www.theguardian.com/society/2017/aug/25/is-sugar-really-as-addictive-as-cocaine-scientists-row-over-effect-on-body-and-brain

[fokkeslasken]

17 hours ago, knutinh said:

Jeg argumenterte for at folk vet hva som gir dem mest sukker. Uten å lære noe som helst nytt så kunne folk ha redusert sukker inntaket radikalt hvis de bare fant motivasjonen.

Så jo, jeg hevder at folk vet «hva som er usunt*)» : brus, kaker, godteri og syltetøy.

At du nevner gode eksempler på matvarer hvor intuisjonen er feil endrer ikke det generelle bildet så lenge disse varene ikke utgjør bulken av (f.eks) sukkerinntaket.

-k

*) «alt er en gift, forskjellen er bare dosen som kreves»

Greit nok. Da snakker vi litt forbi hverandre, for det var ikke det jeg snakket om. Men det er jo klart at folk vet hva som gir dem mest sukker på samme måte som de forstår at å gå ut uten klær er kaldere enn med klær.

Problemene ligger nok ikke i banal basis, men nok mer i at folk kobler litt ut. Bare se på alle slags slankekurer og hvor kompliserte og vanskelige de er, kombinert med hvor radikalt det ofte krever at man endrer ens daglige rutiner og hverdagsliv. Det er det folk ikke vil endre, da med det resultatet at de ikke endrer noe i det hele tatt. Vekttap, eller bare det å holde vekta, blir da sett på som en jobb i stedet for en måte å leve komfortabelt på.

Og litt på linje med hva du sier her så tror man at man ikke behøver se på de små tingene. Bare de store. Det tror jeg er feil. Det er snakk om en holdningsendring, og da kan man ikke bare kutte ut heroin, man må kutte ut hasj også - for å si det slik. Som et minimum kan man ikke gå inn i det uten kunnskapen og viten om hva disse mindre greiene er, for det kan bli veldig mange av dem, og da kan dosen gift som du nevner bli akkumulert ganske stor. Ikke minst om man kutter ut de store kildene hvor man da, kanskje uvitende om det, bytter ut den store dosen med mange små.

Hva med da folk som slutter å ta syltetøy på forkostblandingen for å kutte i sukker men tar heller en ekstra skål om morgenen. De vil sikkert tro de gjør noe smart uten å faktisk gjøre det. Man har da heller ikke kuttet en stor kilde, man har byttet den ut.
Problemet er at selv om hjernen ikke vet det så vet magen, og den vil fortsette å be om ting helt til den er fornøyd. Kutter du det du vet er sukker så vil du fortsatt få lyst på ting med sukker i selv om du ikke vet det er sukker i det. Det vil magen (fordøyelsessystemet) sørge for.

Men det du sier er helt i tråd med hva folk som piner seg gjennom slanking sier. De kutter ting de mener er usunt i håp om at det er problemet. Videre gjør de absolutt ingenting med noe annet, kanskje de finner seg noe de tror er sunn trøstemat, og kiloene forblir. De skjønner ikke hvorfor, og gir til slutt opp. Det er helt standard progresjon og definitivt hovedgrunnen til at folk ikke får dette til.

Endret 22. september 2020 av fokkeslasken

[fokkeslasken]

15 hours ago, Budeia said:

Er sukker nøyaktig det samme som hvitt mel og poteter? Tja... kanskje kalorimessig. Men hvem klarer å bytte ut en sjokoladeplate med en hel loff?

Mer eller mindre. De korte karbohydratene i loffen blir brutt ned til sukker i magen etter kun minutter. Man kunne likegjerne spist rent sukker.

15 hours ago, Budeia said:

De fleste vil nok ikke klare å spise mer en enn tredjedel av loffen pr måltid, og der kan det ligge en gevinst kalorimessig.

Det gjelder nok for mange. Selv kunne jeg spise en hel loff før. Delte den på langs, la på et godt lag smør på begge delene og la inn hauger av ost og skinke.

15 hours ago, Budeia said:

Er det forskjell på boller og kaker? Vil nok påstå at en bolle ikke er en kake. Selv om boller og kaker enkelte ganger nevnes samtidig. Vil også påstå at en potet ikke er en kake, selv om Fedon Lindberg sikkert mener det. 

Boller og kaker har liten forskjell i innhold. En kake derimot har ofte endel pynt eller fyll som i all hovedsak er bare sukker og smør. Men selve sukkerbrødet i kaken er ikke så ulikt boller. Det er stivelse (mel), sukker og smør.

En potet er definitivt ikke en kake. En potet er nesten ren stivelse, så det blir veldig fort brutt ned til sukker i magen. Derimot har den også endel sunne ting som vitaminer og sporstoffer (om enn ikke kjempemye) som totalt mangler fra høyprosesserte ting som kaker.

[knutinh]

fokkeslasken skrev (35 minutter siden):

Greit nok. Da snakker vi litt forbi hverandre, for det var ikke det jeg snakket om. Men det er jo klart at folk vet hva som gir dem mest sukker på samme måte som de forstår at å gå ut uten klær er kaldere enn med klær.

Problemene ligger nok ikke i banal basis, men nok mer i at folk kobler litt ut. Bare se på alle slags slankekurer og hvor kompliserte og vanskelige de er, kombinert med hvor radikalt det ofte krever at man endrer ens daglige rutiner og hverdagsliv. Det er det folk ikke vil endre, da med det resultatet at de ikke endrer noe i det hele tatt. Vekttap, eller bare det å holde vekta, blir da sett på som en jobb i stedet for en måte å leve komfortabelt på.

Slankekurer er ofte veldig begrensende. Rådene fra professorene er vel ofte enkle? Spis mindre. Mer grønt. Reduser kjøtt, fett, sukker og alkohol. Rør deg mer.

Jeg hevder at folk flest vet at brus, godteri, småkaker og syltetøy inneholder mye sukker. De har kunnskapen som skal til for å radikalt redusere eget sukkerforbruk. Kutt ut brusen og drikk vann. Bytt ut småkakene med en gulrot. Problemet er at de gjør det ikke fordi småkaker er godt.

Sitat

Og litt på linje med hva du sier her så tror man at man ikke behøver se på de små tingene. Bare de store. Det tror jeg er feil. Det er snakk om en holdningsendring, og da kan man ikke bare kutte ut heroin, man må kutte ut hasj også - for å si det slik. Som et minimum kan man ikke gå inn i det uten kunnskapen og viten om hva disse mindre greiene er, for det kan bli veldig mange av dem, og da kan dosen gift som du nevner bli akkumulert ganske stor. Ikke minst om man kutter ut de store kildene hvor man da, kanskje uvitende om det, bytter ut den store dosen med mange små.

Hvis Nordmenn hadde kuttet ut sukkerholdig drikke til fordel for vann så hadde sukkerkonsumet gått ned med 29% i følge grafikken jeg postet tidligere. Er det nok til at alle blir sunne? Sikkert ikke. Men det virker som et ukomplisert, stort steg i riktig retning, og det er ikke mangelen på kunnskap som holder oss tilbake, det er preferansen for søtsmak.

Sitat

Hva med da folk som slutter å ta syltetøy på forkostblandingen for å kutte i sukker men tar heller en ekstra skål om morgenen. De vil sikkert tro de gjør noe smart uten å faktisk gjøre det. Man har da heller ikke kuttet en stor kilde, man har byttet den ut.

Det er neppe en skål med musli om morgenen alene som gjør at folk får usunn overvekt. Det er summen av inntak av mat (og i mindre grad, hvor mye man rører seg). Hvis folk hadde redusert de verste og mest konsistente utskeielsene så hadde det antagelig gått helt bra om de gjorde feil innimellom.

-k

[fokkeslasken]

4 hours ago, knutinh said:

Slankekurer er ofte veldig begrensende. Rådene fra professorene er vel ofte enkle? Spis mindre. Mer grønt. Reduser kjøtt, fett, sukker og alkohol. Rør deg mer.

Ernæringsråd er gjerne begrensede. Slankekurer er ofte hele regimer med oppskrifter og trim og benektelse av nammenam og store omveltninger i hverdagen.

4 hours ago, knutinh said:

Jeg hevder at folk flest vet at brus, godteri, småkaker og syltetøy inneholder mye sukker.

Ingen er uenige i det så vidt jeg vet.

4 hours ago, knutinh said:

De har kunnskapen som skal til for å radikalt redusere eget sukkerforbruk.

Der er vi uenige, for å vite hva som er store sukkerkilder er ikke nok. Man må vite hva man kan erstatte med også.

4 hours ago, knutinh said:

Kutt ut brusen og drikk vann.

Allerede der begynner det å skrante på motivasjonen for de fleste, og de fleste har gitt opp allerede her. Eller - de velger noe annet enn vann de tror er sunt. Som jo bringer meg til poenget om å vite hva som er sunt er minst, om ikke mer, viktig enn å vite hva som er usunt.

4 hours ago, knutinh said:

Bytt ut småkakene med en gulrot. Problemet er at de gjør det ikke fordi småkaker er godt.

Problemet er også at de som gjør det de bytter ikke til guleroten, men gjerne til noe annet de syntes er bedre enn gulerøtter. Da helt uvitende om det de velger egentlig er sunt eller ikke. Joghurt, kanskje. Det er jo både søtt og sunt, ikke sant? Kalorifattig iskrem. Lavkarbo øl. Kylling i stedet for ku ofte med resultatet at de spiser mer. Mer salat med maten, men da often så dynket i olje og saus at man må grave seg ned til salaten. En sauset/oljet salat kan inneholde like mye kalorier som en hel middag.

4 hours ago, knutinh said:

Hvis Nordmenn hadde kuttet ut sukkerholdig drikke til fordel for vann så hadde sukkerkonsumet gått ned med 29% i følge grafikken jeg postet tidligere. Er det nok til at alle blir sunne? Sikkert ikke. Men det virker som et ukomplisert, stort steg i riktig retning, og det er ikke mangelen på kunnskap som holder oss tilbake, det er preferansen for søtsmak.

Alt du skriver fordrer at man vet hva man kan erstatte med. Bare fordi folk vet at de kan erstatte med vann betyr ikke at de ikke også tror man kan erstatte med iste.

4 hours ago, knutinh said:

Det er neppe en skål med musli om morgenen alene som gjør at folk får usunn overvekt.

Det var da ikke poenget heller. Det er en illustrasjon på folks kunnskapsnivå om hva de spiser, og at de vil tror de spiser sunt når de ikke gjør det. Beklager om det ikke var åpenbart, men jeg fant ingen mer åpenbar måte å skrive det på.
Jeg kan hvertfall ikke se at jeg har skrevet noe sted at det er hva som gjør folk bælfeite.

4 hours ago, knutinh said:

Det er summen av inntak av mat (og i mindre grad, hvor mye man rører seg).

Ja. En sum man er klar over om man vet hva man spiser. Noe de færreste gjør.

4 hours ago, knutinh said:

Hvis folk hadde redusert de verste og mest konsistente utskeielsene så hadde det antagelig gått helt bra om de gjorde feil innimellom.

Helt klart. Og mange gjør nettopp det etter beste evne - da med vekt på "beste evne". Ofte med resultat at ingenting skjer med vekten. Jeg mener... Det finnes folk som velger bort gluten når de skal ned i vekt fordi det er jo så sunt, vett'u.

[Atib Azzad]

Kan man kanskje anta det ligger en depresjon eller annen sinnslidelse til grunn?
Dersom man ignorerer hodehelsen manifisteres det jo gjerne gjennom destruktiv atferd, som overforbruk, rusmisbruk, overspising, mishandling, selvskading, osv.
Som dere er inne på, er man vel informert om godt kosthold, i en eller annen tilstrekkelig grad.

[Budeia]

fokkeslasken skrev (14 minutter siden):

Da helt uvitende om det de velger egentlig er sunt eller ikke. Joghurt, kanskje. Det er jo både søtt og sunt, ikke sant?

For en sukkeravhengig vil ikke yoghurt framstå som søtt, for toleransegrensa for sukker er forhøyet. 

Hva slags lure erstatninger er det du har kommet fram til? Vil tro det er lurt å erstatte frokostblanding med vanlig havregryn, og yoghurt med naturell yoghurt. 

Problemet er at hvis det er en slankekur, vil en tro det i orden å gå tilbake til de gamle vanene. Tross alt er det vanlig mat en har spist.. Løsningen kommer først hvis en kan slutte og betrakte sukker som mat. 

Serien "supersize vs superskinny", har med både overvektige og undervektige. Ei dame som ikke klarte å legge på seg, hadde flere matvaretyper som hun ikke spiste. F.eks. loff, fordi hun mente det ikke var bra for henne. Hun ble da overtalt til å spise litt loff fordi hun var så tynn. 

[knutinh]

Atib Azzad skrev (30 minutter siden):

Kan man kanskje anta det ligger en depresjon eller annen sinnslidelse til grunn?
Dersom man ignorerer hodehelsen manifisteres det jo gjerne gjennom destruktiv atferd, som overforbruk, rusmisbruk, overspising, mishandling, selvskading, osv.
Som dere er inne på, er man vel informert om godt kosthold, i en eller annen tilstrekkelig grad.

Jeg tror at fedme kan føre til depresjon, og jeg tror at depresjon kan føre til fedme.

Forøvrig så kan visst mange anti-depresiva føre til ekstrem vekt-økning fordi de undertrykker metthets-følelsen.

-k

[knutinh]

Budeia skrev (2 timer siden):

For en sukkeravhengig vil ikke yoghurt framstå som søtt, for toleransegrensa for sukker er forhøyet. 

Hva slags lure erstatninger er det du har kommet fram til? Vil tro det er lurt å erstatte frokostblanding med vanlig havregryn, og yoghurt med naturell yoghurt. 

Problemet er at hvis det er en slankekur, vil en tro det i orden å gå tilbake til de gamle vanene. Tross alt er det vanlig mat en har spist.. Løsningen kommer først hvis en kan slutte og betrakte sukker som mat. 

Serien "supersize vs superskinny", har med både overvektige og undervektige. Ei dame som ikke klarte å legge på seg, hadde flere matvaretyper som hun ikke spiste. F.eks. loff, fordi hun mente det ikke var bra for henne. Hun ble da overtalt til å spise litt loff fordi hun var så tynn. 

Jeg tror at man har en tendens til å overkomplisere. Lav karbo? Frukt-kur? Fedon? Er det ikke mye energi i Avocado? Hva spiste mennesket for 200.000 år siden?

Hvis du begrenser kosten din til utelukkende mango og egg så vil du antageligvis gå ned i vekt fordi det er en utrolig ensformig diett som ikke inspirer til å spise. Når du går lei så vil du gå tilbake til tilstanden du var i før. Det er upraktisk hvis kostholdet hindrer oss fra vanlig sosial omgang og spising i Norge, eller at vi må kjøpe dyre sære produkter. 

Min personlige fortolkning av gråhårede, usexy kostholdseksperter som ikke har et produkt å selge: Spis mindre. Hvis man spiser mer rene grønnsaker, mer grovt korn, mye fisk, noe magert lyst kjøtt, noe magre/usøtede meieri-produkter, drikker mest vann så får man i seg det man trenger, man blir mett på ting som har moderat kalori-tetthet, og magen din og bakteriene som bor der må jobbe litt med maten - noe som er bra for oss av litt ukjente årsaker. Hvis man misliker å lese lange innholdsfortegnelser og å vurdere kalori-tetthet så kan man med fordel spise rene plantevarer (en kålrot eller havregryn) heller enn en boks eller tube med prosessert innhold. Det er mulig å lage musli av grovt korn som er tilsatt usaklig mye sukker eller olje. Det er mulig å lage fritert fisk som inneholder usaklig mye fett. Hvis man skal spise slik prosessert og komplisert mat så må man tenke på totalpakken og ikke bare "fisk er sunt".

Dette er ikke komplisert og de fleste av oss har kunnskapen hvis man har fullført barneskolen. Kostholdssirkelen som man hadde for 40 år siden er ikke helt utdatert. Kanskje ville man ha betont den litt annerledes i dag (rødt kjøtt ned til bunnen?), og en enkel sirkel som skolebarn skal huske har neppe samme detalj som en fagmessig framstilling. 

Problemet er bare folk gjør ikke som de ble fortalt. De drikker Cola (29% av sukkeret er søtede drikker). De spiser smågodt og sjokolade. De spiser potetgull. De spiser bearnaise-saus. Fordi det er innmari godt. Fordi vi har råd og det er tilgjengelig og akseptert å spise på ukedager. Og fordi man lar den impulsen overstyre langsiktige mål.

Hvis folk hadde sluttet å drikke søtede drikker og heller drukket vann så er min påstand at det hadde vært en signifikant bedring av kostholdet. Hvis de hadde kuttet ut potetgull og smågodt og heller spist kålrot med kesam så hadde det vært en signifikant bedring av kostholdet. Heller enn et meningsløst jag etter "den perfekte livsstilen" så burde politikken være å hjelpe folk til å kutte ned på det som er opplagt usunt og som man spiser mye av og erstatte med noe som er ganske bra for oss.

-k

Endret 22. september 2020 av knutinh

[C_Buk]

knutinh skrev (1 time siden):

Jeg tror at man har en tendens til å overkomplisere. Lav karbo? Frukt-kur? Fedon? Er det ikke mye energi i Avocado? Hva spiste mennesket for 200.000 år siden?

Hvis du begrenser kosten din til utelukkende mango og egg så vil du antageligvis gå ned i vekt fordi det er en utrolig ensformig diett som ikke inspirer til å spise. Når du går lei så vil du gå tilbake til tilstanden du var i før. Det er upraktisk hvis kostholdet hindrer oss fra vanlig sosial omgang og spising i Norge, eller at vi må kjøpe dyre sære produkter. 

Min personlige fortolkning av gråhårede, usexy kostholdseksperter som ikke har et produkt å selge: Spis mindre. Hvis man spiser mer rene grønnsaker, mer grovt korn, mye fisk, noe magert lyst kjøtt, noe magre/usøtede meieri-produkter, drikker mest vann så får man i seg det man trenger, man blir mett på ting som har moderat kalori-tetthet. Hvis man misliker å lese lange innholdsfortegnelser og å vurdere kalori-tetthet så kan man med fordel spise rene plantevarer (en kålrot eller havregryn) heller enn en boks eller tube med prosessert innhold. Det er mulig å lage musli av grovt korn som er tilsatt usaklig mye sukker eller olje. Det er mulig å lage fritert fisk som inneholder usaklig mye fett. Hvis man skal spise slik prosessert og komplisert mat så må man tenke på totalpakken og ikke bare "fisk er sunt".

Dette er ikke komplisert og de fleste av oss har kunnskapen hvis man har fullført barneskolen. Kostholdssirkelen som man hadde for 40 år siden er ikke helt utdatert. Kanskje ville man ha betont den litt annerledes i dag (rødt kjøtt ned til bunnen?), og en enkel sirkel som skolebarn skal huske har neppe samme detalj som en fagmessig framstilling. 

Problemet er bare folk gjør ikke som de ble fortalt. De drikker Cola (29% av sukkeret er søtede drikker). De spiser smågodt og sjokolade. De spiser potetgull. De spiser bearnaise-saus. Fordi det er innmari godt. Og fordi man lar den impulsen overstyre langsiktie mål.

Hvis folk hadde sluttet å drikke søtede drikker og heller drukket vann så er min påstand at det hadde vært en signifikant bedring av kostholdet. Hvis de hadde kuttet ut potetgull og smågodt og heller spist kålrot med kesam så hadde det vært en signifikant bedring av kostholdet. Heller enn et meningsløst jag etter "den perfekte livsstilen" så burde politikken være å hjelpe folk til å kutte ned på det som er opplagt usunt og som man spiser mye av og erstatte med noe som er ganske bra for oss.

-k

Støtter dette. Sunn mat er egentlig ganske enkelt, med mindre man har ekstreme eller spesifikk mål med kosthold/trening.

En liten tommelfingerregel dersom man synes dette er veldig vanskelig er: Dersom varen har en innholdsfortegnelse, ikke kjøp den. 

Man kan fint kjøpe sunne produkter med innholdsfortegnelse, men et sunt kosthold er basert på rene matvarer som ikke er prosessert. Da er det også vanskeligere (men ikke umulig) å overspise. Det gir bedre metthetsfølelse og man avvender seg sukkerinntak. 

[jae-ols]

Mitt syn er at vi bare skal akseptere at noen er tykke. Slik er det bare og vi skal ikke hetse folk som sliter med vekten. De trenger vår støtte. Og noen klarer aldri å slanke seg. Det må folk bare innse. 

[fokkeslasken]

On 9/22/2020 at 3:16 PM, Budeia said:

For en sukkeravhengig vil ikke yoghurt framstå som søtt, for toleransegrensa for sukker er forhøyet.

Dette er nok riktig for de fleste. Det er noe man må avlæres. Denne avlæringsprosessen er etter min mening det absolutt viktigste elementet i en diett, og også det eneste elementet som konsekvent blir aktivt utelatt av alle dietter. Det er jo bare hele konseptet om "Chasing the dragon" (*) men med mat i stedet for narkotika. Da gjort ved at man alltid skal finne en erstatning slik at man slipper ta tyren ved hornene.

(*) For de ukjente med fenomenet så dreier det seg om at man aldri kan oppnå den første lykkerusen en gang til, noe som ofte resulterer i økte doser og til slutt overdose.

On 9/22/2020 at 3:16 PM, Budeia said:

Hva slags lure erstatninger er det du har kommet fram til? Vil tro det er lurt å erstatte frokostblanding med vanlig havregryn, og yoghurt med naturell yoghurt.

Selv har jeg ikke tatt i bruk noen erstatninger, og jeg tror det er grunnen til at jeg gikk ned i vekt fort og at den nå holder seg der etter endt kur. Men så klarer jeg heller ikke ta salt på maten eller spise ting med mye sukker lengre. Det smaker rett og slett pyton.
De som ikke har kvittet seg med dette suget vil slite selvfølgelig.

On 9/22/2020 at 3:16 PM, Budeia said:

Problemet er at hvis det er en slankekur, vil en tro det i orden å gå tilbake til de gamle vanene. Tross alt er det vanlig mat en har spist.. Løsningen kommer først hvis en kan slutte og betrakte sukker som mat.

Som jo bringer oss tilbake til folks kunnskap om emnet.

On 9/22/2020 at 3:16 PM, Budeia said:

Serien "supersize vs superskinny", har med både overvektige og undervektige. Ei dame som ikke klarte å legge på seg, hadde flere matvaretyper som hun ikke spiste. F.eks. loff, fordi hun mente det ikke var bra for henne. Hun ble da overtalt til å spise litt loff fordi hun var så tynn. 

Noe hun har helt rett i. Det er ingenting ved loff som er bra for deg.

[fokkeslasken]

On 9/22/2020 at 3:59 PM, knutinh said:

eller at vi må kjøpe dyre sære produkter.

Dette er etter min mening et pluss. Om folk hadde lært seg litt mer om hva for slags søppel de vanligvis kjøper og heller ble litt mer bevisste, med det resultat at maten blir "sær", så er det kun til det bedre. Det er selvfølgelig ikke viktig at maten er "sær", men den vil være sær så lenge folk vanligvis ikke velger den.

[fokkeslasken]

17 hours ago, jae-ols said:

Mitt syn er at vi bare skal akseptere at noen er tykke.

Selvfølgelig skal vi akseptere det. Akkurat som jeg også syntes det er selvfølgelig at de også aksepterer konsekvensene slik det er med alt annet i livet.

17 hours ago, jae-ols said:

Slik er det bare og vi skal ikke hetse folk som sliter med vekten.

Ingen taler for å hetse dem. At det finnes idioter som mobber er vel strengt tatt ikke et problem grunnet fedme, men snarere at det finnes idioter i verden.

17 hours ago, jae-ols said:

De trenger vår støtte.

De trenger vår hjelp.

17 hours ago, jae-ols said:

Og noen klarer aldri å slanke seg. Det må folk bare innse. 

Kanskje litt opplæring, motivasjonstrening og tilrettelegging av prosessen kunne hjulpet i stedet for bare å gi opp.

[Blesten_i_vesten]

Jeg har ikke orket å lese gjennom tråden så jeg kan kun svare for meg selv.

Jeg har dessverre en sykdom som gir fedme. Denne sykdom er bevist på ultralyd-bilder samt på genetiske prøver. Jeg ble diagnostisert av en spesialist på Haraldsplass. 

Først og fremst har jeg lipødem som fører til at kroppen ikke klarer å forbrenne fett, men lagrer det i små "kapsulerer" som vises i form av appelsinhud. Disse kapsulene kan også kjennes tydelig på de affekserte plassene ved at det kjennes ut som erter i kroppen. Dette bildet illustrerer forskjellen på lipødem fett og vanlig fett:

 

Siden disse nodulene ikke kan slankes bort får vi med lipødem uproporsjonale kroppsfasonger. Slik ser en lipødemiker med anoreksia ut for eksempel:

 

Disse fettcellene har en tendens til å klemme på lymfesystemet. Lymfesystemet sin oppgave er å rense kroppen og når disse blir blokkert oppstår det avfallsstoffer i kroppen som igjen skaper betennelser. Derfor er det vanlig å se flere med lipødem gående med stokk eller i rullestol. Ikke pga latskap, men fordi hele kroppen er betent. Det er også veldig vondt å bli berørt på plassene der lipødemet råder. For min del kan jeg klemme masse på magen min, men om jeg er borti lårene så er dette vondt. Stillesittingen vil igjen føre til økning av naturlig fett (som kan slankes bort).

Det er gjort noe forskning på diett og kosthold. En teori er at personer med lipødem ikke klarer å forbrenne karbohydrater. Normalt spiser man karbs, så blir dette gjort om til fett og deretter forbrent av kroppen. Hos personer med lipødem så er teorien at man forbrenner karbsene, men klarer ikke å forbrenne fettet, og derfor anbefales det å unngå å spise karbohydrater. I mitt tilfelle stemmer dette. Jeg har selv gått på Grete Roede kosthold med liten effekt. Viser her bilder fra januar til juni 2008 da jeg prøvde meg på denne kostholdsmetoden. Spiste etter boka og så hvordan alle andre rundt meg hadde god effekt, men ikke meg. Jeg gikk ned 6 kilo på et halvt år. Utrolig å se på disse bildene igjen i dag og tenke at jeg følte meg feit på den tiden. 

Januar 08

   

Juni 08

Skulle gifte meg og hadde kjøpt en brudekjole som var 2 størrelser for liten. Jeg fikk panikk og la om kostholdet til ketolysekuren (det fikk briste eller bære.) Her er jeg 3 uker inn i ketolysekuren, 3 kilo mindre enn forrige bilde

 

Og til slutt et bilde fra bryllupsdagen

 

Jeg nevnte at en gentest har vist at jeg er disponibel for fedme. Det trengte jeg ikke en test til å fortelle meg: Alle kvinnene i min familie på morssiden har lipødem. Dessverre ser jeg at tenåringsdatteren min også har det, men hennes våpen er noe som ingen andre generasjoner før henne hadde: Kunnskapen om kosthold. Hun har derfor kanskje en større sjanse til å bekjempe lipødem enn det vi hadde.

Så har jeg også lymfødem. Det ble påvist med MR. Også en svært smertefull sykdom som heller ikke kan kureres. Jeg har vel hatt litt uflaks der om man kan kalle det det. Jeg har ingen bilder av meg i dag, men jeg ser ikke ut som jeg gjorde på bryllupsdagen for å si det pent. Jeg spiser dog strikt lavkarbo i håp om at kroppen ikke skal ha like mye betennelser. Vektnedgangen gå fryktelig tregt. I grunn hater jeg kostholder. Jeg elsker hvetemel (som blir gjort om til sukker i kroppen, men det vet dere sikkert). Sukkerholdige søtsaker savner jeg ikke, men det er gjærbakst som er min trigger. Å "ta et kakestykke" i et selskap fører alltid med seg ett til, og ett til. Så finner jeg masse unnskyldninger til å spise mat kroppen min ikke tåler. Jeg tar derfor med egen lavkarbo-bakst i selskap. Produserer også hjemmelaget sukkerfrie fristelser til når mensendagene når jeg normalt er sugen på sjokolade. Grønnsaker med dip går også, men det gjelder å være disiplinert og det gjelder å tenker fremover. 

Jeg hater ikke kroppen min, men jeg hater alt dritet lipødem fører med seg. Tråder som dette, som viser hvordan mennesker tenker, for jeg vet at folk dømmer meg når jeg går ut av døra. Mennesker som ikke forstår, eller ikke vil forstå. Nyforelskelsen fra i sommer som sa "du er pen og jeg trives med deg, men du er litt tjukk så du må legge om kostholdet" (sagt av samme person som stappet godteri i kjeften min fordi jeg takket nei til godteri). Jeg hater at lipødem skaper så mye smerter at jeg ikke kan leve normalt. At jeg må betale for å ta med meg en ekstra voksen på ferie som kan være med barna når mine egne smerter blir for store. Jeg hater at jeg ikke kan jobbe som normalt, fordi lymfødemet gjør at det er for vondt å stå på beina hele dagen (jeg tar utdanning til kontorjobb nettopp for ikke å bli ufør, slik både lege og tidligere sjef har anbefalt at jeg skal gjøre).

Jeg har ikke lest gjennom hele denne tråden som sagt. Jeg tror det blir for sårende, for mange snakker om noe de ikke har kjennskap til. Mange dømmer overvektige, uten å vite hvorfor de er overvektige, og jeg syns det blir for vondt å forholde seg til. 

Og til trådstarter: Du er heldig som ikke er overvektig. Det er ikke alle som kan leve med den luksusen. Men ikke foreslå at jeg skal straffes for noe jeg ikke kan noe for. Du hører vel selv for feil det er?

Ha en fin dag.

 

 

 

 

 

 

 

Endret 24. september 2020 av Blesten_i_vesten
bilderedigering

[C_Buk]

Blesten_i_vesten skrev (1 time siden):

Jeg har ikke orket å lese gjennom tråden så jeg kan kun svare for meg selv.

Jeg har dessverre en sykdom som gir fedme. Denne sykdom er bevist på ultralyd-bilder samt på genetiske prøver. Jeg ble diagnostisert av en spesialist på Haraldsplass. 

Først og fremst har jeg lipødem som fører til at kroppen ikke klarer å forbrenne fett, men lagrer det i små "kapsulerer" som vises i form av appelsinhud. Disse kapsulene kan også kjennes tydelig på de affekserte plassene ved at det kjennes ut som erter i kroppen. Dette bildet illustrerer forskjellen på lipødem fett og vanlig fett:

 

Siden disse nodulene ikke kan slankes bort får vi med lipødem uproporsjonale kroppsfasonger. Slik ser en lipødemiker med anoreksia ut for eksempel:

 

Disse fettcellene har en tendens til å klemme på lymfesystemet. Lymfesystemet sin oppgave er å rense kroppen og når disse blir blokkert oppstår det avfallsstoffer i kroppen som igjen skaper betennelser. Derfor er det vanlig å se flere med lipødem gående med stokk eller i rullestol. Ikke pga latskap, men fordi hele kroppen er betent. Det er også veldig vondt å bli berørt på plassene der lipødemet råder. For min del kan jeg klemme masse på magen min, men om jeg er borti lårene så er dette vondt. Stillesittingen vil igjen føre til økning av naturlig fett (som kan slankes bort).

Det er gjort noe forskning på diett og kosthold. En teori er at personer med lipødem ikke klarer å forbrenne karbohydrater. Normalt spiser man karbs, så blir dette gjort om til fett og deretter forbrent av kroppen. Hos personer med lipødem så er teorien at man forbrenner karbsene, men klarer ikke å forbrenne fettet, og derfor anbefales det å unngå å spise karbohydrater. I mitt tilfelle stemmer dette. Jeg har selv gått på Grete Roede kosthold med liten effekt. Viser her bilder fra januar til juni 2008 da jeg prøvde meg på denne kostholdsmetoden. Spiste etter boka og så hvordan alle andre rundt meg hadde god effekt, men ikke meg. Jeg gikk ned 6 kilo på et halvt år. Utrolig å se på disse bildene igjen i dag og tenke at jeg følte meg feit på den tiden. 

Januar 08

   

Juni 08

Skulle gifte meg og hadde kjøpt en brudekjole som var 2 størrelser for liten. Jeg fikk panikk og la om kostholdet til ketolysekuren (det fikk briste eller bære.) Her er jeg 3 uker inn i ketolysekuren, 3 kilo mindre enn forrige bilde

 

Og til slutt et bilde fra bryllupsdagen

 

Jeg nevnte at en gentest har vist at jeg er disponibel for fedme. Det trengte jeg ikke en test til å fortelle meg: Alle kvinnene i min familie på morssiden har lipødem. Dessverre ser jeg at tenåringsdatteren min også har det, men hennes våpen er noe som ingen andre generasjoner før henne hadde: Kunnskapen om kosthold. Hun har derfor kanskje en større sjanse til å bekjempe lipødem enn det vi hadde.

Så har jeg også lymfødem. Det ble påvist med MR. Også en svært smertefull sykdom som heller ikke kan kureres. Jeg har vel hatt litt uflaks der om man kan kalle det det. Jeg har ingen bilder av meg i dag, men jeg ser ikke ut som jeg gjorde på bryllupsdagen for å si det pent. Jeg spiser dog strikt lavkarbo i håp om at kroppen ikke skal ha like mye betennelser. Vektnedgangen gå fryktelig tregt. I grunn hater jeg kostholder. Jeg elsker hvetemel (som blir gjort om til sukker i kroppen, men det vet dere sikkert). Sukkerholdige søtsaker savner jeg ikke, men det er gjærbakst som er min trigger. Å "ta et kakestykke" i et selskap fører alltid med seg ett til, og ett til. Så finner jeg masse unnskyldninger til å spise mat kroppen min ikke tåler. Jeg tar derfor med egen lavkarbo-bakst i selskap. Produserer også hjemmelaget sukkerfrie fristelser til når mensendagene når jeg normalt er sugen på sjokolade. Grønnsaker med dip går også, men det gjelder å være disiplinert og det gjelder å tenker fremover. 

Jeg hater ikke kroppen min, men jeg hater alt dritet lipødem fører med seg. Tråder som dette, som viser hvordan mennesker tenker, for jeg vet at folk dømmer meg når jeg går ut av døra. Mennesker som ikke forstår, eller ikke vil forstå. Nyforelskelsen fra i sommer som sa "du er pen og jeg trives med deg, men du er litt tjukk så du må legge om kostholdet" (sagt av samme person som stappet godteri i kjeften min fordi jeg takket nei til godteri). Jeg hater at lipødem skaper så mye smerter at jeg ikke kan leve normalt. At jeg må betale for å ta med meg en ekstra voksen på ferie som kan være med barna når mine egne smerter blir for store. Jeg hater at jeg ikke kan jobbe som normalt, fordi lymfødemet gjør at det er for vondt å stå på beina hele dagen (jeg tar utdanning til kontorjobb nettopp for ikke å bli ufør, slik både lege og tidligere sjef har anbefalt at jeg skal gjøre).

Jeg har ikke lest gjennom hele denne tråden som sagt. Jeg tror det blir for sårende, for mange snakker om noe de ikke har kjennskap til. Mange dømmer overvektige, uten å vite hvorfor de er overvektige, og jeg syns det blir for vondt å forholde seg til. 

Og til trådstarter: Du er heldig som ikke er overvektig. Det er ikke alle som kan leve med den luksusen. Men ikke foreslå at jeg skal straffes for noe jeg ikke kan noe for. Du hører vel selv for feil det er?

Ha en fin dag.

 

 

 

 

 

 

 

Vil tror de fleste her sympatiserer med din historie, og vil tro at de aller fleste her ikke mener at din eventuelle overvekt skyldes latskap eller andre faktorer annet enn sykdom. Du har jo rett og slett hatt veldig uflaks med sykdommer, og etter alt jeg kan lese fortjener du jo ingenting annet enn ros, for den innsatsen du har lagt ned tror jeg de færreste hadde orket med det utgangspunktet (altså sykdom).

Fedmen (som i hvert fall jeg har diskutert) omhandler majoriteten av overvektige som skyldes feilernæring og lite aktivitet og trening. Så har spørsmålet vært (fra min side), hvordan løser vi dette samfunnsproblemet. Mitt utgangspunkt er at jeg mener overvekt (majoriteten) er selvforskyldt, og at det bør være rom for å diskutere tiltak. Du er jo åpenbart ikke en person som faller inn under selvforskyldt overvekt. Derfor skal man ikke mobbe, og derfor skal man ikke dømme enkeltindiver. Men på samfunnsnivå er det bekymringsverdig at halve den godt voksne befolkningen er overvektige, og det er helt unødvendige at familie og venner dør/r nedsatt livskvalitet på grunn av kostholdet. På samfunnsnivå er ikke det godt nok.

Og ønsker bare å poengtere igjen. Jeg foreslår ikke at vi skal peke og le av alle som har en kropp med litt ekstra fett. Det hjelper verken de som er overvektige på grunn av kosthold eller mangel på aktivitet, og det hjelper ikke de som har en sykdom. Og man skal ikke være nødt til å påpeke at man har en sykdom for å unngå mobbing. Å peke på at det er uakseptabelt at majoriteten av befolkningen påfører seg selv overvekt mener jeg ikke er det samme som å mobbe overvektige. 

Ps. Fra ditt perspektiv. Er det ikke litt irriterende å se at mennesker som ikke har en sykdom som deg kaster bort sin mulighet for en "frisk" kropp ved å trykke i seg brus, godteri og usunn mat? Det ville irritert meg grenseløst dersom jeg hadde lignende sykdom og så på andre ikke verdsette sin kropp mer enn det. 

Endret 24. september 2020 av C_Buk

[Blesten_i_vesten]

C_Buk skrev (1 time siden):

 

Ps. Fra ditt perspektiv. Er det ikke litt irriterende å se at mennesker som ikke har en sykdom som deg kaster bort sin mulighet for en "frisk" kropp ved å trykke i seg brus, godteri og usunn mat? Det ville irritert meg grenseløst dersom jeg hadde lignende sykdom og så på andre ikke verdsette sin kropp mer enn det. 

Helt ærlig så misunner jeg dem! Noen ødelegger kroppene sine, ja, men jeg føler jeg har nok med meg selv til å tenke på hva andre gjør, så lenge det ikke direkte går utover meg. 

Det er estimert at 1 av mellom hver 9 og 10 kvinne har diagnosen lipødem. (kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5055019/#:~:text=Lipedema is described as “adiposis,1 in 9 adult women.) 

Det betyr at vi alle kjenner eller vet om minst en person med lipødem (jeg har en liten omgangskrets, men kommer allikevel på 8 stykker på rappen jeg vet om som har lipødem, uten at de har diagnose på det). 

Om man går utifra at det er anslagsvis 2500000 kvinner i Norge (litt flere menn enn kvinner i Norge, så det er et grovt tall), så vil det si at omlag 250 000 kvinner i Norge har fedmesykdommen.

Når det gjelder menn sies det at menn kan ha lipødem, men jeg har enda til gode å lese eller høre om noen som har det. Lymfødem derimot diskriminerer ikke kjønn. 

Det jeg vil frem til med dette er at vi ikke vet hva som skjer bak lukkede dører. Overvektige kan slite med fedmen av forskjellige årsaker. Noen må gå på livsviktige medisiner som forårsaker overvekt og må velge mellom to onder. Noen kan ha underliggende og udiagnostiserte sykdommer. Andre kan være deprimerte og spiser fordi de finner trøst. Noen har dårlige vaner fra barndommen. 

Uansett årsak så er dette så personlig og individuelt at det ikke vil finnes en "formel" for svaret. Det kan være noen andre har nevnt det før: men for å hjelpe noen til å gå ned i vekt og legge om kostholdet så bør dette være noe som de kjenner er riktig selv. Når de først erkjenner det, så er de klare for å få hjelp. 

Å legge om til andre kosthold halvhjertet vil oftest bare medføre flere plager og kan derfor virke mot sin hensikt. Det vil nok ikke ha så mye å si om regjeringen bestemmer at "nå skal alle på slankekur" (satt veldig på spissen) .

Ps: Søk gjerne opp antibeitestoffer. Litt segway, men mange kan være syke i dag fordi de ikke tåler husmannskost, uten å være klar over det. 

[C_Buk]

Blesten_i_vesten skrev (20 minutter siden):

Helt ærlig så misunner jeg dem! Noen ødelegger kroppene sine, ja, men jeg føler jeg har nok med meg selv til å tenke på hva andre gjør, så lenge det ikke direkte går utover meg. 

Det er estimert at 1 av mellom hver 9 og 10 kvinne har diagnosen lipødem. (kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5055019/#:~:text=Lipedema is described as “adiposis,1 in 9 adult women.) 

Det betyr at vi alle kjenner eller vet om minst en person med lipødem (jeg har en liten omgangskrets, men kommer allikevel på 8 stykker på rappen jeg vet om som har lipødem, uten at de har diagnose på det). 

Om man går utifra at det er anslagsvis 2500000 kvinner i Norge (litt flere menn enn kvinner i Norge, så det er et grovt tall), så vil det si at omlag 250 000 kvinner i Norge har fedmesykdommen.

Når det gjelder menn sies det at menn kan ha lipødem, men jeg har enda til gode å lese eller høre om noen som har det. Lymfødem derimot diskriminerer ikke kjønn. 

Det jeg vil frem til med dette er at vi ikke vet hva som skjer bak lukkede dører. Overvektige kan slite med fedmen av forskjellige årsaker. Noen må gå på livsviktige medisiner som forårsaker overvekt og må velge mellom to onder. Noen kan ha underliggende og udiagnostiserte sykdommer. Andre kan være deprimerte og spiser fordi de finner trøst. Noen har dårlige vaner fra barndommen. 

Uansett årsak så er dette så personlig og individuelt at det ikke vil finnes en "formel" for svaret. Det kan være noen andre har nevnt det før: men for å hjelpe noen til å gå ned i vekt og legge om kostholdet så bør dette være noe som de kjenner er riktig selv. Når de først erkjenner det, så er de klare for å få hjelp. 

Å legge om til andre kosthold halvhjertet vil oftest bare medføre flere plager og kan derfor virke mot sin hensikt. Det vil nok ikke ha så mye å si om regjeringen bestemmer at "nå skal alle på slankekur" (satt veldig på spissen) .

Ps: Søk gjerne opp antibeitestoffer. Litt segway, men mange kan være syke i dag fordi de ikke tåler husmannskost, uten å være klar over det. 

Jeg er for så vidt enig i at det trolig er håpløst å gå på en nasjonal slankekur. Jeg er mer bekymret over vanene vi overfører til barna. Jeg ønsker at sunnhet skal være normalen, mens usunne valg skal være det "sære" eller unormale. På den måten vil kostholdsdelen løse seg selv litt. Å omvende de som allerede er satt i sine mønster kan være vanskelig. Foreldre har et ansvar for å gi barna en god start på livet, og det innebærer også gode kostholdsvaner.

Trenger vi å normalisere usunn fastfood og boller fra Narvesen? Bør brusdrikking betraktes som normalen? Trenger vi sukret frokostblanding? Er Nugatti et fornuftig pålegg? I nesten alle faser av dagen hvor inntak av næring er relevant har vi normalisert usunnhet. Det er en for dårlig standard å akseptere. 

Når det gjelder statistikk over hvor mye av overvekten som skyldes sykdom skal jeg trå varsomt. Jeg tviler dog på at 250 000 kvinner i Norge er overvektige grunnet sykdom, men jeg kan selvsagt ta feil her. 

Når det gjelder husmannskost så opplever jeg ofte at det brukes som et uttrykk for å normalisere mat som har blitt bevist usunt. Grove kornsorter, frø og nøtter (uten olje og salt), frukt og grønt bør vel være det vi kaller husmannskost? Smør, kaker og bakverk, loff, sukkerholdige produkter osv er gjerne matvarer/matgrupper jeg opplever at folk baker inn i husmannskost.

Normalen i forbindelse med kosthold bær være sunne rene matvarer. Da vil mye av overvektproblemet på samfunnsnivå løse seg selv. Som jeg skrev istad. Sykdom er åpenbart en helt annen situasjon.